En ny måned er godt i gang! Har du sett deg ut noen mål for måneden?
Selv sliter jeg litt med å akseptere at høsten er her, for å være helt ærlig. Jeg er ei sommerjente uten sidestykke. Den eneste fordelen er vel at man kan ta seg en joggetur uten å krepere av varme. Men, vi bor i Norge og må nesten velge å gripe om hver årstid med åpne armer. Vi har ikke så mye valg, haha. Da gjelder det å se på det positive! Blant annet er det snart lov å brenne bål igjen, og det ser jeg frem til!
Mine mål for september;
Gjenoppta god rutine med gåturer i frisk luft når sjansen byr seg Vanligvis er jeg god på dette, men piffen gikk litt ut av meg med en gang august bikket til september. Nå må jeg bare komme i gang igjen, i stedet for å gro fast på sofaen etter jobb. Ut å nyte den vakre naturen! Jeg vet hvor mye det gir meg, hvis jeg bare kommer meg ut.
Ta nettkurs i kart og kompass Dette har jeg utsatt så lenge, og jeg aner ikke hvorfor. Jeg vil så veldig gjerne lære meg å orientere! I løpet av måneden skal jeg finne frem kart og kompass å få satt i gang. Mark my words 😛
Være strikt med godteri og snacks Jeg og kjæresten var flinke før sommeren og hadde fullstendig godteristopp, noe som var utrolig deilig. Det er vi i gang igjen med nå. I sommer ble det litt for fri flyt med søtsaker, kjeks og chips, så nå er det full skjerpings. Jeg aksepterer ikke at slike ting skal ta plassen til ordentlig god næring i kostholdet!
Plukke tyttebær Endelig begynner de å nærme seg modne, og jeg har allerede sett meg ut flere steder hvor det kryr av dem! Nå skal det høstes så jeg kan lage tyttebærsyltetøy til høsten og vinterens middager med viltkjøtt (kjæresten er jeger) 🙂
Definere større mål for vinteren Vi har en mørkere tid i møte, og jeg trenger noe å fokusere på og glede meg over som gir meg et puff i hverdagen. Jeg var med på et webinar med Bertrand Larsen i går, som gjorde meg gira på å sette meg noen større og mer langsiktige mål. På riktig måte, vel og merke. Definert av mine verdier og hva jeg brenner for. Det kommer jeg tilbake til! Vinteren trenger ikke å være en tid hvor man går fullstendig i dvale og blir passiv til eget liv. Tvert i mot.
Ønsker DEG en fin tirsdag. Tenk litt over hva du vil oppnå denne måneden 😉
Råskap er et ord som brukes flittig i sammenheng med mental trening og motivasjon. Når jeg hører ordet, forbinder jeg det i første øyekast med blodslit, sprenging av grenser og gnagsår. Du tenker kanskje det samme? La oss snakke litt om det.
Jeg har lest en del bøker i sommer, blant annet boken om Lars Monsen, «Mitt liv». Boka er veldig fascinerende og jeg kan absolutt anbefale den. Men imens jeg leste den gjorde jeg meg opp mange tanker. Blant annet var jeg ute på joggetur etter å ha lest i boka, og da jeg var midt i en bratt bakke på turen og pustet som en fisk på land, tok jeg meg selv i å tenke; «For en svekling jeg er. Dette er ingenting i forhold til den råskapen Monsen utsetter seg for!». I flere andre situasjoner har jeg tenkt lignende tanker, og sammenlignet meg med heltene man leser opp i biografier og hører om i dokumentarer. Hva blir feil her?
Jeg regner med du allerede vet svaret. Jeg sammenlignet min egen råskap med andres.
Etter å ha tatt meg selv i å tenke disse nedslående tankene ved flere anledninger, har jeg tenkt mye over det. Jeg skulle gjerne krysset Canada på tvers, bestått fallskjermjegerprøven eller besteget Mount Everest, sånn som man hører disse heltene gjør. Men jeg er ikke helt der, og det er nok ikke det jeg innerst inne drømmer om heller…
Så hva er råskap for meg?
Jeg er ikke den med høyest ambisjoner eller størst drømmer. Det har jeg aldri vært. Likevel har jeg høye forventinger til meg selv og det jeg presterer. Jeg har også et høyt ønske om å ha det bra med meg selv og de rundt meg, og å ha en kropp som fungerer og yter bra. For meg er råskap å presse seg til fysisk utmattelse, selv om hodet har gitt opp lenge før kroppen. Det er å komme seg ut på løpetur når det regner. Stå opp halvannen time tidligere for å trene før jobb. Tørre å skrive den tekstmeldinga å ordne opp med en venn. Stå for noe man føler er rett, selv om andre er uenig. Si nei når man mener nei, i stedet for å si ja for å tilfredsstille andre. For å nevne noe.
For meg handler råskap om å hente frem noe i en selv som krever innsats og fokus. Enten om det er fysisk, mentalt eller følelsesmessig. For noen er det å løpe ultraløp eller å sette verdensrekord i hekk. For deg kan det være noe helt annet.
Hvorfor finne din råskap? Jeg mener det er viktig å kjenne på det, fordi det skaper mestring og god selvfølelse. Det har vært veldig betydningsfullt for meg gjennom hele livet mitt til nå, og har vært med å bygge min karakter. Det er sunt å jobbe for noe og å mobilisere krefter og fokus for å oppnå noe. Det skaper tillit til oss selv til at vi kan få til det vi bestemmer oss for. Hva du bestemmer deg for er helt opp til deg, og hva som krever din råskap er det kun du som er sjef over. Hvor kult er ikke det?
Tenk litt på det! Hva er råskap for deg? Gjør mer av det!
Når man er midt i en treningsøkt og kjenner at man mye heller ville vært alle andre steder. Slappet av, sovet, sett på Netflix eller vært på shopping – men likevel gjennomfører så godt man kan.
Når man er midt i en løpeøkt og vurderer alle mulige snarveier for å gjøre løpeturen kortere, kjenner hvert steg som et støt mot sjela og irriterer seg over alle sømmer og sko som gnisser mot huden, motvind og flagrende mot ansiktet – men likevel gjennomfører så godt man kan.
Når man er i butikken og stirrer ned disken med ferske
bakervarer og godterihylla og kjenner hvordan dragningen er reell, men likevel
velger å gå forbi og velger noe sunt og næringsrikt.
Det er kanskje kjipt der og da, og det kan føles som man ofrer irriterende mye. Men det er da man høster godene av bevisste, repeterte valg. …og hva er godene?
Mestring – å få mestringsfølelse jevnlig gir deg bedre tro på at du kan få til ting. At du evner å være sjefen i ditt eget liv og ta vare på deg selv. Mestring er etter mitt syn, helt avgjørende for å oppnå en god selvtillit og for å fortsette med gode, bevisste valg.
Overskudd – Det føles kanskje ikke sånn der og da når du er midt i en økt eller står i kampen mellom sjokolade og grønnsaker. Men gode, bevisste helsevalg gir deg overskudd. Ikke bare fungerer kroppen bedre. Du vil også kjenne på at du får overskudd mentalt. Fysisk aktivitet kan også påvirke søvnkvaliteten din positivt, som igjen gir mer overskudd.
Mer nytelse når man først skal nyte – Det er lettere å virkelig kose seg med vin, smågodt, sjokolade- you name it – når det er et bevisst valg du har tatt, når det er i moderate mengder og når du først har ytt bra i forkant. Opplevelsen blir ikke den samme dersom du nyter for endte gang i ukontrollerte mengder.
Mer trygghet i unntakstilstander – På ferie, på tur, i selskaper – you name it. Om du får god rutine på å ta gode valg, vil du også kunne oppleve å være mer avslappet i unntakstilstander hvor du ikke har mulighet til å følge vanlig rutine med mat og trening. Kanskje du ikke kan velge «optimalt» der og da, men i det minste har du bygget opp selvtillit nok til å vite at du ikke vil falle totalt av lasset, men gjøre det beste ut av situasjonen. For ikke å snakke om at du vet du er tilbake til gode rutiner igjen så fort det lar seg gjøre.
Godfølelse og velvære Å ligge på sofaen gir kanskje godfølelse der og da. Men har du merket hvor mye bedre det føles om du har trent først? Hvor godt det føles å ta en frihelg etter å ha gjennomført ukens planlagte økter? Den følelsen gjør det verdt det. Å spise 200 gram sjokolade kan være innmari godt der og da. Men har du kjent hvor godt med smaker med tre ruter, og hvordan smaksopplevelsen avtar etter det, selv om du spiser mer? Og hvor vel man føler seg etter et sunt og næringsrikt måltid, fremfor et måltid som fyller magen på en ubehagelig måte med masse sukker, fett og salt?
Noen ting må erfares før man tror på det. Det gjelder disse punktene ovenfor. Jeg har selv kjent på kroppen hvor mye gode valg har å si for livskvaliteten min, og jeg vil derfor ikke være dem foruten. Ja, jeg kan fint kose meg med mindre næringsrike matvarer, kose meg med kalde øl og nyte en pose smågodt foran TV’en. Men den nytelsen blir best når det ikke skjer så ofte, og når jeg har tatt flest av de fornuftige valgene i forkant. Det handler om å ta valg som gjør deg godt – ikke overfladisk i handlingsøyeblikket, men på sikt. Det kan virke overveldende med alle disse «gode valgene man må ta», men stol på meg. Det er verdt det!
Om du har et ønske om å gjøre gode, varige endringer med livsstilen din, vil jeg at du skal stille deg selv disse spørsmålene under her. Man kan få mange gode råd og tips fra andre, men min erfaring er at de mest varige endringene skjer når vi tilpasser det til oss selv og vår egen hverdag. Har vi reflektert over valgene våre på forhånd, er det også lettere å ta eierskap til dem. Spør deg selv om dette og finn ut hvilke endringer du ønsker og hvordan du kan tilpasse det inn i eget liv:
⭐ Hva kan jeg legge til i kostholdet mitt for å sørge for at jeg får i meg vitaminer, mineraler og fiber? Eksempel; mer grønt til middag, ekstra grønnsaker i matpakken eller frukt i tillegg til noe annet, fruktsalat som dessert.
⭐ Hva kan jeg spise mindre av for å gi mer plass til frukt og grønt? Eksempel; redusere på snacks og søtsaker til fordel for oppkuttet frukt og grønt. Smoothie eller fersk frukt i stedet for juice fra konsentrat.
⭐ Hvordan kan jeg velge smart mat og matmengde i sosiale settinger, uten å gå «bananas»? Stikkord; god planlegging, tenk måtehold. Velg ut noe du virkelig liker å nyt det i små mengder. Nytelsen blir sjelden større, jo mer man spiser.
⭐ Hvordan kan jeg unngå at tidsklemma blir en hindring for mine gode valg og rutiner? Stikkord; middagsplan, ukeshandel, gode nødløsninger når ting ikke går som planlagt.
⭐ Hvordan kan jeg øke hverdagsaktiviteten min? Eksempler; stå og gå mer på jobb og i pausene, gå til trening, gå av et busstopp før, parkere lengere unna dit du skal.
⭐ Til hvilke tider på døgnet liker jeg best å trene, og hvilke dager passer det best? Grunn: Planlegger du trening til tider hvor du vet du har tilstrekkelig tid og overskudd, er det større sjanse for at det blir utført og at det blir en vane.
⭐ Kan jeg kombinere trening med andre gjøremål eller sosialt samvær? Eksempel; levering i barnehage/skole, fysisk aktivitet sammen med venner/familie, telefonmøter som kan tas på telefon og kombineres med gåtur
Jeg vet mange sitter med et ønske om å kunne løpe og bruke det som treningsform. Men så ser man på sosiale medier folk som viser frem statistikk fra øktene sine logget i Strava og andre apper, og man går i fella med å sammenligne seg med andre. Andre løper både fortere og lengere, og man mister motet.
«Er jeg for treg til å løpe? Er jeg i for dårlig form?» Er det kunder som spør meg. Og det skal jeg si litt om nå!
INGEN er for trege eller for dårlig i form til å løpe. Det handler om to ting; 1. Ikke sammenligne seg med andre. 2. Starte i et tempo som man mestrer.
Det er ikke slik at økta di ikke blir «godkjent» som en løpeøkt med mindre du løper i minst 10 km/t. Det er ikke slik at det ikke er en fullverdig økt før du har løpt sammenhengende i minst 30 min, eller at pulsen din er høyere enn et gjennomsnitt på 150 slag pr.minutt. ABSOLUTT IKKE! Vi har forskjellig utgangspunkt og form, og som all annen type trening bør øktene våres tilpasses der etter.
En løpeøkt for en nybegynner kan være 1 min rask gange og 30 sek rolig jogg, i 10 minutter. Det kan være rask gange opp en bakke fire ganger og nedtrapping med rolig jogg på flatmark. Det kan være jogging mellom annenhver eller tredjehver lyktestolpe. Det kan være så mangt! Det som definerer om du har hatt en løpetur, avhenger om du utfører det eller ikke. Ikke hvordan, hvor fort eller hvor lenge. Om du får pustebesvær av rolig jogg – da starter du med rask gange kombinert med få joggesteg. Om du får syre i beina av rask jogg, start med rolig jogg! Uansett utgangspunkt er det alltid rom for forbedring. Dårlig løpeform er ingen grunn til at du aldri kan trene på det og bli bedre.
Jeg gikk fra løpe-hatende styrkeløfter til ei som elsker å løpe. Hvordan? Jeg startet i mitt eget tempo. Hadde fokus på å avslutte hver løpetur med et smil og lyst til gjentakelse. Noen ganger la jeg opp øktene for harde, og da lærte jeg at jeg måtte ta det rolig neste økt. Alt handler om å sette riktig tempo og innsats. Lett nok til at man klarer å gjennomføre, tungt nok til at man blir utfordret, passe nok til at man har lyst til å gjøre det igjen. Ved å repetere kunstformen løping på en tilpasset måte, vil man mestre det bedre og bedre. Kroppen vil vende seg mer og mer til det, og man vil klare å presse seg mer og mer, samtidig som man ikke presser seg for mye. En god løpeøkt betyr ikke blodsmak i munnen, syre i beina og dødsangst. Man kan godt få opp pulsen så mye at det blir ubehagelig, men ikke gjennom hele økta. Du kan fint utfordre din egen kropp og kondisjon ved å starte der du er, uansett hva slags fart du klarer å holde eller hvor god kondisjonen din er.
Vil du bli en løper? Da kan du bli en! Start i dag. Det du klarer å yte i dag er alt du trenger 🙂
En perfekt start, eller hva? Jeg føler meg litt overrumplet i overgangen fra ferie til hverdag for å være helt ærlig. Jeg har fått god oversikt på jobb og alt det innebærer, fått unnagjort mye og laget en god plan der. Så vet jeg at mye annet følger med. Egentreningen må struktureres mer nøye når det blir mindre tid til rådighet, og det skal også settes av tid til husarbeid og tid med venner og familie. For ikke å snakke om egentid!
Som Øyvind Hammer sa da han ble spurt hvordan han klarte å krysse Grønland på tvers. «Ett skritt om gangen». Å gå fra ferie til hverdag kan oppleves litt som å stå foran oppgaven å krysse Grønland på tvers. Litt overveldende, rett og slett. Da er det lurt å ta rådet til Hammer – ett skritt om gangen! Å være litt i forkant og legge en god plan er også en god løsning for å få en så god overgang som mulig.
Er skittentøyskurven full, skolesekkene til kidsa fulle av gamle papirer og råtne matbokser (vi har vel alle vært der, haha), avtaleboka ligger under senga og kofferten full av klær du trenger til jobb? Start i en ende. Ta èn ting om gangen og prioriter det viktigste først. For min del var det essensielt å få orden på kalenderen og få oversikt over hva som skal gjøres når. Når det er satt, begynte jeg på skittentøyskurven og sørget for at klær som skal brukes på jobb, ligger klare i skapet. Jeg liker også å forberede kroppen på hverdag ved å begynne noen dager før å stå opp til vanlig tid. Alarmen på, selv de dagene jeg ikke skal på jobb. Komme seg opp av senga og vende kroppen til det som skal skje. Når da hverdagen starter er jeg litt mer forberedt enn om jeg hadde følt meg kastet inn i det med alt flytende rundt meg i et evig kaos. Det lønner seg å være litt i forkant!
Når der er sagt, så er starten på en ny måned ensbetydende med nye mål for min del. Jeg anbefaler alle å sette seg månedsmål. Det bidrar til fokus og proaktivitet. Hva vil du oppnå denne måneden?
Her er mine mål for august: 💛 Tre styrkeøkter i uken (har vist seg å fungere ekstremt bra for meg og min kropp! Less is more) 💛 To løpeøkter i uken (unntak de ukene jeg skal gå lange/tunge fjellturer) 💛 To-do lister for hver uke. Stryke ut underveis som ting blir gjort. 💛 Rydde i bilen. Ha klar tursekken, telt, liggeunderlag og sovepose så det meste er klart til neste tur. (Bilen ser herjet ut etter en sommer på farten) 💛 Komme meg ut i naturen på finværsdager (sommeren er ikke over enda) 💛 Lage minst fem måltider ute i det fri 💛 Plukke bær og fylle frysen, så mye som mulig 💛 Skrive takknemlighetslister, minst èn i uka 💛 Fortsette å sette av tid til å lese, helst litt hver dag
Anbefaler deg å sette deg overkommelige mål, mål som gir deg glede! God mandag 😀
August er rett rundt hjørne og for mange av oss betyr det at hverdagen kaller. Kanskje kjenner du på at du har slappet av litt for mye, eller kanskje du har holdt aktiviteten oppe med alternativ trening? Har det blitt litt flere is og litt mer kos enn du hadde planlagt? Uansett hvordan sommeren din har vært så håper jeg du har klart å NYTE hvert sekund! Også har jeg 6 tips når vi nå går inn for landing og rigger oss klare til å møte hverdagen med åpne armer igjen 😀
Ikke tenk at du skal ta igjen alt det tapte Kroppen fungerer akkurat som før ferien. Den responderer best på gradvis økning av belastning og påkjenning. Å kjøre på med syv treningsøkter i uken vil ikke gagne noen. Start rolig. Skap lyst til gjentakelse. Hold litt igjen på vektene og øk heller gradvis. Det tar gjerne litt tid før man er fysisk og mental klar for den samme belastningen man hadde før ferien (dersom man har hatt et opphold fra sine ordinære økter). Ta det med ro, kos deg med treningen og ikke stress med hvor mye forfall du kjenner på. Vi har noe som heter muskelminne, og om du starter riktig, vil det ikke ta alt for lang tid før du er tilbake der du var!
Bestem deg for hva som er din hovedprioritet Siden du ikke skal ta igjen alt det tapte på èn gang, passer det bra å tenke over hva du vil prioritere og lage en plan ut ifra det. Vil du bli sterkere? Bygg opp treningsuka di ut ifra det. Vil du bli bedre på løping? Prioriter mest av det. Det er lurt å lage seg en ukeplan for hver uke slik at du vet hva du skal gjøre og når. På den måten får du bedre oversikt over hvor du skal plassere kreftene dine, og du gjør da noe som er hensiktsmessig i forhold til hva målet ditt er.
3. Ikke vær redd for å justere tidligere mål Kjenner du på at du ikke lenger er like gira på mål som du satt deg før sommeren? Ikke fortvil. Ingen andre enn deg selv bestemmer hva du skal investere krefter i. Det er ingen skam å gjøre om på mål og skifte mening. Du trener for din egen del, og du presterer best hvis du brenner for det du gjør! Da blir også treningen mer gøy og givende.
4. Ikke hiv deg på en streng diett full av restriksjoner Det slår aldri feil. Etter hver ferie bombanderes vi med diverse dietter og spisemønstre som skal fjerne feriekiloene. Her må vi holde tunga rett i munnen. På lik linje som med trening, så er det alltid best med gradvis endring. Om gode matrutiner har skeiet litt ut for deg i ferien, start med små og overkommelige endringer til det bedre. For eksempel kan det være å ha faste tider på måltidene. Det vil også hjelpe på å regulere sult- og metthetsfølelsen. Innfør mer frukt og grønt, bytt ut brus og søt drikke med vann, sørg for protein i hvert måltid. Å hive seg rundt med drastiske endringer vil bare gjøre jobben tyngre og veien lengre. Gjør små endringer, litt om gangen, som du klarer å holde tritt med. Er du utålmodig?- Husk at alt er lettere å ha rutine på når resten av dagen også går mer på rutine. Ta deg den tiden du trenger.
5. Ikke gjør hverdagen mer grusom enn den trenger å være Nå har vi kost oss godt i ferien, tatt livet med ro og ikke tenkt så mye på hverdagens kjas og mas. Overgangen til vanlige rutiner trenger likevel ikke å bli et jag og et mas. Gjør hverdagen hyggelig med gode måltider og gøye, lystbetonte treningsøkter. Kos deg med reker i sola på verandaen, ta deg en kald øl når fredagen kommer. Unn deg dessert på lørdag. Hverdagen blir innmari fin hvis vi ikke tar helt avgårde med å gjøre enormt forskjell på hverdag og fri. Bare fordi du har spist dessert hver dag i ferien, betyr ikke at du må avstå helt fra alt søtt frem til jul for å «fikse opp i» feriekosen. Trapp ned på søtsaker, men unn deg likevel litt.
Dette kommer til å gå fint! Keep calm – og ta gode valg, litt og litt 🙂
Hei dere! Nå er det en liten ferie siden forrige oppdatering her. Jeg har hatt min årlige tur til nord Norge. Litt i overkant av to uker med teltliv, gode venner, fjellturer, fiske, frisk fjelluft, krabbe på loffeskive, midnattsol, multeplukking, stille magiske stunder og bekymringsløse dager. Jeg kobler av på en helt egen måte når jeg er på Kjerringøy. Alt hjemme settes til side og jeg bare nyter tilværelsen og nuet. Å tilbakelegge 150 mil hjelper godt for å finne roen og glemme bort hverdagslige plikter og gjøremål. Jeg har kost meg så innmari, og det er like hjerteskjærende å dra derfra hver gang. Jeg kan egentlig ikke beskrive det med ord.
Teltlivet byr ikke på luksus som TV før leggetid, youtubeklipp til kaffen, Ipad- titting mellom slagene og andre stimulanter som man fort blir fristet til å kaste seg over hjemme. Man får mer tid til å tenke, observere, nyte og leve litt mer, i tillegg til at søvnen er en helt annen enn hjemme. Jeg sovner fort, sover tungt og våkner uthvilt. Dette har jeg tenkt mye over på tur. Jeg fikk tenkt ekstra mye på det da jeg klarte å knuse telefonen min på dag 2 av turen, og gikk tre dager uten. Jeg ble klar over hvor ofte jeg strekker meg etter telefonen, hvor mye jeg bruker den til og hvor mye inntrykk jeg vanligvis får fra apper som instagram, snapchat og facebook. Informasjon som stort sett er totalt unyttig, men som jeg likevel fyller hodet med hjemme. Jeg kjenner ofte på at det føles som om hodet «koker», spesielt på dager hvor jeg i tillegg har mye å gjøre både på jobb og hjemme. Jeg mistenker at denne «kokingen» i stor grad skyldes alle inntrykkene hodet må hanskes med og fordøye, blant annet fra telefonen.
Ikke sjelden i hverdagen opplever jeg at jeg føler meg mentalt sliten, i stor kontrast til hvordan jeg har det på teltferie. Såpass mentalt sliten at jeg føler på at jeg går på reservetanken av energi for å gjennomføre alt jeg skal i løpet av en dag. Dette er en tankevekker, og jeg tror faktisk at det er på tide å ta grep. Jeg skulle gjerne levd teltlivet hver dag, men det er ikke gjennomførbart. Så derfor tenker jeg å gjøre noe med det jeg faktisk kan gjøre noe med. Roe ned på skjermbruk utover det aller mest nødvendige. Jeg har innarbeidet dyptsittende vaner her, så det kommer til å være krevende. Men jeg tror likevel det kan være veldig bra både for hodet, overskudd og søvn. I og med at jeg har den jobben jeg har, er sosiale medier en stor del av det jeg driver med. Det er likevel mulig å begrense bruken. Fra nå av skal jeg følge med på statistikken over skjermbruk og redusere gradvis ned til det aller mest nødvendige. Jeg håper og tror det kan gjøre hverdagen min bedre hjemme. Det er så mye annet fint å rette fokuset på når arbeidsdagen er slutt, enn alle inntrykkene sosiale medier byr på.
Det er ikke bare negativt, slettes ikke. Jeg blir veldig inspirert av de jeg følger på instagram og får masse bra input derfra. Jeg liker også å dele hverdagen min og trening med følgerne mine. Men jeg kan likevel fortsette å følge med på de jeg liker best og dele det jeg ønsker, og samtidig luke vekk mye unødvendig mobilbruk. Jeg håper også å få mer tid til skriving her på hjemmesiden, noe jeg egentlig er veldig glad i men som jeg sjelden har overskudd til. Det håper jeg også vil endre seg til det bedre.
Jeg håper du som leser har hatt en fantastisk sommer så langt. Den er ikke over enda, og jeg tenker å nyte den siste tiden til det fulle. Blåbærlyngen står fullsmekket med bær, multene venter på myrene i høyden og flere toppturer skal gjennomføres før høsten kommer. I tillegg er det oppstart med nye oppfølgingskunder og pt-kunder på senter fra august av, noe jeg gleder meg veldig over <3
Tidligere har jeg anbefalt podkastkanaler generelt, noe jeg kan forstå at kan være litt overveldende med et hav av episoder. Derfor har jeg plukket ut fem spesifikke episoder som jeg virkelig anbefaler. Dette er episoder som virkelig har gitt meg et boost og som jeg gladelig anbefaler DEG å sette av tid til å lytte til. Perfekt når du går en tur i kveldssola, når du gjør rent eller når du ligger å slikker sol – når som helst. Å lytte til disse er, etter min mening, god investering av tid!
Øverst på lista har vi: 1. «Motivasjonsekspert Øyvind Hammer gir oss erfaringer og verktøy som vi kan bruke i dag» (klikk på tittelen for å komme direkte til episoden) En utrolig inspirerende episode som virkelig er verdt en lytt. Ingen klisjèer og mas- bare ren fornuft og et spark bak gjennom øra. Nyttig for alle som ønsker å oppnå noe – stort som smått!
3. «Hvem lykkes med trening?» Super interessant og aktuelt tema, reflektert over av smarte karer. Norges idrettshøyskole har forsket på 250 treningssentermedlemmer for å hente inn data.
4. «Løping – effektivt og belastende» Interessant for alle løpeinteresserte. Her snakkes det om at forskere har sett på hvordan løping skiller seg fra andre kondisjonsaktiviteter.
5. «Overvektsdebatten – Eit feitt?» Børge Fagerli sier sin mening i overvektsdebatten og snakker blant annet om treningseffekt i sammenheng med vektnedgang, sult og metthetsfølelse, gode og bærekraftige vaner med mer. Virkelig verdt en lytt!
Nå går snart de fleste inn i ferie og feriemodus. Da tenkte jeg det passet bra med en aldri så liten sommerutfordring! Ikke fordi du skal stresse rundt for å leve opp til noe som føles som et fjell av krav og forventinger, men for at du skal bli inspirert til å gjøre deg selv og kroppen din godt i sommer!
NYT! – Ikke driv med sosial- og «tilgjengelighetssnacking» NYT din favorittis. Drikk den gode, kalde øla i solveggen. KOS deg med den varme grillpølsa med rekesalat som du sikler etter. Det jeg råder deg til å droppe, er snacks og søtsaker som du egentlig ikke er såå glad i, men som likevel blir servert og blir stående foran deg. Du skylder ingen å spise fordi de andre gjør det. Du trenger ikke å føle at må spise ting du ikke nyter. Kos deg med det du virkelig har lyst på og la resten ligge 🙂
Ikke snakk ned din egen kropp Ingen gidder å høre på hvor mye du har lagt på deg, hvordan bilringene velter utover bikinitrusekanten eller hvor mye fett du gjerne skulle vært kvitt men som du ikke rakk før sommeren. Du trenger ikke snakke om kroppen din på en negativ måte i det hele tatt, verken til deg selv eller andre. Hvis du unngår det, bidrar du også til mindre fokus på kropp. Ikke bare for din egen del, men også for de rundt deg. Kropp er topp, og nå har du den kroppen du har! No comment needed.
Spis proteinrikt og fargerikt …Ikke fordi du leste det på hjemmesiden til en PT, men fordi du vil kroppen din vel. DU fortjener å gi kroppen din god næring og viktige byggestoffer. Sommeren en ypperlig anledning til å gi den nettopp det. Fargerike salater til grillmaten, frukt, bær og proteiner i hvert måltid. Å ta ferie fra disse gode vanene er absolutt ikke nødvendig for å kunne nyte sommeren.
Nyt naturenog hold deg aktiv Ett av rådene mine er ikke å henge rundt på treningssenter hvor enn du er i sommer. Det trenger du absolutt ikke. Men å ta fri fra all aktivitet vil jeg absolutt fraråde deg. Kroppen er til for å bli brukt og det er utelukkende godt for kropp og sjel- ferie eller ei. Hvorfor ta fri fra noe som gjør deg utelukkende godt? Gå deg turer på nye steder, plukk bær, lek med unger i hagen, kjør sirkeltrening på plenen eller ta med deg vennegjengen på volleyball. Det er haugevis av alternativer til hvordan du kan opprettholde aktivitetsnivået utendørs. Så kan det også være digg å ta en tur innom treningssenteret på dagene med dårlig vær 🙂
Håper dette kan inspirere deg til å både kose deg i sommer samtidig som du holder på gode vaner. De gode vanene gir oss godfølelse og velvære. Da er det verdt å ta vare på 🙂
God mandag! I helgen startet jeg (endelig!) sesongen for måltider ute. Det var på høy tid og jeg hadde nesten glemt hvor utrolig deilig det er. Mat laget i fri natur er virkelig noe helt eget. På lørdag hadde jeg fult program fra morgen til kveld og når jeg omsider kom inn hjemme, heiv jeg meg rundt og pakket sekken. Gass, stormkjøkken, kniv, vann, lighter, gaffel, myggspray og ingredienser til en deilig kjøttfri middag. Jeg hadde ett mål for øyet; å lade batteriene med alenetid i magisk kveldssol. Du har kanskje kjent på den følelsen når man føler at både hode og kropp er helt kokt og man trenger en pause? Den beste fiksen for meg da, er noen timer helt alene, frakoblet og utilgjengelig for omverdenen. Om jeg ikke hadde tatt meg disse pausene så vet jeg jammen meg ikke hvordan det hadde gått, haha. En livsnødvendighet i en hektisk hverdag, spør du meg. Kun meg og skogen. Og gryta.
Jeg pakket ikke med meg noe mer enn gryte, med baktanke om å gjøre matlagingen så enkel som over hodet mulig. Måltidet krevde minimalt med forberedelse også, og i løpet av 5 minutter var jeg ferdig pakket og klar til å gå. Det ble en suksess.
For å lage denne deilige retten trenger du; Valgfri mengde fersk spagetti eller pasta 1 kartong fetaost Basilikum, gjerne fersk Tomater Vann Løk
Siden jeg lagde maten ute valgte jeg å kutte opp tomat og løk på forhånd, og tok bare med meg akkurat den pastaen jeg skulle ha i en tett pose. Til min porsjon brukte jeg ca 8 dl vann (kjekt å vite om du skal pakke med deg;)). Kok opp spagettien/ pastaen, hell av vannet og tilsett fetaost, løk, tomat og basilikum. Rør godt slik at fetaosten «smelter» og blir til en tykk saus. La det godgjøre seg noen minutter. Jeg tok ikke tiden, bare nøyt utsikten frem til det begynte å lukte veldig godt 🙂 Denne retten kan selvsagt lages hjemme også, men jeg må virkelig slå et slag for å lage den utendørs. Den helhetlige opplevelsen blir helt magisk.
Så da satt jeg på fjellet alene og kikket på småfisk som hoppet og sola som sakte men sikkert gikk ned, mens jeg spiste rett fra gryta. Noen helt nydelige timer i mitt eget selskap. Medisin for det aller meste <3
Å endre vaner kan virke som en stor omveltning ved første øyekast. Å endre på handlingsmønsteret vårt krever bevissthet i mye større grad enn det å gjøre som vi alltid har gjort. Likevel er det mange som går rundt å føler på at de «burde» gjøre noe med livsstilen sin, samtidig som det virker som et enormt fjell å bestige. Det kan virke som om gode valg skal tas hele tiden og fristelser venter rundt hvert hjørne. Hvordan gjøre det mest mulig gjennomførbart?
Først og fremst handler det mye om hva slags innstilling vi har til endringene vi har tenkt å gjøre.
La oss si at du har bestemt deg for å trene to ganger i uken. Her har du eksempel på to ulike tankesett; 1. «Jeg har egentlig ikke tid eller ork, og det er ikke sikkert jeg gidder når den tid kommer. Jeg har også hørt at jeg egentlig burde trent hver dag så jeg vet ikke en gang om bare to økter i uka er noe vits. Men greit, jeg prøver»
2. «To dager i uken skal jeg klare. Jeg starter med enkle ting og utfører korte økter. Da vet jeg at jeg klarer å gjennomføre».
Eller kanskje du har bestemt deg for å forbedre kostholdet ditt; 1. «Jeg leste at man bør spise ris og kylling hver dag for å oppnå resultater raskt. Da får jeg preppe klar måltider for noen dager å se hvor lenge jeg holder ut»
2. «Det viktigste er at jeg gradvis forbedrer kostholdet mitt og legger til ting som er bra for meg. Det gir mindre plass til det jeg burde spise mindre av. Først vil jeg innføre mer frukt og grønt. Når jeg mestrer det kan jeg legge til for eksempel fisk to ganger i uken».
Eller kanskje du har fått beskjed av legen om at du bør øke aktivitetsnivået ditt og forbedre kostholdet for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom; 1. «Årh, for noe styr. Alt som frister er å ligge på sofaen etter jobb, og om jeg skal få noe ut av dagen når ungene er lagt, så må jeg få sett noen episoder med favorittserien min før jeg legger meg. Når skal jeg få tid?»
2. «Nå har jeg sjansen til å ta grep. Jeg skal få inn mer aktivitet i pausen i arbeidsdagen, ta med meg frukt og grønt som en del av lunsjen og kanskje stå opp tidligere noen dager for å få til en liten hjemmeøkt eller gåtur før jobb. Her må jeg tilpasse til hverdagen min etter beste evne»
Ser du forskjellen på disse to innstillingene? Det er markant forskjell, og denne forskjellen er utslagsgivende for hva du velger å gjøre. Hvordan begynne å tenke sånn som i eksempel 1? Du må tenke over hva du får igjen for å ta gode valg. Hva du får igjen kontra hva du eventuelt «mister». De to Netflix episodene, er de verdt å ofre for mestringsfølelse etter en 30 min gåtur i nabolaget? Den beskjeden fra legen, er det verdt å ta på alvor fremfor å være passiv til egen helse? Er du i tvil om det er verdt det så anbefaler jeg deg å prøve det ut.
Hvis vi vet tydelig og klart hva vi får ut av fornuftige valg, er det mye lettere å ta dem. Hvis alt vi forbinder fornuftige valg med er kjedsomhet og ork, vil det ikke bli mange av dem. Det er et faktum. En livsstilsendring kan gjøres lystbetont og fin, det handler bare om hvordan vi forholder oss til det. Til syvende og sist har holdningen vår til det vi gjør enormt mye å si. Det å gjøre noe bra for egen helse og velvære bør ikke være noe vi ser på som negativt visst vi er bevisst på resultatet det gir. Et annet viktig poeng er at dersom du mistrives med livsstilen din slik den er nå, så er det uansett verdt et forsøk å forbedre den. Hva kan bli verre når du allerede mistrives?
Håper dette kan inspirere til å ta gode valg for deg selv! Fordi DU FORTJENER DET <3
Det gikk fra vår til sommer veldig raskt her! Plutselig nærmer det seg sommerferie. Her på Sørlandet har vi hatt noen nydelige varme sommerdager allerede og jeg håper virkelig at det fortsetter. Jeg tar ferie fra 2 juli og reiser til nord som jeg pleier. Da blir det også ferie fra treningssenteret og rutinene mine der. Det er i grunn litt deilig også!
Når det kommer til trening på sommeren så er jeg veldig forkjemper for å opprettholde aktiviteten selv om man kanskje er andre steder og/ eller ikke har tilgang på treningssenter og det utstyret man vanligvis bruker. Det er så fort gjort å falle fullstendig ut av gode rutiner hvis man tar seg totalt fri fra all type aktivitet. Man skal slappe av og nyte, så absolutt! Men likevel mener jeg det er svært viktig å ikke gi slipp på aktivitet. Man får så mye igjen for å holde seg i aktivitet.
Min plan for sommertreningen er at jeg holder meg til vanlige rutiner frem til jeg reiser på teltferie. Det betyr tre helkroppsøkter og to-tre løpeøkter i uken fast. Når teltet er slått opp og ferien starter vil jeg benytte meg av naturen. Å bevege seg alternativt er positivt både for kropp og hode. Ren styrketrening blir det ikke, men likevel kan jeg bruke kroppen med toppturer, skogturer, bærplukking, roing og det som måtte åpne seg av muligheter. Jeg tror det er viktig å se mulighetene fremfor alt man ikke får gjort. Manglende tilgang på et knebøystativ eller manualer er ingen grunn til å sette seg til totalt. Kroppen kan brukes til så mangt, og det trives den med!
Mitt mål for sommertrening er derfor, i år som i fjor- å holde meg aktiv. Jeg trives aller best med å være i bevegelse, samtidig som jeg setter stor pris på å slappe av og nyte. Det kan fin kombineres uten at de to tingene går på bekostning av hverandre. Dessuten nyter jeg enda bedre hvis jeg først yter. Det tror jeg er et fint prinsipp å holde fast på – ferie som hverdag 🙂
Å «yte» i feriemodus vil si å benytte de sjansene jeg får til å bruke kroppen. Jeg er åpen for hva som helst og har ingen krav eller mal på det. Det gjør det også både mer lystbetont og enkelt å følge opp. All bevegelse er god bevegelse! Holder man det varmt med aktivitet blir det også mye enklere å komme tilbake til vanlige rutiner når hverdagen starter igjen. Om man har en hverdagsrutine man trives med så gjør man virkelig seg selv en tjeneste ved å holde kroppen i gang slik at man ikke møter veggen i det hverdagen er tilbake etter ferie.
Dette er mitt første år som ramsløksanker og det har virkelig falt i smak! Jeg bare elsker tanken på å plukke ting fra naturens egne urtelager og lage ting av det. Jeg fikk tips av sjefen på Trimeriet om hvor det vokste og dro ut på tur. Det var helt sprøtt å kjenne hvordan lukta av ramsløken sto i luften da jeg kom inn i området der det vokste. En stor eng lå foran meg blant frodig tett skog. Det må bare oppleves. Lukten kan minne om en blanding av hvitløk og gressløk.
Jeg fikk med meg to bæreposer på to turer og innser nå at jeg nok ramsløk for resten av året, minst! Jeg fikk også med meg en brødpose med gjøksyre, en nydelig vekst som er god både i salater og på brødskiva. Etter plukking ble mesteparten vasket og fryst ned i poser på ca 100 gram i hver. Ut ifra oppskriftene jeg har funnet trengs det ofte ikke mer enn opp til 100 gram om gangen. Ut ifra hva jeg har blitt fortalt er sesongen for ramsløk snart over, så her gjelder det å være rask hvis du ikke har fått plukket enda eller kjenner noen som har! Jeg vet mange er redde for å ta feil av liljekonvall og ramsløk, men her kan jeg berolige deg med at lukten avslører fort hvilke du har plukket.
Planen er å lage både pesto og smør, men forløbig har jeg bare laget aioli, noe som virkelig ble en suksess! Smaken er markant men likevel passende til veldig mye forskjellig. Aiolien har blitt brukt både som tilbehør til koteletter og poteter, laks og som underlag til pålegg på brødskive. Jeg kan se for meg at det også kan være en nydelig del av et tapasbord.
Mamma er alltid med på nye eventyr 🙂
Jeg skal innrømme at det tok meg fire forsøk før jeg fikk en ordentlig aioli. Det handler dog mer om mine matlagingsegenskaper enn noe annet, så her er det store muligheter for å få det til på første forsøk 😀 De tre første forsøkene endte opp med å bli mer som en dressing eller vinaigrette enn en fast aioli. Det gøye er at det likevel er fullstendig brukende! Jeg brukte det i en salat med babyleaf mix, gjøksyre, ruccola, eple, rødløk og fetaost. Det smakte helt nydelig. Det jeg lærte av de første forsøkene er at ramsløken må være tørr før du bruker den i denne oppskriften. La den tørke godt på avispapir eller tørkepapir før du bruker den, hvis ikke får du et alt for vannete resultat.
Oppskrift hentet fra Matprat.no:
50 g ramsløk
2 dl rapsolje
2 stk. eggeplomme
1 ts dijonsennep
1 ss sitronsaft
0,25 ts salt
0,25 ts pepper
Slik gjør du;
Skyll ramsløk, tørk dem og del i mindre biter.
Kjør ramsløk sammen med olje i en blender eller med stavmikser til en jevn masse.
Visp sammen eggeplommer og sennep. Spe forsiktig med ramsløkoljen under konstant visping. Blir aïolien for tykk, tilsett litt vann og rør godt.
Smak til med sitronsaft, salt og pepper.
Om du frykter prosessen med å lage egen aioli fra bunnen av, har jeg et annet tips til deg! Bland 50 g finhakket ramsløk inn i to poser majones og rør godt. Smak til med litt gjøksyreblader eller sitronsaft. Voila – der har du dummieversjonen 😀
Det fokuseres mye på fart, distanse og forbrenning når det kommer til kondisjonstrening, og alt for lite på hva de gode helseeffektene er. Å ha god kondisjon ser ikke bare bra ut på Strava eller en av de mange forskjellige appene man kan registrere aktivitet på. Det er også helsefrembringende og kan bidra til at du lever bedre og lenger! Det i seg selv bør være en enda bedre og motiverende grunn til å trene kondisjon, enn gode tall i en app eller høyere forbrenning. Jeg håper at med denne informasjonen du skal få nå kan gripe an kondisjonstreningen med et smil om munnen fordi du vet at du investerer i egen helse 😀
Hvilepuls Årsaken til at hvilepuls ofte blir sett på som en indikator på helsestatus er at den indirekte reflekterer hjertets arbeidskapasitet. Forskning viser at personer som får stadig høyere hvilepuls i løpet av ti år har større risiko for å dø av hjerteinfarkt når de blir eldre enn dem som i samme periode senker hvilepulsen fra høy til normal, eller holder den stabil innen for normalen. Vanlig område for hvilepuls er mellom 60 og 100 slag i minuttet. Hvilepuls over 90 regnes for å være forhøyet. Genetikk påvirker hvilepulsen noe, men likevel er det fult mulig å oppnå lavere hvilepuls ved hjelp av trening som styrker hjertet. Det er gode nyheter dersom du har høy hvilepuls per i dag. Er det èn ting som kan være nyttig å bruke aktivitetsklokken din til, så er det å sjekke om treningen din fører til lavere hvilepuls, spesielt om du fra før av ligger i øvrige sjiktet! Dette er en god indikator på fremgang fra treningen din.
Oksygenopptak Oksygen fra luften havner i musklene dine. Der brukes oksygenet til å produsere energi. Ditt maksimale oksygenopptak avgjør hvor god kroppen din er til å ta opp oksygen og benytte seg av den i energiproduksjon. Jevnlig kondisjonstrening (oksygenkrevende arbeid, trening med høy intensitet) øker oksygenopptaket i kroppen og gjør kroppen mer energieffektiv. Oksygenopptaket ditt forteller deg blant annet hvor godt du puster, hvor effektivt oksygenet fraktes fra lungene til blodet, hvor gode blodårene dine er til å transportere blodet som pumpes til hjertet, hvor gode musklene dine er til å ta i mot og bruke oksygen til muskelarbeid og hvor god kroppen din er til å forbrenne fett.
Styrke for hjertet For de fleste er det verken blodårene eller lungene som er en begrensende faktor for kondisjon. Pumpekapasiteten til hjertet er det som kan begrense maksimalt oksygenopptak. Å styrke hjertet er derfor avgjørende for å forbedre kondisjonen. Slagvolumet forteller hvor mye blod hjertet pumper for hvert hjerteslag. For å øke hjertekapasiteten vår må vi øke slagvolumet. Det gjøres ved å trene jevnlig med en intensitet mellom 85-90% av makspuls. Eksempelvis kan dette gjøres med 4×4 intervaller hvor man jobber i 4 minutter av gangen med høy puls. Nok tid til å oppnå høy nok puls og samtidig kort nok tid til at man orker å presse seg draget ut før man tar pause.
Hjernehelse Hos personer som trener jevnlig, eldes hjernen saktere. Vi har ca 130 milliarder hjerneceller som er avhengige av fysisk bevegelse og god blodsirkulasjon siden oksygen er brennstoffet de trenger for å utvikle seg og fungere optimalt. Igjen blir det sentralt med oksygenopptak som nevnt lenger oppe.
Fettforbrenning For de som har behov for vektnedgang er det gunstig med et høyt oksygenopptak. Som nevnt i et av punktene over her, bidrar høyintensiv kondisjonstrening til høyere oksygenopptak. Forbrenning av fett er 100% avhengig av at det er oksygen tilgjengelig, så jo høyere maksimalt oksygenopptak du har, jo bedre kapasitet til å forbrenne fett vil du ha. Bedre kondisjon gjør at du forbrenner fett ved mer lavintensiv aktiviteter som tidligere krevde at du brukte mer karbohydrater som energi.
Bedre kondisjon krever ikke daglige økter eller svært høy treningsmengde Om du får opp pulsen i 20 minutter to ganger i uken har du gjort mye både for oksygenopptaket ditt, hjertestyrken og hvilepulsen. Det handler ikke om å presse seg til døde hver dag, men heller å ha fokus på å utfordre hjertet to- tre ganger i uken. 40 minutter med høy intensitet i uken er nok til å oppnå gode resultater og god kondisjon! Eksempler på dette kan være en økt med 4×4 intervaller og en økt med bakkeintervaller hvor du har en intensitet som tillater deg å si korte setninger men som ikke gjør det mulig å synge. Hva som kreves for å oppnå denne intensiteten avhenger av ditt utgangspunkt. For noen vil det kreve løping, mens for andre kan det være nok å gå raskt. Start der du er – du har uansett mulighet for å forbedre din kondisjon og generelle helse 🙂
De aller, aller fleste av oss liker best å være komfortable. Vi liker å mestre det vi gjør og vi liker å kjenne at vi får ting til med god margin. Kjenner du deg igjen?
Jeg har tenkt veldig mye på dette med at veldig mange (inkludert meg selv til tider!) opplever at det er høy terskel for å gjennomføre trening. Noen opplever det hele tiden og andre i perioder. Dette skjer også selv om vi egentlig liker å trene! Hva handler dette egentlig om?
Jeg tror det ligger veldig mye i at vi er for dårlige på å utføre treningsøktene våre på en måte som skaper lyst til gjentakelse.
Med det mener jeg at vi kanskje presser oss litt i overkant mye litt for ofte. Jeg tror vi setter for store krav til hver enkelt økt og jeg tror også vi lager planer for oss selv som ikke tar hensyn til dagsform eller at kroppen ikke er en maskin. Dette resulterer i at treningsøktene blir mindre og mindre lystbetonte og givende, selv om de er «harde» og «effektive» i teorien, rett og slett fordi vi ikke kjenner på at vi mestrer med god nok margin.
Et eksempel på dette er at jeg i en periode hadde ukentlige 4×4 intervalløkter hvor jeg økte farten for hver gang. I starten gikk det fint og jeg kjente på at dette får jeg til- helt til farten var på et nivå som gjorde at jeg følte meg døden nær etter endt økt. Jeg kjente også på at dette klarte jeg nesten ikke å gjennomføre. Da jeg da skulle til med ny 4×4 økt uken etter, gruet jeg meg!
Her må vi stoppe opp. Hvis jeg skal grue meg til en økt hver eneste uke. Hvor lenge tror du jeg klarer å holde det gående da, før jeg finner gode nok unnskyldninger til å la være? Ikke lenge i det hele tatt.
Jeg hadde et fartsmål jeg hadde satt meg, men jeg innså at jeg måtte være litt snillere med meg selv på veien dit. Ukentlig fartsøkning går fint en periode, men så er det lurt å justere litt på intensitet for å få videre fremgang, fremfor å presse gjennom noe som verken kroppen eller hodet henger med på. Det samme gjelder om man har styrkemål eller andre målsetninger også. Veien mot mål er sjelden lineær. Det viktigste for å nå mål er å legge det opp så smart at man får kontinuitet først og fremst, og at man presser på og slipper opp jevnt nok til at man hele tiden beholder pågangsmotet. Dette er en kunst! Om man kjører på så hardt at kontinuiteten til slutt brytes så er man ikke lenger på vei noe sted.
Å skape lyst til gjentakelse (legg til bakgrunnslyd av englekor) Her har vi nøkkelen til å få kontinuitet og resultater. Vi må trene på en måte som gjør at vi har lyst til å gjøre det igjen. For min del betydde det å endre på 4×4 intervallene slik at jeg varierte med 6×1 min, 5×3 min, 3×6 min og lignende, og hadde fokus på at jeg aldri skulle føle meg døden nær på siste draget. Å avslutte økta med et smil gjør at man kjenner på følelsen av at dette kan jeg få til igjen. Det gir 100% bedre uttelling å gjør det slik, fremfor å utføre 4×4 i seks uker med et nødskrik, for å så aldri gjøre det igjen. Er du med på hva jeg mener?
Ja, det er klart vi skal presse oss! Men det er en lang vei fra å presse grenser til å tømme seg totalt for krefter. Det er også forskjell på å presse seg til utmattelse i hver økt, og å ha èn tung økt, en middels og en lett økt i uken, for eksempel. Sistnevnte vil koste deg mindre å psyke deg opp til og høyst sannsynlig vil det gjøre at du kjenner på mer overskudd og at du faktisk har lyst til å fortsette fremfor å utsette.
Tenk på dette når du planlegger neste ukes økter. En strategi jeg har er å ha èn-to styrkeøvelser i hver økt hvor jeg presser meg godt, og resterende øvelser hvor jeg skal ha litt mer å gå på. Av løpeøkter har jeg gjerne èn økt hvor fokuset er å få opp pulsen til 85-90% av makspuls (hvor lenge avhenger av dagsform) hvor jeg avslutter økta i et komfortabelt smiletempo (viktig!), og en økt med lengre varighet i et tempo som er helt overkommelig. Med denne fremgangsmåten kan jeg se på treningsplanen min å tenke; dette blir gøy, dette får jeg til.
Det er bare å innse det; vi er for glade i å ha det bra. Å legge opp til det motsatte er oppskriften på å feile! SKAP LYST TIL GJENTAKELSE <3
Håper dere hadde en super 17 mai feiring! Jeg koste meg med topptur på formiddagen og familiebesøk i puljer utover dagen og kvelden. En fin og stressfri feiring 🙂
I dag får jeg ikke helt stablet sammen tanker til å formulere et innlegg om et spesifikt tema (slikt må komme av seg selv 😛 ), så jeg velger heller å dele noen onsdagstanker med dere for å likevel få satt ord på noe av det som surrer rundt i topplokket 🙂
Jeg skal videreutdanne meg! 11 februar neste år begynner jeg på studiet «Rehab trainer» i Oslo og gleder meg enormt mye. Studiet tar for seg opptrening under og etter skade. Dette er studiebeskrivelsen; «I løpet av utdannelsen vil du tilegne deg relevant kunnskap om smerte, skademekanismer og få en grunnleggende forståelse for de vanligste muskel- og skjelettdiagnosene. Du vil lære deg prinsipper for å kunne vurdere hvilke faktorer som har betydning for rehabiliteringsprosessen og prognosen. Ikke minst vil du lære hvordan du kan tilpasse enhver øvelse til ethvert individ og til hvilken som helst situasjon. Du vil få en grundig forståelse av hva som ligger i begrepene prehabilitering og rehabilitering, samt hvilke prinsipper og faktorer som har betydning for smerte, bevegelseskvalitet og god helse. Dette vil gjøre deg i stand til å veilede både mosjonister og toppidrettsutøvere gjennom akutte og kroniske plager, samt holde en overordnet strategi for rehabiliteringen». Studiet foregår i Oslo, så starten av 2022 blir preget av mye pendling for min del, men jeg tror så absolutt det blir utrolig spennende og virkelig verdt det. Det skal bli gøy å få enda mer «kjøtt på beina» samt møte andre PT’er med samme lidenskap.
Boken «Superkondis» av Ulrik Wisløff har virkelig vært et friskt pust på bokfronten den siste tiden. Den gir veiledning i en enkel metode for å bedre kondisjonen effektivt, og også mye annen relevant informasjon om hjertet, oksygenopptak og melkesyre for å nevne noe. Veldig informativ og bra! Jeg vurderer å teste ut 14 ukers programmet hans, litt med tanke på at jeg er påmeldt KK-mila på Bislett 4 august.
Ny rutine med morgentrening Jeg er litt inne på tanken om jeg skulle prøve å innføre rutinen med morgentrening igjen. Jeg gjorde det over en lang periode tidligere hvor jeg trente fra 07.30 til 08.30 fem dager i uken. Det var veldig deilig å få unnagjort økta før jobb og jeg tenker at det kanskje kan være gunstig å innføre igjen. Nå som sommeren nærmer seg er det veldig deilig å kunne benytte tiden etter jobb til andre ting som gåturer og ande uteaktiviteter, hagestell og andre ting. I første omgang vil jeg prøve å innføre det to dager i uken å se hvordan det fungerer.
Om trening er effektivt for vektnedgang har vært et hett tema de siste månedene etter at Nrk skrev en artikkel med tittelen «Vil avlive slankemyte – trening hjelper ikke for å gå ned i vekt». Dette ble også tatt opp i serien «Eit feitt liv» som nylig ble sendt på Nrk. Trening blir fremstilt som noe som er helt unødvendig og ineffektivt når det kommer til vektnedgang.
Jeg vil skrive litt om dette av flere grunner. Grunn nummer èn er at jeg syns det er trist at utsagn som dette kan bidra til at folk dropper å trene eller mister lysten til å starte, rett og slett fordi det sies at det ikke hjelper for å gå ned i vekt. Trening er bra for så utrolig mye og er ikke bare noe man er anbefalt å gjøre for å unngå overvekt! Grunn nummer to er at jeg syns det skal belyses at trening faktisk er svært fornuftig når man ønsker å gå ned i vekt, selv om treningen i seg selv ikke er den mest effektive bidragsyteren.
La oss se litt på hvorfor trening i seg selv ikke er den mest effektive metoden for å gå ned i vekt… Trening øker forbrenningen, men ikke i så stor grad at det vil gi allverdens med utslag på den totale forbrenningen i løpet av et døgn. Spesielt ikke om man er relativt stillesittende ellers på dagen. Mange overestimerer forbruket sitt på trening og spiser desto mer. Da vil man ikke oppnå ønsket effekt. Likevel er det bedre (hvis man ser på det totale energiforbruket i løpet av døgnet) å trene og være inaktiv ellers, enn å ikke trene og å være inaktiv ellers. Dette er helt udiskuterbart. Trening øker energiforbruket vårt, punktum. Kanskje ikke i så stor grad som vi føler eller håper, men det spiller likevel en rolle. I tillegg er det mange flere (og bedre!) grunner til å trene;
Noen grunner til at trening ER viktig i en vektreduksjonsprosess;
Trening motvirker muskelsvinn Å gå ned i vekt er èn ting. Hva vekttapet består av er noe annet. Dersom man ikke trener er det større sjanse for at en større del av vekttapet består av muskelmasse og ikke bare fett. Om man trener styrke sørger man for at muskelmassen stimuleres og opprettholdes i større grad enn når man ikke trener og ligger i et kaloriunderskudd. Dette er et svært viktig argument for å trene styrke når man ønsker å gå ned i vekt.
Trening og blodtrykk Regelmessig fysisk aktivitet gjør hjertet ditt sterkere. Et sterkere hjerte kan pumpe mer blod med mindre anstrengelse. Når hjertet bruker mindre kraft på å pumpe blodet rundt i kretsløpene, kan kraften mot åreveggen inne i arteriene avta, og blodtrykket synker (kilde: nhi.no). Fra et helseperspektiv er det med andre ord ingen grunn til å droppe trening fordi det ikke «brenner nok kalorier».
Trening og forebygging av sykdom Ifølge Helsedirektoratet har personer som er fysisk aktive omtrent halvparten så stor risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer som stillesittende mennesker på samme alder. Norske beregninger viser også at en fysisk aktiv trettiåring kan få fem år med økt livskvalitet uten sykdom og med økt velvære, samt tre ekstra leveår, sammenlignet med fysisk inaktive.
Trening og fordøyelse Regelmessig trening har positiv effekt på fordøyelsessystemet og kan motvirke forstoppelse. I tillegg reduserer du stressnivået i kroppen når du trener, noe som også stimulerer til bedre mage- og tarmfunksjon
Trening og psyke Trening frigjør såkalte «lykkehormoner» som bidrar til bedre humør, mer overskudd og godfølelse. Les gjerne et tidligere innlegg jeg skrev om kroppens egne lykkepiller. En viktig faktor for livskvaliteten vår.
Jeg kunne nevnt mye mer her, men jeg tror dere skjønner tegninga. Du kan også lese mer i denne artikkelen av Martin Norum. Jeg mener at dersom man bestemmer seg for å gå ned i vekt, bør man gjøre det av helsemessige årsaker først og fremst, og for å øke livskvaliteten. Å kun ha fokus på kosthold kan fungere fint, men om man er interessert i en helhetlig god helse så bør man også prioritere trening. Kosthold er det mest avgjørende for hva som skjer med vekta, men trening er en viktig og bra ting man så absolutt bør supplere med for å oppnå gode, helsemessige og langvarige resultater.
Jeg vet godt at mandag ikke nødvendigvis er favorittdagen til folk flest. Man kjenner kanskje på at man gjerne skulle hatt en søndag ekstra. Nå er det en gang slik at det får vi ikke og ny uke starter etter hver eneste søndag. Jeg brukte mye tid på å hate mandager da jeg jobbet som telefonselger for mange år siden. Jeg forbant mandag med starten på en ny uke med slit, kjedsomhet og strev 8 timer hver dag. Jeg kan ikke skryte på meg at jeg evnet å snu tankegangen min den gangen (det kan jeg nok skylde på holdningen min til jobben å gjøre 😛 ), men i de senere årene har jeg faktisk lært meg å elske mandager. Ja, – elske! Det er faktisk mulig.
Mandag er nemlig en ypperlig mulighet til å sette en god standard for uka.
Jeg har faste rutiner hver mandag. Første bud er å stå opp første gangen alarmen ringer på morgen. Å komme seg opp og ut av senga uten å nøle eller slumre, gir meg dagens første mestringsfølelse. Om det trengs så rydder jeg badet og kjøkkenbenken før jeg drar på jobb slik at det er ryddig og hyggelig når jeg kommer hjem igjen. På jobb starter jeg alltid med å gå gjennom mailboksen og merker av det som haster mest å svare på. Så har jeg dagens første PT-timer og benytter pausene på å svare på mailene i tur og orden. Uansett om en eller flere av mailene er lange og krever tid og konsentrasjon å svare på, utsetter jeg det aldri. Det er ren magi i det å få ting gjort og ikke utsette. Etter jobb eller i en av pausene har jeg alltid en form for fysisk aktivitet. Enten styrketrening, løpetur eller tur i skogen. Jeg skipper så og si aldri mandagsøkta. Når man har gjennomført den er man allerede i gang, og resten av ukens økter blir lettere å gjennomføre. Mandagsmaten er jeg også nøye på at blir bra. Jeg planlegger godt og gjør klar frokost/ lunsj kvelden før (jeg spiser frokost på jobb). Om jeg får i meg bra mat og alt jeg skal på mandag, følger gjerne resten av uka godt på.
Mandagene mine er preget av rutiner, system og orden. Og det har gjort til at jeg liker dem veldig godt! Jeg merker nemlig veldig godt effekten av valgene jeg tar tidlig i uka. De preger evnen min til å fortsette det gode mønsteret. Mandagen er den store kneika – resten går mye mer smurt.
Jeg elsker ikke mandager fordi dagen i seg selv er en fest. Det blir en bra dag fordi jeg holder løftene jeg har gitt meg selv og beviser at jeg kan gjøre det jeg har bestemt meg for. Da er det ingen grunn til å slutte der!
Om du hater mandager – prøv å snu det og tenk over hva du kan gjøre for at mandagen din skal bære preg av mestring og godfølelse. Sett deg noen mål på søndag som du bestemmer deg for å gjennomføre på mandag. Om du mistrives og kjeder deg på jobben – prøv å tenke at du skal gjøre så bra jobb som du bare kan, uavhengig av omstendighetene. Om du føler deg mislykka og tiltaksløs – sett deg mål om å gjøre noe som er overkommelig og gjennomførbare. Gjør mandag til en dag hvor du bestemmer deg for noe og gjennomfører det, store eller små ting! Om resten av uka skulle bli halvveis så har du hvert fall sørget for en solid og god start.
…Og sannheten i de fleste tilfeller er at resten av uka blir bra dersom du er bevisst fra start 😉
Vi er allerede godt i gang med mai måned, en av de fineste månedene vi har spør du meg! Fuglekvitter, hvitveis, ramsløk i anmarsj og varmere kvelder. Det blir ikke bedre enn det. Jeg har som vanlig satt meg noen mål for måneden og de vil jeg dele med dere her. Som jeg har snakket om før så er det å sette seg månedsmål veldig motiverende for meg og det hjelper meg til å holde fokus og jobbe målrettet jevnt og trutt. Og jeg elsker det! Å ha noe å jobbe mot gjør meg tilfreds og glad og det gjør en hvilke som helst «kjedelig» hverdag mer interessant og givende.
Mine mål for mai:
Tilbakelegge 107 km i Dirty girls Spring into summer challenge Jeg har allerede fullført 27,5 av dem så jeg ligger godt an. Jeg har laget meg en konkret plan for hvilke dager og hvor mange kilometer jeg skal gå eller jogge på hver enkelt dag, og det gjør det veldig lett å følge opp. Noen dager blir det flere kilometer enn planlagt og da kan jeg gå/løpe en kortere tur en annen dag. Jeg sørger for å hele tiden være i forkant av planen slik at jeg har mulighet til å justere underveis. Utfordringen inspirerer meg veldig til å være tro mot planen min og er absolutt en ekstra dytt i rumpa de dagene sofaen frister mer enn aktivitet. Det digger jeg! Ikke bare får jeg inn mye hverdagsaktivitet. Jeg bruker også anledningen til å utforske nye steder og stier og å virkelig nyte finværet både alene og med venner og familie.
Tre styrkeøkter i uken Jeg har kommet frem til at det er det mest overkommelige nå som jeg er mye aktiv ellers og i tillegg er i full jobb. Med tre økter i uken kjenner jeg at jeg klarer å restituere veldig bra og får godt utbytte av øktene jeg utfører. Ingenting er bedre enn å kjenne at kroppen trives med treningsmengden og belastningen. Det blir tre fullkroppsøkter med noe mindre belastning på bein med hensyn til økt mengde løping.
Søppelplukking Nå som snøen er vekk kommer søpla frem. Det er like trist å se hvert år. Denne måneden tar jeg med meg en pose i lomma når jeg går tur slik at jeg kan plukke med meg søppel underveis etter hvert som jeg ser det. Det er ikke like lett på jogge- og løpeturer, men på de rolige gåturene gjør det ingenting. Jeg oppfordrer deg til å gjøre det samme! Ja, turen tar brått litt lenger tid. Men samtidig gjør man noe veldig fornuftig 🙂
Ramsløkjakt Nå er det snart tid for sanking av ramsløk! Jeg vet om flere steder det vokser mye av det, så i løpet av måneden er planen å ha to-tre turer med plukking. Jeg har så lyst til å prøve meg på både ramsløksalt og ramsløkssmør. Det har jeg ikke laget før, så det får jeg sikkert til! 😀 Det er så gøy å høste av naturen. Det gir meg virkelig mye glede.
Skrive takknemlighetslister I disse tider gjelder å gjøre det man kan for å holde humøret oppe og holde fokus på det som er positivt. For å hjelpe meg selv med dette har jeg satt meg som mål å skrive en takknemlighetsliste i uken. Det kan være hva som helst, alt fra hvitveis som spirer i grøfta, god helse, noe gøy på TV, en fin samtale med en venn, kunde eller kollega eller en fin drøm. Det finnes ingen grenser for hva man kan være takknemlig for. Det gjør virkelig noe med psyken å minne seg selv på det.
Lese 20 min 5 ganger i uken Et av nyttårsforsettene mine er å lese en bok i måneden, noe jeg har fulgt opp til nå. Jeg har den siste tiden også oppdaget hvor utrolig nyttig det er å sette av 20 min til lesing og ikke noe mer. Da er det lettere å ta seg tid til og det blir lettere å konsentrere seg. På 20 min får jeg faktisk lest ganske mye og det er motiverende å se hvor effektivt det er. Denne måneden leser jeg «Det andre namnet» av Jon Fosse. En bok jeg fikk anbefalt av en tilfeldig dame jeg traff på biblioteket. Det er en nynorsk roman og første del av en septologi. Den er ikke nødvendigvis en bok jeg ville funnet på å valgt helt selv, men jeg syns det er spennende å gi bøker en real sjanse for å kanskje oppdage at de har noe interessant ved seg. Jeg elsker å bli positivt overrasket!
Pusse vinduer Den ene gangen i året! Neida. (Joda). Når sola skinner på vinduene nå vet du, da kommer dritten frem. Vasking av vinduer og verandadør skal skje en dag denne måneden. Jeg må bare utsette det litt til først :’D
Har du satt deg noen mål for måneden? Husk at det kan være alle typer mål, små som store! Å kunne huke av noe man har oppnådd gir poeng i mestringsbanken 😉
Man kan nå et mål og oppnå masse bra, men likevel aldri få følelsen av å være fornøyd. Manko på selvaksept og kjærlighet til seg selv er det som står i veien for velvære. Ikke tallet på vekta eller alle valkene.
Jeg har veid mye forskjellig i mitt liv. I perioder har jeg vært lettere overvektig, jeg har vært sykelig undervektig og jeg har vært innenfor forskjellige variabler av normalvektig. Jeg har hatt forskjellige vektmål jeg har satt meg og oppnådd flere av dem, men jeg kan oppriktig ikke huske at jeg noen gang var ordentlig fornøyd med noen av tallene på vekta. – Frem til jeg begynte å jobbe med meg selv og endre fokus.
Nå ligger jeg på en vekt som jeg higet etter da jeg var yngre men som jeg hadde vært livredd for da jeg var sykelig undervektig. Samme person, altså meg, har hatt så forskjellig syn på samme vekt i forskjellig stadier i livet. En vekt som er sunn og helt innenfor normalen. Hva sier det meg? At vekta egentlig ikke har så mye å si og at den aldri har hatt det. Det er synet mitt på tallet og hvor mye jeg aksepterer og liker meg selv som avgjør hvor tilfreds jeg er. Tallet på vekta kunne nesten vært hva som helst og jeg hadde vært misfornøyd uansett. Følelsen av å være fornøyd kom ikke før jeg sakte men sikkert ble mer komfortabel med meg selv og den jeg er. Ikke fordi vekta har stabilisert seg mer, men fordi noe skjedde mellom ørene på meg.
Man kan ikke forvente at det å nå et mål i seg selv vil få deg til å føle deg vel i ditt eget skinn. Det kommer ikke til å skje før du begynner å like deg selv uavhengig av hvor mye du veier eller hva du oppnår. Hodet må være på plass for at man skal tillate seg selv å føle seg bra. Om man kommer dit så kan man faktisk også leve godt med at vekta svinger 5-6 kilo i løpet av året, at man går litt opp i vekt etter ferier eller hvis man i perioder spiser litt mer av ulike grunner, uten å få panikk. Jeg vet det, fordi jeg har erfart det selv.
Her er mine konkrete tips til hvordan du kan ta de første stegene mot selvaksept:
Takler du ikke speilbildet ditt, la være å kikk på det(frem til du kan se på det uten forakt. Du og kroppen din fortjener nemlig bedre).
Dette vet jeg er nokså motsatt av de mange andre sier, som har fokus på at man skal skryte av seg selv i speilet og gi seg selv komplimenter. Jeg vet veldig godt hva selvforakt er, og om man er i dypet av det er det helt håpløst og stå å smile til et speilbilde man hater. For min del var det svært nyttig en periode da jeg var alvorlig spiseforstyrret, å rett og slett unngå helfigurspeil. Om jeg var på steder hvor det var speil over alt, så sørget jeg for å ha fokuset bort fra speilet. Da sparte jeg meg selv for ødeleggende minutter med feilsøking og nedlatende tanker om min egen kropp. I tillegg hjalp det meg å ha mer fokus på andre mer viktige ting.
Når fokuset ikke lenger er på speilbildet – rett fokuset mot hva du liker med deg selv, hva du får til, hva som gjør deg glad og hvem du er som person
Utseende ditt i seg selv er ikke brukende til å glede deg selv eller andre med (med mindre du smiler og ler). Bruk tid med mennesker som får frem det beste i deg, gjør noe hyggelig mot noen, smil til en fremmed. Kjenn etter på følelsen av å bli likt (både av deg selv (!) og andre) og å spre glede. Le sammen med noen, le av en teit video på YouTube, ha gode samtaler, hjelp noen med noe, les en spennende bok, gjør noe hyggelig. Bruk tid på å oppleve at du fungerer kjempe bra. Ikke utseende ditt, men DU!
MESTRE NOE
Utseende ditt kan gjøre svært lite for deg rent praktisk. Den valken du er så hissig på å fjerne gjør deg ikke til et inkompetent menneske. Flytt fokuset bort fra valkene og gjør noe du mestrer. Lag deg en liste over ting du vil få gjort i løpet av dagen eller uka, kryss av underveis som du får gjort det. Utfordre deg selv til å gjøre noe du ikke har gjort før. Kjenn etter på mestringsfølelsen, og igjen; kjenn og aksepter at du fungerer utmerket – uavhengig av utseende ditt!
Ikke kommentèr eller døm andres utseende
Mennesker som ikke har det bra med seg selv har en tendens til å henge seg opp i, kommentere og dømme andres utseende. Vi har nok alle vært der. Å slutte med dette er et stort skritt i riktig retning mot selvaksept. For hver gang du sier noe nedlatende om andres utseende, skaper du usikkerhet i deg selv. Blir du fristet til å si eller tenke noe negativt- snu det om til noe positivt. Tenk heller over hva du kan si av positive ting om personen, eller la være.
Det høres kanskje patetisk og enkelt ut. Men det å like seg selv krever trening og rett fokus, som det meste annet man vil bli god på. Liker du ikke deg selv vil du heller aldri bli fornøyd med hvordan du ser ut eller hvor mye du veier. Det å være misfornøyd med seg selv er også et uheldig sted å starte dersom man ønsker en endring. Å gjøre endring fordi man hater seg selv er litt som å bruke tanntråd når du har tyggis i munnen.
Om du trives med den du er og aksepterer deg selv her og nå, uavhengig av hvordan du ser ut, kan du gjøre endring fordi du vil deg selv vel. Fordi du kjenner at du fortjener det og fordi du er verdt det <3
Jeg er nå inne i mitt tiende år som personlig trener på senter og online og antallet PT’er har økt noe helt enormt de siste årene. Med det følger også enda flere forskjellige metoder, fremgangsmåter og synlige tilbud som kundene må velge mellom. Jeg snakket nylig med en annen PT om dette med oppsett av kostplan og om det er hensiktsmessig og bærekraftig eller ikke, hvis man ser på hva kundene får igjen for det. Det inspirerte meg til å skrive litt om dette, og om min visjon.
For mange er en kostplan noe kortvarig og noe de ønsker å følge kun for en periode for å oppnå et mål. Hvis planen da i tillegg er svært restriktiv og ikke inneholder mat som kunden egentlig trives med å spise, sier det seg selv at man legger opp til å feile på sikt fordi det ikke er levelig i lengden. Mitt ønske er å hjelpe. Ikke bare her og nå ved å oppnå midlertidige resultater på en pinsom måte. Jeg ønsker å tilby hjelp som kommer til nytte livet ut.
Og ja, det er store ord. Men det er min visjon.
Jeg ønsker IKKE å;
— Bidra til at kunden lider seg gjennom en kort periode på min plan og gleder seg til den dagen de kan leve igjen — Ha fokus på ja-mat og nei-mat og å skape frykt for enkelte matvarer eller matvaregrupper. Alt kan spises, bare i riktig mengde! — Få kunden til å tenke at å følge planen 100% er den eneste måten å lykkes på, og at hvert gram MÅ veies livet ut, hvis ikke går alt galt. — Bidra til at kunden unngår sosiale settinger og hyggelig ting som innebærer mat, i frykt for å gjøre noe feil. — Bidra til økt stress, mistrivsel og overdrevet fokus på mat som noe negativt.
Mange opplever nok nettopp dette som følge av å følge en kostplan, og det syns jeg er utrolig trist. Å selge en kostplan som bidrar til punktene over har ingen nytteverdi verken for meg som PT eller kunden. Ja, jeg tjener penger på kostplaner, men hadde jeg bare brydd meg om inntekt hadde ikke jobben min gitt meg noe som helst. Jeg ønsker ikke å bruke mange år på å skaffe meg erfaring og kunnskap, for så å kaste det bort på slett og nytteløst arbeid. Jeg ønsker å ha ekstra fokus på punktene under, for å kunne bidra på en utelukkende positiv måte til at kunder får et bedre kosthold og oppnår det de ønsker.
Jeg ønsker å;
— Sette opp planer som passer inn i kundens hverdag uten at det blir stress og mas. — Ta hensyn til hva de liker å spise slik at matgleden opprettholdes. — Gi kunden en god forståelse av hva som er riktig og god måltidsmengde og sammensetning. En forståelse de kan ta med seg videre når de selv står på valg om hva de skal spise i situasjoner hvor de ikke kan følge planen eller ønsker å prøve seg uten (noe jeg virkelig heier på!). — Skape rom for at litt kos i form av mindre næringsrik mat og drikke (les: godteri, chips og øl, eksempelvis) er en del av det å ha god balanse og at det slettes ikke er ulovlig i moderate mengder, uavhengig av målsetning. — Bidra til mindre tankekjør og dårlig samvittighet rundt mat.
Når jeg setter opp kostplaner til kunder så tilpasser jeg først og fremst etter svar de gir i et kundeskjema eller i samtale ansikt til ansikt eller via telefon. Dette for å danne meg et bilde av hvordan kunden trives med å spise, hva de selv føler fungerer bra med tanke på måltider i hverdagen, om de har familie de skal spise sammen med, om de har en hektisk eller rolig hverdag, om de trives med å lage mat eller liker det enkelt, også videre. Ut ifra dette lager jeg et tilpasset oppsett slik at kunden får noe de kan trives med, satt i system og ut ifra min kunnskap om matvalg og mengder. Mitt oppsett er likevel ikke lov og den eneste veien til Rom. Det er et forslag satt i system og ment for å være en guideline og en hjelper slik at kunden får et spesifikt oppsett som gir god oversikt og forståelse.
Jeg tror ikke det finnes PT’er og kostveiledere som ønsker å skade noen og bidra til vonde følelser og et komplisert forhold til mat hos kundene sine. Jeg tror likevel vi har godt av å bli mer bevisste på hva slags råd og veiledning vi gir og hvordan vi tilpasser opplegg til hver enkelt kunde. Vi som virkelig ønsker å hjelpe og skape positiv endring i folks kosthold har godt av å tenke over hva vi sender ut, hva vi står for og hva vi formidler. Jo mer tid jeg får i dette yrket, jo mer respekt får jeg for det og innser mer og mer hvor komplekst og viktig det er. Når man jobber med mennesker er det spesielt viktig å hele tiden være tilstede og sørge for at det man gjør er fruktbart og bra. Ikke bare gjøre ting som hover inn penger. Det er misbruk av tillit.
Da fikk jeg lettet litt på hjertet mitt og delt noen tanker. Jobben min er så viktig for meg. Grunnen til at jeg utdannet meg i utgangspunktet var for å kunne hjelpe andre fordi det gir meg så utrolig mye. Jeg håper på å kunne fortsette å utvikle meg i årene fremover, og bruke min kunnskap om mat og trening til å spre både matglede, treningsglede, livsglede, økt livskvalitet og varige resultater. Det er min visjon.
Med det ønsker jeg deg en god fredag og takk for at du leste <3
Respekter dine egne følelser. Er du sliten? Ta deg en pause.
Er du frustrert over noe? Få det ut, enten til noen du stoler på eller skriv det ned. Ikke prøv å skyve det bort, det vil bare gjøre frustrasjonen større. Sett ord på det og aksepter at du er frustrert.
Er du stressa? Senk stresset ved å skrive ned det du tenker på og lag en plan på hvordan du kan løse det. Om det er ting du ikke kan løse selv, be om hjelp.
Har du udefinerbart behov for å gråte og skrike? Sett av tid og gå et sted i fred. Hyl og skrik og gjør det du må for å lette på trykket. Du trenger ikke å føle deg dum. Alt for mange brenner inne med denne følelsen og lar det gå utover andre ting i stedet. Da er det bedre å få det ut.
Har du blitt invitert med på noe du egentlig ikke har lyst eller overskudd til? Si nei. Ikke tenk på om de det gjelder blir skuffet eller lei seg. Bryr de seg om deg så vil de respektere det.
Føler du deg overrumplet av ansvar og plikter? Be om hjelp! De aller fleste har stor glede av å kunne hjelpe de de er glad i. Ikke føl at du er til bry ved å be om hjelp når du trenger det.
2. Gjør noe utelukkende for deg selv. – Hei, alle småbarnsmødre 🙂 Lag den middagen DU har lyst på, kjøp deg noe du ønsker deg, tenn duftlys, ta en alenehelg på hytta, ta fotbad og/ eller be om en stille stund til å lese en bok. Alt du gjør trenger ikke å være for å tilfredsstille alle andre rundt deg. Enten om det er familie, venner eller jobben. Tanken er god, men du trenger også å gjøre noe for deg selv. Du er også viktig.
3. Når du planlegger uka – legg inn tid til å gjøre ingenting. Livet er mer enn plikter, avtaler og sjekklister. Går du konstant på autopilot i pliktoppfyllende modus vil du omsider kjenne på at livet ikke er særlig givende. På lik linje som plikter og avtaler er viktig, bør stunder med «ingenting» være vel så viktig. Da har du tid til å gjøre noe som er utelukkende lystbetont og som gir deg følelsen av at du lever litt for deg selv også.
På fredag deltok jeg på Afpt sin fagdag, noe som var veldig inspirerende. Innledningsvis i fagdagen snakket de litt om at trening har for mange blitt noe de føler at de «må» gjøre og ikke noe som er direkte lystbetont. Dette syns jeg er trist, samtidig som jeg kan kjenne meg igjen i at det kan bli slik. Man har gjerne ting man vil oppnå med treningen, og midt oppi alle målsetningene man setter seg er det fort gjort å glemme bort at det også skal være givende og gøy. Det er tross alt det mest bærekraftige hvis man tenker at man ønsker å fortsette med treningen og holde motet oppe, og ikke bare gå på ren viljestyrke. På et eller annet tidspunkt blir man lei av å tvinge seg selv til å gjøre noe og da er det stor sjanse for å gi opp.
Ja, for å nå mål må man jobbe målrettet. Det er samtidig viktig å prioritere tid i treningen til ting man syns er utelukkende gøy og motiverende. Å kun skulle gjøre det mest fornuftige hele tiden er det ikke alle som syns er like lystbetont, noe jeg kan forstå veldig godt!
La oss si at du har satt deg som mål å bli god i chins.
…Det er en tung øvelse som krever mye av både kropp og hode. Når man legger inn arbeid for å oppnå noe kan man tidvis kjenne på at det ikke er særlig givende men mer noe man gjør utelukkende fordi man vil nå et mål. Det krever mye pågangsmot og dedikasjon. Da er det viktig å ha andre øvelser eller elementer i treningsøkta som du gjør kun fordi det er gøy, uten at du har noe spesielt mål med det. Dette for å gjøre øktene krevende, men samtidig lystbetonte. Har du med noe fornuftig og noe gøy vil det automatisk bli lettere å motivere seg til økta!
La oss si at du generelt trener for å unngå å forfalle. Tape styrke, tape muskelmasse eller gå uønsket opp eller ned i vekt
Hvis dette er din grunn til å trene er det ingen tvil om at du vil møte på utfordringer med å holde motivasjonen og lysten oppe. Ditt «hvorfor» er basert på noe du vil unngå og ikke noe du vil oppnå. Det jeg vil anbefale deg å gjøre da, er å tenke over hva slags trening du liker og hva du trives med. Det har du garantert hørt før, men det er også utrolig viktig. Om man ikke trives med det man gjør så vil det ikke være givende på sikt. Det er også svært vanskelig å presse seg og yte bra når man innerst inne ikke har lyst og kun gjør det fordi man føler man må. Hater du styrketrening men føler at du må for å unngå muskelsvinn og/ eller styrketap? Inviter venner på utendørs tabata med styrkeøvelser og gjør det til noe lite tidkrevende og hyggelig! Du trenger heller ikke å gjøre det så ofte. To ganger i uken kommer du veldig langt med. De resterende dagene i uken kan du gjøre aktiviteter du syns er moro. Hater du å løpe men er redd for å få dårligere kondisjon eller forbrenne mindre kalorier? Finn en annen måte å trene kondisjon på. Sykling, roing, staking, ellipse – hva som helst som får opp pulsen! Hvorfor skal du bruke tid på å bli god på noe du ikke liker når det finnes så mange gode alternativer?
…Eller føler du at du må trene fordi du identifiserer deg selv med en person som trener…?
Dette kan jeg kjenne meg igjen i! Om man er i den situasjonen at man identifiserer seg selv med en sporty og aktiv person vil man automatisk også forvente av seg selv at man oppfører seg der etter. Hvis motivasjonen og lysten da plutselig daler i perioder kan det nesten føles som om man er i en identitetskrise. For min del har det hjulpet veldig å tenke alternativt når dette skjer. Ok, så frister det kanskje ikke med den faste 4×4 intervalløkta jeg har på tirsdager. Hva kan jeg gjøre i stedet? Kan jeg endre på intervallene? Gjøre sirkeltrening? Gå en topptur? Du setter reglene selv og det er ingen grunn til at du skal tvinge deg selv til å løpe surmulende intervaller når du fint kunne gjort noe annet og likevel vært aktiv. Om ikke din opprinnelige plan gir deg glede lenger, ikke vær redd for å endre på den! Den beste treningen er den du gjør med glede.
Vi presterer utelukkende best når vi liker det vi gjør. Sørg for at du gjør nettopp det, så legger du samtidig opp til mer stabil motivasjon og glede over treningen din 🙂
Det har vært et rart og krevende år for de fleste av oss. Trening har vært en av tingene som har vært ekstra krevende og vi har virkelig fått utfordret viljestyrke, kreativitet og motivasjon. Når ingenting er som normalt, når man ikke treffer andre og ikke får dra noe sted så er det helt naturlig at man tenker tanker som «Hvorfor skal jeg gidde å stå på?». Det forstår jeg så godt, og jeg har vært inne på tanken selv. I mitt tilfelle er trening en naturlig del av hverdagen mye fordi jeg ønsker å være et godt forbilde i jobben min, mitt levebrød. Det er derfor ikke aktuelt for meg å legge trening på hylla. Men jeg lyver om jeg hadde sagt at disse lange periodene uten tilgang på senter, sosialt liv og normale arbeidsuker har tært på motivasjon og inspirasjon til tider.
I og med at jeg vet mange kjenner på litt etterdønninger av dette, så vil jeg komme med noen gode påminnelser i dag. Noen påminnelser som jeg tror og håper kan gi deg litt piffen tilbake og gjøre det enklere å huske på hvorfor vi bruker tid og krefter på å utfordre kroppen vår og ta gode helsemessige valg dag etter dag. Det kan føles meningsløst og håpløst til tider. Slik er det for alle!
All bevegelse du gjør er god investering i egen helse Det er uavhengig av om du løfter tyngre, løper fortere eller på en eller annen måte presterer bedre. Bevegelse er bra uansett. Daglig aktivitet har god effekt på kroppen og helsa vår og forebygger skader og vondter, styrker immunforsvaret, hjertet og skjelettet vårt. Om du ikke har motivasjon til å presse deg hardt eller kjøre på med lange og avanserte økter, gjør en eller annen type aktivitet. Det er uansett bra for kroppen!
En periode uten fremgang i styrke eller utholdenhet betyr ikke at det du har gjort ikke er bra Denne vet jeg er tøff å svelge for mange og det strider nok i mot veldig mye av det vi har blitt lært gjennom tidene. Faktum er nå at forutsetningene våre for å bli bedre i noe har vært svært redusert. Uten et sted å trene og uten det sosiale aspektet er det vanskeligere å presse seg på samme måte. Med dårligere forutsetninger er det naturligvis mer krevende å bli bedre i noe. Kjenner du på misnøye rundt egen prestasjon det siste året, prøv å snu det og tenk på at du faktisk har trent og at det er bra! Ref. punktet over. Det er ikke noe galt i å ha en periode hvor man trener lettere og ikke yter like bra som man pleier. Det kan faktisk være positivt både for kropp og psyke med en avveksling. Det dummeste du gjør er å tenke over hvor mye treningsutbytte du kunne fått dette året dersom alt var som normalt. Det er bare demotiverende å tenke på og dessuten ikke et reelt sammenligningsgrunnlag. Tenk heller at det du har fått gjort er bra!
Om du ikke får trent etter ditt vanlige program, er det da noe vits å trene? Ja, det er vits! Kanskje du ikke får gjort helt det du ønsker, men det er likevel alfa omega for kroppen å bli brukt til noe. Prøv å rette fokuset mot alt du kan gjøre og bort fra alt du ikke får gjort. Kanskje det er noe nytt du kan fokusere på å bli bedre på, som du ikke vanligvis gjør? Så lenge du gjør noe så sørger du også for å legge opp til at kroppen er bedre rustet til å takle normal trening igjen den dagen det er mulig å utføre. Tenk mer helhetlig på dette med trening. Om du ikke får trent spesifikt på det du ønsker så kan du bruke tid på å styrke svakheter og utfordre kroppen på andre ting. Alt er bedre enn å kutte all aktivitet fordi du ikke får gjort som du pleier.
Om motivasjonen er lav – senk forventingene til deg selv. Bestem deg heller for å bruke kroppen din gjennom dagen, om ikke annet for helsens skyld. All bevegelse, alt annet enn stillesitting er utelukkende positivt for hode og kropp.
