KOMMENTAR TIL 16 UKERS HELVETE – kosthold

Se min kommentar til treningsdelen av programmet HER.

Nå er tv-programmet «16 ukers helvete» snart ved veis ende, og jeg tror de aller fleste har fått det med seg i større eller mindre grad. Seks kjendiser skal altså gjennom et kostholds- og treningsregime i 16 uker som skal få dem ned i vekt. Jeg har sett på episodene med et kritisk blikk og vil gjerne dele noen tanker med dere. Det er samtidig viktig å huske på baktanken med dette programmet. Det kommer tydelig frem at dette skal være en stor utfordring og at det ikke er lovord om en bærekraftig fremgangsmåte. De går hardt ut, og jeg syns det er nokså tydelig at menneskene bak er ute etter å skape blest og underholdning.

Når det er sagt, så er det på sin plass med en kommentar. Jeg vet at mange ser på dette med minimal kunnskap og trening og kosthold fra før. Jeg vet også at mange kan la seg inspirere, og bli fristet til å tenke at dette er en fin måte å skape en livsstilsendring på. Og nettopp derfor vil jeg skrive en kommentar.

Ved første øyekast ser matplanen til kjendisene direkte utrivelig og ekstrem ut. Det er lite mat, punktum. Planen som blir vist på TV ved flere anledninger er visst nok en plan som er utbedret av de som laget konseptet i Sverige og ser slik ut;

Det nevnes også flere ganger at alle kjendisene har samme plan. Underveis blir enkeltes plan regulert ut ifra hvor mye de trener og hvor fort de går ned i vekt. Eksakt hvilke endringer som gjøres, sies det lite om.

Uavhengig av dette så har jeg et par ting jeg vil påpeke. Da spesielt rettet til dem som er inne på tanken om å prøve noe lignende;

❗ En ingefærshot er fint og flott, men ikke et fullverdig måltid. Ei heller er det noe som «booster forbrenningen» nevneverdig. Bra for fordøyelsen, ja. Det kan også virke dempende på kvalme og gi økt metthetsfølelse. Men det kan ikke kategoriseres som en fullverdig frokost.

❗ Multivitamin høres bra ut, men hva er hensikten med mindre man har påviste vitaminmangler? Hva med fokuset på å faktisk få i seg disse vitaminene via mat? Og ikke minst – hvor er fokuset på det faktiske opptaket av disse vitaminene? Flere vitaminer er for eksempel fettløselige, noe som betyr at de tas opp med fett. En ingefærshot er blottet for fett.

❗ Proteinpulver – et totalt unødvendig supplement i en godt sammensatt matplan. Det metter lite og krever veldig lite av fordøyelsen. En kyllingfilet hadde mettet bedre og kan samtidig kjøpes på hvilke som helst butikk. Eller en skyr for eksempel, som også gir kalsium, b12 og kalium for å nevne noe. Proteinpulver er raskt og enkelt å tilberede, men dersom en livsstilsendring er målet, er det ikke hensiktsmessig å ha med som en fast del av et daglig inntak.

❗ Matmengden. Ved flere anledninger står mengdene oppført på skjermen. Det er helt vilt små mengder, som gir et vanvittig lavt totalt kaloriinntak. Dersom dette stemmer, har deltakerne hatt et enormt stort kaloriunderskudd. Det kan være ok i korte perioder og i ordnede former, men ikke å anbefale for noen som ønsker en varig endring.

Det er jo sånn at det som vises på TV skjermen ikke alltid er den hele og fulle sannhet. Så jeg søkte opp deltakerne for å få et mer helhetlig bilde av hva de faktisk går gjennom. Da fant jeg denne videoen til Agnete på youtube. Der forteller hun at deltakerne kunne spise så mye frukt og grønnsaker de bare ville. Hun forteller også at matplanen varierte noe underveis, og at de fikk tilpasset det til sin egen hverdag. Det gir et litt annet perspektiv enn det vi får se på TV. Det beroliget meg noe, for det betyr at deltakerne har fått større frihet og mer tilpasning enn det som blir fremstilt i episodene. Det vil si at matplanen som blir vist frem på TV er noe misvisende, og at de mest sannsynlig da har spist mer enn det vi får se. Jeg fant også ernæringsfysiologen i programmet, Anette Skarpaas Ramm, på instagram, hvor hun forklarer flere av punktene jeg har nevnt over her og legger trykk på fordeler og ulemper. Hennes rolle i programmet er altså ikke at hun står for selve matplanen, men at hun er der som støtte og rådgiver for deltakerne underveis. Ut ifra det jeg har lest av det hun legger ut, ville hun gjort flere ting annerledes selv, men hun forsvarer det med at det er et midlertidig opplegg og en «boost» for å få raske resultater.

Jeg forstår baktanken med å skape noe ekstremt som trekker seere og skaper blest. Samtidig syns jeg det er veldig synd at det ikke er mer fokus på bærekraftighet og varige livsstilsendringer, fremfor noe ekstremt som ikke er mulig å opprettholde over tid. Her kunne produsentene benyttet sjansen til å faktisk gi gode råd til folket, og kanskje inspirere flere til å ta nye gode valg og skape en god livsstil med trivsel og bærekraft i fokus. I stedet er det et begrensende og snevert kosthold vi får servert på skjermen, hvor deltakerne vurderer å droppe sosiale settinger hvor mat er involvert, hvor de forteller at det er vanskelig å besøke foreldrene fordi de lager så godt mat, og hvor de sitter rundt middagsbordet med familien å spiser noe annet enn de andre. Dette er i mine øyne ting som ikke er holdbart og som vil skape mer styr og dårlige opplevelser enn gode. Om man ønsker å gjøre en varig endring er ikke dette veien å gå. Jeg sier dette først og fremst til deg som ser på programmet og går med et ønske om å gjøre en endring selv.

Dette er fakta å ta med seg;
⭐ Man kan spise sammen med andre, delta på sosiale ting og samtidig gå ned i vekt dersom man er påpasselig med mengdene mat man inntar.

⭐ Man må ikke spise på eksakt samme tidspunkt hver eneste dag. Å ha en god rutine er bra, men sørg for å ha en rutine som passer inn i hverdagen din slik at mat ikke blir et stressmoment.

⭐ Proteinpulver og vitamintilskudd er generelt ikke nødvendig i et godt balansert kosthold. Du kan fint få i deg det du trenger via vanlig mat.

⭐ Et moderat kaloriunderskudd som tillater deg å opprettholde god søvn, energi gjennom dagen og godt humør, er tilstrekkelig for å oppnå vektnedgang.

⭐ Trivsel er essensielt om du ønsker å skape vaner som du kan opprettholde livet ut. Spis sunn mat som du liker, spis når det passer for deg og delta i sosiale settinger.

⭐ Disiplin og viljestyrke er vel og bra, men uten trivsel i bunn vil det ikke rekke over lengre tid. Vanene du skaper må gi deg glede. Disiplin vil hjelpe deg å skape vanene. Trivsel vil hjelpe deg å opprettholde dem.

FEBRUAR INTERVALL

Ett av målene mine for året er som nevnt å trene intervaller jevnlig. For å holde det interessant og gjøre det mer motiverende, har jeg bestemt meg for å ha en intervallform for hver måned, som jeg utfører en til to ganger pr.uke. Da kan jeg ha fokus på progresjon fra økt til økt, og samtidig variere nok gjennom året til at det ikke blir kjedelig. I februar har jeg til nå kjørt en intervall med stigning, og jeg er virkelig frelst! Dette er en økt jeg faktisk gleder meg til hver gang. Herlig å få sparket ordentlig i fra!

Når man løper i motbakke har man god nytte av beinstyrke. Jeg tror derfor denne økta kan falle spesielt godt i smak for de som er glad i å trene bein!

Here goes;

10 min oppvarming med gradvis økning i fart fra rask gange til lett jogg og stigning fra 0% til 10%. Her kan du med fordel bli svett og lett andpusten.

5% stigning – (2 min rask jogg x 1 min rask gange) x 2
6% stigning – (2 min rask jogg x 1 min rask gange) x 2
7% stigning – (2 min rask jogg x 1 min rask gange) x 2
6% stigning – (2 min rask jogg x 1 min rask gange) x 2
5% stigning – (2 min rask jogg x 1 min rask gange) x 2

Avslutt med 3-5 min lett jogg/rask gange

Følelsen når man stiller ned stigningen igjen etter «toppsettet» på 7% er helt nydelig. Man føler omtrent at man løper nedover på de siste dragene. Jeg har lekt meg litt med å øke farten litt og litt på hvert drag, men her tilpasser du etter hva du liker best selv. Når du skal utføre «løpe raskt» dragene er det viktig at du presser deg slik at du blir andpusten dersom du ønsker å få god kondisjonseffekt. Med andpusten mener jeg at du skal kunne forme korte setninger, men ikke holde en samtale. Minuttet mellom to minutters dragene kan du bruke på å hente deg inn. Dersom du går for hardt ut vil du ikke klare å fullføre to minutter, så prøv deg litt frem med fart første gangen. Blir det for lite med ett minutt pause har du gått for hardt ut.

Lykke til! 😀

KOMMENTAR TIL «16 UKERS HELVETE» – DEL 1, trening

Da har jeg endelig fått sett dette mye omtalte programmet på TV Norge kalt «16 ukers helvete» hvor seks kjendiser skal gå gjennom et ekstremt opplegg med trening og kosthold med hjelp av Martin Johnsrud Sundby som treningsveileder og ernæringsfysiolog Anette Skarpaas Ramm. Jeg syns idèen om å lage et tv program med fokus på livsstilsendring i seg selv er en veldig god ting. Hadde det bare vært fokus på en varig endring…

En liten forventningsavklaring er på sin plass:

Tittelen på programmet forteller oss at deltakerne skal gjennom et 16 ukers helvete. Det i seg selv gir ikke lovord om varige, gode vaneendringer eller noe som er behagelig i seg selv. Grunnen til at jeg likevel henger meg opp i mangelen på bærekraftighet, er at samtlige deltakere ikke sier noe om at de ønsker å gjennomgå et heftig regime som de aldri i livet vil klare å opprettholde utover disse 16 ukene. Samtlige har ønsker om å få bedre helse, ta bedre vare på seg selv og å kunne være en god forelder for barna sine. Dette nevnes flere ganger gjennom episodene. Når dette kommer såpass godt frem, er det synd at det ikke informeres om at denne typen opplegg ikke er noe å anbefale dersom man ønsker en varig livsstilsendring. En «boost» og en forsmak av hvordan det er å tyne seg selv til ytterpunktene – så absolutt. Men en innføring i hvordan man kan få en generell god livsstil? Ikke i det hele tatt. Det virker for meg som at deltakerne har en forhåpning om at dette opplegget skal hjelpe dem videre på vei til en varig endring. Jeg håper inderlig at de får god hjelp med hvordan de kan modifisere opplegget videre etter disse 16 ukene, slik at det faktisk vil kunne passe inn i hverdagen demmes og bli noe de kan leve med og trives med.

Bilde lånt fra tvguide.vg.no

Jeg satt med notatblokka klar da jeg begynte å se dette programmet. Notatene ble mange og lange. Jeg skal dele mine tanker med dere og forhåpentligvis belyse noen ting rundt dette programmet som kan være til hjelp for andre som ønsker å gjøre en livsstilsendring. Jeg har mye på hjertet, så dette blir del 1.

Min aller første tanke i episode 1, er disse testøvelsene deltakerne blir satt til å gjøre på møte. Situps, pushups og hengende beinhev. Tre øvelser som i utgangspunktet er ok, men relevante? Hva sier din evne til å ta pushups om din helsestatus? Og hengende beinhev? Hvordan er dette en relevant øvelse for å finne ut status på din fysiske form? Hengende beinhev er en øvelse som for mange er både vanskelig og ubehagelig, også for folk som har trent før. Både pushups og hengende beinhev er også betydelig tyngre når man er tyngre. Siden deltakerne ikke har kroppsvekten på sin side, er det heller uheldig å bruke nettopp disse øvelsene, spør du meg.
Og hva med å skape mestringsfølelse? Omtrent samtlige av deltakerne klarte lite til ingenting av disse øvelsene, og det de uttrykte var at de følte at de ikke fikk til noen ting. Har de da fått et fint og realistisk inntrykk av hvordan det er å trene på senter, og gir det lyst til å prøve videre? Tvilsomt. Hvis formålet var å gi dem en hard realitycheck på hvor dårlig det lå an, så har de nådd målet. Jeg syns dog det kan gjøres på en mer skånsom måte. At en utrent person vil føle seg utrent når de starter med trening er helt normalt. At de skal føle seg som et håpløst prosjekt er helt unødvendig.

Skulle jeg tatt i mot disse deltakerne og introdusert dem til styrketrening, ville jeg tatt dem gjennom for eksempel knebøy til benk, sittende roing og skulderpress. Tre øvelser som er enkle å instruere og som de fleste kan få til. Om de ikke hadde fått dem til, hadde jeg skalert dem eller funnet alternativer som de mestret. Å skape mestring og god følelse for en person som aldri har vært på treningssenter før og som ønsker å komme i gang, ser jeg på som helt essensielt. Å få dem til å gjøre noe de ikke har gode forutsetninger for å klare, vil bare gi dem en dårlig følelse.

Et treningssenter er ikke noe drømmeplass for en person som aldri har trent, det er viktig å huske for oss som skal introdusere dem til det. Om det hadde blitt lagt opp til mer mestring og godfølelse, hadde det vært større sjanse for at de ble mer motivert fra start. I stedet uttrykker flere av dem at de hater å trene og at de ikke føler de får til noe som helst. Veldig trist syns jeg! Førsteinntrykket av treningssenter kunne vært en helt annen. Når det er sagt, så ser det ut til å gå bedre for de fleste av dem utover i episodene og flere får en mer positiv opplevelse. Det er veldig positivt. Jeg håper å se enda mer smil, mer mestring og mer glede utover i de kommende episodene. Å gjøre mange ting man ikke får til, og i tillegg trene seg svimmel og kvalm er helt unødvendig for å kalle en treningsøkt effektiv (spesielt når man ikke liker å trene i utgangspunktet!!)

Mine tanker om kostholdssregimet kommer i en egen post. Som sagt har jeg mye på hjertet, så jeg vil dele det opp. Merk at jeg ikke kritiserer enkeltpersoner her, men konseptet deltakerne blir introdusert for, fra et personlig trener-perspektiv.

Mer kommer! 🙂

SELVHJELP TIL ENDRING

Som en slags «oppfølging» etter innlegget om mål og forventninger, vil jeg gjerne skrive litt om selvhjelp til endring. En tanke og et ønske om at man vil endre en vane er god i seg selv. Men for å gjøre det gjennomførbart i praksis, er selvhjelp til endring stedet å starte.

Hva betyr selvhjelp til endring?
Det betyr å legge opp til at endringen skal være mulig. Eksempler på det kan være å fjerne godteri fra huset om man ønsker å forbedre kostholdet. Det kan være å sette av tid i kalenderen til aktivitet, eller å avtale aktivitet med en venn. Ved å legge opp til at endringen skal finne sted, er forberedende arbeid helt nødvendig.

Å forvente at man plutselig skal begynne å trene fire ganger i uka dersom man ikke har satt av tid til det, ikke vet hva man skal trene eller ikke har tilgjengelig utstyr, sier det seg selv at endringen blir vanskelig. Om man har satt seg mål om å spise sunnere mens skapene bugner av søtsaker, vil det bli svært vanskelig å stå i mot. Her er noen konkrete tips til din selvhjelp:

⭐ Skriv ned hva du vil oppnå, helt konkret
⭐ Skriv ned hva som må til for at du skal klare å gjennomføre
⭐ Skriv ned hva du kan eliminere for å gjøre det enklere for deg selv, og eliminer det
⭐ Fra uke til uke, skriv ned hva du vil fokusere på den uken, basert på endringen du vil skape. Det kan være små ting som å legge til en frukt til lunsjen, bytte ut brus med te eller å gå en liten tur i lunsjen tre ganger. Tenk at dette skal være mikrosteg – fullstendig gjennomførbare små ting.
⭐ Vær forberedt på tilbakefall og innhenting!

Det siste punktet er nesten det viktigste. For ja, å oppleve motstand og tilbakefall opp til flere ganger er helt naturlig. Det vil komme dager hvor du har brukt opp viljestyrken din eller andre ting blir viktigere enn å gjøre det du har bestemt deg for. Det bør være med i beregningen! Om du er forberedt på det vil det være enklere å hente seg inn igjen. Plutselig tar man et impulsivt valg som står i strid med endringen du vil gjøre. Da gjelder det å ta seg i det, og hente seg inn igjen med mikrostegene. At du detter av den gode sti betyr ikke at du er på feil vei. Noen turer i grøfta må man regne med. Å endre vaner vil aldri være en lineær reise. Om linjen fra start til mål ser mer ut som en sikksakk enn en rett linje, så er det fullstendig akseptabelt. Fokuset bør være at man generelt sett beveger seg fremover. Hvor langt hvert skritt er, er mindre viktig.

Å husk en ting til;
Selvhjelp innebærer å ikke gjøre det for vanskelig for seg selv. Vi mennesker er ikke laget for å stå i en selvkontroll- og viljestyrkestyrt hverdag. Legger du opp til at gode valg blir enklere å ta, gjør du det enklere for deg selv. Du trenger ikke å kjempe en daglig kamp!

God fredag og lykke til 🙂

JANUAR- INTERVALLER

Jeg er i god gang med målet mitt for året om jevnlige intervalløkter! Til nå i år har jeg hatt en økt i uka. Det føles utrolig bra å være i gang igjen. Følelsen etter en intervalløkt er verdt det!

Jeg har falt pladask for en intervall som jeg begynte med i romjula, som jeg tenkte å bruke ut måneden. Den er enkelt satt opp og er lite tidkrevende. Tidligere har jeg kjørt mye 4×4 intervaller, men jeg tror flere kan kjenne seg igjen i at det kan være en litt hard start både fysisk og mentalt etter en litt for lang pause… 😛 Derfor er disse intervallene helt perfekt! En soft start, både om du er helt nybegynner og også om du er som meg, at du må bygge deg litt opp igjen etter et opphold:

7-10 min oppvarming
Jeg liker å begynne med rask gange for så å øke farten litt og litt opp mot første intervalldrag. En god oppvarming gir en mye bedre følelse i økta, både mentalt og fysisk!
(2 min jogg, 1 min rask gange) x 4
(1 min rask jogg, 30 sek hvile) x 5
(30 sek veldig rask jogg, 30 sek hvile) x 6

5-7 min nedtrapping med lett jogg eller rask gange

Jeg hadde denne økta senest på lørdag, og da gjorde jeg to ting annerledes enn tidligere. Jeg hadde alt for kort oppvarming og startet alt for hardt på første intervalldrag. Dette førte til at resten av økta helt frem til siste intervalldrag føles som en kamp for livet. Ikke noe jeg anbefaler. Med andre ord så er det avgjørende med en god og progressiv oppvarming, samt å tilpasse farten på dragene slik at du har litt å gå på og ikke kjører deg helt ut fra start. Spesielt med tanke på at du skal øke farten hvor hver gang tiden på dragene reduseres. Første gang du prøver – still heller farten inn på noe du vet du kan klare. Så kan du heller øke farten neste gang 🙂

Lykke til!

ER DET VITS Å SPISE SUNT NÅR MAN IKKE TRENER?

Er det noe vits å spise sunt hvis man ikke trener?
Og trenger man å spise sunt når man likevel trener?

Det ser ut til å være en klar sammenheng mellom treningsvaner og spisevaner for mange. Det er en kjent sak at det ene ofte bærer med seg det andre. Nå i disse tider hvor treningsmulighetene har vært varierte grunnet tidvis stengte treningssenteret kombinert med variert motivasjon og inspirasjon grunnet karantene og smittefare, er det nærliggende å tro at en og annen kan stille seg spørsmålene over her. Det vil jeg gjerne si litt om!

For å avklare det viktigste først: Det er alltid vits å ta gode valg for egen helse. Om det er ett godt valg, eller om det er hundre. Det er alltid vits.

Om du ikke trener av en eller flere grunner, har det fortsatt god effekt på helsa å tilføre kroppen god og næringsrik mat (næringsrik mat = mat med essensielle ting som vitaminer og mineraler, protein, fett og fiber). Selv uten trening har kroppen behov for næring. Cellefornyelse, hormonbalanse, konsentrasjon og hukommelse, energidannelse, vekst og immunforsvaret vårt, for å nevne noe, trenger næring for å fungere optimalt. Det gjelder om du har trent eller ikke. Hvis du trener har kroppen et litt større behov for tilførsel av næring for å kunne restituere og bli sterkere, men behovet er der også om du ikke trener. Haugevis av prosesser er i gang i kroppen konstant, og disse prosessene krever næring.

Om du trener, så fører ikke det til at kroppen klarer seg uten god næring av den grunn. «You can’t out train a bad diet» er det et sitat som sier, og det er sant. Det er vel og bra å trene og det anbefaler jeg alle å gjøre. Samtidig er det også viktig å tenke på at selv om kanskje kaloriforbruket er høyere når man trener og man en større kalorikvote å benytte seg av, bør man ikke snyte kroppen for nyttig næring. Ja, man skal absolutt unne seg mat som bare er digg og ikke nødvendigvis så nyttig, men det bør ikke ta plassen til mat som faktisk gir kroppen næring den trenger. Mat er ikke bare det som avgjør om du går opp eller ned i vekt, det er faktisk kroppens drivstoff. Det vi spiser påvirker hvor godt kroppen fungerer og hvor god helsen vår er.

Uavhengig av om du får trent slik du ønsker eller ikke av en eller flere grunner; aldri undervurder verdien av næringsrik mat. I tillegg vil jeg råde deg til å bruke kroppen så mye du kan utenom trening også. Vi er skapt for bevegelse og kroppen trives godt med det. Om ikke det blir mer vekter flere ganger i uken eller milevis på mølla – all bevegelse teller. Bevegelse er aldri bortkastet!

Og la meg stikke en finger i jorda her – Det er ikke alltid vi får til å være i fysisk aktivitet jevnlig eller å spise sunt til enhver tid. Av og til detter ting litt ut, det kan skje den beste. Da hjelper det å bli bevisst og huske på at det aldri er for sent å etablere nye, gode vaner for egen helse. Du kan begynne i det små. Gode valg for egen kropp og helse er aldri bortkastet.

God tirsdag <3

MINE MÅL FOR 2022

Selv om 2021 var turbulent, bød det også på veldig mye bra. Jeg hadde god flyt i trening og kosthold, fikk inn god rutine på morgentreninger og koste meg på jobb med gamle og nye kunder. Nå er et nytt år i gang, og jeg har satt meg noen mål. Noen holder jeg for meg selv (du vet; let success be the noice :P), mens andre ting ser jeg stor nytte av å dele her med deg som leser. Når det er delt med noen, skapes det automatisk en forventing.

Faste intervalløkter – først og fremst for hjertehelsen
Jeg er en litt sånn periode-intervalltrener. Jeg kan være kjempe strukturert en lang stund, så får jeg hektiske dager som gjør at styrketreningen prioriteres, også er jeg plutselig ute av rutine. Gjennom hele 2022 skal jeg trene intervaller jevnlig. Med jevnlig mener jeg minimum fire ganger i måneden. Først og fremst for å styrke hjertet og for å opprettholde god kondisjon.

Fortsette god rutine med mobilitetstrening
I fjor innarbeidet jeg gode rutiner med mobilitetsøvelser etter en lang runde med behandling hos kiroptaktor, noe som har gjort underverker for meg. Hoftene, bekkenet og stivhet i brystryggen har forårsaket en del smerter og plager tidligere, helt til jeg innførte dynamisk tøying og tilpassede oppvarmingsøvelser som fast rutine. Det skal jeg virkelig ta med meg inn i det nye året.

Overnatte på Trolltunga
Dette har vært en drøm lenge, men jeg har enda ikke gjennomført. I år skal bli året! Jeg planlegger å gå opp på dag 1, overnatte og få med meg solnedgang og soloppgang, for så å gå ned på dag 2. Om jeg får med meg noen andre er enda uvisst, men uansett skal jeg få det til i år. I forkant skal jeg også sørge for å få inn gode økter med tung sekk, for det vil bli en krevende tur med full oppakning.

Gjøre maksimal innsats for gamle og nye PT-kunder på senter og på nett
Ingenting er mer tilfredsstillende enn å hjelpe andre, og i år som tidligere år vil jeg ha stort fokus på nettopp det. Jeg skal gi mine kunder det beste jeg har <3


Mindre distraksjon fra mobil og TV
2022 skal bli det året hvor jeg setter ny rekord når det kommer til skjermbruk. Da sikter jeg til unødvendig kjede-scrolling på instagram og facebook, hjernedød tv-titting på programmer som bare fyller hodet med nedbrytende ting, samt vente-scrolling. Jeg distraheres veldig av mobilen og alt som finnes på den, og jeg kan fort utsette å gjøre viktigere ting fremfor å se på et eller annet på TV som verken lærer meg noe eller gir meg noe form for positiv input. Det er det stopp på nå! Jeg skal heller øve på å stirre ut i luften og være observant når jeg sitter for eksempel på venterom eller i vaskehallen, fremfor å fylle hodet med inntrykk fra mobilen.

Lese flere bøker
I sammenheng med at jeg skal distraheres mindre av mobilen, vil jeg naturligvis ha mer tid og mentalt overskudd til å lese. Jeg startet et bokprosjekt forrige januar med å lese èn bok i måneden, som jeg klarte å holde helt frem til juli, før jeg startet opp igjen i september. I år vil jeg ha en litt mer avslappet tilnærming til det. Jeg skal forsøke å lese èn bok i måneden, men hvis jeg starter på en bok som ikke gir meg noe, skal jeg legge den bort. Målet er å finne bøker som tilføyer noe til livet mitt. Som gir meg nye impulser, inspirasjon, nye ideer og/eller ny kunnskap.

Gi meg selv litt slack
For første gang i livet (!) har jeg dette som et mål for det nye året. Jeg deler sjelden veldig personlige ting her, men jeg kan fortelle at jeg er en person som fort presser meg selv inn i maskinmodus hvor dagene proppes med gjøremål og krav fra morgen til kveld. Om jeg da innimellom ikke kommer i mål med alt, om det så forårsakes av ting jeg ikke kan styre, blir jeg fort skuffet og sur på meg selv. Logisk nok så fører det igjen til dårlige følelser som tar fra meg mye driv, energi og humør. Nå skal jeg finne verktøy som hjelper meg å bli mer rasjonell rundt egen prestasjon. Resultatet av det, håper jeg blir at jeg slipper å kjenne på nedtur-følelsen hvis jeg forsover meg en dag eller ikke rekker alt jeg hadde tenkt, for eksempel. Jeg skal bli snillere mot meg selv og mer realistisk og rasjonell i egne krav!

Ta drømmene og ønskene mine på alvor
Ref punktet over – det er ikke så lett å prioritere tid til hyggelige og gøye ting når dagen er fullspekket med gjøremål av den fornuftige slagen. Jeg ønsker å være mer enn en flink pike. Ironisk nok drømmer jeg om mange turer og opplevelser av forskjellige slag, som jeg aldri setter av tid til. For eksempel har jeg lyst til å prøve via ferrata, dra på telttur til Femundmarka og dra på dagsturer til nye steder med SUP-brettet mitt.
Jeg håper jeg blir bedre på å ta drømmene mine på alvor i 2022 <3

La oss gjøre 2022 til en knallbra år! Skape fine øyeblikk, mestring, ro, glede, opplevelser og gode minner 😀

NYE MÅL OG FORVENTINGER – 2022

Godt nyttår kjære du som leser!
2021 er et tilbakelagt kapittel. Et nytt år ligger foran oss. For mange betyr det også nye mål, kanskje noen nyttårsforsetter og ønsker?

Jeg har høye forventninger til meg selv året rundt. Jeg tror også mange andre har det slik, og kanskje spesielt nå, når et nytt år er i gang og man har gjort seg bevisst på alt man vil få til. Når man setter seg konkrete mål, oppstår det gjerne også en indre forventing til at man skal leve opp til dem. Akkurat den tanken inspirerte meg til å formulere årets første bloggpost.

Jeg har veldig troa på å sette seg mål. Og gjerne mål som krever litt av en selv, og som koster både innsats, fokus og dedikasjon. Vi har godt av å sette litt krav til oss selv. Men samtidig er det viktig at ikke kravene og forventingene til en selv blir så heftige at man ender opp med å ha en konstant følelse av at man feiler.

Jeg har lest boken «5 am club» av Robin Sharma i julen, som satt meg på tanken om jeg skulle innføre det å stå opp tidlig hver dag (tidligere enn jeg gjør pr.nå) for å få maksimalt ut av dagen og mitt eget potensiale. Den tanken førte til at jeg satt på vekkerklokka nokså tidlig de fire siste feriedagene mine, selv om jeg egentlig kunne sovet lenge. Det gikk veldig fint og jeg kjente på godfølelse over å nyte morgentimene, helt frem til i dag morges. Klokka ringte kl 08 (tross at jeg la meg veldig sent i går), og jeg våknet ikke før kl. 09.30. Forventningene jeg hadde til meg selv, førte til en enorm skuffelse og irritasjon da jeg innså at jeg hadde sovet forbi mitt planlagte magiske morgenregime. Der og da følte jeg meg som en failure. Det skal sant sies at jeg er meget pliktoppfyllende som person, og trives over gjennomsnittet godt med struktur. Min opprinnelige plan var å stå opp kl 08, ta en kaffekopp og gå en lang tur i skogen. Dette ble da forskjøvet, og jeg satt i senga med kaffekoppen og surmulte.

Kjæresten måtte til slutt hive meg på dør og gjentok flere ganger at jeg slettes ikke trengte å føle på et nederlag. Jeg hadde lagt meg sent og trengte søvn. Så enkelt var det. Jeg kom meg ut på tur, surmulte de første kilometerne og kom omsider til turmålet mitt. Naturen var strålende vakker, sola skinte gjennom skyene og trærne og lagde en nydelig scene. Da slo tanken meg; selv om ikke starten på dagen ble som jeg ønsket, er naturen like vakker. Turen er like lang, bakkene er like bratte og utfallet av innsatsen min blir helt lik.

Poenget mitt er altså;
Jeg heier veldig på å sette seg mål og det å ha forventinger til seg selv. Det gir oss driv, inspirasjon og fokus. Men! Det er vel så viktig å huske på at selv om det er et nytt år og målsetningene dine er kjempe bra og fornuftige, så kan det likevel skje at du ikke helt kommer i mål med det du ønsker. Det kan også skje at ting blir annerledes enn du forespeilet. Kanskje du enkelte dager ikke mestrer alt du så gjerne vil, tross målets gode intensjon.
Om ting ikke går helt etter planen eller blir annerledes enn du ønsket i utgangspunktet, så betyr ikke det at det du har gjort er dårlig eller feil!

Oppi alt fokuset på mål, mestring og struktur, må vi huske på å gi oss selv aksept og tålmodighet.

2022 kommer ikke med støttehjul, hjelpeskinner, gjerde, hjelm og knebeskyttere. Det kommer til å komme dager hvor du ikke får til det du vil dette året også. Det kommer til å komme dager hvor du ikke orker, hvor du prokrastinerer, glemmer, sover for lenge, legger deg for sent, skipper og finner unnskyldninger. Det er sånn det er å være menneske. Betyr det at du ikke kan oppnå målene du har satt deg? NEI! For selv om den realistiske veien mot mål er tidvis humpete og svingete, og den teoretiske veien er helt rett, så betyr ikke det noe annet enn at det er helt naturlig.

Ingen er strukturerte, opplagte, inspirerte, driftige, glade og gira hver eneste dag. Så ikke forvent det av deg selv heller. La heller målene dine for 2022 være en guideline for hvordan du legger opp dagene dine. La målene være hovedveien, og tillat deg selv å gå litt off track noen ganger.

Har du gode retningslinjer å forholde deg til, er det lettere å jobbe målrettet. Samtidig er det vel så viktig å akseptere at man av og til ikke er 100% «på ballen».

Et av mine mål for 2022 er nettopp det. Mer aksept og tålmodighet ovenfor meg selv når ting går litt trått. Mer realistiske forventinger og mindre skuffelse. Mer om dette i et senere innlegg.

Jeg håper du har hatt en fin start på året! Hvis ikke – ikke fortvil. Det kommer mange flere dager og haugevis av sjanser til å prøve på nytt 🙂

EFFEKTEN AV FYSISK AKTIVITET (EN PÅMINNER)

Som flere sikkert har fått med seg via min instagram post, er jeg nylig ferdig med karantene og innestengte, passive dager uten trening eller sosialt liv. Om ikke noe annet positivt kom ut av det, så ga det meg inspirasjon til å skrive et innlegg her.

Det er fort gjort å undervurdere effekten av fysisk aktivitet. Man ser kanskje på det som et ork og et tiltak. Av og til føler jeg det sånn også, selv om det er jobben min og hobbyen min på samme tid. Men var det èn ting jeg savnet i karantenen, så var det nettopp det. Muligheten til å gå ut i skogen, i lysløypa eller på treningssenteret. Og jeg merket hvordan det påvirket psyken og kroppen min, selv om det ikke var mange dager det var snakk om, om man ser det i et større perspektiv.

Kroppens produksjon av lykkehormoner er ikke noe jeg kimser av, spesielt ikke etter dagene med isolasjon. Jeg er mer klar over det enn noen gang, jeg er avhengig av kroppens naturlige lykkehormoner. Det er sjelden jeg tenker over det, rett og slett fordi jeg så og si aldri går lang tid uten fysisk aktivitet. Jeg booster produksjonen nesten daglig. Enten med trening, sosialt samvær eller ved å gjøre koselige ting. Da jeg plutselig gikk flere dager uten dette, merket jeg hvor mye det påvirket meg både fysisk og psykisk. Det jeg la aller mest merke til var søvnen. Jeg slet med å sovne og følte meg slapp, men ikke trøtt. Jeg tenkte mange negative tanker, noe jeg veldig sjelden sliter med ellers (heldigvis). Jeg så mørkt på alt, og for hver dag som gikk orket jeg å gjøre mindre og mindre.

Så, mine venner. Jeg har på bakgrunn av dette en vennlig påminner til dere i dag. Vi går en tid i møte hvor det omtrent er forventet at man skal kose seg under pledd foran TV’en med godteskåla på fanget. Noe som er helt ok selvfølgelig! Men husk på hva fysisk aktivitet gjør med deg. Mer kos trenger ikke bety ingen trening eller bevegelse. Om alle andre rutiner utgår til fordel for feriekos, husk på følelsen du får etter en treningsøkt, en tur eller en annen form for fysisk aktivitet. Det er ingen skam å prioritere dette, selv om det er jul. Og enda bedre – om du kan, inviter med deg familie og venner! Om du er blant dem som syns julen er vanskelig og vond, vil påminneren min gjelde like mye for deg, om ikke mer <3

Og en annen ting som er vel så viktig; du trenger ikke å gjøre masse avanserte greier for å oppnå ønsket velværeeffekt. ALL BEVEGELSE TELLER. Du trenger ikke å tenke at «hvis ikke jeg får gjort det og det så er det uansett ikke bra nok». Ikke skap et press og forventninger til deg selv som bare skaper dårlige følelser. Så lenge du beveger kroppen så er det faktisk bra nok!

Jeg oppfordrer alle til å opprettholde aktiviteten gjennom jula. Det gjør godt for kroppen, for hodet, for humøret, for søvnen, fordøyelsen… Alt!

Avslutningsvis vil jeg gjerne dele et sitat fra boken «Endorfin som medisin»:
«Medikamentell behandling av depresjon tar sikte på å øke nivåene av nevrotransmittere som seretonin, dopamin og adrenalin. Mange studier har vist at trening øker alle tre signalstoffer, helt bivirkningsfritt, i tillegg til alle de mer kjente gevinstene. Alt fra daglige gåturer til korte, intensive økter kan være den beste investeringen du gjør. Nå vet du hvorfor akkurat fysisk aktivitet er veien å gå når du føler deg tom, umotivert, nedstemt eller slapp. Det er naturlig lykkemedisin, designet av kroppen selv!»

Ønsker deg en aktiv og fin førjulstid <3

GODE RÅD INN I JULETIDEN

Sesongen for spising og søtsaker er rett rundt hjørne. Går du inn i panikkmodus i frykt for å legge på deg og spise mer enn du egentlig føler deg vel med? Da kan du lese videre 🙂

Jul er en tid som skal gi gode følelser, hyggelige stunder og fine minner. Det er med andre ord ikke samsvarende med dårlig samvittighet, straffetrening, sulting i etterkant eller bekymring. For å unngå dette vil jeg gjerne komme med noen velmente råd som jeg håper du tar med deg inn i denne fine tiden.

🎅 Hva om julesnackingen ikke trenger å vare fra første desember og tretti(fem) dager frem…?
Vi vet alle at for mye av noe sjeldent blir bra. Å spise godteri og kaker daglig fra 1 desember og en måned frem, vil kunne by på større eller mindre grad av ubehag og minke på velværefølelsen. For å unngå at alt det som egentlig er ment for kos og hygge blir en last, er det ingen dum tanke å gå for en middelvei. Jeg vil derfor lufte tanken om at snackingen ikke trenger å være en daglig greie i hele desember. Man kan velge seg ut noen dager hvor man gir seg selv rom for ekstra kos, også kan man spise sunt, variert og normal kost de andre dagene. Det er stor forskjell på å spise for mye i tretti dager kontra fem, for eksempel. Dessuten kan jeg garantere at det du velger å spise vil smake bedre, dersom du ikke spiser det i større mengder daglig 🙂

🎅 Du kan faktisk kose deg uten å legge på deg
Det handler om måtehold. Og jeg vet at det er et kjedelig ord som jeg gjentar til det kjedsommelige her på bloggen. Men det er faktisk et viktig poeng. Man kan spise og kose seg med hva som helst uten å legge på seg, så lenge mengdene ikke går over stokk og stein. Noen pepperkaker fremfor en hel boks, eller to kopper gløgg fremfor tre flasker, for eksempel. Ofte (les: alltid) smaker ting også bedre i moderate mengder 🙂

🎅 Oppretthold hverdagsaktiviteten
God mat og søtsaker trenger ikke å bli en stor klump i magen som gir deg lyst til å flate ut i sofaen og bli der. Det kan faktisk bidra til energi som du kan bruke på fysisk aktivitet. Selv har jeg god erfaring med at treningsøktene mine blir skikkelig bra etter gode julemåltider, så her kan man utnytte den ekstra energien på en bra måte. Nå sier jeg ikke at du skal springe rundt mellom hvert måltid, men å opprettholde ditt vanlige aktivitetsnivå er en god idè som vil bidra med velvære 🙂

🎅 Gode vaner er din venn og det er ingen grunn til å ta fri fra dem
Selv har jeg planer om å sove en time ekstra noen dager i uka og se noen koselige julefilmer til sene nattestimer når ferien starter, men bortsett i fra det ønsker jeg å opprettholde gode vaner. Det er vaner jeg trives med og som gjør meg godt i ferie likt som hverdag. Rutiner med nok søvn, hverdagsaktivitet, treningsøkter og nogenlunde faste måltider. Det kan fint opprettholdes selv om det er julehøytid, og jeg kan love deg at det å holde på gode vaner ikke er noe du vil angre på. I tillegg vil det gjøre livet lettere når hverdagen kommer igjen også 🙂

🎅 Sjansen vil komme igjen
…Så det er ingen grunn til å forsyne seg med søtsaker og godis fordi «nå har man sjansen». Sjansene dukker opp hele tiden. Du kan derfor ta det helt med ro og trenger ikke å spise like there’s no tomorrow. Spis deg behagelig mett og NYT det du spiser. Ikke fordi «nå har du sjansen», men fordi du har oppriktig lyst på og klarer å nyte det.

🎅 Og til slutt; se situasjonen an…
Jeg sier det ofte til kunder både på senter og online; av og til er det verdt å unne seg noe ekstra, og andre ganger kan man godt la være. Hva mener jeg med det? Det er forskjell på å ha en hyggelig kveld med god mat og drikke som skaper minner sammen med noen du er glad i, enn å sitte hjemme alene foran Netflix med fanget fult av snacks som man trykker i seg men som ikke gir verken god følelse eller gode minner.
Førstnevnte situasjon er verdt det, fordi det bidrar til noe bra også på sikt. Den ekstra maten og drikken får høyere verdi når man får en helhetlig fin opplevelse, enn om man spiser mer eller mindre ubevisst og uten nytelse.

Jeg vet godt hvordan det er å grue seg til sosiale settinger, middager og fristelser rundt hvert hjørne. Jeg har også erfart at det går an å være avslappet rundt det og faktisk klare å nyte julen til det fulle og samtidig sitte igjen med en god følelse. Det er mulig! Og jeg håper disse rådene er til hjelp 🙂

DET ER IKKE SYND PÅ DEG

Tenker du at du får urettferdig mye motgang?

Føler du at ingenting går din vei, og at ingenting er tilrettelagt for at du skal ha det bra?

Opplever du alle hindringer og problemer som overveldende og krisemaksimerte?

Legger du skylden på andre for at du ikke er der du ønsker?

Da skal jeg fortelle deg noe som kanskje vil provosere deg, men som likevel er sant.

Det er ditt eget valg å ha det slik du har det.
Det er ikke synd på deg.

Ja, kanskje det er ting du har opplevd i livet som ikke er din skyld. Det gjelder for de fleste av oss. Men- det er fortsatt ingen andres ansvar enn ditt eget hvordan du reagerer og agerer på det som skjer med deg.

Selv har jeg opplevd flere ting i livet som jeg gjerne skulle vært foruten og som ikke er min skyld. Men jeg nekter å leve i selvmedlidenhet og dyrke galskapen ved å dvele over det og la livet mitt styres av noe jeg ikke kan gjøre noe med. Det er mitt ansvar å ta avstand fra det som ikke gjør meg godt. Relasjoner som gjør meg usikker, utrygg, lite produktiv og som gir meg følelsen av å være lite verdt. Det er mitt ansvar å ta grep om å gjøre endring hvis jeg har en hverdag jeg ikke trives med. Det er mitt ansvar å legge bak meg ting som har skjedd som jeg ikke kan gjøre noe med. Om jeg sitter med ansvar som jeg ikke kan komme bort ifra, er det mitt ansvar å endre innstillingen min og gjøre det beste ut av det. Jeg kan ikke styre andre, men jeg kan velge å ta vare på meg selv.

Ikke la deg selv falle i offergruva. Du er ikke et offer. Du er en person som er hundre prosent kapabel til å gjøre det beste ut av livet ditt. Kanskje ikke alle valg du har tatt og alt du har opplevd til nå har vært like bra for deg. Det betyr ikke at det er for sent å snu eller forbedre situasjonen.

Jeg skal ta et enkelt eksempel fra mitt eget liv:
For noen måneder siden gikk jeg rundt med en utilfreds følelse fordi jeg aldri fikk til gode kvalitets treningsøkter. Jeg fortalte meg selv at jeg var for mentalt sliten til å trene etter jobb og at tiden ble for knapp midt på dagen. Jeg fortalte også meg selv at jeg var en person som måtte ha ro og god tid på morgenen, og at det var en nødvendighet. Resultatet ble at jeg lenge gikk å irriterte meg over at jeg aldri fikk trent som jeg ville, til tross for at jeg jobber på et treningssenter. Verden la ikke opp til at jeg skulle få trent bra (følte jeg). Jeg brukte mye tid på å analysere og tenke på dette. Omsider kom jeg frem til at jeg ville gi morgentrening en sjanse. I stedet for å ha 1 time på å slappe av og drikke kaffe hjemme før jobb, skulle jeg innføre morgentrening. De første gangene var jeg litt sur for å miste min hellige morgentid (som jeg helt ærlig kunne hatt fortsatt, dersom jeg hadde giddet å stå opp tidligere!), men etter en stund innså jeg at denne nye rutinen var det som skulle til for at jeg skulle få trent slik jeg ønsket.

Om jeg hadde sittet fast i min offermentalitet hadde jeg fortsatt vært utilfreds med treningsøktene mine. I stedet har jeg nå innført en ny rutine som jeg stortrives med, og som gjør meg både i bedre humør og mer produktiv. Jeg bruker mindre tid på å jamre og irritere meg over at ting ikke er som jeg vil!

Avslutningsvis vil jeg komme med noen tips;

Føler du at du ikke får tid til det du ønsker?
Se gjennom kalenderen din. Er det noe du kan ta bort eller kutte ned på? Kan du stå opp tidligere? Kan du si nei til noe du uansett ikke har lyst til? Gjør det.

Føler du at du ikke har energi til å gjøre det du ønsker?
Tenk deg om. Hva er det som tapper deg for energi? For lite søvn, dårlig kosthold, unødig stress, usunne relasjoner, rot og mangel på system, uvaner som overdreven tv-titting eller tid på SoMe? Begynn å luke ut. Å fjerne energityver er ditt eget ansvar, og du vet best selv hva som tapper deg mest.

Er du utilfreds i parforholdet ditt eller en vennskaps/familierelasjon?
Adressèr hva som plager deg. Ta det opp med den det gjelder, med mindre det er noe du utelukkende kan gjøre noe med det selv. Får du ikke ønsket respons? Prøv igjen. Du setter selv standarden for hvordan andre skal behandle deg.

Føler du deg misforstått og/ eller oversett?
Ta det opp med den det gjelder, den du forventer at skal forstå og se deg. Vær ærlig om hva du føler på. Først da vil du få mer klarhet i om det stemmer og hva som kan gjøres med det. Et annet tips er å bli klar over om du selv er god på å se og forstå andre. Ofte kan det være en nøkkel å bli bedre på det selv. Da vil du mest sannsynlig få mer av det tilbake også.

Å ta ansvar for eget liv påvirker alle aspekter av livet.
Du kan faktisk ha det bra, uansett hva som har skjedd med deg frem til nå. Du sitter med ansvaret og all mulighet i verden til å gjøre det beste ut av ditt eget liv <3

TILPASS KRAVENE TIL DEG SELV OG GJØR DEG SELV GOD

Har du merket deg hvordan økt stress og press på dårlige dager, fører til at du tar dårligere avgjørelser og presterer dårligere?

Jeg så på en tilfeldig snapstory i går hvor ei skjønn dame snakket om det å senke kravene til seg selv når man har mindre å gi, i stedet for å kjøre enda hardere på for å overstyre det faktumet at man faktisk har mindre å gi. Hun jobbet som lærer og hadde vært forkjølet og hanglet i mange uker. Da hun ble frisk og skulle tilbake på jobb, følte hun seg enda energiløs og langt i fra som den beste versjonen av seg selv.

I stedet for å da prøve å overprestere ved å prøve kjempe hardt med å gi elevene sine den beste undervisningen noen sinne, gikk hun inn med tanken om at det viktigste var at hun var tilstede. Hun er kontaktlærer og kjenner elevene sine godt. For dem er det en trygghet i at hun kommer fremfor en vikar. Da kjenner de rutinene, reglene og henne.
Da hun kom på jobb en av disse dagene hun følte seg helt på bunn, holdt hun på tanken om at det var bra nok i seg selv at hun stilte opp. Det endte med å bli den beste dagen hun hadde hatt på jobb på lenge. Den avslappede energien hennes smittet over på elevene og de fikk en fin og effektiv dag sammen. Hun satt igjen med følelsen av å ha gjort noe bra. Selv på en slik dag hvor hun helst ville vært hjemme.

Om hun hadde kavet og styrt med å prestere over evne for å leve opp til egne forventinger, ville det kanskje ikke blitt samme resultat. Kanskje hun til og med hadde oppnådd det stikk motsatte.

Jeg syns denne fortellingen var så fin av flere grunner.
Hun var åpen om at hun hadde høye forventninger til egen prestasjon. Samtidig var hun også ærlig om at hun ikke følte seg så bra og at hun ikke var i det gode moduset som hun normalt sett var i. Dette vet jeg vi alle kan kjenne oss igjen i. Noen dager er vi ikke på plussiden. Noen dager koster det oss å stille opp og gjøre det vi skal. Hun opplevde en ro når hun gikk inn for å senke kravene til seg selv med utgangspunkt i hvordan hun følte seg den dagen. Resultatet ble at hun gjorde seg selv god.

Denne historien ble til ettertanke for meg. Det er ikke få ganger jeg har følt meg helt ræva, for så å dra på jogg og trening med en forestilling om at jeg skal prestere like bra som jeg pleier om ikke bedre, for så å bli skuffet og irritert over meg selv fordi jeg ikke evner det den dagen.

Noen dager har man mindre å gi. Sånn er det for oss alle. Av og til er vi energiløse. Av og til er vi nedstemt og mentalt slitne. Skal vi da sette like høye krav til oss selv som vi gjør på de gode dagene? Jeg syns ikke det. Jeg tror på å senke kravene når man kjenner på at det koster litt ekstra. Med en litt mer avslappet fremtoning til oss selv, tror jeg vi legger grunnlaget for å prestere så godt vi kan den dagen. Dette gjelder på alle arenaer. På trening, på jobb og sosialt. De dagene vi føler oss bra og har godt med overskudd, kan vi heller utnytte potensialet og yte litt ekstra.

Ta det med deg inn i resten av uka –
Tilpass kravene til deg selv, og gjør deg selv god

LIVSSTILSENDRING – HVORFOR FEILER VI?

Hvorfor blir vi fristet til å skeie ut fra et kosthold som vi vet er bra for oss?

Hvorfor blir vi fristet til å holde sofaen når vi vet at trening gir godfølelse OG mer velvære på sikt?

Hvorfor har gode vaner en tendens til å skli ut til fordel for enkle, raske og mindre gode løsninger?

Jeg tror det ofte handler om èn eller flere av disse mulige årsakene;

  • Høyt stressnivå / for lite søvn
    Stress og lite søvn kan fort gjøre oss urasjonelle. Et stresset hode tar færre gode avgjørelser enn et avslappet og våkent hode. Det har du sikkert merket på hektiske dager hvor tiden er knapp, eller hvis du har sovet lite en natt. Da er det er mye lettere å ty til rask energi enn å velge bra mat. For å få bukt med dette er neste punkt svært viktig.
  • Dårlig planlegging
    Har man ikke sunn mat tilgjengelig eller går det for lang tid fra sist måltid, oppstår fristelser mye fortere. Man øker sjansen for å ta impulsive, mindre gode valg. Man gjør det lettere for en selv å velge riktig hvis man planlegger godt. Ha sunn mat tilgjengelig og sørg for å spise til så faste tidspunkter som mulig. Det er også lurt å ha en backup plan (f.eks frukt og nøtter) dersom man plutselig skulle få lite tid. Lag en plan på når du skal trene/ være aktiv ut ifra når det passer best. Legg frem treningsklær. Slike småting gjør det så mye enklere.
  • Negativ innstilling
    Det kan oppleves som et stort offer å skulle spise sunt og trene dersom man ser på det som grusomt og slitsomt. Om man prøver å endre innstillingen sin til at man faktisk gjør disse valgene for å øke egen livskvalitet, så vil det føles mindre som et offer og mer som viktige verktøy for å oppnå det man ønsker. Det er tross alt ingen som tvinger deg til å gjøre positive endringer for egen helse. Det velger du selv, og det er utelukkende positivt. For å oppnå endring må man gjøre noe annerledes enn man gjorde før, noe som til tider kan føles urettferdig og kjipt. Men likevel er det lurt å ta seg i det, og tenke at disse endringene er det som står mellom situasjonen din pr.nå, og der du vil være. Alternativet om du ikke ønsker å gjøre endring, er at du forblir der du er i dag.
  • For mange restriksjoner og for høye krav
    Skal man trives med endringene man gjør, er det en nøkkel å ikke gjøre det for restriktivt. Du må ikke trene 6 dager i uken og kutte ut flere matvaregrupper eller kun spise «ren» mat for å oppnå resultater. Da blir det hele fort veldig utrivelig.
    Gjør det enkelt for deg selv – velg mat du liker i tilpasset mengde ut i fra målsetning. Gi rom for å kunne være sosial og unne deg mindre sunne ting av og til. Tenk 80-20 regel, hvor du spiser bra 80% av tiden og har rom for 20% med kos. Velg en form for fysisk aktivitet som du trives med, og tilpass treningsmengden etter hva som passer inn i hverdagen din. Tenk kvalitet og kontinuitet fremfor kvantitet!

En livsstilsendring vil innebære oppturer, nedturer, motgang og medgang. Det bør ikke være noe mål i seg selv at alt skal gå på skinner hele tiden. Man kan dog velge måter å legge det opp på som gjør det mer gjennomførbart, og som gjør at det faktisk blir givende og trivelig. Uansett hvilke mål du har med din livsstilsendring, så bør delmålet være å trives på veien og skape kontinuitet i gode valg i hverdagen. Da sørger du for å gjøre endringer som vil vare.

GOD FREDAG 🙂

MAT MED MENING

Man hører ofte at det som avgjør om vekten går opp eller ned, er kaloriinntak VS kaloriforbruk, noe som i og for seg er sant. Man kan i teorien oppnå ønsket kalorimengde ved å spise godteri, junk eller brus, for å nevne noe. Hva som skjer med tallet på vekten er èn ting, men hva med energinivå, overskudd, prestasjon på trening og… god helse?

Mat er ikke bare kalorier. Det er også potensielt drivstoff og medisin for kroppen vår. Mat kan faktisk bidra til at helsen vår blir bedre, og også verre. Det er ikke likegyldig hva vi spiser hvis målet er å ha generell god helse og livskvalitet.

Ja, man skal spise mat man liker. Men om man kun liker pølser, pommes frites og nugatti, så bør man gå inn for å utvide horisonten og tenke mer over hva slags næringsstoffer kroppen faktisk trenger, og ikke bare hva som smaker godt. For hva skjer hvis kroppen får det den trenger av protein, fett, vitaminer og mineraler? Kroppens funksjoner fungerer bedre. Cellefornyelse og reparasjon, immunforsvar, hormonproduksjon, fertilitet og fordøyelse for å nevne noe. Det er med andre ord lite smart å velge matvarer utelukkende ut ifra hva som ser fristende ut, hvis man ønsker å spise for god helse.

Spiser man variert og fra alle matvaregruppene, kan man fint få i seg tilstrekkelig med disse næringsstoffene jeg nå skal nevne. I stedet for å bruke penger på kosttilskudd (som ikke alltid tas opp av kroppen slik det burde), er det mye mer fornuftig å ta en titt på kostholdet ditt.

Jeg skal gjøre det kort og enkelt.
Noe helt essensielt man bør tenke over er følgende;

(PS: Du kan enkelt sjekke om du får i deg nok ved å sjekke det du spiser på matvaretabellen hvor du får full oversikt over makronæringsstoffer og også mineraler og vitaminer)

Protein. Byggesteinene våre. Protein spiller en avgjørende rolle i så og si alle de biologiske prosessene i kroppen. Blant annet er protein nødvendig for oppbygging og vedlikehold av celler, vev og produksjon av hormoner og enzymer. Protein er nødvendig for vekst og reparasjon. Finnes i f.eks kjøtt, fisk, egg, nøtter, magre meieriprodukter, bønner og linser. Protein kan ikke produseres av kroppen selv, så dette bør inntas til hvert måltid. Anbefalt mengde for de som trener er 1,5 – 1,8 g pr.kg kroppsvekt pr.dag.

Fett. Fett beskytter våre indre organer, er bestanddel i alle kroppens celler og er nødvendig for å transportere de fettløselige vitaminene A, D, E og K gjennom kroppen. Eksempler på gode kilder til fett er fet fisk, egg, nøtter, avocado, kokosmelk, planteoljer. Anbefalt daglig inntak er ca 1 g fett pr.kg kroppsvekt pr.dag. Spiser man lite karbohydrater kan man med fordel øke inntaket av fett for å oppnå ønskelig kaloriinntak totalt.

Jern. Jern er et mineral som kroppen trenger for å produsere hemoglobin, et protein som transporterer oksygen i røde blodlegemer. Hvis du har for lite jern til hemoglobindannelsen, vil antallet røde blodlegemer falle, og blodet kan ikke frakte oksygen så effektivt som det burde. Mangel på jern kan føre til blodmangel. Anbefalt daglig inntak for kvinner i i fertil alder er 12-18 mg. Kvinner over 60 år: 10 mg. Ammende kvinner: 12-18 mg. Menn: 9 mg. Gode kilder til jern er lever, kjøtt, egg, bønner, grønnsaker som brokkoli, grove kornprodukter.

Kalsium. Kalsium er viktig for oppbygging av skjelett og tenner, i tillegg til å bidra til normal cellefunksjon. Et optimalt inntak av kalsium kan motvirke utvikling av benskjørhet. Du får kalsium i matvarer som melk, yoghurt, hvitost, grønne grønnsaker, bønner, nøtter og sardiner. Anbefalt daglig inntak for voksne er 800 mg. For gravide: 900 mg. For ammende: 900 mg.

Jod. Jod bidrar til å opprettholde normalt stoffskifte og er med i dannelsen av hormonet tyroksin i skjoldbruskkjertelen. Gode kilder til jod er meieriprodukter, egg og hvit fisk som torsk, sei og makrell.  Anbefalt daglig inntak er 150 mikrogram for voksne, 175 mikrogram for gravide og 200 g mikrogram for ammende.

Magnesium. Magnesium er viktig for forbrenning av karbohydrat, normal nervefunksjon og energiproduksjon. Gode kilder er grønne grønnsaker, belgfrukter, melkeprodukter, nøtter, kjøtt og fisk. Anbefalt daglig inntak for voksne menn er 350 mg per dag og for voksne kvinner (inkludert gravide og ammende), 280 mg.

Det kan virke overveldende ved første øyekast – men tro meg når jeg sier at det er overraskende enkelt å få i seg det kroppen trenger dersom man spiser variert og velger næringsrike matvarer! 😀 Bruk dette som inspirasjon til å velge smart 🙂

RYDD PLASS TIL LYKKE

Jeg snakker mye om treningsglede, mestring, hvor mye fysisk aktivitet har å si for livskvalitet og velvære og hvordan man skal nå et mål på best mulig måte. Noe jeg ikke så ofte snakker om, er lykke. Det kan nok oppfattes som litt «off topic» her på denne bloggen, men likevel vil jeg skrive noen ord om det. Psykisk helse er vel så viktig som den fysiske når alt kommer til alt, og de påvirker hverandre.

Jeg skrev så vidt om dette i en instagrampost for litt siden. Man kan finne tips over alt til hvordan man kan bli lykkeligere. Eksempler på dette kan være å være ute i naturen, ha sunne og gode relasjoner med andre, spise sunt, få nok søvn, gjøre ting du liker og å være fysisk aktiv. Dette er ting vi til stadighet blir minnet på over alt i sosiale medier. Men hva når man ikke klarer å kjenne på lykke over disse tingene?

Jeg er i samtale med mange forskjellige mennesker i forskjellig livssituasjon i løpet av en arbeidsuke, og det har fått meg til å tenke over dette. Det er nemlig ikke få som kjenner på at disse «typiske» lykketipsene ikke fungerer, og at følelsen av lykke og tilfredshet rett og slett føles uoppnåelig. Det er heller ikke få som faktisk ikke kjenner på følelsen av mestring, selv om de mestrer det ene etter det andre. I min jobb som PT og kostveileder ser jeg hvor viktig det er for å få motivasjon og driv til å stå på med trening og sunt kosthold jevnlig. Uten belønningen som mestring og lykkefølelse er, er det vanskelig å stå på dag inn og dag ut, og enda vanskeligere å gjøre varige endringer. Man merker ikke gevinsten, så hvorfor skal man orke? Jeg kan forstå det veldig godt.

Det har altså fått meg til å tenke.
Hva om lykke først kan slippe til om man rydder bort det som dekker over den? Ting som legger slør over den og gjør det vanskelig for den å slippe til? I stedet for å hige etter alt som tilsynelatende gjør oss lykkelige, kanskje løsningen er å rydde plass til den?

Før du tror jeg er ute å flakser på metaforhimmelen – la meg utdype.
Du har sikkert opplevd å være lei deg eller frustrert over noe, å ha en såkalt «klump i magen». Det kan være en relasjon som ikke er bra, noen du savner eller en bekymring du bærer rundt på. Hvis du da får en gladelig nyhet eller opplever noe gøy – har du merket deg at du ikke klarer å glede deg like mye som du hadde gjort dersom klumpen var vekk? For du har sikkert merket det også- når du ikke har noen klump i magen er det lettere å legge merke til fine ting rundt deg, sette pris på små ting, ta gode matvalg, holde gode treningsrutiner og generelt sette mer pris på det gode i livet ditt. Når vi ikke har ting som legger demper på gleden er det lettere å kjenne på lykke.

Selv merker jeg meg noen ting som legger direkte demper på lykke- og velværefølelsen min. Av og til uten at jeg er bevisst på det med en gang. Problemer/ kommunikasjonssvikt i relasjoner (venner/ familie/ bekjente), bekymring, destruktiv input (f.eks nyheter, konfliktfylte tv-serier etc), stress og rot. Etter at jeg ble bevisst på dette har jeg tatt grep. Om jeg har noe usagt eller noe jeg vil ta opp med en venn eller bekjent, så gjør jeg det og får det ut av verden. Av og til krever det enormt mye, men det er en stor lettelse når det er gjort. Jeg unngår å bruke tid på tv-programmer som består mye av konflikt, intriger og vold, og jeg sørger for å ha god oversikt på dagens gjøremål og holder det ryddig rundt meg. Grep som ved første øyekast kan se ubetydelige ut, men jeg merker enorm effekt på psyken og humøret mitt. Jeg går ikke rundt å tenker på det hele tiden, men om jeg merker at tungsinn eller «flathet» plutselig sniker seg innpå, tar jeg en ny evaluering av hva det er som gjør det. Har jeg stresset for mye? Har jeg utsatt å ta en viktig samtale? Er man bevisst på hva som påvirker en, er det lettere å gjøre noe med det og rydde plass til lykke.

Jeg oppfordrer deg til å tenke over hva som påvirker deg, humøret ditt og lykkefølelsen din. Hva tror du påvirker deg negativt? Eliminer det om du kan. Da tror jeg veien til velvære og lykke blir kortere <3

HVIS TRENING VAR ENKELT

…Så hadde kanskje færre slitt med motivasjonen og given til å gjøre det?

Greia er at trening faktisk kan gjøres enkelt!

Jeg tror at mye av grunnen til at mange syns det er høy terskel for å trene, er at man overkompliserer det og tror at det må gjøres «perfekt» for at det skal være noe vits. Og å gjøre det «perfekt» med all den infoen man finner om trening rundt forbi i dagens samfunn, det er jaggu ikke enkelt. Skal man følge alle rådene man finner rundt forbi, så vil man aldri klare å sette sammen noe og lage en plan.

Jeg brenner for å forenkle trening og gjøre det til noe som alle kan få til. For det er det det er! Man trenger ikke å rigge seg med masse ekstrautstyr og dill og dall for å trene bra.

Ja, det finnes øvelser som er mer fornuftige å bruke mye tid på enn andre. Det handler om overføringsverdi og hvordan øvelsen utfordrer kroppen vår. Men når det er sagt, så finnes det likevel ikke øvelser som er totalt bortkastet. Bevegelse i seg selv er aldri bortkastet.

Jeg pleier å se så enkelt på det; hvilke bevegelser gjør jeg i hverdagen?

Det kan være for eksempel;
Å sette seg på do, og å reise seg igjen.
Å bøye seg ned til gulvet for å ta opp noe, og reise seg igjen.
Å sette seg på huk for å vaske bort en flekk på parketten, og å reise meg igjen.
Å gå opp en trapp, og gå ned igjen.
Å åpne en dør, og lukke den igjen.
Å hente et glass i skapet, og sette det tilbake igjen (når det er rent, haha).
Å vri meg til siden for å ta på setebeltet i bilen.
Å skli på grus, miste balansen, for så å innhente den igjen.

Disse bevegelsene har jeg god nytte av å kunne gjøre uten problemer. Trenger da treningen å være noe mer komplisert? Nei.

For hver gang jeg setter meg i en knebøy, blir kroppen min bedre på sette seg på do. For hver gang jeg løfter markløft, er kroppen mer preppet for å kunne løfte ting fra bakken. Så enkelt tenker jeg!

Har man vondter eller skader som hindrer bevegelser i visse posisjoner? Ingen problem. Da må man tenke på hvilke andre vinkler man kan bruke de samme musklene, eller hvordan man kan endre stilling på armer og ben for å kunne gjøre bevegelsen på andre måter. Det finnes så mange øvelser å ta av, at det svært sjelden er sånn at man ikke kan trene en muskelgruppe i det hele tatt på grunn av vondter eller skader. Her gjelder det å være kreativ. Hva kan jeg gjøre smertefritt? Gjør nettopp det! Et eksempel kan være om man har vondt i en skulder og skal ha pushups. Er det vondt å ha bredt grep? Hold smalt og ha albuene inntil kroppen. Er det vondt å presse rett over hodet? Prøv med en enarms skulderpress hvor du enklere kan vinkle og tilpasse underveis i løftet, eller prøv en skrå brystpress. Er det vondt i korsryggen å gjøre en fremoverbøyd roing med stang? Prøv en sittende roing i maskin, eller en liggende roing på benk.

Poenget mitt er – tenk mindre på hva som er «generelt optimalt», perfekt eller instagram-vennlig. Tenk mer på funksjon, hva du har bruk for i hverdagen og hva du faktisk kan utføre uten vondt. Trening er individuelt, og det som funker for deg er det som er viktig!

Trening er nemlig for alle, og det trenger ikke å overkompliseres!

God mandag 🙂


TENK OVER DETTE

Jeg har mange inspirerende mennesker på følger-lista mi både på snapchat og instagram. Daglig får jeg positiv input av disse i forskjellige former, og jeg føler virkelig dette er grunnen til at jeg bruker sosiale medier. Jeg elsker å bli inspirert.

Ei av de jeg føler, Janne (spreksometfly) la ut disse spørsmålene jeg nå skal dele med dere, på sin snapstory her om dagen:

Hvem ønsker du å være?
Hvilke liv ønsker du å ha?
Hvordan ønsker du å leve?
Hvilken identitet ønsker du å ha?


Ikke tenk realistisk. Drøm deg bort. Skriv det ned.
Så tar vi det derfra i morgen.

Dette er bevisstgjørende spørsmål. Det er ikke alltid man evner å gjøre endringer i retning av det man egentlig ønsker, der og da. Av og til tar det tid og er en lang prosess. Men, jeg har tro på at bevisstgjøring skaper endring, litt og litt. Om du har skrevet ned et ønske og gjort deg selv bevisst på det, kan det påvirke valgene du tar og hvordan du tenker. Som Janne skriver; Skriv det ned. Så tar vi det derfra i morgen. Det kan nemlig være at dette er starten på en positiv endring. Om ikke alt endres på en gang eller èn dag, så kan små endringer litt og litt, til slutt føre deg dit du ønsker å være.

Noe som poppet opp i hodet mitt da jeg leste spørsmålene, var at jeg ønsker å leve i en bedre harmoni, hvor kravene til meg selv står i stil med hva jeg evner å innfri. Det kan innebære at jeg av og til må senke kravene og være mer realistisk (og snill!) ovenfor meg selv. I andre situasjoner kan det bety at jeg må tørre å være mer ukomfortabel, for å oppnå endring mot det jeg ønsker.

Hva popper opp i hodet ditt når du leser spørsmålene?

Kanskje svarene dine på spørsmålene hjelper deg å ta riktig valg neste gang du står på valg om å ta den treningsøkta, ringe den vennen, gjøre noe du du har utsatt, lage den maten, takke nei til det selskapet eller si ja til en god men skremmende mulighet?

Ta rådet til Janne. Skriv det ned. Slipp tankene fri og skriv ned som om ingenting hindrer deg. Det kan påvirke deg positivt. Det kan påvirke valgene du tar, og sakte men sikkert kan det bidra til en varig endring.

God fredag <3

LITE OVERSKUDD? SENK KRAVENE

Er man en person som elsker å være aktiv og ikke har noe problemer med å spise sunt, er det fort gjort å glemme andre ting som spiller inn på overskudd og velvære. Søvn, mentalt stress og tilstrekkelig hvile, for å nevne noe. Tre ting vi har fort for å neglisjere som viktige aspekter av velvære og god livskvalitet.

Jeg er selv en person som ikke har noe problemer med å opprettholde gode vaner på trenings- og matfronten, og jeg ser på sunn mat og trening som løsningen på det aller meste. Etter hvert har jeg også blitt bedre og bedre på hvile. Men jeg tar meg selv i å opprettholde høye krav til meg selv, selv i perioder hvor søvnen er suboptimal og det mentale stresset er høyere enn normalt. Hva skjer da?

Det påvirker overskuddet, humøret og til slutt også evnen til å yte bra på trening og å ta gode avgjørelsen på matfronten. – Som igjen påvirker humør og overskudd ytterligere!

Alt henger sammen. Det jeg er god på er ikke isolert sett bra nok for å opprettholde god livskvalitet. Når jeg ikke sover nok og/ eller er stresset, evner ikke kroppen å yte like bra på trening, og matlyst og sultfølelse påvirkes negativt av søvnmangel. Jeg ender opp med å presse meg til å yte og glemmer samtidig bort at jeg må begynne i riktig ende. Dette skjer like mye med oss PT’er som kunder og andre mennesker. Vi vil så gjerne yte fordi det normalt sett gir oss så mye, selv når kroppen sier stopp fordi grunnbehovene ikke er dekket. Både fordi trening normalt sett gir økt velvære, men også fordi det kan være vanskelig å innse at hvile og nedstressing av og til er det eneste riktige å prioritere, fremfor enda mer trening.

Vi lurer oss selv ved å trosse kroppen og yte over det vi egentlig evner. Tanken om at trening gir overskudd fungerer ikke i praksis hvis man trosser kroppens behov for søvn og hvile fra stress.

Det er en kunst å finne en balanse.
Når trening er det som gir meg best avkobling, føles det ikke umiddelbart naturlig å kutte det ut for å slappe av. Løsningen da er å senke kravene til seg selv. Senke kravene til kroppen. Gjøre det man pleier, men med lavere intensitet og lavere frekvens. Når stressnivået er høyt og søvnen ikke er optimal, kan man ikke forvente at kroppen skal yte som den pleier når disse to tingene ikke er på plass. Det gir absolutt ingen mening. En del av det å ta vare på seg selv, innebærer å tilpasse kravene til egen prestasjon ut ifra hvor mye stress kroppen står i, totalt sett. Lite søvn, mentalt stress og for lite hvile stresser kroppen. Før du kan forvente optimal ytelse fra kroppen din, må du sørge for at de tingene er på plass. Før du kommer dit, må du faktisk senke kravene.

Spill på lag med kroppen.
Gjør det du kan for sove og hvile nok.

Reduser stress før du stresser kroppen med mer trening som den ikke evner å restituere seg fra.

Senk kravene når yteevnen er redusert.

Resultatet vil være at kroppen responderer mye bedre på det du gjør, og du vil kjenne på økt overskudd!

HVA ER (EGENTLIG) VIKTIG FOR DEG?

Vi tar mange valg i løpet av en dag. Hele tiden. Underbevisst og bevisst.
Noen valg er basert på akutte behov, mens andre er basert på mer langsiktige behov.

Om du sitter med en generell utilfredshet rundt hvordan livet og hverdagen din er, så har jeg noen spørsmål jeg vil du skal tenke over.

Kan du nevne tre ting som er viktigst for at du skal trives?

Jeg tror utilfredshet i livet generelt kan oppstå dersom man innvier mye tid og krefter til noe som egentlig ikke er viktig for egen trivsel, eller at man bruker all energien på èn ting, og skyver noe annet som egentlig er like viktig, bort. For å finne ut av om det gjelder for deg, er det viktig å bli bevisst på hva som er dine verdier. Hva er viktig for at du skal ha det bra?

Jeg har spurt flere kunder om dette, og blant svarene er egen helse og trivsel ofte et punkt som kommer opp. Så spør jeg; hva gjør du for å oppnå eller vedlikeholde god helse? Da kan svaret gjerne være at tiden og/ eller energien strekker ikke til. Det er vanskelig å prioritere.
Da blir neste spørsmål; hva du bruker du dagen din til? Time for time. Går man grundig gjennom dette, kan man fort spore opp hvor tidstyvene og energilekkasjen er. Kanskje man bruker mye tid på noe som man kunne delegert bort til noen andre. Kanskje man stresser ned med å se på Netflix, fordi man føler det er den beste måten å koble av på etter en lang dag. Kanskje man bruker mye tid og krefter på for eksempel husarbeid, når man egentlig kunne gjort det på en mer tidseffektiv måte og spart tid.

Tenk over det; Bruker du mest tid på det som er viktig for trivselen din, eller har du en eller flere tids- og energityver?

Noe som er gjengående er at man tror at de gode valgene tar lengre tid og koster mer krefter. Det kan det også se ut som ved første øyekast. Mest sannsynlig fordi de gode valgene ofte krever at man avvenner seg med noe annet, og å endre vaner er sjelden verken lett eller fort gjort. Men èn ting er sikkert – dersom det står mellom dagens status og trivsel så vil det være verdt det!

Se for deg dette eksempelet: Du slumrer fire ganger på morgenen, kommer deg omsider ut av senga. Stresser livet av deg for å få ungene av gårde på skolen og hiver deg i bilen selv på vei til jobb. Egentlig trives du best med å ha god tid, ordne deg en sunn og god frokost til deg selv og barna, og sende dem av gårde i ro og mak. Hvilke valg kan endres på? Leggetid tidligere og stå opp tidligere. Ha sunn mat lett tilgjengelig i kjøleskapet slik at frokosten kan ordnes raskt og enkelt. Er det lett? Ikke i starten. Men det er verdt det dersom det er viktig for deg med en rolig og bra start på dagen.

Eller dette eksempelet: Du skal kle deg om morgenen og finner ingenting som passer. Til slutt tar du på deg noe som du får på, men som du ikke føler deg fin i. Går hele dagen på jobb og føler deg tålig utilpass. Kommer hjem, trøtt og sliten etter jobb, hiver en Fjordland i mikroen og finner frem Netflix og en chipspose. Der blir du sittende frem til du sovner. Egentlig har du et dypt ønske om å føle deg vel i egen kropp og å ha mer overskudd når arbeidsdagen er over. Hvilke valg kan endres på? En god plan over kostholdet hvor du spiser næringsrike og godt sammensatte måltider i tilpasset mengde. Faste tidspunkter i løpet av uken hvor du setter av tid til en aktivitetsform du liker. Chips kun på lørdager. Er det lett? Ikke nødvendigvis. Det krever bevissthet. Men dersom det å trives i egen kropp og å ha mer overskudd er viktig for deg, så er det verdt det.

Jeg oppfordrer deg til å tenke litt over dette i dag.
Finn ut hvilke valg du tar som tar deg lengre bort fra trivsel, og lag en plan på hvordan du kan gjøre færre av de valgene og bytte dem ut med valg som tar deg nærmere.

Vi har kun ett liv, og trivsel bør være en hovedprioritet <3

NYE PODKAST ANBEFALINGER I SEPTEMBER

Woop!
Denne gangen har jeg SÅ MYE BRA å anbefale dere!! Det har virkelig tatt seg opp på podkastfronten den siste tiden, hva gjelder helserelaterte podder. Jeg har lyttet masse og gledet meg til å dele med dere! Trykk på navnet på podkastene for å komme direkte til dem på Spotify 🙂

Jeg nevner i fleng;

Litt for personlig trener
Denne podkasten har jeg falt fullstendig for. To artige og dyktige typer, forelesere fra Afpt, tar for seg forskjellige temaer innen trening på en lett og informativ måte. Jeg blir både interessert og lattermild, noe jeg virkelig kan sette pris på! Dette er en varm anbefaling.

Bertrands Univers
Jeg gikk lenge å hadde ambivalente følelser rundt denne karen og hva han formidlet, helt til jeg fikk et nytt innblikk i hans tankesett. I denne podkasten syns jeg han virker mer menneskelig og jordnær, og han gjør en virkelig god jobb med å få frem gode poenger samt gode svar ut av dem han har som gjester. Virkelig verdt en lytt! Jeg har fått mange a-ha opplevelser gjennom denne podden.

Motivasjons-podden
Øyvind Hammer er ikke noe mindre enn en fantastisk formidler!
Han forklarer ting på en enkel måte og tar eksempler fra en helt vanlig hverdag, noe som gjør det enkelt for lytteren å henge med. Denne fyren er det virkelig verdt å lytte til. Jeg syns også det er utrolig inspirerende hva han har fått til, samtidig som han er en ener på å videreformidle og få lytteren til å tenke selv!

God bedring
En koselig og jordnær podkast med variert innhold av temaer innen kropp og sinn. Her er det ikke noe tungt stoff, men lette men viktige temaer som tas opp. Episodene inneholder ofte spørsmål fra lyttere, noe som også gir en menneskelig touch. Fin å ha på i bakgrunnen når du driver med noe. Man må ikke konsentrere seg på et vilt nivå for å få med seg hva som blir sagt 🙂

Fysisk for psykisk
En skikkelig fin podkast med fokus på sammenhengen mellom det fysiske og psykiske. Temaene preges av nettopp det. Det snakkes om både kosthold, trening, hormoner, motivasjon og psykisk helse for å nevne noe. En informativ og fin podkast.

God lytt! 🙂

FINN – DIN – RÅSKAP

Råskap er et ord som brukes flittig i sammenheng med mental trening og motivasjon. Når jeg hører ordet, forbinder jeg det i første øyekast med blodslit, sprenging av grenser og gnagsår. Du tenker kanskje det samme? La oss snakke litt om det.

Jeg har lest en del bøker i sommer, blant annet boken om Lars Monsen, «Mitt liv». Boka er veldig fascinerende og jeg kan absolutt anbefale den. Men imens jeg leste den gjorde jeg meg opp mange tanker. Blant annet var jeg ute på joggetur etter å ha lest i boka, og da jeg var midt i en bratt bakke på turen og pustet som en fisk på land, tok jeg meg selv i å tenke; «For en svekling jeg er. Dette er ingenting i forhold til den råskapen Monsen utsetter seg for!». I flere andre situasjoner har jeg tenkt lignende tanker, og sammenlignet meg med heltene man leser opp i biografier og hører om i dokumentarer.
Hva blir feil her?

Jeg regner med du allerede vet svaret.
Jeg sammenlignet min egen råskap med andres.

Etter å ha tatt meg selv i å tenke disse nedslående tankene ved flere anledninger, har jeg tenkt mye over det. Jeg skulle gjerne krysset Canada på tvers, bestått fallskjermjegerprøven eller besteget Mount Everest, sånn som man hører disse heltene gjør. Men jeg er ikke helt der, og det er nok ikke det jeg innerst inne drømmer om heller…

Så hva er råskap for meg?

Jeg er ikke den med høyest ambisjoner eller størst drømmer. Det har jeg aldri vært. Likevel har jeg høye forventinger til meg selv og det jeg presterer. Jeg har også et høyt ønske om å ha det bra med meg selv og de rundt meg, og å ha en kropp som fungerer og yter bra. For meg er råskap å presse seg til fysisk utmattelse, selv om hodet har gitt opp lenge før kroppen. Det er å komme seg ut på løpetur når det regner. Stå opp halvannen time tidligere for å trene før jobb. Tørre å skrive den tekstmeldinga å ordne opp med en venn. Stå for noe man føler er rett, selv om andre er uenig. Si nei når man mener nei, i stedet for å si ja for å tilfredsstille andre. For å nevne noe.

For meg handler råskap om å hente frem noe i en selv som krever innsats og fokus. Enten om det er fysisk, mentalt eller følelsesmessig. For noen er det å løpe ultraløp eller å sette verdensrekord i hekk. For deg kan det være noe helt annet.

Hvorfor finne din råskap?
Jeg mener det er viktig å kjenne på det, fordi det skaper mestring og god selvfølelse. Det har vært veldig betydningsfullt for meg gjennom hele livet mitt til nå, og har vært med å bygge min karakter. Det er sunt å jobbe for noe og å mobilisere krefter og fokus for å oppnå noe. Det skaper tillit til oss selv til at vi kan få til det vi bestemmer oss for. Hva du bestemmer deg for er helt opp til deg, og hva som krever din råskap er det kun du som er sjef over. Hvor kult er ikke det?

Tenk litt på det! Hva er råskap for deg?
Gjør mer av det!

YTE – SÅ NYTE

Når man er midt i en treningsøkt og kjenner at man mye heller ville vært alle andre steder. Slappet av, sovet, sett på Netflix eller vært på shopping – men likevel gjennomfører så godt man kan.

Når man er midt i en løpeøkt og vurderer alle mulige snarveier for å gjøre løpeturen kortere, kjenner hvert steg som et støt mot sjela og irriterer seg over alle sømmer og sko som gnisser mot huden, motvind og flagrende mot ansiktet – men likevel gjennomfører så godt man kan.

Når man er i butikken og stirrer ned disken med ferske bakervarer og godterihylla og kjenner hvordan dragningen er reell, men likevel velger å gå forbi og velger noe sunt og næringsrikt.

Det er kanskje kjipt der og da, og det kan føles som man ofrer irriterende mye. Men det er da man høster godene av bevisste, repeterte valg.
…og hva er godene?

Mestring –
å få mestringsfølelse jevnlig gir deg bedre tro på at du kan få til ting. At du evner å være sjefen i ditt eget liv og ta vare på deg selv. Mestring er etter mitt syn, helt avgjørende for å oppnå en god selvtillit og for å fortsette med gode, bevisste valg.

Overskudd –
Det føles kanskje ikke sånn der og da når du er midt i en økt eller står i kampen mellom sjokolade og grønnsaker. Men gode, bevisste helsevalg gir deg overskudd. Ikke bare fungerer kroppen bedre. Du vil også kjenne på at du får overskudd mentalt. Fysisk aktivitet kan også påvirke søvnkvaliteten din positivt, som igjen gir mer overskudd.

Mer nytelse når man først skal nyte –
Det er lettere å virkelig kose seg med vin, smågodt, sjokolade- you name it – når det er et bevisst valg du har tatt, når det er i moderate mengder og når du først har ytt bra i forkant. Opplevelsen blir ikke den samme dersom du nyter for endte gang i ukontrollerte mengder.

Mer trygghet i unntakstilstander –
På ferie, på tur, i selskaper – you name it. Om du får god rutine på å ta gode valg, vil du også kunne oppleve å være mer avslappet i unntakstilstander hvor du ikke har mulighet til å følge vanlig rutine med mat og trening. Kanskje du ikke kan velge «optimalt» der og da, men i det minste har du bygget opp selvtillit nok til å vite at du ikke vil falle totalt av lasset, men gjøre det beste ut av situasjonen. For ikke å snakke om at du vet du er tilbake til gode rutiner igjen så fort det lar seg gjøre.

Godfølelse og velvære
Å ligge på sofaen gir kanskje godfølelse der og da. Men har du merket hvor mye bedre det føles om du har trent først? Hvor godt det føles å ta en frihelg etter å ha gjennomført ukens planlagte økter? Den følelsen gjør det verdt det. Å spise 200 gram sjokolade kan være innmari godt der og da. Men har du kjent hvor godt med smaker med tre ruter, og hvordan smaksopplevelsen avtar etter det, selv om du spiser mer? Og hvor vel man føler seg etter et sunt og næringsrikt måltid, fremfor et måltid som fyller magen på en ubehagelig måte med masse sukker, fett og salt?

Noen ting må erfares før man tror på det. Det gjelder disse punktene ovenfor. Jeg har selv kjent på kroppen hvor mye gode valg har å si for livskvaliteten min, og jeg vil derfor ikke være dem foruten. Ja, jeg kan fint kose meg med mindre næringsrike matvarer, kose meg med kalde øl og nyte en pose smågodt foran TV’en. Men den nytelsen blir best når det ikke skjer så ofte, og når jeg har tatt flest av de fornuftige valgene i forkant. Det handler om å ta valg som gjør deg godt – ikke overfladisk i handlingsøyeblikket, men på sikt. Det kan virke overveldende med alle disse «gode valgene man må ta», men stol på meg. Det er verdt det!

LAG ROM TIL NYE, GODE VANER

Om du har et ønske om å gjøre gode, varige endringer med livsstilen din, vil jeg at du skal stille deg selv disse spørsmålene under her.
Man kan få mange gode råd og tips fra andre, men min erfaring er at de mest varige endringene skjer når vi tilpasser det til oss selv og vår egen hverdag. Har vi reflektert over valgene våre på forhånd, er det også lettere å ta eierskap til dem. Spør deg selv om dette og finn ut hvilke endringer du ønsker og hvordan du kan tilpasse det inn i eget liv:

Hva kan jeg legge til i kostholdet mitt for å sørge for at jeg får i meg vitaminer, mineraler og fiber?
Eksempel; mer grønt til middag, ekstra grønnsaker i matpakken eller frukt i tillegg til noe annet, fruktsalat som dessert.

Hva kan jeg spise mindre av for å gi mer plass til frukt og grønt?
Eksempel; redusere på snacks og søtsaker til fordel for oppkuttet frukt og grønt. Smoothie eller fersk frukt i stedet for juice fra konsentrat.

Hvordan kan jeg velge smart mat og matmengde i sosiale settinger, uten å gå «bananas»?
Stikkord; god planlegging, tenk måtehold. Velg ut noe du virkelig liker å nyt det i små mengder. Nytelsen blir sjelden større, jo mer man spiser.

Hvordan kan jeg unngå at tidsklemma blir en hindring for mine gode valg og rutiner?
Stikkord; middagsplan, ukeshandel, gode nødløsninger når ting ikke går som planlagt.

Hvordan kan jeg øke hverdagsaktiviteten min?
Eksempler; stå og gå mer på jobb og i pausene, gå til trening, gå av et busstopp før, parkere lengere unna dit du skal.

Til hvilke tider på døgnet liker jeg best å trene, og hvilke dager passer det best?
Grunn: Planlegger du trening til tider hvor du vet du har tilstrekkelig tid og overskudd, er det større sjanse for at det blir utført og at det blir en vane.

Kan jeg kombinere trening med andre gjøremål eller sosialt samvær? Eksempel; levering i barnehage/skole, fysisk aktivitet sammen med venner/familie, telefonmøter som kan tas på telefon og kombineres med gåtur

Lykke til og god fredag 🙂

FOR TREG TIL Å LØPE?

Jeg vet mange sitter med et ønske om å kunne løpe og bruke det som treningsform. Men så ser man på sosiale medier folk som viser frem statistikk fra øktene sine logget i Strava og andre apper, og man går i fella med å sammenligne seg med andre. Andre løper både fortere og lengere, og man mister motet.

«Er jeg for treg til å løpe? Er jeg i for dårlig form?» Er det kunder som spør meg. Og det skal jeg si litt om nå!

INGEN er for trege eller for dårlig i form til å løpe.
Det handler om to ting;
1. Ikke sammenligne seg med andre.
2. Starte i et tempo som man mestrer.

Det er ikke slik at økta di ikke blir «godkjent» som en løpeøkt med mindre du løper i minst 10 km/t. Det er ikke slik at det ikke er en fullverdig økt før du har løpt sammenhengende i minst 30 min, eller at pulsen din er høyere enn et gjennomsnitt på 150 slag pr.minutt. ABSOLUTT IKKE! Vi har forskjellig utgangspunkt og form, og som all annen type trening bør øktene våres tilpasses der etter.

En løpeøkt for en nybegynner kan være 1 min rask gange og 30 sek rolig jogg, i 10 minutter. Det kan være rask gange opp en bakke fire ganger og nedtrapping med rolig jogg på flatmark. Det kan være jogging mellom annenhver eller tredjehver lyktestolpe. Det kan være så mangt! Det som definerer om du har hatt en løpetur, avhenger om du utfører det eller ikke. Ikke hvordan, hvor fort eller hvor lenge. Om du får pustebesvær av rolig jogg – da starter du med rask gange kombinert med få joggesteg. Om du får syre i beina av rask jogg, start med rolig jogg! Uansett utgangspunkt er det alltid rom for forbedring. Dårlig løpeform er ingen grunn til at du aldri kan trene på det og bli bedre.

Jeg gikk fra løpe-hatende styrkeløfter til ei som elsker å løpe. Hvordan? Jeg startet i mitt eget tempo. Hadde fokus på å avslutte hver løpetur med et smil og lyst til gjentakelse. Noen ganger la jeg opp øktene for harde, og da lærte jeg at jeg måtte ta det rolig neste økt. Alt handler om å sette riktig tempo og innsats. Lett nok til at man klarer å gjennomføre, tungt nok til at man blir utfordret, passe nok til at man har lyst til å gjøre det igjen. Ved å repetere kunstformen løping på en tilpasset måte, vil man mestre det bedre og bedre. Kroppen vil vende seg mer og mer til det, og man vil klare å presse seg mer og mer, samtidig som man ikke presser seg for mye. En god løpeøkt betyr ikke blodsmak i munnen, syre i beina og dødsangst. Man kan godt få opp pulsen så mye at det blir ubehagelig, men ikke gjennom hele økta. Du kan fint utfordre din egen kropp og kondisjon ved å starte der du er, uansett hva slags fart du klarer å holde eller hvor god kondisjonen din er.

Vil du bli en løper? Da kan du bli en! Start i dag. Det du klarer å yte i dag er alt du trenger 🙂

5 PODKASTEPISODER DU MÅ HØRE I SOMMER

Tidligere har jeg anbefalt podkastkanaler generelt, noe jeg kan forstå at kan være litt overveldende med et hav av episoder. Derfor har jeg plukket ut fem spesifikke episoder som jeg virkelig anbefaler. Dette er episoder som virkelig har gitt meg et boost og som jeg gladelig anbefaler DEG å sette av tid til å lytte til. Perfekt når du går en tur i kveldssola, når du gjør rent eller når du ligger å slikker sol – når som helst. Å lytte til disse er, etter min mening, god investering av tid!

Øverst på lista har vi:
1. «Motivasjonsekspert Øyvind Hammer gir oss erfaringer og verktøy som vi kan bruke i dag» (klikk på tittelen for å komme direkte til episoden)
En utrolig inspirerende episode som virkelig er verdt en lytt. Ingen klisjèer og mas- bare ren fornuft og et spark bak gjennom øra. Nyttig for alle som ønsker å oppnå noe – stort som smått!

2. «En leges perspektiv på både trening, corona, hardt arbeid og hvordan vi kan forbedre Norges folkehelse»
Et friskt pust fra en lege som tenker utenfor boksen, men likevel klinkende fornuftig. Virkelig verdt en lytt!

3. «Hvem lykkes med trening?»
Super interessant og aktuelt tema, reflektert over av smarte karer. Norges idrettshøyskole har forsket på 250 treningssentermedlemmer for å hente inn data.

4. «Løping – effektivt og belastende»
Interessant for alle løpeinteresserte. Her snakkes det om at forskere har sett på hvordan løping skiller seg fra andre kondisjonsaktiviteter.

5. «Overvektsdebatten – Eit feitt?»
Børge Fagerli sier sin mening i overvektsdebatten og snakker blant annet om treningseffekt i sammenheng med vektnedgang, sult og metthetsfølelse, gode og bærekraftige vaner med mer. Virkelig verdt en lytt!

GOD LYTT OG GOD MANDAG! 😀