Kategori: Mål 2017

I del 1 tok jeg for meg basic krav jeg har til øvelsesvalg. I del 2 gikk jeg mer inn på individuelle krav som er lurt å tenke på for sin egen del. I den siste delen skal jeg skrive litt om valg basert på den mentale delen, hvis vi ser bort ifra hva som er mest fornuftig rent teoretisk og praktisk.

Her er noen ting du også bør vurdere før du velger øvelser. Husk på at om du skal følge disse punktene bør en generell god forståelse for hva som er fornuftig, ligge i bunn. Ikke ta valg av øvelser kun basert på dette jeg skal nevne nå. Da vil du ende opp med økter som er langt mindre effektive enn de kunne vært.

† Om en øvelse gjør at du gruer deg til trening…
Så kan det være lurt av deg å enten terpe ordentlig på teknikk slik at du opplever mestring og får en bedre opplevelse, eller finne et alternativ. Når alt kommer til alt så er det lurt å ha glede av det man gjør på trening for at innsatsen skal være god over lang tid.

† Om du syns en «lite fornuftig» øvelse er gøy…
Så syns jeg du skal gjøre den. Selv om den verken setter krav til muskelaktivering,  har stort bevegelsesutslag eller er fornuftig for et spesifikt formål – så lenge du har glede av det så kan du fint gjøre det. Så lenge mesteparten av økta di er lagt opp med fornuftig baktanke. Å stå på hodet for eksempel – ikke noe hensiktsmessig for mitt mål med treninga, men likevel noe jeg syns er gøy og gjerne legger inn på slutten av økta 1-2 ganger i uka.

† Om en øvelse «føles» bra…
Dette punktet er jeg litt ambivalent ovenfor. Det er fordi følelsene våre ikke har noe med virkeligheten å gjøre nødvendigvis, og hvordan noe føles sier lite om hvor stor effekt det har. Men igjen, trivsel og treningsglede er viktig. Om du elsker knebøy i kabel (som jeg personlig ikke ser noe som helst poeng i) og vil ha to sett med den i tillegg til vanlig knebøy, så vær så god. -Så lenge du vet hva du gjør, og hvorfor du bruker tid og energi på det 😉

God torsdag og lykke til med øvelsesvalg!

I del 1 av denne serien skrev jeg om generelle krav til valg av øvelser, uten å ta hensyn til andre faktorer enn at man ønsker et så fornuftig øvelsesvalg som mulig. I dag skal jeg skrive om litt andre ting vi må tenke på når vi setter opp treningsøktene våre.

Her er flere ting som bør være med i din vurdering når du velger øvelser;

Har du begrensinger med tanke på teknisk utførelse?
Jeg er fan av å øve på det man ikke klarer til man klarer det, men så er det også flere ting som spiller inn. Motivasjon, viljestyrke og et genuint ønske om å lykkes. La oss være ærlig – å øve på noe man ikke klarer er sjeldent moro. Er du villig til å bruke til på og øve inn en øvelse så er det bra. Hvis ikke bør du heller velge et alternativ som du mestrer rent teknisk. En øvelse blir aldri bedre enn den som utfører den. Det er med andre ord bedre å ta gode teknisk utførte bulgarsk utfall enn en dårlig utført knebøy.

Har du skader eller vondter som påvirker innsatsen/utførelsesevnen din?
Om det gjør vondt å gjøre en bevegelse så bør du unngå det, med mindre vondten kommer av melkesyre eller utmattelse. Du kjenner forskjell på det. Militærpress er bra om det ikke er vondt, men om det gir deg smerter så er det ikke lenger et bra valg. Prøv å jobbe rundt smerten. Enarmspress kan være et alternativ, eller facepulls og sidehev for en periode, for eksempel.

Er du sterk nok?
Det er ingen poeng i å dingle i ti strikk for å klare noen chins halvveis. Da er det bedre å trene nedtrekk frem til du er sterk nok til å ta chins med strikk eller negative reps. Det er heller ingen poeng i å utføre en pushup hvor du ser mer ut som et sykkelstativ enn en planke. Da er det bedre å gjøre pushups til smith (så du kommer høyere opp fra bakken) og «trene seg nedover» til du når bakken.

Klarer du av en eller flere grunner ikke å øke vektmotstand eller antall reps?
Dersom det av en eller annen grunn ikke er mulig for deg å øke belastning eller repantall over tid så bør du enten endre oppsettet av sett og reps, dobbelsjekke teknikken din eller rett og slett se etter en alternativ øvelse. Progresjon er noe vi alltid bør trakte etter dersom vi ønsker fremgang. Ikke hold fast på noe som ikke gir deg dette.

I neste uke kommer del 3! 🙂

Fredag igjen, dere! Deilig!
Apropos deilig, jeg skal fortelle dere en ting dere ikke trenger å stresse med!

Du trenger ikke å stresse med og ha ti tusen (ja, jeg overdriver) øvelser i hver økt for å få gode resultater. Det viktigste er å velge øvelser som er gode og som er fornuftige med tanke på hvilke mål du har satt deg.

Hva mener jeg med fornuftige øvelser? Her er ting jeg tenker på som krav;
† Høy muskelaktivering av ønsket muskelgruppe

†  Kompleksitet
Komplekse øvelser/baseøvelser stiller høyere nevrologiske, hormonelle, og kardiovaskulære krav til kroppen din enn enkle isolasjonsøvelser.  Om jeg skal trene lårene vil jeg heller bruke tid på knebøy enn leg extensions, for eksempel.

† Full bevegelsesbane 
Stor range of motion (bevegelsesbane) er mest effektivt for styrke, muskelmasse og bindevevshelse. Unntaket er om du trener halve bevegelser for å øke styrke et spesifikt sted i et løft, for eksempel ved benkpress fra kloss.

† Jevn motstandskurve (på isolasjonsøvelser)
Øvelser som sidehev og bicepcurl har såkalte stagnasjonspunkter – de blir betraktelig tyngre i visse deler av bevegelsen. Disse punktene vil få mindre stimulans enn resten. For å unngå dette er det lurt å benytte seg av alternative øvelser som gir mer jevn motstand, for eksempel sidehev eller bicepcurl i kabel. Dette gjør det også vanskeligere/mindre fristende å jukse!

† Øvelser som en spesifikke i forhold til ditt mål
Hvilke muskler vil du utvikle, hvor vil du bli sterkere, hva er dine svake punkt? Ikke velg helt tilfeldig utifra lyst, velg fornuftig om du ønsker progresjon.

† Øvelser som bedrer kroppsholdning og holder deg skadefri
Om du velger øvelser utifra punktene over så vil du få dette. Men som en ekstra tommelfingerregel så liker jeg å tenke; øvelser som trekker skuldrene ned og bak motvirker innoverroterte skuldre og dårlig holdning. Øvelser som styrker coremuskulaturen minsker risikoen for ryggplager. Øvelser som styrker setemuskulturen og som øker stabilitet rundt knær minsker risikoen for hofte- og kneplager. Selvsagt vil de fleste av oss se bra ut, men god helse og en skadefri kropp er det viktigste i det lange løp.

Så la oss se på to eksempler her. En økt med mindre fornuftige øvelser (merk mindre fornuftige! Ikke dårlige/farlige/ubrukelige osv), og en mer fornuftig økt utifra kravene over;

 ØKT 1 
Bicepcurl med manualer
Bicepcurl med z-stang
Nedtrekk i maskin
Skrå benkpress i smith
Leg extensions
Lårcurl
Kickback i kabel

ØKT 2 
Knebøy
Hip thrust
Chins
Facepulls
Pushups

Her har du to forskjellige økter som gir veldig forskjellig stimuli til kroppen. I den første økta har du mye isolasjonsøvelser som setter små krav til muskelaktivering, stabilitet og bevegelighet. I den andre økta har du flere flerleddsøvelser som gir høy muskelaktivering, går over flere ledd og som setter høyere krav til stabilitet og bevegelighet. I tillegg vil du bruke langt mer energi på økt nr2. Hvilke ville du valgt?

Jeg presiserer igjen; du har ikke feilet totalt dersom du velger å ta en «bro session» med isolasjonsøvelser og kos. Det er ikke noe galt i det. Så lenge du er bevisst på valget du tar og vet hvorfor du gjør det gjør og velger konkret hvordan du bruker tiden din på trening!

I del 2 skal jeg skrive mer om dette med øvelsesvalg og hvordan man gjør det i praksis for forskjellige formål 🙂 God fredag!

Du sitter kanskje der i bølgedalen, tom for alt av treningslyst, motivasjon og gnist. Det eneste du vet er at du ikke trives med å ha det sånn som nå. Det eneste du har lyst til å er kanskje å sitte på sofaen og spise brownies, samtidig som du føler deg uvel i kroppen din og/eller situasjonen du er i, og ønsker en endring.

…Så hvor begynner man da?

1. Først og fremst må du gjøre det klart og tydelig for deg selv hva du ikke ønsker. Evaluer situasjonen din og still spørsmål til deg selv. F.eks; Ønsker du å føle deg uvel? Ønsker du å måtte kle deg for å skjule kroppen din, istedet for å fremheve den? Ønsker du å konstant føle at du burde gjort ditt og datt, uten å få gjort noe? Nei? Da vet du hva du har å forholde deg til.

2. Nå må du gjøre det helt klart hva som kreves av deg for at du skal ha det slik du ønsker. Har du gått uønsket opp i vekt så må du prøve å finne ut hva som forårsaket det slik at du kan slutte med- eller gjøre om på nettopp det. Eksempler kan være småspising, trøstespising, ukontrollert matinntak, for lite søvn, mindre/for lite aktivitet.
Om du ikke har fått de treningresultatene du ønsker må du se tilbake og evaluere egen innsats. Prøv å se det store bildet for å finne feil og årsaker til at du ikke har lykkes.

3. One day or day one – you decide.
Nå som du vet hva du egentlig vil (ikke nødvendigvis her og nå, men på lang sikt) og du vet hva du må endre på, er det kun èn ting som gjenstår. Å gjøre det. Endre det som skal til. Ikke si «til mandag» eller «etter ferien». Når du vet hva du skal gjøre bør du starte nå. Små, riktige valg vil ta deg nærmere målet.

Poenget mitt er nemlig det, at om du ikke er komfortabel med slik du har det i dag, så har du ALT du trenger til å gjøre noe med det. Alle redskapene ligger klare for deg. Men om du er komfortabel og har et avslappet forhold til det, da har du ikke det som trengs for å gjøre en endring. Ser du hva jeg mener? Er du desperat nok for en endring så ser du mulighetene til å ta rette valg og rette opp i det som er skjevt, uavhengig av omstendighetene. Er du desperat nok så vil ingen unnskyldning være god nok.

Evaluèr din egen situasjon, hvordan du føler deg og hvordan du har det. Er du der du vil være? Har du det slik du ønsker? Da finner du fort ut om du er klar for en endring eller om du rett og slett har det for greit til å endre noe. Om sistnevnte stemmer for deg, husk at da har du ingen rett til å klage 😉