Bare for å oppklare det- jeg snakker om pace, altså fart/rytme, ikke peace som i fred.
På løpeturen min i går fikk jeg god tid til å tenke. Jeg snakker med mange mennesker i løpet av en uke, både på mail og ansikt til ansikt. I og med at jeg jobber som personlig trener så går samtalene mye i det samme. Folk er misfornøyd med kroppen eller formen, ønsker endringer, opplever motgang og oppturer. Generelt er vi mennesker ofte «på vei» til ett eller annet anderledes enn det vi har nå. I den forbindelse har jeg tenkt på viktigheten av å finne SIN pace for å komme dit man vil.
De fleste vil ha resultater så fort som mulig, noe som krever ofring. Ofringer som veldig mange ikke er villig til å gjøre, samtidig som de vil oppnå målene sine. Mange av oss bruker alt for mye tid på selvforakt og følelsen av å være tapere fordi vi setter løpet vårt på en pace vi ikke klarer å holde følge med.
Nettopp dette med å satse på en alt for høy pace har jeg opplevd to ganger i uken som har vært, på løpeturene mine. Jeg har startet i alt for høyt tempo for å klare ny rekord, også har det endt med at jeg har måttet sakke farten veldig mye mot slutten for å fullføre. Jeg var ikke direkte fornøyd med dette og jeg måtte rett og slett innse at kondisjonen min er der den er og jeg må finne en fart som jeg kan ligge på jevnt, for da fullfører jeg faktisk fortest. Dette ble som et slags bilde for meg, og det gikk opp for meg hvor viktig det er å ha en rytme man klarer å henge med på. Ikke bare på trening men i livet generelt.
Det er klart man skal presse seg, men det betyr ikke å legge lista ti hakk høyere enn du klarer å utføre. Husk på dette når du setter deg mål. Se dem i forhold til forutsetningene dine, hverdagen din, barn og andre ting du vet vil bli hinder på veien. Det er viktig å sette seg mål, men jeg syns det er enda viktiger å finne en god pace slik at du kan jobbe mot målet og samtidig ha det bra og kjenne på mestring underveis !
