RYDD PLASS TIL LYKKE

Jeg snakker mye om treningsglede, mestring, hvor mye fysisk aktivitet har å si for livskvalitet og velvære og hvordan man skal nå et mål på best mulig måte. Noe jeg ikke så ofte snakker om, er lykke. Det kan nok oppfattes som litt «off topic» her på denne bloggen, men likevel vil jeg skrive noen ord om det. Psykisk helse er vel så viktig som den fysiske når alt kommer til alt, og de påvirker hverandre.

Jeg skrev så vidt om dette i en instagrampost for litt siden. Man kan finne tips over alt til hvordan man kan bli lykkeligere. Eksempler på dette kan være å være ute i naturen, ha sunne og gode relasjoner med andre, spise sunt, få nok søvn, gjøre ting du liker og å være fysisk aktiv. Dette er ting vi til stadighet blir minnet på over alt i sosiale medier. Men hva når man ikke klarer å kjenne på lykke over disse tingene?

Jeg er i samtale med mange forskjellige mennesker i forskjellig livssituasjon i løpet av en arbeidsuke, og det har fått meg til å tenke over dette. Det er nemlig ikke få som kjenner på at disse «typiske» lykketipsene ikke fungerer, og at følelsen av lykke og tilfredshet rett og slett føles uoppnåelig. Det er heller ikke få som faktisk ikke kjenner på følelsen av mestring, selv om de mestrer det ene etter det andre. I min jobb som PT og kostveileder ser jeg hvor viktig det er for å få motivasjon og driv til å stå på med trening og sunt kosthold jevnlig. Uten belønningen som mestring og lykkefølelse er, er det vanskelig å stå på dag inn og dag ut, og enda vanskeligere å gjøre varige endringer. Man merker ikke gevinsten, så hvorfor skal man orke? Jeg kan forstå det veldig godt.

Det har altså fått meg til å tenke.
Hva om lykke først kan slippe til om man rydder bort det som dekker over den? Ting som legger slør over den og gjør det vanskelig for den å slippe til? I stedet for å hige etter alt som tilsynelatende gjør oss lykkelige, kanskje løsningen er å rydde plass til den?

Før du tror jeg er ute å flakser på metaforhimmelen – la meg utdype.
Du har sikkert opplevd å være lei deg eller frustrert over noe, å ha en såkalt «klump i magen». Det kan være en relasjon som ikke er bra, noen du savner eller en bekymring du bærer rundt på. Hvis du da får en gladelig nyhet eller opplever noe gøy – har du merket deg at du ikke klarer å glede deg like mye som du hadde gjort dersom klumpen var vekk? For du har sikkert merket det også- når du ikke har noen klump i magen er det lettere å legge merke til fine ting rundt deg, sette pris på små ting, ta gode matvalg, holde gode treningsrutiner og generelt sette mer pris på det gode i livet ditt. Når vi ikke har ting som legger demper på gleden er det lettere å kjenne på lykke.

Selv merker jeg meg noen ting som legger direkte demper på lykke- og velværefølelsen min. Av og til uten at jeg er bevisst på det med en gang. Problemer/ kommunikasjonssvikt i relasjoner (venner/ familie/ bekjente), bekymring, destruktiv input (f.eks nyheter, konfliktfylte tv-serier etc), stress og rot. Etter at jeg ble bevisst på dette har jeg tatt grep. Om jeg har noe usagt eller noe jeg vil ta opp med en venn eller bekjent, så gjør jeg det og får det ut av verden. Av og til krever det enormt mye, men det er en stor lettelse når det er gjort. Jeg unngår å bruke tid på tv-programmer som består mye av konflikt, intriger og vold, og jeg sørger for å ha god oversikt på dagens gjøremål og holder det ryddig rundt meg. Grep som ved første øyekast kan se ubetydelige ut, men jeg merker enorm effekt på psyken og humøret mitt. Jeg går ikke rundt å tenker på det hele tiden, men om jeg merker at tungsinn eller «flathet» plutselig sniker seg innpå, tar jeg en ny evaluering av hva det er som gjør det. Har jeg stresset for mye? Har jeg utsatt å ta en viktig samtale? Er man bevisst på hva som påvirker en, er det lettere å gjøre noe med det og rydde plass til lykke.

Jeg oppfordrer deg til å tenke over hva som påvirker deg, humøret ditt og lykkefølelsen din. Hva tror du påvirker deg negativt? Eliminer det om du kan. Da tror jeg veien til velvære og lykke blir kortere <3

HVIS TRENING VAR ENKELT

…Så hadde kanskje færre slitt med motivasjonen og given til å gjøre det?

Greia er at trening faktisk kan gjøres enkelt!

Jeg tror at mye av grunnen til at mange syns det er høy terskel for å trene, er at man overkompliserer det og tror at det må gjøres «perfekt» for at det skal være noe vits. Og å gjøre det «perfekt» med all den infoen man finner om trening rundt forbi i dagens samfunn, det er jaggu ikke enkelt. Skal man følge alle rådene man finner rundt forbi, så vil man aldri klare å sette sammen noe og lage en plan.

Jeg brenner for å forenkle trening og gjøre det til noe som alle kan få til. For det er det det er! Man trenger ikke å rigge seg med masse ekstrautstyr og dill og dall for å trene bra.

Ja, det finnes øvelser som er mer fornuftige å bruke mye tid på enn andre. Det handler om overføringsverdi og hvordan øvelsen utfordrer kroppen vår. Men når det er sagt, så finnes det likevel ikke øvelser som er totalt bortkastet. Bevegelse i seg selv er aldri bortkastet.

Jeg pleier å se så enkelt på det; hvilke bevegelser gjør jeg i hverdagen?

Det kan være for eksempel;
Å sette seg på do, og å reise seg igjen.
Å bøye seg ned til gulvet for å ta opp noe, og reise seg igjen.
Å sette seg på huk for å vaske bort en flekk på parketten, og å reise meg igjen.
Å gå opp en trapp, og gå ned igjen.
Å åpne en dør, og lukke den igjen.
Å hente et glass i skapet, og sette det tilbake igjen (når det er rent, haha).
Å vri meg til siden for å ta på setebeltet i bilen.
Å skli på grus, miste balansen, for så å innhente den igjen.

Disse bevegelsene har jeg god nytte av å kunne gjøre uten problemer. Trenger da treningen å være noe mer komplisert? Nei.

For hver gang jeg setter meg i en knebøy, blir kroppen min bedre på sette seg på do. For hver gang jeg løfter markløft, er kroppen mer preppet for å kunne løfte ting fra bakken. Så enkelt tenker jeg!

Har man vondter eller skader som hindrer bevegelser i visse posisjoner? Ingen problem. Da må man tenke på hvilke andre vinkler man kan bruke de samme musklene, eller hvordan man kan endre stilling på armer og ben for å kunne gjøre bevegelsen på andre måter. Det finnes så mange øvelser å ta av, at det svært sjelden er sånn at man ikke kan trene en muskelgruppe i det hele tatt på grunn av vondter eller skader. Her gjelder det å være kreativ. Hva kan jeg gjøre smertefritt? Gjør nettopp det! Et eksempel kan være om man har vondt i en skulder og skal ha pushups. Er det vondt å ha bredt grep? Hold smalt og ha albuene inntil kroppen. Er det vondt å presse rett over hodet? Prøv med en enarms skulderpress hvor du enklere kan vinkle og tilpasse underveis i løftet, eller prøv en skrå brystpress. Er det vondt i korsryggen å gjøre en fremoverbøyd roing med stang? Prøv en sittende roing i maskin, eller en liggende roing på benk.

Poenget mitt er – tenk mindre på hva som er «generelt optimalt», perfekt eller instagram-vennlig. Tenk mer på funksjon, hva du har bruk for i hverdagen og hva du faktisk kan utføre uten vondt. Trening er individuelt, og det som funker for deg er det som er viktig!

Trening er nemlig for alle, og det trenger ikke å overkompliseres!

God mandag 🙂


TENK OVER DETTE

Jeg har mange inspirerende mennesker på følger-lista mi både på snapchat og instagram. Daglig får jeg positiv input av disse i forskjellige former, og jeg føler virkelig dette er grunnen til at jeg bruker sosiale medier. Jeg elsker å bli inspirert.

Ei av de jeg føler, Janne (spreksometfly) la ut disse spørsmålene jeg nå skal dele med dere, på sin snapstory her om dagen:

Hvem ønsker du å være?
Hvilke liv ønsker du å ha?
Hvordan ønsker du å leve?
Hvilken identitet ønsker du å ha?


Ikke tenk realistisk. Drøm deg bort. Skriv det ned.
Så tar vi det derfra i morgen.

Dette er bevisstgjørende spørsmål. Det er ikke alltid man evner å gjøre endringer i retning av det man egentlig ønsker, der og da. Av og til tar det tid og er en lang prosess. Men, jeg har tro på at bevisstgjøring skaper endring, litt og litt. Om du har skrevet ned et ønske og gjort deg selv bevisst på det, kan det påvirke valgene du tar og hvordan du tenker. Som Janne skriver; Skriv det ned. Så tar vi det derfra i morgen. Det kan nemlig være at dette er starten på en positiv endring. Om ikke alt endres på en gang eller èn dag, så kan små endringer litt og litt, til slutt føre deg dit du ønsker å være.

Noe som poppet opp i hodet mitt da jeg leste spørsmålene, var at jeg ønsker å leve i en bedre harmoni, hvor kravene til meg selv står i stil med hva jeg evner å innfri. Det kan innebære at jeg av og til må senke kravene og være mer realistisk (og snill!) ovenfor meg selv. I andre situasjoner kan det bety at jeg må tørre å være mer ukomfortabel, for å oppnå endring mot det jeg ønsker.

Hva popper opp i hodet ditt når du leser spørsmålene?

Kanskje svarene dine på spørsmålene hjelper deg å ta riktig valg neste gang du står på valg om å ta den treningsøkta, ringe den vennen, gjøre noe du du har utsatt, lage den maten, takke nei til det selskapet eller si ja til en god men skremmende mulighet?

Ta rådet til Janne. Skriv det ned. Slipp tankene fri og skriv ned som om ingenting hindrer deg. Det kan påvirke deg positivt. Det kan påvirke valgene du tar, og sakte men sikkert kan det bidra til en varig endring.

God fredag <3

6 UKER – 200 KM

I samarbeid med Dirty girls Events

Høsten har ikke akkurat vært et høydepunkt for meg hittil i år. Etter den fantastiske sommeren vi har hatt, har det rett og slett vært litt tungt psykisk for meg å innse at vi går mørkere tider i møte. Men, nå er det en gang slik at man bor i Norge, og årstidene kommer og går i sin fulle prakt. For meg har det derfor hjulpet godt å ha noe positivt å fokusere på. Noe som gir inspirasjon til å komme seg ut, uansett vær, og forsøke å gripe høsten an med åpne armer. Dirty girls mud run’s høstchallenge blir kjærkomment tatt i mot!

Høstutfordringen i år går over 6 uker, fra 1 oktober til 12 november. På den tiden skal man tilbakelegge 100, 200, 300, 400 eller 500 kilometer gåing eller løping. En utfordring som virkelig gir et puff bak til å komme seg ut og opprettholde aktivitetsnivået selv når kveldene kommer fortere og sommerbrisen ikke lenger smeiker oss på kinnet 😛

De tidligere utfordringene fra Dirty girls har vært så motiverende for meg og jeg ser tilbake på alle sammen med et stort smil. Det å være en del av et fellesskap med jenter rundt om i hele landet og sammen gå for et aktivitetsmål er utrolig motiverende. Jeg har fått så mange fine treningsopplevelser både ute og på mølla, takket være denne utfordringen!

Man kan selv bestemme om man vil registrere alle skritt og gjøre dem om til kilometer, eller kun registrere økter og turer. Selv har jeg gått for å kun registrere økter og turer. Med det i bakhodet og siden jeg ikke har ubegrenset med tid til å rådighet, har jeg bestemt meg for å gå for 200 km. For å klare dette, har jeg lagt en plan om daglige turer på alt fra 3 til 10 km. Planen kan endres underveis, men jeg liker å ha noe å gå ut ifra og hele tiden følge med på hvordan jeg ligger an. På den måten kan jeg også legge inn ekstra innsats ved behov for å komme i mål.

Første delmål er derfor å tilbakelegge 144 km i oktober. Om det blir gåing eller løping, tilpasser jeg fra dag til dag ut ifra hvor mye overskudd og tid jeg har. Hovedmålet er å komme i mål med antall kilometer og å ha det gøy!

Vil du hive deg med? Registrer deg HER! 😀

LITE OVERSKUDD? SENK KRAVENE

Er man en person som elsker å være aktiv og ikke har noe problemer med å spise sunt, er det fort gjort å glemme andre ting som spiller inn på overskudd og velvære. Søvn, mentalt stress og tilstrekkelig hvile, for å nevne noe. Tre ting vi har fort for å neglisjere som viktige aspekter av velvære og god livskvalitet.

Jeg er selv en person som ikke har noe problemer med å opprettholde gode vaner på trenings- og matfronten, og jeg ser på sunn mat og trening som løsningen på det aller meste. Etter hvert har jeg også blitt bedre og bedre på hvile. Men jeg tar meg selv i å opprettholde høye krav til meg selv, selv i perioder hvor søvnen er suboptimal og det mentale stresset er høyere enn normalt. Hva skjer da?

Det påvirker overskuddet, humøret og til slutt også evnen til å yte bra på trening og å ta gode avgjørelsen på matfronten. – Som igjen påvirker humør og overskudd ytterligere!

Alt henger sammen. Det jeg er god på er ikke isolert sett bra nok for å opprettholde god livskvalitet. Når jeg ikke sover nok og/ eller er stresset, evner ikke kroppen å yte like bra på trening, og matlyst og sultfølelse påvirkes negativt av søvnmangel. Jeg ender opp med å presse meg til å yte og glemmer samtidig bort at jeg må begynne i riktig ende. Dette skjer like mye med oss PT’er som kunder og andre mennesker. Vi vil så gjerne yte fordi det normalt sett gir oss så mye, selv når kroppen sier stopp fordi grunnbehovene ikke er dekket. Både fordi trening normalt sett gir økt velvære, men også fordi det kan være vanskelig å innse at hvile og nedstressing av og til er det eneste riktige å prioritere, fremfor enda mer trening.

Vi lurer oss selv ved å trosse kroppen og yte over det vi egentlig evner. Tanken om at trening gir overskudd fungerer ikke i praksis hvis man trosser kroppens behov for søvn og hvile fra stress.

Det er en kunst å finne en balanse.
Når trening er det som gir meg best avkobling, føles det ikke umiddelbart naturlig å kutte det ut for å slappe av. Løsningen da er å senke kravene til seg selv. Senke kravene til kroppen. Gjøre det man pleier, men med lavere intensitet og lavere frekvens. Når stressnivået er høyt og søvnen ikke er optimal, kan man ikke forvente at kroppen skal yte som den pleier når disse to tingene ikke er på plass. Det gir absolutt ingen mening. En del av det å ta vare på seg selv, innebærer å tilpasse kravene til egen prestasjon ut ifra hvor mye stress kroppen står i, totalt sett. Lite søvn, mentalt stress og for lite hvile stresser kroppen. Før du kan forvente optimal ytelse fra kroppen din, må du sørge for at de tingene er på plass. Før du kommer dit, må du faktisk senke kravene.

Spill på lag med kroppen.
Gjør det du kan for sove og hvile nok.

Reduser stress før du stresser kroppen med mer trening som den ikke evner å restituere seg fra.

Senk kravene når yteevnen er redusert.

Resultatet vil være at kroppen responderer mye bedre på det du gjør, og du vil kjenne på økt overskudd!

HVA ER (EGENTLIG) VIKTIG FOR DEG?

Vi tar mange valg i løpet av en dag. Hele tiden. Underbevisst og bevisst.
Noen valg er basert på akutte behov, mens andre er basert på mer langsiktige behov.

Om du sitter med en generell utilfredshet rundt hvordan livet og hverdagen din er, så har jeg noen spørsmål jeg vil du skal tenke over.

Kan du nevne tre ting som er viktigst for at du skal trives?

Jeg tror utilfredshet i livet generelt kan oppstå dersom man innvier mye tid og krefter til noe som egentlig ikke er viktig for egen trivsel, eller at man bruker all energien på èn ting, og skyver noe annet som egentlig er like viktig, bort. For å finne ut av om det gjelder for deg, er det viktig å bli bevisst på hva som er dine verdier. Hva er viktig for at du skal ha det bra?

Jeg har spurt flere kunder om dette, og blant svarene er egen helse og trivsel ofte et punkt som kommer opp. Så spør jeg; hva gjør du for å oppnå eller vedlikeholde god helse? Da kan svaret gjerne være at tiden og/ eller energien strekker ikke til. Det er vanskelig å prioritere.
Da blir neste spørsmål; hva du bruker du dagen din til? Time for time. Går man grundig gjennom dette, kan man fort spore opp hvor tidstyvene og energilekkasjen er. Kanskje man bruker mye tid på noe som man kunne delegert bort til noen andre. Kanskje man stresser ned med å se på Netflix, fordi man føler det er den beste måten å koble av på etter en lang dag. Kanskje man bruker mye tid og krefter på for eksempel husarbeid, når man egentlig kunne gjort det på en mer tidseffektiv måte og spart tid.

Tenk over det; Bruker du mest tid på det som er viktig for trivselen din, eller har du en eller flere tids- og energityver?

Noe som er gjengående er at man tror at de gode valgene tar lengre tid og koster mer krefter. Det kan det også se ut som ved første øyekast. Mest sannsynlig fordi de gode valgene ofte krever at man avvenner seg med noe annet, og å endre vaner er sjelden verken lett eller fort gjort. Men èn ting er sikkert – dersom det står mellom dagens status og trivsel så vil det være verdt det!

Se for deg dette eksempelet: Du slumrer fire ganger på morgenen, kommer deg omsider ut av senga. Stresser livet av deg for å få ungene av gårde på skolen og hiver deg i bilen selv på vei til jobb. Egentlig trives du best med å ha god tid, ordne deg en sunn og god frokost til deg selv og barna, og sende dem av gårde i ro og mak. Hvilke valg kan endres på? Leggetid tidligere og stå opp tidligere. Ha sunn mat lett tilgjengelig i kjøleskapet slik at frokosten kan ordnes raskt og enkelt. Er det lett? Ikke i starten. Men det er verdt det dersom det er viktig for deg med en rolig og bra start på dagen.

Eller dette eksempelet: Du skal kle deg om morgenen og finner ingenting som passer. Til slutt tar du på deg noe som du får på, men som du ikke føler deg fin i. Går hele dagen på jobb og føler deg tålig utilpass. Kommer hjem, trøtt og sliten etter jobb, hiver en Fjordland i mikroen og finner frem Netflix og en chipspose. Der blir du sittende frem til du sovner. Egentlig har du et dypt ønske om å føle deg vel i egen kropp og å ha mer overskudd når arbeidsdagen er over. Hvilke valg kan endres på? En god plan over kostholdet hvor du spiser næringsrike og godt sammensatte måltider i tilpasset mengde. Faste tidspunkter i løpet av uken hvor du setter av tid til en aktivitetsform du liker. Chips kun på lørdager. Er det lett? Ikke nødvendigvis. Det krever bevissthet. Men dersom det å trives i egen kropp og å ha mer overskudd er viktig for deg, så er det verdt det.

Jeg oppfordrer deg til å tenke litt over dette i dag.
Finn ut hvilke valg du tar som tar deg lengre bort fra trivsel, og lag en plan på hvordan du kan gjøre færre av de valgene og bytte dem ut med valg som tar deg nærmere.

Vi har kun ett liv, og trivsel bør være en hovedprioritet <3

NYE PODKAST ANBEFALINGER I SEPTEMBER

Woop!
Denne gangen har jeg SÅ MYE BRA å anbefale dere!! Det har virkelig tatt seg opp på podkastfronten den siste tiden, hva gjelder helserelaterte podder. Jeg har lyttet masse og gledet meg til å dele med dere! Trykk på navnet på podkastene for å komme direkte til dem på Spotify 🙂

Jeg nevner i fleng;

Litt for personlig trener
Denne podkasten har jeg falt fullstendig for. To artige og dyktige typer, forelesere fra Afpt, tar for seg forskjellige temaer innen trening på en lett og informativ måte. Jeg blir både interessert og lattermild, noe jeg virkelig kan sette pris på! Dette er en varm anbefaling.

Bertrands Univers
Jeg gikk lenge å hadde ambivalente følelser rundt denne karen og hva han formidlet, helt til jeg fikk et nytt innblikk i hans tankesett. I denne podkasten syns jeg han virker mer menneskelig og jordnær, og han gjør en virkelig god jobb med å få frem gode poenger samt gode svar ut av dem han har som gjester. Virkelig verdt en lytt! Jeg har fått mange a-ha opplevelser gjennom denne podden.

Motivasjons-podden
Øyvind Hammer er ikke noe mindre enn en fantastisk formidler!
Han forklarer ting på en enkel måte og tar eksempler fra en helt vanlig hverdag, noe som gjør det enkelt for lytteren å henge med. Denne fyren er det virkelig verdt å lytte til. Jeg syns også det er utrolig inspirerende hva han har fått til, samtidig som han er en ener på å videreformidle og få lytteren til å tenke selv!

God bedring
En koselig og jordnær podkast med variert innhold av temaer innen kropp og sinn. Her er det ikke noe tungt stoff, men lette men viktige temaer som tas opp. Episodene inneholder ofte spørsmål fra lyttere, noe som også gir en menneskelig touch. Fin å ha på i bakgrunnen når du driver med noe. Man må ikke konsentrere seg på et vilt nivå for å få med seg hva som blir sagt 🙂

Fysisk for psykisk
En skikkelig fin podkast med fokus på sammenhengen mellom det fysiske og psykiske. Temaene preges av nettopp det. Det snakkes om både kosthold, trening, hormoner, motivasjon og psykisk helse for å nevne noe. En informativ og fin podkast.

God lytt! 🙂

MÅL FOR SEPTEMBER

En ny måned er godt i gang!
Har du sett deg ut noen mål for måneden?

Selv sliter jeg litt med å akseptere at høsten er her, for å være helt ærlig. Jeg er ei sommerjente uten sidestykke. Den eneste fordelen er vel at man kan ta seg en joggetur uten å krepere av varme. Men, vi bor i Norge og må nesten velge å gripe om hver årstid med åpne armer. Vi har ikke så mye valg, haha. Da gjelder det å se på det positive! Blant annet er det snart lov å brenne bål igjen, og det ser jeg frem til!

Mine mål for september;

Gjenoppta god rutine med gåturer i frisk luft når sjansen byr seg
Vanligvis er jeg god på dette, men piffen gikk litt ut av meg med en gang august bikket til september. Nå må jeg bare komme i gang igjen, i stedet for å gro fast på sofaen etter jobb. Ut å nyte den vakre naturen! Jeg vet hvor mye det gir meg, hvis jeg bare kommer meg ut.

Ta nettkurs i kart og kompass
Dette har jeg utsatt så lenge, og jeg aner ikke hvorfor. Jeg vil så veldig gjerne lære meg å orientere! I løpet av måneden skal jeg finne frem kart og kompass å få satt i gang. Mark my words 😛

Være strikt med godteri og snacks
Jeg og kjæresten var flinke før sommeren og hadde fullstendig godteristopp, noe som var utrolig deilig. Det er vi i gang igjen med nå. I sommer ble det litt for fri flyt med søtsaker, kjeks og chips, så nå er det full skjerpings. Jeg aksepterer ikke at slike ting skal ta plassen til ordentlig god næring i kostholdet!

Plukke tyttebær
Endelig begynner de å nærme seg modne, og jeg har allerede sett meg ut flere steder hvor det kryr av dem! Nå skal det høstes så jeg kan lage tyttebærsyltetøy til høsten og vinterens middager med viltkjøtt (kjæresten er jeger) 🙂

Definere større mål for vinteren
Vi har en mørkere tid i møte, og jeg trenger noe å fokusere på og glede meg over som gir meg et puff i hverdagen. Jeg var med på et webinar med Bertrand Larsen i går, som gjorde meg gira på å sette meg noen større og mer langsiktige mål. På riktig måte, vel og merke. Definert av mine verdier og hva jeg brenner for. Det kommer jeg tilbake til! Vinteren trenger ikke å være en tid hvor man går fullstendig i dvale og blir passiv til eget liv. Tvert i mot.

Ønsker DEG en fin tirsdag. Tenk litt over hva du vil oppnå denne måneden 😉

FINN – DIN – RÅSKAP

Råskap er et ord som brukes flittig i sammenheng med mental trening og motivasjon. Når jeg hører ordet, forbinder jeg det i første øyekast med blodslit, sprenging av grenser og gnagsår. Du tenker kanskje det samme? La oss snakke litt om det.

Jeg har lest en del bøker i sommer, blant annet boken om Lars Monsen, «Mitt liv». Boka er veldig fascinerende og jeg kan absolutt anbefale den. Men imens jeg leste den gjorde jeg meg opp mange tanker. Blant annet var jeg ute på joggetur etter å ha lest i boka, og da jeg var midt i en bratt bakke på turen og pustet som en fisk på land, tok jeg meg selv i å tenke; «For en svekling jeg er. Dette er ingenting i forhold til den råskapen Monsen utsetter seg for!». I flere andre situasjoner har jeg tenkt lignende tanker, og sammenlignet meg med heltene man leser opp i biografier og hører om i dokumentarer.
Hva blir feil her?

Jeg regner med du allerede vet svaret.
Jeg sammenlignet min egen råskap med andres.

Etter å ha tatt meg selv i å tenke disse nedslående tankene ved flere anledninger, har jeg tenkt mye over det. Jeg skulle gjerne krysset Canada på tvers, bestått fallskjermjegerprøven eller besteget Mount Everest, sånn som man hører disse heltene gjør. Men jeg er ikke helt der, og det er nok ikke det jeg innerst inne drømmer om heller…

Så hva er råskap for meg?

Jeg er ikke den med høyest ambisjoner eller størst drømmer. Det har jeg aldri vært. Likevel har jeg høye forventinger til meg selv og det jeg presterer. Jeg har også et høyt ønske om å ha det bra med meg selv og de rundt meg, og å ha en kropp som fungerer og yter bra. For meg er råskap å presse seg til fysisk utmattelse, selv om hodet har gitt opp lenge før kroppen. Det er å komme seg ut på løpetur når det regner. Stå opp halvannen time tidligere for å trene før jobb. Tørre å skrive den tekstmeldinga å ordne opp med en venn. Stå for noe man føler er rett, selv om andre er uenig. Si nei når man mener nei, i stedet for å si ja for å tilfredsstille andre. For å nevne noe.

For meg handler råskap om å hente frem noe i en selv som krever innsats og fokus. Enten om det er fysisk, mentalt eller følelsesmessig. For noen er det å løpe ultraløp eller å sette verdensrekord i hekk. For deg kan det være noe helt annet.

Hvorfor finne din råskap?
Jeg mener det er viktig å kjenne på det, fordi det skaper mestring og god selvfølelse. Det har vært veldig betydningsfullt for meg gjennom hele livet mitt til nå, og har vært med å bygge min karakter. Det er sunt å jobbe for noe og å mobilisere krefter og fokus for å oppnå noe. Det skaper tillit til oss selv til at vi kan få til det vi bestemmer oss for. Hva du bestemmer deg for er helt opp til deg, og hva som krever din råskap er det kun du som er sjef over. Hvor kult er ikke det?

Tenk litt på det! Hva er råskap for deg?
Gjør mer av det!

YTE – SÅ NYTE

Når man er midt i en treningsøkt og kjenner at man mye heller ville vært alle andre steder. Slappet av, sovet, sett på Netflix eller vært på shopping – men likevel gjennomfører så godt man kan.

Når man er midt i en løpeøkt og vurderer alle mulige snarveier for å gjøre løpeturen kortere, kjenner hvert steg som et støt mot sjela og irriterer seg over alle sømmer og sko som gnisser mot huden, motvind og flagrende mot ansiktet – men likevel gjennomfører så godt man kan.

Når man er i butikken og stirrer ned disken med ferske bakervarer og godterihylla og kjenner hvordan dragningen er reell, men likevel velger å gå forbi og velger noe sunt og næringsrikt.

Det er kanskje kjipt der og da, og det kan føles som man ofrer irriterende mye. Men det er da man høster godene av bevisste, repeterte valg.
…og hva er godene?

Mestring –
å få mestringsfølelse jevnlig gir deg bedre tro på at du kan få til ting. At du evner å være sjefen i ditt eget liv og ta vare på deg selv. Mestring er etter mitt syn, helt avgjørende for å oppnå en god selvtillit og for å fortsette med gode, bevisste valg.

Overskudd –
Det føles kanskje ikke sånn der og da når du er midt i en økt eller står i kampen mellom sjokolade og grønnsaker. Men gode, bevisste helsevalg gir deg overskudd. Ikke bare fungerer kroppen bedre. Du vil også kjenne på at du får overskudd mentalt. Fysisk aktivitet kan også påvirke søvnkvaliteten din positivt, som igjen gir mer overskudd.

Mer nytelse når man først skal nyte –
Det er lettere å virkelig kose seg med vin, smågodt, sjokolade- you name it – når det er et bevisst valg du har tatt, når det er i moderate mengder og når du først har ytt bra i forkant. Opplevelsen blir ikke den samme dersom du nyter for endte gang i ukontrollerte mengder.

Mer trygghet i unntakstilstander –
På ferie, på tur, i selskaper – you name it. Om du får god rutine på å ta gode valg, vil du også kunne oppleve å være mer avslappet i unntakstilstander hvor du ikke har mulighet til å følge vanlig rutine med mat og trening. Kanskje du ikke kan velge «optimalt» der og da, men i det minste har du bygget opp selvtillit nok til å vite at du ikke vil falle totalt av lasset, men gjøre det beste ut av situasjonen. For ikke å snakke om at du vet du er tilbake til gode rutiner igjen så fort det lar seg gjøre.

Godfølelse og velvære
Å ligge på sofaen gir kanskje godfølelse der og da. Men har du merket hvor mye bedre det føles om du har trent først? Hvor godt det føles å ta en frihelg etter å ha gjennomført ukens planlagte økter? Den følelsen gjør det verdt det. Å spise 200 gram sjokolade kan være innmari godt der og da. Men har du kjent hvor godt med smaker med tre ruter, og hvordan smaksopplevelsen avtar etter det, selv om du spiser mer? Og hvor vel man føler seg etter et sunt og næringsrikt måltid, fremfor et måltid som fyller magen på en ubehagelig måte med masse sukker, fett og salt?

Noen ting må erfares før man tror på det. Det gjelder disse punktene ovenfor. Jeg har selv kjent på kroppen hvor mye gode valg har å si for livskvaliteten min, og jeg vil derfor ikke være dem foruten. Ja, jeg kan fint kose meg med mindre næringsrike matvarer, kose meg med kalde øl og nyte en pose smågodt foran TV’en. Men den nytelsen blir best når det ikke skjer så ofte, og når jeg har tatt flest av de fornuftige valgene i forkant. Det handler om å ta valg som gjør deg godt – ikke overfladisk i handlingsøyeblikket, men på sikt. Det kan virke overveldende med alle disse «gode valgene man må ta», men stol på meg. Det er verdt det!

LAG ROM TIL NYE, GODE VANER

Om du har et ønske om å gjøre gode, varige endringer med livsstilen din, vil jeg at du skal stille deg selv disse spørsmålene under her.
Man kan få mange gode råd og tips fra andre, men min erfaring er at de mest varige endringene skjer når vi tilpasser det til oss selv og vår egen hverdag. Har vi reflektert over valgene våre på forhånd, er det også lettere å ta eierskap til dem. Spør deg selv om dette og finn ut hvilke endringer du ønsker og hvordan du kan tilpasse det inn i eget liv:

Hva kan jeg legge til i kostholdet mitt for å sørge for at jeg får i meg vitaminer, mineraler og fiber?
Eksempel; mer grønt til middag, ekstra grønnsaker i matpakken eller frukt i tillegg til noe annet, fruktsalat som dessert.

Hva kan jeg spise mindre av for å gi mer plass til frukt og grønt?
Eksempel; redusere på snacks og søtsaker til fordel for oppkuttet frukt og grønt. Smoothie eller fersk frukt i stedet for juice fra konsentrat.

Hvordan kan jeg velge smart mat og matmengde i sosiale settinger, uten å gå «bananas»?
Stikkord; god planlegging, tenk måtehold. Velg ut noe du virkelig liker å nyt det i små mengder. Nytelsen blir sjelden større, jo mer man spiser.

Hvordan kan jeg unngå at tidsklemma blir en hindring for mine gode valg og rutiner?
Stikkord; middagsplan, ukeshandel, gode nødløsninger når ting ikke går som planlagt.

Hvordan kan jeg øke hverdagsaktiviteten min?
Eksempler; stå og gå mer på jobb og i pausene, gå til trening, gå av et busstopp før, parkere lengere unna dit du skal.

Til hvilke tider på døgnet liker jeg best å trene, og hvilke dager passer det best?
Grunn: Planlegger du trening til tider hvor du vet du har tilstrekkelig tid og overskudd, er det større sjanse for at det blir utført og at det blir en vane.

Kan jeg kombinere trening med andre gjøremål eller sosialt samvær? Eksempel; levering i barnehage/skole, fysisk aktivitet sammen med venner/familie, telefonmøter som kan tas på telefon og kombineres med gåtur

Lykke til og god fredag 🙂

FOR TREG TIL Å LØPE?

Jeg vet mange sitter med et ønske om å kunne løpe og bruke det som treningsform. Men så ser man på sosiale medier folk som viser frem statistikk fra øktene sine logget i Strava og andre apper, og man går i fella med å sammenligne seg med andre. Andre løper både fortere og lengere, og man mister motet.

«Er jeg for treg til å løpe? Er jeg i for dårlig form?» Er det kunder som spør meg. Og det skal jeg si litt om nå!

INGEN er for trege eller for dårlig i form til å løpe.
Det handler om to ting;
1. Ikke sammenligne seg med andre.
2. Starte i et tempo som man mestrer.

Det er ikke slik at økta di ikke blir «godkjent» som en løpeøkt med mindre du løper i minst 10 km/t. Det er ikke slik at det ikke er en fullverdig økt før du har løpt sammenhengende i minst 30 min, eller at pulsen din er høyere enn et gjennomsnitt på 150 slag pr.minutt. ABSOLUTT IKKE! Vi har forskjellig utgangspunkt og form, og som all annen type trening bør øktene våres tilpasses der etter.

En løpeøkt for en nybegynner kan være 1 min rask gange og 30 sek rolig jogg, i 10 minutter. Det kan være rask gange opp en bakke fire ganger og nedtrapping med rolig jogg på flatmark. Det kan være jogging mellom annenhver eller tredjehver lyktestolpe. Det kan være så mangt! Det som definerer om du har hatt en løpetur, avhenger om du utfører det eller ikke. Ikke hvordan, hvor fort eller hvor lenge. Om du får pustebesvær av rolig jogg – da starter du med rask gange kombinert med få joggesteg. Om du får syre i beina av rask jogg, start med rolig jogg! Uansett utgangspunkt er det alltid rom for forbedring. Dårlig løpeform er ingen grunn til at du aldri kan trene på det og bli bedre.

Jeg gikk fra løpe-hatende styrkeløfter til ei som elsker å løpe. Hvordan? Jeg startet i mitt eget tempo. Hadde fokus på å avslutte hver løpetur med et smil og lyst til gjentakelse. Noen ganger la jeg opp øktene for harde, og da lærte jeg at jeg måtte ta det rolig neste økt. Alt handler om å sette riktig tempo og innsats. Lett nok til at man klarer å gjennomføre, tungt nok til at man blir utfordret, passe nok til at man har lyst til å gjøre det igjen. Ved å repetere kunstformen løping på en tilpasset måte, vil man mestre det bedre og bedre. Kroppen vil vende seg mer og mer til det, og man vil klare å presse seg mer og mer, samtidig som man ikke presser seg for mye. En god løpeøkt betyr ikke blodsmak i munnen, syre i beina og dødsangst. Man kan godt få opp pulsen så mye at det blir ubehagelig, men ikke gjennom hele økta. Du kan fint utfordre din egen kropp og kondisjon ved å starte der du er, uansett hva slags fart du klarer å holde eller hvor god kondisjonen din er.

Vil du bli en løper? Da kan du bli en! Start i dag. Det du klarer å yte i dag er alt du trenger 🙂

MÅNEDSMÅL FOR AUGUST

En perfekt start, eller hva?
Jeg føler meg litt overrumplet i overgangen fra ferie til hverdag for å være helt ærlig. Jeg har fått god oversikt på jobb og alt det innebærer, fått unnagjort mye og laget en god plan der. Så vet jeg at mye annet følger med. Egentreningen må struktureres mer nøye når det blir mindre tid til rådighet, og det skal også settes av tid til husarbeid og tid med venner og familie. For ikke å snakke om egentid!

Som Øyvind Hammer sa da han ble spurt hvordan han klarte å krysse Grønland på tvers. «Ett skritt om gangen». Å gå fra ferie til hverdag kan oppleves litt som å stå foran oppgaven å krysse Grønland på tvers. Litt overveldende, rett og slett. Da er det lurt å ta rådet til Hammer – ett skritt om gangen! Å være litt i forkant og legge en god plan er også en god løsning for å få en så god overgang som mulig.

Er skittentøyskurven full, skolesekkene til kidsa fulle av gamle papirer og råtne matbokser (vi har vel alle vært der, haha), avtaleboka ligger under senga og kofferten full av klær du trenger til jobb? Start i en ende. Ta èn ting om gangen og prioriter det viktigste først. For min del var det essensielt å få orden på kalenderen og få oversikt over hva som skal gjøres når. Når det er satt, begynte jeg på skittentøyskurven og sørget for at klær som skal brukes på jobb, ligger klare i skapet. Jeg liker også å forberede kroppen på hverdag ved å begynne noen dager før å stå opp til vanlig tid. Alarmen på, selv de dagene jeg ikke skal på jobb. Komme seg opp av senga og vende kroppen til det som skal skje. Når da hverdagen starter er jeg litt mer forberedt enn om jeg hadde følt meg kastet inn i det med alt flytende rundt meg i et evig kaos. Det lønner seg å være litt i forkant!

Når der er sagt, så er starten på en ny måned ensbetydende med nye mål for min del. Jeg anbefaler alle å sette seg månedsmål. Det bidrar til fokus og proaktivitet. Hva vil du oppnå denne måneden?

Her er mine mål for august:
💛 Tre styrkeøkter i uken (har vist seg å fungere ekstremt bra for meg og min kropp! Less is more)
💛 To løpeøkter i uken (unntak de ukene jeg skal gå lange/tunge fjellturer)
💛 To-do lister for hver uke. Stryke ut underveis som ting blir gjort.
💛 Rydde i bilen. Ha klar tursekken, telt, liggeunderlag og sovepose så det meste er klart til neste tur. (Bilen ser herjet ut etter en sommer på farten)
💛 Komme meg ut i naturen på finværsdager (sommeren er ikke over enda)
💛 Lage minst fem måltider ute i det fri
💛 Plukke bær og fylle frysen, så mye som mulig
💛 Skrive takknemlighetslister, minst èn i uka
💛 Fortsette å sette av tid til å lese, helst litt hver dag

Anbefaler deg å sette deg overkommelige mål, mål som gir deg glede!
God mandag 😀

TILBAKE TIL HVERDAGEN – 5 TIPS

August er rett rundt hjørne og for mange av oss betyr det at hverdagen kaller. Kanskje kjenner du på at du har slappet av litt for mye, eller kanskje du har holdt aktiviteten oppe med alternativ trening? Har det blitt litt flere is og litt mer kos enn du hadde planlagt? Uansett hvordan sommeren din har vært så håper jeg du har klart å NYTE hvert sekund! Også har jeg 6 tips når vi nå går inn for landing og rigger oss klare til å møte hverdagen med åpne armer igjen 😀


  1. Ikke tenk at du skal ta igjen alt det tapte
    Kroppen fungerer akkurat som før ferien. Den responderer best på gradvis økning av belastning og påkjenning. Å kjøre på med syv treningsøkter i uken vil ikke gagne noen. Start rolig. Skap lyst til gjentakelse. Hold litt igjen på vektene og øk heller gradvis. Det tar gjerne litt tid før man er fysisk og mental klar for den samme belastningen man hadde før ferien (dersom man har hatt et opphold fra sine ordinære økter). Ta det med ro, kos deg med treningen og ikke stress med hvor mye forfall du kjenner på. Vi har noe som heter muskelminne, og om du starter riktig, vil det ikke ta alt for lang tid før du er tilbake der du var!

  2. Bestem deg for hva som er din hovedprioritet
    Siden du ikke skal ta igjen alt det tapte på èn gang, passer det bra å tenke over hva du vil prioritere og lage en plan ut ifra det. Vil du bli sterkere? Bygg opp treningsuka di ut ifra det. Vil du bli bedre på løping? Prioriter mest av det. Det er lurt å lage seg en ukeplan for hver uke slik at du vet hva du skal gjøre og når. På den måten får du bedre oversikt over hvor du skal plassere kreftene dine, og du gjør da noe som er hensiktsmessig i forhold til hva målet ditt er.

3. Ikke vær redd for å justere tidligere mål
Kjenner du på at du ikke lenger er like gira på mål som du satt deg før sommeren? Ikke fortvil. Ingen andre enn deg selv bestemmer hva du skal investere krefter i. Det er ingen skam å gjøre om på mål og skifte mening. Du trener for din egen del, og du presterer best hvis du brenner for det du gjør! Da blir også treningen mer gøy og givende.

4. Ikke hiv deg på en streng diett full av restriksjoner
Det slår aldri feil. Etter hver ferie bombanderes vi med diverse dietter og spisemønstre som skal fjerne feriekiloene. Her må vi holde tunga rett i munnen. På lik linje som med trening, så er det alltid best med gradvis endring. Om gode matrutiner har skeiet litt ut for deg i ferien, start med små og overkommelige endringer til det bedre. For eksempel kan det være å ha faste tider på måltidene. Det vil også hjelpe på å regulere sult- og metthetsfølelsen. Innfør mer frukt og grønt, bytt ut brus og søt drikke med vann, sørg for protein i hvert måltid. Å hive seg rundt med drastiske endringer vil bare gjøre jobben tyngre og veien lengre. Gjør små endringer, litt om gangen, som du klarer å holde tritt med. Er du utålmodig?- Husk at alt er lettere å ha rutine på når resten av dagen også går mer på rutine. Ta deg den tiden du trenger.

5. Ikke gjør hverdagen mer grusom enn den trenger å være
Nå har vi kost oss godt i ferien, tatt livet med ro og ikke tenkt så mye på hverdagens kjas og mas. Overgangen til vanlige rutiner trenger likevel ikke å bli et jag og et mas. Gjør hverdagen hyggelig med gode måltider og gøye, lystbetonte treningsøkter. Kos deg med reker i sola på verandaen, ta deg en kald øl når fredagen kommer. Unn deg dessert på lørdag. Hverdagen blir innmari fin hvis vi ikke tar helt avgårde med å gjøre enormt forskjell på hverdag og fri. Bare fordi du har spist dessert hver dag i ferien, betyr ikke at du må avstå helt fra alt søtt frem til jul for å «fikse opp i» feriekosen. Trapp ned på søtsaker, men unn deg likevel litt.

Dette kommer til å gå fint!
Keep calm – og ta gode valg, litt og litt 🙂

FERIEPÅFYLL OG USUNT «ROT» I TOPPLOKKET

Hei dere!
Nå er det en liten ferie siden forrige oppdatering her. Jeg har hatt min årlige tur til nord Norge. Litt i overkant av to uker med teltliv, gode venner, fjellturer, fiske, frisk fjelluft, krabbe på loffeskive, midnattsol, multeplukking, stille magiske stunder og bekymringsløse dager. Jeg kobler av på en helt egen måte når jeg er på Kjerringøy. Alt hjemme settes til side og jeg bare nyter tilværelsen og nuet. Å tilbakelegge 150 mil hjelper godt for å finne roen og glemme bort hverdagslige plikter og gjøremål. Jeg har kost meg så innmari, og det er like hjerteskjærende å dra derfra hver gang. Jeg kan egentlig ikke beskrive det med ord.

Teltlivet byr ikke på luksus som TV før leggetid, youtubeklipp til kaffen, Ipad- titting mellom slagene og andre stimulanter som man fort blir fristet til å kaste seg over hjemme. Man får mer tid til å tenke, observere, nyte og leve litt mer, i tillegg til at søvnen er en helt annen enn hjemme. Jeg sovner fort, sover tungt og våkner uthvilt. Dette har jeg tenkt mye over på tur. Jeg fikk tenkt ekstra mye på det da jeg klarte å knuse telefonen min på dag 2 av turen, og gikk tre dager uten. Jeg ble klar over hvor ofte jeg strekker meg etter telefonen, hvor mye jeg bruker den til og hvor mye inntrykk jeg vanligvis får fra apper som instagram, snapchat og facebook. Informasjon som stort sett er totalt unyttig, men som jeg likevel fyller hodet med hjemme. Jeg kjenner ofte på at det føles som om hodet «koker», spesielt på dager hvor jeg i tillegg har mye å gjøre både på jobb og hjemme. Jeg mistenker at denne «kokingen» i stor grad skyldes alle inntrykkene hodet må hanskes med og fordøye, blant annet fra telefonen.

Ikke sjelden i hverdagen opplever jeg at jeg føler meg mentalt sliten, i stor kontrast til hvordan jeg har det på teltferie. Såpass mentalt sliten at jeg føler på at jeg går på reservetanken av energi for å gjennomføre alt jeg skal i løpet av en dag. Dette er en tankevekker, og jeg tror faktisk at det er på tide å ta grep. Jeg skulle gjerne levd teltlivet hver dag, men det er ikke gjennomførbart. Så derfor tenker jeg å gjøre noe med det jeg faktisk kan gjøre noe med. Roe ned på skjermbruk utover det aller mest nødvendige. Jeg har innarbeidet dyptsittende vaner her, så det kommer til å være krevende. Men jeg tror likevel det kan være veldig bra både for hodet, overskudd og søvn. I og med at jeg har den jobben jeg har, er sosiale medier en stor del av det jeg driver med. Det er likevel mulig å begrense bruken. Fra nå av skal jeg følge med på statistikken over skjermbruk og redusere gradvis ned til det aller mest nødvendige. Jeg håper og tror det kan gjøre hverdagen min bedre hjemme. Det er så mye annet fint å rette fokuset på når arbeidsdagen er slutt, enn alle inntrykkene sosiale medier byr på.

Det er ikke bare negativt, slettes ikke. Jeg blir veldig inspirert av de jeg følger på instagram og får masse bra input derfra. Jeg liker også å dele hverdagen min og trening med følgerne mine. Men jeg kan likevel fortsette å følge med på de jeg liker best og dele det jeg ønsker, og samtidig luke vekk mye unødvendig mobilbruk. Jeg håper også å få mer tid til skriving her på hjemmesiden, noe jeg egentlig er veldig glad i men som jeg sjelden har overskudd til. Det håper jeg også vil endre seg til det bedre.

Jeg håper du som leser har hatt en fantastisk sommer så langt. Den er ikke over enda, og jeg tenker å nyte den siste tiden til det fulle. Blåbærlyngen står fullsmekket med bær, multene venter på myrene i høyden og flere toppturer skal gjennomføres før høsten kommer. I tillegg er det oppstart med nye oppfølgingskunder og pt-kunder på senter fra august av, noe jeg gleder meg veldig over <3

5 PODKASTEPISODER DU MÅ HØRE I SOMMER

Tidligere har jeg anbefalt podkastkanaler generelt, noe jeg kan forstå at kan være litt overveldende med et hav av episoder. Derfor har jeg plukket ut fem spesifikke episoder som jeg virkelig anbefaler. Dette er episoder som virkelig har gitt meg et boost og som jeg gladelig anbefaler DEG å sette av tid til å lytte til. Perfekt når du går en tur i kveldssola, når du gjør rent eller når du ligger å slikker sol – når som helst. Å lytte til disse er, etter min mening, god investering av tid!

Øverst på lista har vi:
1. «Motivasjonsekspert Øyvind Hammer gir oss erfaringer og verktøy som vi kan bruke i dag» (klikk på tittelen for å komme direkte til episoden)
En utrolig inspirerende episode som virkelig er verdt en lytt. Ingen klisjèer og mas- bare ren fornuft og et spark bak gjennom øra. Nyttig for alle som ønsker å oppnå noe – stort som smått!

2. «En leges perspektiv på både trening, corona, hardt arbeid og hvordan vi kan forbedre Norges folkehelse»
Et friskt pust fra en lege som tenker utenfor boksen, men likevel klinkende fornuftig. Virkelig verdt en lytt!

3. «Hvem lykkes med trening?»
Super interessant og aktuelt tema, reflektert over av smarte karer. Norges idrettshøyskole har forsket på 250 treningssentermedlemmer for å hente inn data.

4. «Løping – effektivt og belastende»
Interessant for alle løpeinteresserte. Her snakkes det om at forskere har sett på hvordan løping skiller seg fra andre kondisjonsaktiviteter.

5. «Overvektsdebatten – Eit feitt?»
Børge Fagerli sier sin mening i overvektsdebatten og snakker blant annet om treningseffekt i sammenheng med vektnedgang, sult og metthetsfølelse, gode og bærekraftige vaner med mer. Virkelig verdt en lytt!

GOD LYTT OG GOD MANDAG! 😀

SOMMERUTFORDRING

Nå går snart de fleste inn i ferie og feriemodus. Da tenkte jeg det passet bra med en aldri så liten sommerutfordring! Ikke fordi du skal stresse rundt for å leve opp til noe som føles som et fjell av krav og forventinger, men for at du skal bli inspirert til å gjøre deg selv og kroppen din godt i sommer!

NYT! – Ikke driv med sosial- og «tilgjengelighetssnacking»
NYT din favorittis. Drikk den gode, kalde øla i solveggen. KOS deg med den varme grillpølsa med rekesalat som du sikler etter. Det jeg råder deg til å droppe, er snacks og søtsaker som du egentlig ikke er såå glad i, men som likevel blir servert og blir stående foran deg. Du skylder ingen å spise fordi de andre gjør det. Du trenger ikke å føle at spise ting du ikke nyter. Kos deg med det du virkelig har lyst på og la resten ligge 🙂

Ikke snakk ned din egen kropp
Ingen gidder å høre på hvor mye du har lagt på deg, hvordan bilringene velter utover bikinitrusekanten eller hvor mye fett du gjerne skulle vært kvitt men som du ikke rakk før sommeren. Du trenger ikke snakke om kroppen din på en negativ måte i det hele tatt, verken til deg selv eller andre. Hvis du unngår det, bidrar du også til mindre fokus på kropp. Ikke bare for din egen del, men også for de rundt deg. Kropp er topp, og nå har du den kroppen du har! No comment needed.

Spis proteinrikt og fargerikt
…Ikke fordi du leste det på hjemmesiden til en PT, men fordi du vil kroppen din vel. DU fortjener å gi kroppen din god næring og viktige byggestoffer. Sommeren en ypperlig anledning til å gi den nettopp det. Fargerike salater til grillmaten, frukt, bær og proteiner i hvert måltid. Å ta ferie fra disse gode vanene er absolutt ikke nødvendig for å kunne nyte sommeren.

Nyt naturen og hold deg aktiv
Ett av rådene mine er ikke å henge rundt på treningssenter hvor enn du er i sommer. Det trenger du absolutt ikke. Men å ta fri fra all aktivitet vil jeg absolutt fraråde deg. Kroppen er til for å bli brukt og det er utelukkende godt for kropp og sjel- ferie eller ei. Hvorfor ta fri fra noe som gjør deg utelukkende godt? Gå deg turer på nye steder, plukk bær, lek med unger i hagen, kjør sirkeltrening på plenen eller ta med deg vennegjengen på volleyball. Det er haugevis av alternativer til hvordan du kan opprettholde aktivitetsnivået utendørs. Så kan det også være digg å ta en tur innom treningssenteret på dagene med dårlig vær 🙂

Håper dette kan inspirere deg til å både kose deg i sommer samtidig som du holder på gode vaner. De gode vanene gir oss godfølelse og velvære. Da er det verdt å ta vare på 🙂

100% AVKOBLING OG KJØTTFRI MIDDAG UTENDØRS

God mandag!
I helgen startet jeg (endelig!) sesongen for måltider ute. Det var på høy tid og jeg hadde nesten glemt hvor utrolig deilig det er. Mat laget i fri natur er virkelig noe helt eget. På lørdag hadde jeg fult program fra morgen til kveld og når jeg omsider kom inn hjemme, heiv jeg meg rundt og pakket sekken. Gass, stormkjøkken, kniv, vann, lighter, gaffel, myggspray og ingredienser til en deilig kjøttfri middag. Jeg hadde ett mål for øyet; å lade batteriene med alenetid i magisk kveldssol. Du har kanskje kjent på den følelsen når man føler at både hode og kropp er helt kokt og man trenger en pause? Den beste fiksen for meg da, er noen timer helt alene, frakoblet og utilgjengelig for omverdenen. Om jeg ikke hadde tatt meg disse pausene så vet jeg jammen meg ikke hvordan det hadde gått, haha. En livsnødvendighet i en hektisk hverdag, spør du meg. Kun meg og skogen. Og gryta.

Jeg pakket ikke med meg noe mer enn gryte, med baktanke om å gjøre matlagingen så enkel som over hodet mulig. Måltidet krevde minimalt med forberedelse også, og i løpet av 5 minutter var jeg ferdig pakket og klar til å gå. Det ble en suksess.

For å lage denne deilige retten trenger du;
Valgfri mengde fersk spagetti eller pasta
1 kartong fetaost
Basilikum, gjerne fersk
Tomater
Vann
Løk

Siden jeg lagde maten ute valgte jeg å kutte opp tomat og løk på forhånd, og tok bare med meg akkurat den pastaen jeg skulle ha i en tett pose. Til min porsjon brukte jeg ca 8 dl vann (kjekt å vite om du skal pakke med deg;)). Kok opp spagettien/ pastaen, hell av vannet og tilsett fetaost, løk, tomat og basilikum. Rør godt slik at fetaosten «smelter» og blir til en tykk saus. La det godgjøre seg noen minutter. Jeg tok ikke tiden, bare nøyt utsikten frem til det begynte å lukte veldig godt 🙂 Denne retten kan selvsagt lages hjemme også, men jeg må virkelig slå et slag for å lage den utendørs. Den helhetlige opplevelsen blir helt magisk.

Så da satt jeg på fjellet alene og kikket på småfisk som hoppet og sola som sakte men sikkert gikk ned, mens jeg spiste rett fra gryta. Noen helt nydelige timer i mitt eget selskap. Medisin for det aller meste <3

HVILKE HOLDNING HAR DU TIL LIVSSTILSENDRINGEN DIN?

Å endre vaner kan virke som en stor omveltning ved første øyekast. Å endre på handlingsmønsteret vårt krever bevissthet i mye større grad enn det å gjøre som vi alltid har gjort. Likevel er det mange som går rundt å føler på at de «burde» gjøre noe med livsstilen sin, samtidig som det virker som et enormt fjell å bestige. Det kan virke som om gode valg skal tas hele tiden og fristelser venter rundt hvert hjørne. Hvordan gjøre det mest mulig gjennomførbart?

Først og fremst handler det mye om hva slags innstilling vi har til endringene vi har tenkt å gjøre.

La oss si at du har bestemt deg for å trene to ganger i uken. Her har du eksempel på to ulike tankesett;
1. «Jeg har egentlig ikke tid eller ork, og det er ikke sikkert jeg gidder når den tid kommer. Jeg har også hørt at jeg egentlig burde trent hver dag så jeg vet ikke en gang om bare to økter i uka er noe vits. Men greit, jeg prøver»

2. «To dager i uken skal jeg klare. Jeg starter med enkle ting og utfører korte økter. Da vet jeg at jeg klarer å gjennomføre».

Eller kanskje du har bestemt deg for å forbedre kostholdet ditt;
1. «Jeg leste at man bør spise ris og kylling hver dag for å oppnå resultater raskt. Da får jeg preppe klar måltider for noen dager å se hvor lenge jeg holder ut»

2. «Det viktigste er at jeg gradvis forbedrer kostholdet mitt og legger til ting som er bra for meg. Det gir mindre plass til det jeg burde spise mindre av. Først vil jeg innføre mer frukt og grønt. Når jeg mestrer det kan jeg legge til for eksempel fisk to ganger i uken».

Eller kanskje du har fått beskjed av legen om at du bør øke aktivitetsnivået ditt og forbedre kostholdet for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom;
1. «Årh, for noe styr. Alt som frister er å ligge på sofaen etter jobb, og om jeg skal få noe ut av dagen når ungene er lagt, så må jeg få sett noen episoder med favorittserien min før jeg legger meg. Når skal jeg få tid?»

2. «Nå har jeg sjansen til å ta grep. Jeg skal få inn mer aktivitet i pausen i arbeidsdagen, ta med meg frukt og grønt som en del av lunsjen og kanskje stå opp tidligere noen dager for å få til en liten hjemmeøkt eller gåtur før jobb. Her må jeg tilpasse til hverdagen min etter beste evne»

Ser du forskjellen på disse to innstillingene?
Det er markant forskjell, og denne forskjellen er utslagsgivende for hva du velger å gjøre. Hvordan begynne å tenke sånn som i eksempel 1? Du må tenke over hva du får igjen for å ta gode valg. Hva du får igjen kontra hva du eventuelt «mister». De to Netflix episodene, er de verdt å ofre for mestringsfølelse etter en 30 min gåtur i nabolaget? Den beskjeden fra legen, er det verdt å ta på alvor fremfor å være passiv til egen helse? Er du i tvil om det er verdt det så anbefaler jeg deg å prøve det ut.

Hvis vi vet tydelig og klart hva vi får ut av fornuftige valg, er det mye lettere å ta dem. Hvis alt vi forbinder fornuftige valg med er kjedsomhet og ork, vil det ikke bli mange av dem. Det er et faktum. En livsstilsendring kan gjøres lystbetont og fin, det handler bare om hvordan vi forholder oss til det. Til syvende og sist har holdningen vår til det vi gjør enormt mye å si. Det å gjøre noe bra for egen helse og velvære bør ikke være noe vi ser på som negativt visst vi er bevisst på resultatet det gir. Et annet viktig poeng er at dersom du mistrives med livsstilen din slik den er nå, så er det uansett verdt et forsøk å forbedre den. Hva kan bli verre når du allerede mistrives?

Håper dette kan inspirere til å ta gode valg for deg selv! Fordi DU FORTJENER DET <3

God fredag 🙂

SOMMERTRENING- MINE MÅL

Det gikk fra vår til sommer veldig raskt her! Plutselig nærmer det seg sommerferie. Her på Sørlandet har vi hatt noen nydelige varme sommerdager allerede og jeg håper virkelig at det fortsetter. Jeg tar ferie fra 2 juli og reiser til nord som jeg pleier. Da blir det også ferie fra treningssenteret og rutinene mine der. Det er i grunn litt deilig også!

Når det kommer til trening på sommeren så er jeg veldig forkjemper for å opprettholde aktiviteten selv om man kanskje er andre steder og/ eller ikke har tilgang på treningssenter og det utstyret man vanligvis bruker. Det er så fort gjort å falle fullstendig ut av gode rutiner hvis man tar seg totalt fri fra all type aktivitet. Man skal slappe av og nyte, så absolutt! Men likevel mener jeg det er svært viktig å ikke gi slipp på aktivitet. Man får så mye igjen for å holde seg i aktivitet.

Min plan for sommertreningen er at jeg holder meg til vanlige rutiner frem til jeg reiser på teltferie. Det betyr tre helkroppsøkter og to-tre løpeøkter i uken fast. Når teltet er slått opp og ferien starter vil jeg benytte meg av naturen. Å bevege seg alternativt er positivt både for kropp og hode. Ren styrketrening blir det ikke, men likevel kan jeg bruke kroppen med toppturer, skogturer, bærplukking, roing og det som måtte åpne seg av muligheter. Jeg tror det er viktig å se mulighetene fremfor alt man ikke får gjort. Manglende tilgang på et knebøystativ eller manualer er ingen grunn til å sette seg til totalt. Kroppen kan brukes til så mangt, og det trives den med!

Mitt mål for sommertrening er derfor, i år som i fjor- å holde meg aktiv. Jeg trives aller best med å være i bevegelse, samtidig som jeg setter stor pris på å slappe av og nyte. Det kan fin kombineres uten at de to tingene går på bekostning av hverandre. Dessuten nyter jeg enda bedre hvis jeg først yter. Det tror jeg er et fint prinsipp å holde fast på – ferie som hverdag 🙂

Å «yte» i feriemodus vil si å benytte de sjansene jeg får til å bruke kroppen. Jeg er åpen for hva som helst og har ingen krav eller mal på det. Det gjør det også både mer lystbetont og enkelt å følge opp. All bevegelse er god bevegelse! Holder man det varmt med aktivitet blir det også mye enklere å komme tilbake til vanlige rutiner når hverdagen starter igjen. Om man har en hverdagsrutine man trives med så gjør man virkelig seg selv en tjeneste ved å holde kroppen i gang slik at man ikke møter veggen i det hverdagen er tilbake etter ferie.

Hva er dine aktivitetsplaner for sommeren? 🙂

PLUKK OG SPIS – RAMSLØK OG GJØKSYRE

Dette er mitt første år som ramsløksanker og det har virkelig falt i smak! Jeg bare elsker tanken på å plukke ting fra naturens egne urtelager og lage ting av det. Jeg fikk tips av sjefen på Trimeriet om hvor det vokste og dro ut på tur. Det var helt sprøtt å kjenne hvordan lukta av ramsløken sto i luften da jeg kom inn i området der det vokste. En stor eng lå foran meg blant frodig tett skog. Det må bare oppleves. Lukten kan minne om en blanding av hvitløk og gressløk.

Jeg fikk med meg to bæreposer på to turer og innser nå at jeg nok ramsløk for resten av året, minst! Jeg fikk også med meg en brødpose med gjøksyre, en nydelig vekst som er god både i salater og på brødskiva. Etter plukking ble mesteparten vasket og fryst ned i poser på ca 100 gram i hver. Ut ifra oppskriftene jeg har funnet trengs det ofte ikke mer enn opp til 100 gram om gangen. Ut ifra hva jeg har blitt fortalt er sesongen for ramsløk snart over, så her gjelder det å være rask hvis du ikke har fått plukket enda eller kjenner noen som har! Jeg vet mange er redde for å ta feil av liljekonvall og ramsløk, men her kan jeg berolige deg med at lukten avslører fort hvilke du har plukket.

Planen er å lage både pesto og smør, men forløbig har jeg bare laget aioli, noe som virkelig ble en suksess! Smaken er markant men likevel passende til veldig mye forskjellig. Aiolien har blitt brukt både som tilbehør til koteletter og poteter, laks og som underlag til pålegg på brødskive. Jeg kan se for meg at det også kan være en nydelig del av et tapasbord.

Mamma er alltid med på nye eventyr 🙂

Jeg skal innrømme at det tok meg fire forsøk før jeg fikk en ordentlig aioli. Det handler dog mer om mine matlagingsegenskaper enn noe annet, så her er det store muligheter for å få det til på første forsøk 😀 De tre første forsøkene endte opp med å bli mer som en dressing eller vinaigrette enn en fast aioli. Det gøye er at det likevel er fullstendig brukende! Jeg brukte det i en salat med babyleaf mix, gjøksyre, ruccola, eple, rødløk og fetaost. Det smakte helt nydelig. Det jeg lærte av de første forsøkene er at ramsløken må være tørr før du bruker den i denne oppskriften. La den tørke godt på avispapir eller tørkepapir før du bruker den, hvis ikke får du et alt for vannete resultat.

Oppskrift hentet fra Matprat.no:

  • 50 g ramsløk
  • 2 dl rapsolje
  • 2 stk. eggeplomme
  • 1 ts dijonsennep
  • 1 ss sitronsaft
  • 0,25 ts salt
  • 0,25 ts pepper

Slik gjør du;

  1. Skyll ramsløk, tørk dem og del i mindre biter. 
  2. Kjør ramsløk sammen med olje i en blender eller med stavmikser til en jevn masse.  
  3. Visp sammen eggeplommer og sennep. Spe forsiktig med ramsløkoljen under konstant visping. Blir aïolien for tykk, tilsett litt vann og rør godt.
  4. Smak til med sitronsaft, salt og pepper.

Om du frykter prosessen med å lage egen aioli fra bunnen av, har jeg et annet tips til deg! Bland 50 g finhakket ramsløk inn i to poser majones og rør godt. Smak til med litt gjøksyreblader eller sitronsaft. Voila – der har du dummieversjonen 😀

HELSEEFFEKTER AV KONDISJONSTRENING

Det fokuseres mye på fart, distanse og forbrenning når det kommer til kondisjonstrening, og alt for lite på hva de gode helseeffektene er. Å ha god kondisjon ser ikke bare bra ut på Strava eller en av de mange forskjellige appene man kan registrere aktivitet på. Det er også helsefrembringende og kan bidra til at du lever bedre og lenger! Det i seg selv bør være en enda bedre og motiverende grunn til å trene kondisjon, enn gode tall i en app eller høyere forbrenning. Jeg håper at med denne informasjonen du skal få nå kan gripe an kondisjonstreningen med et smil om munnen fordi du vet at du investerer i egen helse 😀

Hvilepuls
Årsaken til at hvilepuls ofte blir sett på som en indikator på helsestatus er at den indirekte reflekterer hjertets arbeidskapasitet. Forskning viser at personer som får stadig høyere hvilepuls i løpet av ti år har større risiko for å dø av hjerteinfarkt når de blir eldre enn dem som i samme periode senker hvilepulsen fra høy til normal, eller holder den stabil innen for normalen. Vanlig område for hvilepuls er mellom 60 og 100 slag i minuttet. Hvilepuls over 90 regnes for å være forhøyet. Genetikk påvirker hvilepulsen noe, men likevel er det fult mulig å oppnå lavere hvilepuls ved hjelp av trening som styrker hjertet. Det er gode nyheter dersom du har høy hvilepuls per i dag. Er det èn ting som kan være nyttig å bruke aktivitetsklokken din til, så er det å sjekke om treningen din fører til lavere hvilepuls, spesielt om du fra før av ligger i øvrige sjiktet! Dette er en god indikator på fremgang fra treningen din.

Oksygenopptak
Oksygen fra luften havner i musklene dine. Der brukes oksygenet til å produsere energi. Ditt maksimale oksygenopptak avgjør hvor god kroppen din er til å ta opp oksygen og benytte seg av den i energiproduksjon. Jevnlig kondisjonstrening (oksygenkrevende arbeid, trening med høy intensitet) øker oksygenopptaket i kroppen og gjør kroppen mer energieffektiv. Oksygenopptaket ditt forteller deg blant annet hvor godt du puster, hvor effektivt oksygenet fraktes fra lungene til blodet, hvor gode blodårene dine er til å transportere blodet som pumpes til hjertet, hvor gode musklene dine er til å ta i mot og bruke oksygen til muskelarbeid og hvor god kroppen din er til å forbrenne fett.

Styrke for hjertet
For de fleste er det verken blodårene eller lungene som er en begrensende faktor for kondisjon. Pumpekapasiteten til hjertet er det som kan begrense maksimalt oksygenopptak. Å styrke hjertet er derfor avgjørende for å forbedre kondisjonen. Slagvolumet forteller hvor mye blod hjertet pumper for hvert hjerteslag. For å øke hjertekapasiteten vår må vi øke slagvolumet. Det gjøres ved å trene jevnlig med en intensitet mellom 85-90% av makspuls. Eksempelvis kan dette gjøres med 4×4 intervaller hvor man jobber i 4 minutter av gangen med høy puls. Nok tid til å oppnå høy nok puls og samtidig kort nok tid til at man orker å presse seg draget ut før man tar pause.

Hjernehelse
Hos personer som trener jevnlig, eldes hjernen saktere. Vi har ca 130 milliarder hjerneceller som er avhengige av fysisk bevegelse og god blodsirkulasjon siden oksygen er brennstoffet de trenger for å utvikle seg og fungere optimalt. Igjen blir det sentralt med oksygenopptak som nevnt lenger oppe.

Fettforbrenning
For de som har behov for vektnedgang er det gunstig med et høyt oksygenopptak. Som nevnt i et av punktene over her, bidrar høyintensiv kondisjonstrening til høyere oksygenopptak. Forbrenning av fett er 100% avhengig av at det er oksygen tilgjengelig, så jo høyere maksimalt oksygenopptak du har, jo bedre kapasitet til å forbrenne fett vil du ha. Bedre kondisjon gjør at du forbrenner fett ved mer lavintensiv aktiviteter som tidligere krevde at du brukte mer karbohydrater som energi.

Bedre kondisjon krever ikke daglige økter eller svært høy treningsmengde
Om du får opp pulsen i 20 minutter to ganger i uken har du gjort mye både for oksygenopptaket ditt, hjertestyrken og hvilepulsen. Det handler ikke om å presse seg til døde hver dag, men heller å ha fokus på å utfordre hjertet to- tre ganger i uken. 40 minutter med høy intensitet i uken er nok til å oppnå gode resultater og god kondisjon! Eksempler på dette kan være en økt med 4×4 intervaller og en økt med bakkeintervaller hvor du har en intensitet som tillater deg å si korte setninger men som ikke gjør det mulig å synge. Hva som kreves for å oppnå denne intensiteten avhenger av ditt utgangspunkt. For noen vil det kreve løping, mens for andre kan det være nok å gå raskt. Start der du er – du har uansett mulighet for å forbedre din kondisjon og generelle helse 🙂

SKAP LYST TIL GJENTAKELSE

De aller, aller fleste av oss liker best å være komfortable. Vi liker å mestre det vi gjør og vi liker å kjenne at vi får ting til med god margin. Kjenner du deg igjen?

Jeg har tenkt veldig mye på dette med at veldig mange (inkludert meg selv til tider!) opplever at det er høy terskel for å gjennomføre trening. Noen opplever det hele tiden og andre i perioder. Dette skjer også selv om vi egentlig liker å trene! Hva handler dette egentlig om?

Jeg tror det ligger veldig mye i at vi er for dårlige på å utføre treningsøktene våre på en måte som skaper lyst til gjentakelse.

Med det mener jeg at vi kanskje presser oss litt i overkant mye litt for ofte. Jeg tror vi setter for store krav til hver enkelt økt og jeg tror også vi lager planer for oss selv som ikke tar hensyn til dagsform eller at kroppen ikke er en maskin. Dette resulterer i at treningsøktene blir mindre og mindre lystbetonte og givende, selv om de er «harde» og «effektive» i teorien, rett og slett fordi vi ikke kjenner på at vi mestrer med god nok margin.

Et eksempel på dette er at jeg i en periode hadde ukentlige 4×4 intervalløkter hvor jeg økte farten for hver gang. I starten gikk det fint og jeg kjente på at dette får jeg til- helt til farten var på et nivå som gjorde at jeg følte meg døden nær etter endt økt. Jeg kjente også på at dette klarte jeg nesten ikke å gjennomføre. Da jeg da skulle til med ny 4×4 økt uken etter, gruet jeg meg!

Her må vi stoppe opp. Hvis jeg skal grue meg til en økt hver eneste uke. Hvor lenge tror du jeg klarer å holde det gående da, før jeg finner gode nok unnskyldninger til å la være? Ikke lenge i det hele tatt.

Jeg hadde et fartsmål jeg hadde satt meg, men jeg innså at jeg måtte være litt snillere med meg selv på veien dit. Ukentlig fartsøkning går fint en periode, men så er det lurt å justere litt på intensitet for å få videre fremgang, fremfor å presse gjennom noe som verken kroppen eller hodet henger med på. Det samme gjelder om man har styrkemål eller andre målsetninger også. Veien mot mål er sjelden lineær. Det viktigste for å nå mål er å legge det opp så smart at man får kontinuitet først og fremst, og at man presser på og slipper opp jevnt nok til at man hele tiden beholder pågangsmotet. Dette er en kunst! Om man kjører på så hardt at kontinuiteten til slutt brytes så er man ikke lenger på vei noe sted.

Å skape lyst til gjentakelse (legg til bakgrunnslyd av englekor)
Her har vi nøkkelen til å få kontinuitet og resultater. Vi må trene på en måte som gjør at vi har lyst til å gjøre det igjen. For min del betydde det å endre på 4×4 intervallene slik at jeg varierte med 6×1 min, 5×3 min, 3×6 min og lignende, og hadde fokus på at jeg aldri skulle føle meg døden nær på siste draget. Å avslutte økta med et smil gjør at man kjenner på følelsen av at dette kan jeg få til igjen. Det gir 100% bedre uttelling å gjør det slik, fremfor å utføre 4×4 i seks uker med et nødskrik, for å så aldri gjøre det igjen. Er du med på hva jeg mener?

Ja, det er klart vi skal presse oss! Men det er en lang vei fra å presse grenser til å tømme seg totalt for krefter. Det er også forskjell på å presse seg til utmattelse i hver økt, og å ha èn tung økt, en middels og en lett økt i uken, for eksempel. Sistnevnte vil koste deg mindre å psyke deg opp til og høyst sannsynlig vil det gjøre at du kjenner på mer overskudd og at du faktisk har lyst til å fortsette fremfor å utsette.

Tenk på dette når du planlegger neste ukes økter.
En strategi jeg har er å ha èn-to styrkeøvelser i hver økt hvor jeg presser meg godt, og resterende øvelser hvor jeg skal ha litt mer å gå på. Av løpeøkter har jeg gjerne èn økt hvor fokuset er å få opp pulsen til 85-90% av makspuls (hvor lenge avhenger av dagsform) hvor jeg avslutter økta i et komfortabelt smiletempo (viktig!), og en økt med lengre varighet i et tempo som er helt overkommelig. Med denne fremgangsmåten kan jeg se på treningsplanen min å tenke; dette blir gøy, dette får jeg til.

Det er bare å innse det; vi er for glade i å ha det bra. Å legge opp til det motsatte er oppskriften på å feile! SKAP LYST TIL GJENTAKELSE <3

TRE ONSDAGSTANKER

Håper dere hadde en super 17 mai feiring!
Jeg koste meg med topptur på formiddagen og familiebesøk i puljer utover dagen og kvelden. En fin og stressfri feiring 🙂

I dag får jeg ikke helt stablet sammen tanker til å formulere et innlegg om et spesifikt tema (slikt må komme av seg selv 😛 ), så jeg velger heller å dele noen onsdagstanker med dere for å likevel få satt ord på noe av det som surrer rundt i topplokket 🙂

Jeg skal videreutdanne meg!
11 februar neste år begynner jeg på studiet «Rehab trainer» i Oslo og gleder meg enormt mye. Studiet tar for seg opptrening under og etter skade. Dette er studiebeskrivelsen; «I løpet av utdannelsen vil du tilegne deg relevant kunnskap om smerte, skademekanismer og få en grunnleggende forståelse for de vanligste muskel- og skjelettdiagnosene. Du vil lære deg prinsipper for å kunne vurdere hvilke faktorer som har betydning for rehabiliteringsprosessen og prognosen. Ikke minst vil du lære hvordan du kan tilpasse enhver øvelse til ethvert individ og til hvilken som helst situasjon. Du vil få en grundig forståelse av hva som ligger i begrepene prehabilitering og rehabilitering, samt hvilke prinsipper og faktorer som har betydning for smerte, bevegelseskvalitet og god helse. Dette vil gjøre deg i stand til å veilede både mosjonister og toppidrettsutøvere gjennom akutte og kroniske plager, samt holde en overordnet strategi for rehabiliteringen».
Studiet foregår i Oslo, så starten av 2022 blir preget av mye pendling for min del, men jeg tror så absolutt det blir utrolig spennende og virkelig verdt det. Det skal bli gøy å få enda mer «kjøtt på beina» samt møte andre PT’er med samme lidenskap.

Boken «Superkondis» av Ulrik Wisløff har virkelig vært et friskt pust på bokfronten den siste tiden. Den gir veiledning i en enkel metode for å bedre kondisjonen effektivt, og også mye annen relevant informasjon om hjertet, oksygenopptak og melkesyre for å nevne noe. Veldig informativ og bra! Jeg vurderer å teste ut 14 ukers programmet hans, litt med tanke på at jeg er påmeldt KK-mila på Bislett 4 august.

Ny rutine med morgentrening
Jeg er litt inne på tanken om jeg skulle prøve å innføre rutinen med morgentrening igjen. Jeg gjorde det over en lang periode tidligere hvor jeg trente fra 07.30 til 08.30 fem dager i uken. Det var veldig deilig å få unnagjort økta før jobb og jeg tenker at det kanskje kan være gunstig å innføre igjen. Nå som sommeren nærmer seg er det veldig deilig å kunne benytte tiden etter jobb til andre ting som gåturer og ande uteaktiviteter, hagestell og andre ting. I første omgang vil jeg prøve å innføre det to dager i uken å se hvordan det fungerer.

Med det ønsker jeg DEG en god onsdag videre 🙂

TRENING FOR VEKTNEDGANG

Om trening er effektivt for vektnedgang har vært et hett tema de siste månedene etter at Nrk skrev en artikkel med tittelen «Vil avlive slankemyte – trening hjelper ikke for å gå ned i vekt». Dette ble også tatt opp i serien «Eit feitt liv» som nylig ble sendt på Nrk. Trening blir fremstilt som noe som er helt unødvendig og ineffektivt når det kommer til vektnedgang.

Jeg vil skrive litt om dette av flere grunner. Grunn nummer èn er at jeg syns det er trist at utsagn som dette kan bidra til at folk dropper å trene eller mister lysten til å starte, rett og slett fordi det sies at det ikke hjelper for å gå ned i vekt. Trening er bra for så utrolig mye og er ikke bare noe man er anbefalt å gjøre for å unngå overvekt! Grunn nummer to er at jeg syns det skal belyses at trening faktisk er svært fornuftig når man ønsker å gå ned i vekt, selv om treningen i seg selv ikke er den mest effektive bidragsyteren.

La oss se litt på hvorfor trening i seg selv ikke er den mest effektive metoden for å gå ned i vekt…
Trening øker forbrenningen, men ikke i så stor grad at det vil gi allverdens med utslag på den totale forbrenningen i løpet av et døgn. Spesielt ikke om man er relativt stillesittende ellers på dagen. Mange overestimerer forbruket sitt på trening og spiser desto mer. Da vil man ikke oppnå ønsket effekt. Likevel er det bedre (hvis man ser på det totale energiforbruket i løpet av døgnet) å trene og være inaktiv ellers, enn å ikke trene og å være inaktiv ellers. Dette er helt udiskuterbart. Trening øker energiforbruket vårt, punktum. Kanskje ikke i så stor grad som vi føler eller håper, men det spiller likevel en rolle. I tillegg er det mange flere (og bedre!) grunner til å trene;

Noen grunner til at trening ER viktig i en vektreduksjonsprosess;

Trening motvirker muskelsvinn
Å gå ned i vekt er èn ting. Hva vekttapet består av er noe annet. Dersom man ikke trener er det større sjanse for at en større del av vekttapet består av muskelmasse og ikke bare fett. Om man trener styrke sørger man for at muskelmassen stimuleres og opprettholdes i større grad enn når man ikke trener og ligger i et kaloriunderskudd. Dette er et svært viktig argument for å trene styrke når man ønsker å gå ned i vekt.

Trening og blodtrykk
Regelmessig fysisk aktivitet gjør hjertet ditt sterkere. Et sterkere hjerte kan pumpe mer blod med mindre anstrengelse. Når hjertet bruker mindre kraft på å pumpe blodet rundt i kretsløpene, kan kraften mot åreveggen inne i arteriene avta, og blodtrykket synker (kilde: nhi.no). Fra et helseperspektiv er det med andre ord ingen grunn til å droppe trening fordi det ikke «brenner nok kalorier».

Trening og forebygging av sykdom
Ifølge Helsedirektoratet har personer som er fysisk aktive omtrent halvparten så stor risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer som stillesittende mennesker på samme alder. Norske beregninger viser også at en fysisk aktiv trettiåring kan få fem år med økt livskvalitet uten sykdom og med økt velvære, samt tre ekstra leveår, sammenlignet med fysisk inaktive.

Trening og fordøyelse
Regelmessig trening har positiv effekt på fordøyelsessystemet og kan motvirke forstoppelse. I tillegg reduserer du stressnivået i kroppen når du trener, noe som også stimulerer til bedre mage- og tarmfunksjon

Trening og psyke
Trening frigjør såkalte «lykkehormoner» som bidrar til bedre humør, mer overskudd og godfølelse. Les gjerne et tidligere innlegg jeg skrev om kroppens egne lykkepiller. En viktig faktor for livskvaliteten vår.

Jeg kunne nevnt mye mer her, men jeg tror dere skjønner tegninga. Du kan også lese mer i denne artikkelen av Martin Norum.
Jeg mener at dersom man bestemmer seg for å gå ned i vekt, bør man gjøre det av helsemessige årsaker først og fremst, og for å øke livskvaliteten. Å kun ha fokus på kosthold kan fungere fint, men om man er interessert i en helhetlig god helse så bør man også prioritere trening. Kosthold er det mest avgjørende for hva som skjer med vekta, men trening er en viktig og bra ting man så absolutt bør supplere med for å oppnå gode, helsemessige og langvarige resultater.