Kategori: Mental trening

IKKE GLEM Å SETTE AV TID TIL DEG SELV

Sommeren byr på mye sosialt og gøye ting som skjer. Mye annet enn trening, for å si det sånn. Det er jeg sikkert ikke alene om å oppleve. Jeg elsker sommeren og jeg elsker å være sosial, så jeg nyter det til det fulle. Sommeren til nå her på sørlandet har jo vært helt magisk :D

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Som jeg allerede har fortalt så prøver jeg å få inn fire kvalitetsøkter i uken. Det har gått veldig bra til nå og jeg føler faktisk at kvaliteten øker nå som jeg gjør andre ting, stresser mindre og er mer i ro. Jeg tror faktisk kroppen min har godt av dette. Jeg har jo en tendens til å stresse veldig mye rundt ellers på året og lar dagene gå i ett fra morgen til kveld. Da sier det seg selv at restitusjonen ikke blir optimal.  Godt å kjenne på overskudd nå!

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Oppi alt det sosiale som skjer hvor jeg kan telle på en halv hånd hvor mange kvelder jeg får for meg selv i eget selskap, er det også superviktig å koble ut i blant. Sette av tid til å være alene. Jeg har skrevet om høysensitivitet før og jeg vet jeg ikke er alene om det. Jeg syns det er vanskelig å prioritere nå som det skjer så mye, men jeg merker også veldig godt at det virkelig trengs. Går jeg for lenge uten alenetid blir jeg rett og slett ikke til å være med. Vi må ta vare på oss selv!

For meg er yoga er super avkoblingsmetode. Det kan jeg faktisk gjøre både alene og med andre og samtidig føle at jeg er alene. Yoga er hva du gjør det til og du kan styre alt helt på egenhånd. Gjøre det til akkurat det du trenger. Om du har behov av spesifikke ting så anbefaler jeg deg å søke på youtube. Der kan du finne forskjellige rutiner med fokus på akkurat det du trenger. For eksempel avspenning, søvn, nedstressing, pust, energi, styrke, balanse med mer.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Selv har jeg hatt god nytte av avspenning av nakke og rygg. De områdene som fort pakker seg med spenninger og muskelknuter når jeg stresser mye eller har mye å tenke på.
Finn din greie !

Håper alle nyter sommeren – OG tar vare på seg selv! God lørdag <3

JEG SITTER GODT PÅ HARDE UNDERLAG OG SMILER NÅR JEG SPISER KARBS

…Er det ikke rart hvordan man alltid ønsker seg det man ikke har?

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Jeg har brukt mange år av livet mitt på å oppnå en fysikk som ikke er naturlig for min kroppstype. Som anorektiker klarte jeg åpenbart å bli veldig tynn, men noen typisk liten og tynn jente har jeg aldri vært fra naturens side. Fra jeg var liten, hvis du ser bort ifra sykdomsårene mine, har jeg alltid vært en kraftplugg. Ikke direkte tykk men heller aldri tynn og spe.

julie_rafoss
47 kg    VS    65 kg

Jeg kunne valgt å kjempe en evig kamp for å se ut på en måte som kroppen min ikke trives med, men istedet ønsker jeg å være tilfreds med slik jeg ser ut. Jeg er kommet dit at jeg tenker; om jeg aldri kommer til å se ut som en model så er det faktisk greit. Det finnes mange fine fysikker jeg gjerne kunne hatt, men min fysikk er fin den også.

At andre ser bra ut og kanskje også anderledes enn meg betyr ikke at jeg er mindre bra. Det gjelder deg også!

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Jeg er og blir en glad og fornøyd medium sized powerpack. Slik trives kroppen min best. Jeg sitter godt på harde underlag, jeg fryser aldri og jeg smiler når jeg spiser karbs. Livet er igrunn fint :)

Aldri,aldri, ALDRI tvil på din egen skjønnhet bare fordi du ser noen andre som er pene. Du er DU, og det er himla fint akkurat det!

«NÅ SKAL JEG VÆRE SUPERSPREK RESTEN AV ÅRET!!» – JEG HAR ET BEDRE FORSLAG

«Årh, nå må jeg bare trene og spise sunt i tre måneder, så kommer jeg til å bli fornøyd»
«Nå skal jeg være supersprek resten av året!»

…Har du tenkt noe lignende ?
Da kan jeg si deg noe som forhåpentligvis får deg til å slappe litt av – og kanskje også øker sjansen for at du klarer nettopp det du har ønske om!

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Konsentrer deg om I DAG. Dra på trening I DAG. Spis bra I DAG.
Det er kun i dag du får gjort noe med. Tenker vi for langt frem kan det fort være demotiverende og slitsomt. For de aller fleste av oss er alt annet enn i dag for mye å kontrollere, noe som er helt menneskelig.

En sunn livsstil handler om de små gode valgene som tas på nytt og på nytt. Ikke tenk så mye på ukene frem, tenk på hva du kan gjøre nettopp i dag for å komme nærmere målet ditt og ønskene dine. Det hjelper ikke å tenke langsiktig om du mister motet etter to dager fordi du kun ser alle dagene som er igjen av veien mot mål. Legg inn innsats i dag! Ikke tenk på i morgen- Det kan du gjøre—- i morgen ;)

SAMSUNG CAMERA PICTURES

GOD FREDAG!

LA MEG STILLE DEG TRE (KRITISKE) SPØRSMÅL

SAMSUNG CAMERA PICTURES
Nedtur med ost og druer når kakebordet er langt som et vondt år :’D

Hei! Du som tracker alt du spiser på My fitnesspal, ligger maange hundre kalorier i underskudd, trener styrke og på toppen av alt omtrent går deg ihjel for å få 200% aktivitet på fitbiten. Kanskje du også tenker og analyserer hele dagen over hvordan du bør gjøre alt for å gå ned mest mulig i fettprosent?

Jeg har tre kritiske spørsmål til deg som jeg syns du bør svare på for deg selv!

✓  1. Ser du for deg å holde på slik livet ut?

 2. Hvor mye resultat føler du at du får i forhold til tiden du bruker på det?

 3. Den fysikken du ønsker deg, tror du det er helsemessig forsvarlig å se slik ut over lang tid? Og hvis ikke – hvorfor vil du ønske deg en viss fysikk for bare en kort tidsperiode?

Greit nok at du vil se bra ut NÅ og du er villig til å gå langt (bokstavelig talt) for nettopp det. Men still deg selv disse spørsmålene og svar ærlig. Tenk deg godt om.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Den jobben du legger ned for å se ut på viss måte, den må du regne med å måtte opprettholde for å se slik ut. Kroppen trives ikke med lav fettprosent over lang tid, så den kommer til å jobbe mot deg på sikt. Er det ikke da bedre å spise nok og næringsrikt, få gode kvalitetsøkter og få vaner og rutiner du faktisk kan leve med? Vaner som faktisk vil gi deg en flott fysikk og sunn kropp, istedet for vaner som sliter den ut?

MÅTEHOLD, kjære deg. DEN GYLDNE MIDDELVEI. Kroppen elsker samarbeid. Da er den mye mer velvillig til å prestere som du vil den skal.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Om du vil teste deg selv og kjøre hardkjør for en kort periode for å se hva du kan oppnå så er det èn ting. Da er du bevisst på hva du gjør og hva det faktisk innebærer. Da vet du også hva du kan forvente på sikt. Jeg råder deg dog til å velge det som er best for deg og kroppen din på lang sikt :) God tirsdag !

 

 

TIRSDAGSINSPO – HER ER TRINE!

18492679_1186332458161082_1590434524_n

Dette er Trine, hun har vært kunde hos meg på Trimeriet. Ei skikkelig energisk og herlig dame som virkelig har fått gode resultater og blitt både i bedre form med lavere fettprosent samtidig som hun har blitt mye sterkere. Da hun kom til meg var hun veldig beskjeden med styrkepotensialet sitt og trente blant annet med strikk i chins. Det tok ikke lange tiden før hun tok nye personlige rekorder og tok syv chins på rappen – uten strikk!

Hun har en veldig inspirerende holdning til dette med livsstil, og på en av timene vi hadde var hun klar og tydelig på dette i samtalen. «Det handler om prioritering,  og om du ikke gjør det som skal til for å få en endring så vil du det ikke nok», sa hun. Hun er bestemt og målrettet, noe som vises veldig godt både på innsats og resultater.

18516317_1186332371494424_1612159164_n
18471537_1186332231494438_1584216200_n

Jeg måtte smile veldig bredt da jeg fikk melding på facebooksiden min fra Trine med et dikt! Haha, her får dere et innblikk i energien og humøret hennes, i diktet om hennes opplevelse av pt-timene :D Enjoy;

«Da ferden begynte med timer hos deg,
Var jeg både dvask og lei!

Etter første timen måtte jeg krype
-men det nytter ikke å syte!

Du hadde blitt anbefalt av mange venner,
PT’en som pusher selv om det brenner.

Noe så gøy som timer hos deg,
Når resultatene kommer i en fei👍

Planke, knebøy, markløft og chins,
– du er den beste PT’en som finns’

Timene dine gjør meg gjennomsvett,
Men musklene er i pluss-og i minus er fett😁

Selv om jeg var rimelig manko på kondisjon,
Fant du øvelser som gav meg motivasjon.

Chinups har økt fra null til syv,
At jeg er stolt over dette er ikke lyv!💪🏻

For hvis man vil ha en sunn og frisk kropp,
Må man tåle både burpees og froskehopp.

Å trene med deg er skikkelig gøy,
Du er virkelig en flink og snill møy😘

Så hvis DU er lei av å ligge på sofaen å dasse
– denne PT’en anbefaler jeg MASSE!!»

NÅR DU ER DRITTLEI AV Å TRENE

Har du kjent på at du er drittlei av å trene?

Sjansen for at man har bølgedaler hvor trening og sunn livsstil føles som et ork, er veldig stor. Jeg kan nesten si såpass at om du ikke har opplevd det før så vil det mest sannsynlig komme en dag. Det trenger ikke å være en lang periode, men bølgedaler vil det være. Akkurat som med alt annet.

Det som er lurt da, er å vite hva man skal gjøre for å komme over kneika. Om du har en tøff periode vil det ikke si at det trenger å bety slutten på dine gode vaner og livsstil, tvert i mot. Nøkkelen for meg og mange av kundene mine er å skape en god opplevelse på nytt. Hva mener jeg med det? La oss se på et eksempel.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Du er vant med å trene mye og hardt og kommer plutselig inn i en periode hvor du må dra deg selv på trening. Du fullfører med halvveis innsats om du i det hele tatt kommer deg på trening. I tillegg begynner du å stresse fordi du merker at formen daler som en følge av mindre og dårligere trening. Du føler du burde ha trent som før men finner ingenting lyst eller driv til å endre noe.

Glem for en stund det som har vært og tenk på her og nå. Hva kan du se for deg at du har lyst til å gjøre i dag, om du ikke tar hensyn til hva du har gjort før eller hva du «burde»? Kan du gå på en saltime? Kan du sykle deg en tur? Kan du ta fire sett på yndlingøvelsen din eller prøve en ny?

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Det som ofte hindrer oss er tanken på hva vi burde klart og hva vi burde gjort. Egentlig er det likegyldig så lenge man ikke er i stand til å gjøre nettopp det akkurat nå. Da må man tenke nytt! Gjør trening til noe hyggelig igjen. Skap en god opplevelse på nytt. For min del har jeg kvittet meg med tanken om at jeg skulle ha løpt intervaller, med å komme meg ut i frisk luft og småjogge på fine steder. Er jeg i den formen jeg var? Nei, men jeg gjør noe. Og jeg gjør noe bra! Når jeg kommer over kneika kan det være jeg får lyst til å stå på igjen som jeg gjorde før, men inntil da velger jeg å skape gode treningsopplevelser. En dag av gangen.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

EN VIKTIG UTFORDRING TIL DEG

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Når du sitter klistra i sofaen og psyker deg opp til en ørliten gåtur som du føler du MÅ utføre for å få inn en liten smule trening i løpet av dagen… Hva om du snur tanken- Du tar deg en gåtur fordi du kan?

Når du har hodet helt andre steder enn på øvelsen du skal gjøre på trening og bare ønsker du kunne sitte foran tv’en med en sjokoladeplate… Hva om du snur tanken – Hva om du ble fratatt evnen til å bevege deg? Er det ikke verdt å trene og glede seg over det fordi du kan...?

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Er du klar over hvor stor gave det er at du kan bevege deg? Stå opp fra senga uten hjelp? Gå dit du vil? Løpe deg en tur? Løfte ting? Bevege deg uhemmet?

Jeg gir deg derfor en utfordring for resten av denne uken;
Beveg deg fordi du har mulighet. Tren fordi du faktisk kan. Ikke fordi du ! Mange ville gjort alt for å være i dine sko. Prøv å snu litt på tankegangen din og se mulighetene dine. Se deg selv fra et større perspektiv.

<3

OVERSPISER DU? TENK PÅ DETTE

IMG_8027

Om du til stadighet blir fristet til å overspise, enten uprovosert eller som en tanke etter at du har skeiet ut, type «nå har jeg spist litt så nå kan jeg like godt tømme hele kjøkkenet», prøv å tenk litt på dette;

✔ Dette er ikke siste gangen du får sjansen til å spise noe godt.
Med andre ord, stress ned. Om du lar noe ligge igjen på bordet uspist så går det helt fint.

✔ Du vil ikke føle deg bra om du trykker magen stappfull.

IMG_8273

✔ Etter en etegilde vil du kanskje sitte med tanker om at du skal straffe deg selv ved å kutte ut matvarer eller overtrene i etterkant for å gjøre opp for etegilden, noe som er starten på en svært dårlig sirkel og et usunt tankemønster.

Om du sitter i sofaen og har staredown med browniesen på bordet, med magen sprengfull og lyst i øyene – trekk pusten dypt og husk på at det er et langt liv. Det kommer mange flere brownieser! Du vil få haugevis av muligheter til å nyte masse godt. Å spise seg fordervet er derfor ikke nødvendig :)

✔ Og dessuten – ingenting smaker like godt i porsjon nr.to eller nr.ti  som i den første! ;)

ER DU DEMOTIVERT? LES HER!

– Sliter du med å slepe deg selv ut av sofaen og ut på trening?
– Snikkjører du rett forbi gymmet når du egentlig skulle trent etter jobb?
– Drar du fra gymmet etter en halvhjertet utført økt, mer sur enn glad?
– Bruker du lengre tid på å psyke deg opp til en økt, enn du bruker å utføre den?

Da har jeg tre ting jeg vil si til deg!

IMG_2356

 1. TENK MINDRE
Jeg vet det er vanskelig, men ofte er dette nøkkelen for å få motivasjonen tilbake. Ikke tenk på hva du burde løftet, hva du løftet før eller hva du av en eller annen grunn føler du burde prestert. Disse tankene ødelegger for deg når du allerede sliter med å utføre det du skal. Prøv å tenk at økta i dag er den som gjelder, ikke økta i fjor på samme tid eller de som kommer.

 2. UTFØR TO SETT PÅ TRE ØVELSER OG GÅ HJEM
Uansett hvor trang du er i viljen så er dette helt overkommelig. Om det så bare er tåhev, sidehev og situps. Du har hvertfall gjort noe, og det gjør noe med oss. Om ikke alltid, så kan dette ofte også føre til at du faktisk gjør mer enn de seks settene fordi du plutselig får lyst. Om ikke det skjer, nei vel, så har du hvertfall gjort noe som er bedre enn å ligge på sofaen.

IMG_2336

 3. KUTT NED PÅ MENGDEN ELLER GJØR NOE HELT NYTT
Drittlei av å løfte tungt? Ha kortere økter eller gjør noe annet – ta deg en løpetur. Drittlei av å løpe? Kort ned distansene dine eller prøv crossfit. Dittlei av crossfit? Bytt en av øktene ut med tradisjonell styrketrening eller prøv yoga. (Dette er bare eksempler. Du kan selvsagt bytte i hva enn du vil). Bevegelse er til syvende og sist det aller, aller viktigste for helsa vår.

Og husk… motivasjon vil være en evig variabel. Den vil være på topp, den vil være på bunn. Uansett hva du gjør så anbefaler jeg deg ikke å sette deg til i sofaen. Vi er skapt for bevegelse :)

IMG_2377

HVOR ER FOKUSET DITT?

Når du trener, enten om det er på senter eller ute – hvor er fokuset ditt? Er det på fitbiten som sier ifra hvor høy pulsen din er? Er det på hvor mye kalorier du klarer å brenne? Hvor mange skritt skrittelleren din får med seg? Er fokuset ditt på at du trener for å kunne føre en logg? For å få medalje i en eller annen helseapp?

IMG_2619

For meg handler trening om å være tilstede i nuet og klare å samarbeide med kroppen min. Får jeg til et bra samarbeid klarer jeg å bruke motivasjon og tanker til å prestere bedre og presse meg. Jeg får tankene og følelsene til å pushe meg hele økta, uavhengig av tall på en klokke eller en app.

Poenget mitt her er ikke å skryte av min egen «kjemi med egen kropp», jeg ønsker bare å gjøre dere obs på at utenforstående ting og tekniske dubbeditter aldri kan erstatte den indre dialogen. Evnen din til å presse deg selv fordi du kjenner du kan bedre, eller evnen din til å roe ned når du kjenner det er på tide. Om klokka sier at du hadde rekordhøy puls gjennom hele økta for eksempel, det trenger ikke å bety at det var en bedre økt enn den du hadde i går hvor du hadde lavere puls og kanskje løftet tyngre.

IMG_2612

Jeg anbefaler å legge bort fokuset på tekniske ting og apper og fokuser mer på hva som skjer mellom ørene gjennom en treningsøkt. Øv deg på å være tilstede på trening – og pushe deg selv av egen maskin! ;)

JEG SKAL BEGYNNE MED NOE NYTT

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Å være på ferie alene er en helt ny opplevelse.

Jeg er vant med å være rundt mennesker nitti prosent av dagen og jeg prater så og si non-stop med en eller annen. Litt ironisk egentlig, med tanke på at jeg egentlig elsker å være alene og i tillegg er høysensitiv. Sistnevnte er nok et faktum jeg til stadighet prøver å overse og gjemme litt bort. Noe jeg også får svi for etter en viss tid.

Før jeg reiste på denne ferien var jeg ekstremt sliten. Ikke fysisk, men mentalt. Jeg har overkjørt meg selv og oversett signalene kroppen har gitt om at jeg må roe ned. En typisk feil mange av oss gjør, kanskje spesielt vi som jobber med mennesker og er veldig personlig involvert i det vi driver med daglig. Noe jeg ser på som en stor velsignelse, men også noe jeg må passe på å koble ut fra. For mye av det gode vil alltid være akkurat det – for mye.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Som jeg allerede har nevnt så gikk de første dagene av ferien til å sove og ligge i senga eller sitte på terrassen å stirre i lufta. To ting jeg aldri gjør mer enn jeg må, hjemme. Men det var ikke noe annet som fristet. Jeg sto opp, dusjet og deltok på spansktimen jeg er satt opp på, for så å legge meg igjen frem til kvelden hvor jeg fikk i meg en halvhjertet middag og deretter fant senga og mailboksen igjen. Der lå jeg til neste dag foruten en tur til nærmeste butikk for å kjøpe vann og frukt.

På torsdag fikk jeg kavet meg ut av senga og ble med to jenter fra klassen ut på noen glass vin og en gåtur langs stranda. Tror de inviterte meg av ren medlidenhet, for noe særlig tegn til sosiale antenner har jeg ikke vist siden jeg kom hit.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

I går var første dagen hvor jeg har våknet å følt meg uthvilt, noe som kjennes helt nydelig. Jeg vet ikke hva slags sovemaraton kroppen gikk for, men nå er det hvertfall overstått virker det som. Jeg startet dagen med mailsvaring og jobbing i steikende sol på terrassen, fant et veldig rent og stilig gym rett borti gata og fikk meg en god treningsøkt (første på en uke). Nå kjenner jeg meg klar for å nyte den siste uka er i Malaga på en litt mer oppegående måte. Jeg er jo egentlig veldig nysgjerrig og eventyrlysten av meg, så det å se nye steder og oppleve nye ting gir meg veldig mye – når jeg er utsovet vel og merke ;)

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Tanken om at jeg burde være sosial når jeg er her har slått meg, men hvorfor skal jeg trenge det? Det er en utrolig deilig følelse å stå opp når jeg vil, spise alene, gå tur alene, trene alene uten å prate med noen og gå rundt i gatene å kikke. Jeg skal begynne med noe nytt – sette mer pris på mitt eget selskap uten underholdning og feedback fra andre, selv om jeg elsker det også. Men disse to ukene tror jeg faktisk alenetid skal komme før noe annet. Om jeg vil innrømme det eller ei, så er det noe jeg virkelig trenger.

NOE Å TENKE PÅ NÅR MÅLET ER REDUSERT FETT% #2

HER kan du lese del 1 av denne serien :)

✔ Du må belage deg på at planlegging er en sentral del av reisen mot mål.
Uten planlegging blir det fort kort vei til raske og mindre smarte løsninger. Når du vet du har travle dager, planlegg maten på forhånd.

✔Lær deg å velge smart i uforutsette situasjoner.
Det vil oppstå ting som gjør at du må velge smart, selv om du har planlagt dagen din. Kanskje du glemmer matpakker, kanskje du blir lengre vekke enn du hadde trodd. Kanskje noen inviterer deg på restaurant. Da må du lære deg å tenke smart. Det kan ikke være slik at hele kostholdet ditt kræsjer dersom det skjer noe uventet. Du har alltid muligheten til å ta det smarteste valget, selv om valgalternativene dine ikke er av de sunneste.

IMG_4354

✔ Om du skeier ut – velg smart.
Nyt det du skeier ut med og ikke la det gå over stokk og stein. En burger gjør ikke allverdens av utslag, men en burger og et halvt kjøleskap vil påvirke totalinntaket ditt betraktelig. Et lite «sidesprang» i kostholdet er helt innafor og ok i blant, bare ikke la det flyte ut i et kalas av en foodbinge.

✔ IKKE KLAG!
Klaging skaper negativ energi i hodet ditt og også negative følelser rundt målet ditt og reisen dit. Når du har valgt å jobbe mot et mål så har du selv ansvaret for å skape positivitet rundt det. Ingen tvinger deg til å oppnå noe, så retten til å klage eier du rett og slett ikke. Utfordringer og tunge dager vil komme, men vit at det er en naturlig del av det å nå et mål. Hadde det vært en dans på roser hadde alle rundt deg vært i mål og vært strålende fornøyde – tenk litt på det.

FERIE UPDATE

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Hola!
Her ser dere utsikten jeg våkner til hver morgen. I tillegg får jeg frisk luft og lukten av friske blomster, appelsin og en fantastisk luftrens de bruker på rommene her. Gjett om jeg skal finne ut av hva slags type det er, å ta med meg hjem!

Jeg kom hit på søndag natt, og siden da har jeg sikkert sovet mer enn de siste tre ukene. Jeg sover og sover og sover og sover. Endelig får jeg tatt igjen mye tapt. Og det føles fantastisk godt. Jeg slapper veldig av her og det eneste jeg har som obligatorisk gjøremål er å stille opp på spanskkurset jeg er med på, og å svare på mail en gang om dagen. Utover det sitter jeg på balkongen å kikker i lufta (begynner å få dreisen på det nå) eller ligger i senga å halvsover (noe nytt jeg har begynt å like).

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

I går prøvde jeg meg på en liten sightseeing i byen, noe som endte med at jeg gikk meg skikkelig vill og slo ny skrittrekord på health appen på mobilen. 17 000 skritt fikk jeg da, siden jeg måtte innom alle krinker og kroker for å spørre om veien og kun en fjerdedel av de jeg spurte kunne engelsk. Enda en grunn til å lære seg spansk!

På villturen min fant jeg et stort supermarked med masse ferskvarer og et lite gym. Det frister ikke å trene enda, så jeg venter til jeg har fått sovet ut og kroppen skriker etter aktivitet, noe jeg vet den kommer til å gjøre. Jeg må bare hvile litt til.

17439470_10212712801713552_707128886_n 17410404_10212712796593424_317725724_n

I går spiste jeg stort sett bare jordbær og epler (jeg blir litt små-apatisk når jeg kommer på nye steder), så i dag fikk jeg handlet litt ordentlig. Middagen ble dog veldig enkel siden det fristet mer å ta en siesta etter språkkurset. To bokser tunfisk, en halv boks oliven og en halv avocado med krydder og ketshup. Overraskende godt.

Håper alle har det bra hjemme!
Hasta luego ;)

JEG REISER | ALENE

IMG_4356

I dag reiser jeg til Malaga for å være der i to uker. Alene.

«Alene???» spør folk.
Det stemmer. Mutters alene.
Jeg har tenkt på det de siste seks gangene jeg har vært på tur, at en dag skal jeg reise på ferie helt alene. Øve på å slappe av og koble ut. Det har ikke blitt noe før nå, fordi tanken har skremt meg. Og den er skummel enda.

«Hadde du sagt ifra kunne jeg blitt med!»
Nei, du kunne ikke det. Og det er en grunn til at jeg har holdt det for meg selv for de aller fleste. Dette er min ferie som jeg har valgt å ha for meg selv helt fullstendig frivillig.

Jeg trenger å restarte systemet mitt og jeg trenger å klare og være alene.

IMG_4311

Det er så enkelt for meg å si ja til alt og alle. Så enkelt at det ender opp med å bli stress. En uvane jeg egentlig var på god vei med å legge fra meg før nyttår. De siste månedene har det liksom ballet på seg igjen. Eller, jeg har latt det balle på seg. Det blir fort en vane å si ja til alt fordi jeg gjør sport i forsøket på å gjøre alle fornøyde og rekke over mest mulig. Om jeg må si nei får jeg dårlig samvittighet. En ond spiral jeg ikke ønsker å virre meg selv inn i. Jeg ønsker ikke å være den jenta som lever for å prestere konstant. Jeg må lære meg å prioritere mer av konseptet med å leve, ikke bare eksistere og prestere i en evig runddans.

IMG_9660

Så får vi se da, hvordan det er å være på ferie med meg selv. Hvor festlig er jeg når det ikke er noen der jeg kan prate hull i hodet på? Le av og med? Utveksle tanker om alle slags banale ting og hendelser med? Hvordan går det når jeg ikke har noen der til å passe på at jeg husker myggspray eller nøkkelen til rommet? Hvor godt kan jeg egentlig trives, uten noe form for forpliktelse eller ting som må gjøres? Hvor godt kan jeg trives, helt alene….?

Vi får se… :)

OM DU KAN VÆRE LITT SÅRBAR EN STUND, VIL DET SKADE DEG?

Vi har alle et behov for å opprettholde en viss fasade. Vi liker å ha kontroll på hva andre tenker og tror og ser om og av oss. Men oppi dette behovet for å skjerme oss selv, glemmer vi at det er ok å være menneskelig? Glemmer vi at vi egentlig er i samme båt alle mann?

Jeg har det generelt veldig bra og er veldig takknemlig for livssituasjonen min med jobb, venner og familie. Jeg lyver ikke når jeg sier det. Likevel har jeg som alle andre ting jeg tenker og kjenner på i blant uten at det er noe unaturlig. Men uansett hvor naturlig jeg vet det er, kan jeg ikke hjelpe for behovet mitt for å skjule det.

De som kjenner meg godt merker det på meg når det er mye for meg, og her om dagen fikk jeg spørsmålet fra en god venn; «Du lytter til andre hver eneste dag, du svarer på haugevis av personlige mail, du elsker sangtekster skrevet fra hjertet og du elsker når folk åpner seg for deg. Så hva med deg? Om du kan være litt sårbar en stund, vil det skade deg? Om noen får bekreftet det åpenbare – at du er menneskelig, vil det gjøre deg svak? 

IMG_9660

Jeg tenkte meg om og lot spørsmålet synke inn. Og nei, det skader virkelig ikke. Det skader ikke å slippe ut frustrasjon, spørsmål, tanker og hjertesukk for noen som bryr seg. Jeg vil ikke svekkes av å vise at jeg kan være svak. For helt ærlig, er vi ikke mennesker?

Jeg ramset opp for ham alt jeg tenkte på som stresser meg. Jeg innrømte at jeg er frustrert over å oppdage sider ved meg selv som jeg ikke helt takler. Jeg fortalte om ting jeg skyver unna med jobb og gjøremål for å unngå og møte meg selv i døra. Ting jeg ikke snakker om. Da jeg hørte mine egne ord sagt høyt, hørte jeg hvor naturlig det var og jeg visste også med en gang at om noen hadde sagt det samme til meg ville jeg vist hundre prosent forståelse og respekt. Og da gikk det opp for meg – så mye støtte vi kan få i hverandre ved å være åpne og ærlige fra hjertet. Så mye vi kan høste ut av et vennskap ved å både være en venn og ha en venn, ved å dele. Så mye sterkere vi blir når vi kan hjelpe til med å bære hverandres byrder.

Det er ingen hemmelighet at det føles ensomt å være «sterk» når muren rundt en er bygget opp med «det går bra», «jeg har det fint», «ikke tenk på det», «jeg vil ikke snakke om det», «la meg være alene». Det er ensomt å være sterk alene. Så tenk på det, du som nøler med å slippe folk inn på deg og dele av deg selv til de du stoler på; 

Om du kan være litt sårbar en stund. Om du kan være den som tar i mot litt hjelp og støtte, vil det virkelig skade deg…?

MISTER DU GLEDEN I STREVET PÅ VEI MOT ET MÅL?

 

Om det kun var deg som mente noe om det du drev med, hva ville du gjort da?

Om du kunne oppnå noe kun for deg selv, hva ville det vært?

Om du glemmer alt og alle rundt deg, hva er det som gir deg best følelse?

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Noen går på ballett fordi moren gjorde det som ung og ønsker de skal gjøre det. Noen konkurrerer i styrkeløft fordi alle sier de burde bruke styrkegenene sine . Noen trener kampsport fordi kompisene gjør det og de ikke vil føle seg utenfor. Noen løper på mølla for at kjæresten skal syns de er tynne nok. Hvorfor gjør du det du gjør?

Jeg har vært veldig i tankeboksen de siste dagene. Hva er det egentlig jeg vil, om jeg kun tenker på meg selv? Nå snakker jeg ikke om plikter og jobb, men fritid og hobby. Ting vi bruker tid på utenom alt man må gjøre. Jeg går som regel inn med hundre prosent og litt til når jeg gjør noe. Jeg merker også at jeg har en tendens til å blokke ute alt av følelser og bare kjøre på uten å tenke meg om hvor mye glede jeg egentlig har av det.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Er det èn ting som gir meg god følelse og som alltid gir meg et ekstra gir, evne til å presse meg, holde ut og alltid stille opp så er det følelsen av mestring. Den følelsen når jeg kan si til meg selv; «dette får du til, Julie!» og virkelig mene det. Problemet mitt er dog igjengående – det skal mye til for meg å komme dit at jeg føler jeg fortjener akkurat de ordene. (Jepp, «flink pike»).

Hva skjer da når jeg går intenst inn for noe, står på og står på og fremdeles etter en lang stund ikke kjenner på at jeg er himla god i det jeg gjør? En av to. En = Jeg går småsint inn i meg selv og feilsøker for å finne grunnen til at jeg ikke er der jeg vil være. To = Jeg tenker at jeg må bruke den tiden jeg trenger og gleder meg over å jobbe mot et mål. Ser dere forskjellen på de to? Problemet er ikke å ha et mål – Problemet oppstår når gleden forsvinner i strevet.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Jeg kan fort bli besatt av prinsippet med å mestre, ikke nødvendigvis selve det jeg jobber for å mestre. Gir det da noen glede å jobbe på når motbakkene blir ekstra bratte, som de naturligvis blir på sikt når man alltid sikter seg mot toppen, eller blir det mer en arg kamp i frykt for å feile…?

Gjør du noe fordi du føler du må? Fordi du er redd for å gi opp? Feile? Ikke bli best? Fordi du er som meg, en sta geit som *** aldri skal gi seg…?

Jeg tror vi må gå litt i oss selv å finne ut hva som egentlig gir oss glede og livsgnist. Stikk hodet i sanda og vær ærlig med deg selv. Livet har talte dager. Ikke bruk dem på å streve for noe som egentlig bare forer egoet ditt uten å gi deg noe glede.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

 

TIDTAKERBESETTELSEN

Det er utrolig hvor mye som kan gå gjennom hodet når man løper på en tredemølle.

De to første minuttene klarer jeg å se meg rundt i gymmet og bare løpe uten å tenke på noe spesielt. Men så ser jeg ned på tidtakeren og tror jeg har løpt i fem minutter og oppdager at det bare er gått tre. Kroppen kjennes tung og trassig ut. Den følelsen man har i kroppen før man kommer inn i «flyten». Blikket går fra tidtakren til tv-skjermen, til folkene i gymmet og rett ned på tidtakeren igjen og det har ikke gått mer enn femten sekund.

IMG_0691-001

Etter ti minutter begynner jeg med diverse utregninger. Det er ti minutter igjen. Det er fire ganger 2,5 min, ca tre sanger på headsettet, tre runder rundt banen på mølleskjermen. Slår meg til ro med det og er nokså tankeløs i et minutt eller to. Når det har gått tretten minutter begynner jeg å henge meg opp hvor utrolig lang den sangen jeg hører på er og nynner inni meg for å finne ut hvor langt den er kommet, og den får stadig flere vers.

Tidtakeren bikker sytten minutter, etter to eviglange låter med titusen vers og ørten seige runder rundt banen på skjermen. Det er tre minutter igjen, noe som betyr såpass kort tid at jeg kunne holdt pusten om jeg ikke hadde løpt. Jeg setter opp farten og føler i noen sekunder at jeg kan få tidtakeren med på leken slik at den går fortere, men det gjør den dessverre ikke.

IMG_0687

Etter atten minutter kjenner jeg at beina er sure fordi jeg har stilt farta for høyt, men har nå kommet så nærme tyve tallet at jeg nekter å sette ned farta. 19:17. Blikket flakker mellom tidtakeren, skjermen, folka, Bear Grylls  på TV og ned på tidtakeren igjen. Nå er kroppen nokså lett og løpingen går fint, jeg er bare helt besatt av tidtakeren og glemmer bort at jeg faktisk har det nokså greit rent fysisk. Blikket limes fast på klokka de ti siste sekundene før jeg setter ned farta i det den slår 20:00.

Det har gått tyve minutter og jeg er svett, men jeg kjenner at jeg er god for langt mer. Det er definitivt verken manko på kondis, utholdenhet eller kroppen generelt som gjør løping vondt. Det er min besettelse av den himla tidtakeren, kombinert med en usedvanlig liten tålmodighet!

IMG_0688-002

DET VIKTIGSTE JEG HAR SKREVET OM KROPPSPRESS OG ANSVAR

Jeg leser få blogger men kom tilfeldigvis over et innlegg som handlet om kroppspress og hva slags ansvar vi som blogger og poster på instagram har. Dette vil jeg gjerne si min mening om.

Det irriterer meg gul og grønn at media i det hele tatt maser om dette kroppspresset og gjør det til et enda større problem enn det er.

Skal jeg fortelle deg noe? Min mening er at kroppspress er noe vi skaper SELV inni hodet vårt i det sekundet vi tillater oss selv å sammenligne oss med andre.

I innlegget jeg leste sa denne jenta at vi ikke burde poste lettkledde bilder av oss selv i noe form og at ingen hadde rett på å poste bilder av oss selv i bikini på stranda fordi vi ikke vet hvor mange unge jenter vi skader og hvor mange vi påvirker negativt.

Etter min mening er det MYE verre med de som skriver hvor mye de spiser, oppgir kalorier og makroer (spesielt på konkurransediett!) eller poster bilder av porsjoner mindre enn en barneporsjon og sier de ble mette av det.

IMG_0165

Jeg husker i syvende klasse, da ville jeg bli like tynn som de andre i klassen. Leste jeg blogger? Nei. Hadde jeg instagram? Nei. Jeg hadde et dårlig selvbilde og null tro på at kroppen min så bra nok ut. Skal jeg skylde på de tynne jentene som våget å vise seg i klasserommet? Skal jeg skylde på alle som aldri viste seg fra sin verste side for at jeg skulle føle meg bedre??

NEI.

Det vi må oppdra barna våre (og oss selv!) til, er å kunne se på andre mennesker og kunne se at de er pene uten at det betyr at vi er stygge. Vi må øve oss på å se at noen har noe ikke vi har, men vi har også noe ikke de har. Vi må øve oss på selvaksept. Det vil alltid finnes kropper rundt oss som vi syns er finere enn vår egen. Vi vil alltid møte mennesker som vi føler er bedre enn oss. Skal vi be dem bli hjemme og aldri vise seg? Skal ikke de få lov til å legge ut et bilde på instagram? …Eller skal vi jobbe med hvordan vi takler det?

IMG_0143

Om du er fjorten år og leser dette så kan jeg fortelle deg at uansett hva du opererer og fikser på, uansett hvor tynn eller fit du blir – du vil alltid møte noen som du syns er penere enn deg selv. Om du beveger deg på utsiden av huset ditt så kommer det til å skje. Det eneste som vil sette deg fri fra presset og behovet for å endre deg selv, er følelsen du har inni deg. Så hvorfor styre med å bli lik noen andre?

Min kropp er min kropp. Jeg vet at den ikke er perfekt og jeg har mye som kunne vært finere, strammere, større, mindre og anderledes. Noe går jeg inn for å endre på, andre ting velger jeg å akseptere. Jeg kan se andre nydelige jenter og tenke at de er nettopp det, og likevel sitte med en god følelse. FOR JEG ER NEMLIG BRA NOK JEG OG!

Jeg kommer ikke til å slutte og poste bilder av meg selv fordi jeg er slank eller fordi jeg har muskler eller fordi jeg kommer til å «ødelegge hodet» på en eller annen uten selvtillit. Selvsagt vil jeg fremme gode holdninger og en sunn livsstil, og det er heller ingen som helst grunn til å stikke en naken rumpe og ei kløft oppi kameraet og kalle det motivasjon, men om noen mister alt de har av selvtillit av å lese denne bloggen (så mener jeg bestemt at de virkelig ikke har lest noen ting her inne!), så er det ikke jeg som er rota til demmes problem. Beklager.

IMG_0193

Kall meg kynisk. Kall meg hard.
Jeg vet at jeg ikke er noen av delene. Jeg har nemlig vært der selv. Sett på andre jenter og vurdert fettsuging, neseoperasjon og øreoperasjon og slanket meg nesten til døde for å bli tynnest av alle. Men aldri i verden om jeg skylder på dem. Takket være det faktum at jeg har gått i meg selv og akseptert den jeg er, kan jeg følge nydelige jenter på instagram eller gå sammen med venninner som ser bedre ut enn meg, uten å føle behov for å endre noe som helst. Merk mine ord; noe      som       helst. Føler jeg meg uvel i min egen kropp så er det mitt eget problem og også bare noe jeg kan gjøre noe med, ingen andre.

«Men alle tenker ikke som deg». Nei, jeg vet det. Men hvem sitt ansvar er det? Vi har alle et ansvar for å ta vare på vårt eget hode. Fylle oss med positive ting, øve på å like oss selv, lære å elske at vi er unike. At alle andre går i skjul vil aldri hjelpe på følelsen du sitter med inni deg. Om du er fjorten eller førti, det gjelder uansett.

Vi trenger ikke oppblåsbare armringer for å overleve i dagens samfunn. Armringer som skylder på andre og gir andre ansvaret for hva vi føler og tenker om oss selv. Det vi trenger er å gi oss selv to solide klapp på skuldra, dobbel high five og et smil i speilet. Vi er nemlig bra nok alle sammen og det er vårt eget ansvar å tro på nettopp det!

Ukens tirsdagsutfordring er derfor akkurat det;
To klapp på hver skulder, dobbel high five og det største smilet du klarer – til deg selv. Si høyt ti ganger hver dag resten av uka at er unik, at du aldri kommer til å være lik noen andre og at det er mer enn bra nok!

HISTORIEN OM SNICKERSEN SOM SMULA NED PÅ BRYSTET

«Jeg skulle ønske jeg var så flink som den og den personen»
«Jeg skulle ønske jeg klarte det og det»
«Jeg skulle ønske jeg utrettet noe og kom noen vei i livet»
«Jeg skulle ønske jeg fikk like gode resultater som den og den»
«Jeg skulle ønske jeg ikke følte meg feit»

Å?
så hva venter du på?
Hvem venter du på?
…og hvorfor venter du?

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Jeg tok meg selv i det for noen uker siden, der jeg satt i sofaen med beina opp, håret til alle kanter med halvspiste snickers på fanget og smuler på brystet og psyket meg opp til å bevege meg. «Jeg vil være ei energisk jente som våkner med livslyst og pågangsmot til å gjøre akkurat hva hun vil uten å utsette ting, late seg og spise ting som ikke gjør kroppen noe annet enn uvel» tenkte jeg, mens jeg fanget en halvspist peanøtt som nesten datt ut av munnen. I det tanken var tenkt, sa jeg til  meg selv; Så få ræva opp av sofaen å vær ei sånn jente!

Det er ikke antall snickers i skuffen eller hvor god sofa jeg har som avgjør hvor mye jeg får gjort på fridagen min. Det er ikke genene mine eller fortiden min som avgjør hva jeg utretter og hvordan jeg føler meg i dag. Vet du hva som avgjør det? Det er hva jeg faktisk gjør. Det er hva jeg bruker resursene mine og tiden min til og hvor jeg plasserer og fordeler energien min.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Fra tanken var tenkt så gjorde jeg en endring.
Jeg la vekk snickersen. Jeg krysset ut nelly.com. Jeg tok på meg treningsklær og bestemte meg for å gjøre det «den jenta» ville gjort. Da jeg kom hjem lagde jeg en god og sunn middag og avsluttet dagen med å øve på spansk, noe jeg har utsatt alt for lenge. Dagen ble forandret. Ikke fordi jeg forandret meg. Ikke fordi motivasjon banka på døra å tilbød meg en starterpack. Ikke fordi en eller annen sa noen magiske ord eller en enhjørning spytta glitter på meg. Jeg tok et valg, også tok jeg flere valg. En rekke gode enkeltvalg utgjorde forskjellen.

Ikke vent på endring.
Skap den.

DU PUSTER JO ENDA ?

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Når man er midt i en situasjon eller har forvirret seg inn i et trangt mindset er det vanskelig å se løsninger og «enden av tunnelen». Man blir fort veldig fokusert på problemet eller utfordringen man står ovenfor og klarer ikke se noe annet eller føle noe som helst utover det.

Jeg er et følelsesmenneske og påvirkes veldig mye av hva jeg føler og energien rundt meg. Det kan være en god ting, men også noe som kan føre til at jeg går inn i en boble hvor verden dreier rundt en enkelt følelse eller opplevelse. Om jeg blir sint så går jeg fra 0 til 100 på null komma niks. Blir jeg lei meg så blir jeg bunnløst fortvilet og ingenting imellom. Er jeg glad så smiler jeg med hver celle.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Jeg ønsker alltid å være løsningsorientert, se det store bildet og kunne få meg selv back on track hvis jeg blir satt ut av vonde opplevelser eller tanker. Den beste løsningen for å sprekke bobla er å akseptere – og puste.

Kenneth på Trimeriet, yogainstruktøren vår, gjorde meg obs på noe som har vært banebrytende for meg. Han starter alltid timen sin med å si noe slikt som at vi skal fokusere på å puste og la alle følelser og tanker komme og gå. Kjenne på alt vi kjenner på, og bare puste.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Det høres kanskje banalt ut, men for meg er det med å gi meg et avslappet forhold til alt jeg tenker og føler. Det går jo faktisk bra med meg og jeg puster, tross alt som foregår inni meg. Jeg kan føle meg overfalt av alt sammen, men jeg puster jo enda? Og der det finnes puls, finnes det en løsning.

Noen minutter utenfor boksen. Utenfor tunnelsynet. Fra et annet perspektiv. Det kan være løsningen på alt vi føler og tenker. Det er tross alt sant det ordtaket sier; enten så går det bra, eller så går det over. Du puster enda!

SAMSUNG CAMERA PICTURES

ADDING LIFE TO MY DAYS

Noe av det deilige med ferie er å få tid til å tenke i fred og ro uten så mange distraherende elementer og ting man må få gjort.  Da jeg lå på solsenga på verandaen en kveld tenkte  jeg på dette ordtaket… «You can’t add days to your life, but you can add life to your days».

Istedet for å sitte med pc’en å svare på mail kl.23 den kvelden, valgte jeg derfor heller å prate med familien min. Bli bedre kjent med og dele ting med menneskene som står meg nærmest. Om svarene på mail kom litt senere, så hadde jeg likevel økt verdien på onsdagskvelden min med valget jeg tok.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

For hva er det egentlig som gir livet verdi?
Er det hvor mye penger vi får inn, hvor mye vi presterer eller hvor mye vi rekker å få gjort på en dag…?

I hverdagen merker jeg at jeg går veldig mye på autopilot og har mye fokus på alt jeg skal få gjort og alt jeg skal prestere for andre og for meg selv. På slutten av en hektisk uke hender det at jeg ikke er tilfreds en gang, jeg er bare sliten. Så er det også de ukene hvor jeg er mer bevisst på å være mer tilstede. Gi komplimenter, smile til fremmede og kjente, lytte, oppmuntre noen, hjelpe noen. Gjøre små ekstra ting som ikke tar noe særlig med tid eller krefter. Det er ikke tvil om hva som gir meg mest.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Jeg legger meg med mye bedre følelse de dagene jeg har satt av tid til ting som virkelig betyr noe, i tillegg til daglige plikter og de tingene man må gjøre.

Det kan være småting. Som å være et lys i andres hverdag ved å gi komplimenter, uventede smil, en klapp på skuldra eller et lyttende øre. Om det så bare er med å være glad, ha en positiv og oppmuntrende innstilling og møte andre med åpenhet. Ting som ikke koster oss noe, men som likevel tilfører verdi i hverdagen. Ikke bare for dem rundt oss, men også for oss selv. Det er også stor verdi i å sette av tid til ting som gjør meg glad og som får meg til å slappe av og koble ut – bare være. Ta seg tid til å lese litt, gjøre yoga i stillhet på stuegulvet, drikke en kopp te i fred og ro eller ta en telefon til en venn. Ting som ikke gir deg penger i kassa eller diplom på veggen. Ting som gjør livet litt bedre.

Jeg vil bruke mer tid og energi på ting som gir dagene mine liv og verdi.
Ikke i form av penger eller ting, men av smil, latter, medmenneskelighet, kjærlighet og omsorg. Små øyeblikk av magi. Når alt kommer til alt er det alt vi trenger.

BAK EN FANCY POSITUR…

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Dere vet det med at alt ikke alltid er slik som det ser ut…?
Her har jeg et klart billedbevis. Bak enhver fancy positur er det kanskje hundre mislykkede forsøk. Bak en fysikk kan det være tusenvis av timer med svette og slit. Bak et stort smil er det kanskje flere kamper for å faktisk mene det. Kanskje mamma måtte kjappe seg å ta dette bildet før jeg falt sammen som ei osse etter tre sekund. Dere skjønner poenget mitt.

Bak denne posituren på bildet over her (som jeg på ingen måte klarte ved første forsøk) er det mye vondter, knall og fall! Jeg fikk gress og jord både her og der skal jeg si dere.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Bak denne posituren er det masse offing, stønning og ubehageligheter. For ikke å snakke om masse tøying, svette og pining.

Poenget mitt er altså; Når du ser et bilde, husk at det alltid er en story bak. Det er alltid flere sider av saken enn bildet du ser og det kan være det du ser har kostet mer enn det ser ut til. Man kan se på og motiveres av andres bilder, men aldri sammenlign deg med dem!

SAMSUNG CAMERA PICTURES

 

SKAP DIN EGEN LYKKE

large

Er det en ting jeg brenner for, så er det at mennesker skal oppdage sitt potensiale. At de skal innse hva de kan klare, hva de er kapable til og at de faktisk sitter med makten selv, til å forme livet sitt.

Noen vil automatisk tenke; Årh, kan du ikke bare la meg være i fred?? Jeg har det greit som jeg har det….Om du er lykkelig, så bra! Da er jeg glad på dine vegne.

…Men om du sitter med tanker om at du skulle ønske hverdagen din så anderledes ut, ga deg mer glede eller ga deg mer inntrykk og impulser, hvorfor ikke gjøre noe med det? Om du er stuck i en kropp du ikke trives i, et forhold som tapper deg for krefter eller et hus du blir deppa av å bo i, hvorfor ikke gjøre noe med det?

Det øyeblikket når jeg ser i øynene på en kunde, en venninne eller hvem som helst, at det går opp for dem at de nettopp utførte noe de ikke trodde de skulle klare – det er magi for meg. En helt ny verden av muligheter åpner seg når man begynner å forstå at begrensninger er faktisk noe man setter opp selv.

img_00602

Grunnen til at jeg bestemte meg for å bli PT var min genuine interesse for nettopp dette – å se andre blomstre. Å se andre oppdage sitt potensiale. Det jeg har oppdaget for meg selv (og stadig fortetter å oppdage) er noe jeg virkelig ønsker for alle. Jeg har oppdaget at jeg sitter med makta over mitt eget liv. Når vi forstår hva vi kan oppnå og hvordan vi kan påvirke vår egen hverdag, det er da vi virkelig kan gå frem med pågangsmot! Jeg sier ikke at alle skal bli presidenter, styreformenn/kvinner og prosjektledere. Jeg sier heller ikke at alle skal bli verdensmestere, sette nye rekorder eller løfte trehundre kilo fra bakken – nei! Det jeg mener er at vi kan styre vår egen skute, ta kontroll over vårt eget liv og virkelig gripe fatt i- og bruke alt vi har å tilby. Være vår egen lykkessmed!

Hva vil DU oppnå?
Hva drømmer DU om?

Det er det jeg vil du skal få tak i!

Vi har alle forskjellige ting vi ønsker oss. Det trenger ikke være store ting heller. Det jeg er mest opptatt av er at du innser mulighetene du sitter med. Redskapene du har i personligheten din. Pågangsmotet du kan hente ut av drømmene dine. Du trenger ikke la deg piske rundt og påvirkes av andre. Du trenger ikke å la deg rive med, brytes ned eller ødelegges i en situasjon du ikke liker. Du har muligheten til å skape din egen lykke.

TIL DEG

Til deg som våknet opp i dag og ikke ville treffe mennesker
Til deg som føler du gir av deg selv og ikke kommer noe videre
Til deg som er overveldet på en eller flere måter, følelsesmessig eller fysisk
Til deg som kjenner på mismot og følelsen av å aldri få til det du ønsker
Til deg som føler du strever uten gevinst

Jeg har ligget på gulvet og vridd meg i smerte over mitt eget selvhat. Jeg har låst meg inne på skoletoalettet i timesvis for å unngå andre mennesker. Jeg har lest til flere eksamener gjennom tårevåte øyne og sovnet i hauger med notater jeg ikke klarer å forstå. Jeg har sovet tjuefire timer i strekk av ren psykisk utmattelse. Jeg har kjørt hjem fra kampsporttrening og tenkt at jeg vil slutte fordi jeg lærer så seint, ørten ganger.

IMG_7574

Men vet du hva? 

Jeg har fått til alt det jeg har bestemt meg for å få til. Det har kostet meg mye tid, krefter og tårer, men jeg har fått det til. Jeg har kommet meg gjennom tøffe brudd og ting jeg aldri trodde jeg skulle komme over. Jeg har gått fra selvhat av dimensjoner til å elske kroppen min. Ikke fordi den er perfekt men fordi den har bært meg gjennom så mye og fungerer så bra. Tross alle de titusentalls øyeblikkene hvor jeg har tenkt «dette klarer/orker jeg ikke» og ønsket å gi opp så har det gått bra med meg!

Jeg jobber fortsatt konstant med å backe meg selv opp og å kjempe i mot negative og destruktive tanker, spesielt når det kommer til kampsporttreningen. Jeg jobber også konstant med å godta at jeg er høysensitiv og har et større behov for fred, ro og alenetid enn jeg skulle ønske. Men når jeg ser tilbake på livet mitt til nå så har jeg også en stemme i meg som sier at alt kommer til å gå bra. Om ikke alt nødvendigvis går sånn eller så fort som jeg ønsker, så vil det gå bra med meg!

Og kjære deg som leser dette; tro på at det gjelder deg og.
– og husk; gi deg selv skryt for at du prøver. For at du velger å møte utfordringer og for at du er den du er med følelser, ambisjoner og evner. Et unikt menneske med ubegrenset potensiale <3