HISTORIEN OM SNICKERSEN SOM SMULA NED PÅ BRYSTET

«Jeg skulle ønske jeg var så flink som den og den personen»
«Jeg skulle ønske jeg klarte det og det»
«Jeg skulle ønske jeg utrettet noe og kom noen vei i livet»
«Jeg skulle ønske jeg fikk like gode resultater som den og den»
«Jeg skulle ønske jeg ikke følte meg feit»

Å?
så hva venter du på?
Hvem venter du på?
…og hvorfor venter du?

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Jeg tok meg selv i det for noen uker siden, der jeg satt i sofaen med beina opp, håret til alle kanter med halvspiste snickers på fanget og smuler på brystet og psyket meg opp til å bevege meg. «Jeg vil være ei energisk jente som våkner med livslyst og pågangsmot til å gjøre akkurat hva hun vil uten å utsette ting, late seg og spise ting som ikke gjør kroppen noe annet enn uvel» tenkte jeg, mens jeg fanget en halvspist peanøtt som nesten datt ut av munnen. I det tanken var tenkt, sa jeg til  meg selv; Så få ræva opp av sofaen å vær ei sånn jente!

Det er ikke antall snickers i skuffen eller hvor god sofa jeg har som avgjør hvor mye jeg får gjort på fridagen min. Det er ikke genene mine eller fortiden min som avgjør hva jeg utretter og hvordan jeg føler meg i dag. Vet du hva som avgjør det? Det er hva jeg faktisk gjør. Det er hva jeg bruker resursene mine og tiden min til og hvor jeg plasserer og fordeler energien min.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Fra tanken var tenkt så gjorde jeg en endring.
Jeg la vekk snickersen. Jeg krysset ut nelly.com. Jeg tok på meg treningsklær og bestemte meg for å gjøre det «den jenta» ville gjort. Da jeg kom hjem lagde jeg en god og sunn middag og avsluttet dagen med å øve på spansk, noe jeg har utsatt alt for lenge. Dagen ble forandret. Ikke fordi jeg forandret meg. Ikke fordi motivasjon banka på døra å tilbød meg en starterpack. Ikke fordi en eller annen sa noen magiske ord eller en enhjørning spytta glitter på meg. Jeg tok et valg, også tok jeg flere valg. En rekke gode enkeltvalg utgjorde forskjellen.

Ikke vent på endring.
Skap den.

DU PUSTER JO ENDA ?

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Når man er midt i en situasjon eller har forvirret seg inn i et trangt mindset er det vanskelig å se løsninger og «enden av tunnelen». Man blir fort veldig fokusert på problemet eller utfordringen man står ovenfor og klarer ikke se noe annet eller føle noe som helst utover det.

Jeg er et følelsesmenneske og påvirkes veldig mye av hva jeg føler og energien rundt meg. Det kan være en god ting, men også noe som kan føre til at jeg går inn i en boble hvor verden dreier rundt en enkelt følelse eller opplevelse. Om jeg blir sint så går jeg fra 0 til 100 på null komma niks. Blir jeg lei meg så blir jeg bunnløst fortvilet og ingenting imellom. Er jeg glad så smiler jeg med hver celle.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Jeg ønsker alltid å være løsningsorientert, se det store bildet og kunne få meg selv back on track hvis jeg blir satt ut av vonde opplevelser eller tanker. Den beste løsningen for å sprekke bobla er å akseptere – og puste.

Kenneth på Trimeriet, yogainstruktøren vår, gjorde meg obs på noe som har vært banebrytende for meg. Han starter alltid timen sin med å si noe slikt som at vi skal fokusere på å puste og la alle følelser og tanker komme og gå. Kjenne på alt vi kjenner på, og bare puste.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Det høres kanskje banalt ut, men for meg er det med å gi meg et avslappet forhold til alt jeg tenker og føler. Det går jo faktisk bra med meg og jeg puster, tross alt som foregår inni meg. Jeg kan føle meg overfalt av alt sammen, men jeg puster jo enda? Og der det finnes puls, finnes det en løsning.

Noen minutter utenfor boksen. Utenfor tunnelsynet. Fra et annet perspektiv. Det kan være løsningen på alt vi føler og tenker. Det er tross alt sant det ordtaket sier; enten så går det bra, eller så går det over. Du puster enda!

SAMSUNG CAMERA PICTURES

ADDING LIFE TO MY DAYS

Noe av det deilige med ferie er å få tid til å tenke i fred og ro uten så mange distraherende elementer og ting man må få gjort.  Da jeg lå på solsenga på verandaen en kveld tenkte  jeg på dette ordtaket… «You can’t add days to your life, but you can add life to your days».

Istedet for å sitte med pc’en å svare på mail kl.23 den kvelden, valgte jeg derfor heller å prate med familien min. Bli bedre kjent med og dele ting med menneskene som står meg nærmest. Om svarene på mail kom litt senere, så hadde jeg likevel økt verdien på onsdagskvelden min med valget jeg tok.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

For hva er det egentlig som gir livet verdi?
Er det hvor mye penger vi får inn, hvor mye vi presterer eller hvor mye vi rekker å få gjort på en dag…?

I hverdagen merker jeg at jeg går veldig mye på autopilot og har mye fokus på alt jeg skal få gjort og alt jeg skal prestere for andre og for meg selv. På slutten av en hektisk uke hender det at jeg ikke er tilfreds en gang, jeg er bare sliten. Så er det også de ukene hvor jeg er mer bevisst på å være mer tilstede. Gi komplimenter, smile til fremmede og kjente, lytte, oppmuntre noen, hjelpe noen. Gjøre små ekstra ting som ikke tar noe særlig med tid eller krefter. Det er ikke tvil om hva som gir meg mest.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Jeg legger meg med mye bedre følelse de dagene jeg har satt av tid til ting som virkelig betyr noe, i tillegg til daglige plikter og de tingene man må gjøre.

Det kan være småting. Som å være et lys i andres hverdag ved å gi komplimenter, uventede smil, en klapp på skuldra eller et lyttende øre. Om det så bare er med å være glad, ha en positiv og oppmuntrende innstilling og møte andre med åpenhet. Ting som ikke koster oss noe, men som likevel tilfører verdi i hverdagen. Ikke bare for dem rundt oss, men også for oss selv. Det er også stor verdi i å sette av tid til ting som gjør meg glad og som får meg til å slappe av og koble ut – bare være. Ta seg tid til å lese litt, gjøre yoga i stillhet på stuegulvet, drikke en kopp te i fred og ro eller ta en telefon til en venn. Ting som ikke gir deg penger i kassa eller diplom på veggen. Ting som gjør livet litt bedre.

Jeg vil bruke mer tid og energi på ting som gir dagene mine liv og verdi.
Ikke i form av penger eller ting, men av smil, latter, medmenneskelighet, kjærlighet og omsorg. Små øyeblikk av magi. Når alt kommer til alt er det alt vi trenger.

BAK EN FANCY POSITUR…

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Dere vet det med at alt ikke alltid er slik som det ser ut…?
Her har jeg et klart billedbevis. Bak enhver fancy positur er det kanskje hundre mislykkede forsøk. Bak en fysikk kan det være tusenvis av timer med svette og slit. Bak et stort smil er det kanskje flere kamper for å faktisk mene det. Kanskje mamma måtte kjappe seg å ta dette bildet før jeg falt sammen som ei osse etter tre sekund. Dere skjønner poenget mitt.

Bak denne posituren på bildet over her (som jeg på ingen måte klarte ved første forsøk) er det mye vondter, knall og fall! Jeg fikk gress og jord både her og der skal jeg si dere.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Bak denne posituren er det masse offing, stønning og ubehageligheter. For ikke å snakke om masse tøying, svette og pining.

Poenget mitt er altså; Når du ser et bilde, husk at det alltid er en story bak. Det er alltid flere sider av saken enn bildet du ser og det kan være det du ser har kostet mer enn det ser ut til. Man kan se på og motiveres av andres bilder, men aldri sammenlign deg med dem!

SAMSUNG CAMERA PICTURES

 

SKAP DIN EGEN LYKKE

large

Er det en ting jeg brenner for, så er det at mennesker skal oppdage sitt potensiale. At de skal innse hva de kan klare, hva de er kapable til og at de faktisk sitter med makten selv, til å forme livet sitt.

Noen vil automatisk tenke; Årh, kan du ikke bare la meg være i fred?? Jeg har det greit som jeg har det….Om du er lykkelig, så bra! Da er jeg glad på dine vegne.

…Men om du sitter med tanker om at du skulle ønske hverdagen din så anderledes ut, ga deg mer glede eller ga deg mer inntrykk og impulser, hvorfor ikke gjøre noe med det? Om du er stuck i en kropp du ikke trives i, et forhold som tapper deg for krefter eller et hus du blir deppa av å bo i, hvorfor ikke gjøre noe med det?

Det øyeblikket når jeg ser i øynene på en kunde, en venninne eller hvem som helst, at det går opp for dem at de nettopp utførte noe de ikke trodde de skulle klare – det er magi for meg. En helt ny verden av muligheter åpner seg når man begynner å forstå at begrensninger er faktisk noe man setter opp selv.

img_00602

Grunnen til at jeg bestemte meg for å bli PT var min genuine interesse for nettopp dette – å se andre blomstre. Å se andre oppdage sitt potensiale. Det jeg har oppdaget for meg selv (og stadig fortetter å oppdage) er noe jeg virkelig ønsker for alle. Jeg har oppdaget at jeg sitter med makta over mitt eget liv. Når vi forstår hva vi kan oppnå og hvordan vi kan påvirke vår egen hverdag, det er da vi virkelig kan gå frem med pågangsmot! Jeg sier ikke at alle skal bli presidenter, styreformenn/kvinner og prosjektledere. Jeg sier heller ikke at alle skal bli verdensmestere, sette nye rekorder eller løfte trehundre kilo fra bakken – nei! Det jeg mener er at vi kan styre vår egen skute, ta kontroll over vårt eget liv og virkelig gripe fatt i- og bruke alt vi har å tilby. Være vår egen lykkessmed!

Hva vil DU oppnå?
Hva drømmer DU om?

Det er det jeg vil du skal få tak i!

Vi har alle forskjellige ting vi ønsker oss. Det trenger ikke være store ting heller. Det jeg er mest opptatt av er at du innser mulighetene du sitter med. Redskapene du har i personligheten din. Pågangsmotet du kan hente ut av drømmene dine. Du trenger ikke la deg piske rundt og påvirkes av andre. Du trenger ikke å la deg rive med, brytes ned eller ødelegges i en situasjon du ikke liker. Du har muligheten til å skape din egen lykke.

TIL DEG

Til deg som våknet opp i dag og ikke ville treffe mennesker
Til deg som føler du gir av deg selv og ikke kommer noe videre
Til deg som er overveldet på en eller flere måter, følelsesmessig eller fysisk
Til deg som kjenner på mismot og følelsen av å aldri få til det du ønsker
Til deg som føler du strever uten gevinst

Jeg har ligget på gulvet og vridd meg i smerte over mitt eget selvhat. Jeg har låst meg inne på skoletoalettet i timesvis for å unngå andre mennesker. Jeg har lest til flere eksamener gjennom tårevåte øyne og sovnet i hauger med notater jeg ikke klarer å forstå. Jeg har sovet tjuefire timer i strekk av ren psykisk utmattelse. Jeg har kjørt hjem fra kampsporttrening og tenkt at jeg vil slutte fordi jeg lærer så seint, ørten ganger.

IMG_7574

Men vet du hva? 

Jeg har fått til alt det jeg har bestemt meg for å få til. Det har kostet meg mye tid, krefter og tårer, men jeg har fått det til. Jeg har kommet meg gjennom tøffe brudd og ting jeg aldri trodde jeg skulle komme over. Jeg har gått fra selvhat av dimensjoner til å elske kroppen min. Ikke fordi den er perfekt men fordi den har bært meg gjennom så mye og fungerer så bra. Tross alle de titusentalls øyeblikkene hvor jeg har tenkt «dette klarer/orker jeg ikke» og ønsket å gi opp så har det gått bra med meg!

Jeg jobber fortsatt konstant med å backe meg selv opp og å kjempe i mot negative og destruktive tanker, spesielt når det kommer til kampsporttreningen. Jeg jobber også konstant med å godta at jeg er høysensitiv og har et større behov for fred, ro og alenetid enn jeg skulle ønske. Men når jeg ser tilbake på livet mitt til nå så har jeg også en stemme i meg som sier at alt kommer til å gå bra. Om ikke alt nødvendigvis går sånn eller så fort som jeg ønsker, så vil det gå bra med meg!

Og kjære deg som leser dette; tro på at det gjelder deg og.
– og husk; gi deg selv skryt for at du prøver. For at du velger å møte utfordringer og for at du er den du er med følelser, ambisjoner og evner. Et unikt menneske med ubegrenset potensiale <3

OM JEG MØTTE MEG SELV I DØRA

Om jeg møtte meg selv i døra ville jeg smilt til meg,
Et sånt spontant smil som jeg vet jeg setter så pris på. Vist meg et glimt av at det finnes hyggelige mennesker uten vonde intensjoner eller baktanker.

Om jeg møtte meg selv i døra ville jeg gitt meg en klapp på skuldra.
Minnet meg på at jeg gjør så godt jeg kan og jeg gjør en god jobb, selv om jeg til tider føler jeg stanger i veggen og ikke strekker til.

Om jeg møtte meg selv i døra ville jeg sagt at det er greit å si nei, selv om jeg føler jeg skylder alle noe og at jeg er ansvarlig for andres velvære, resultater, lykke og utfallet av dagen demmes.

img_7040

Om jeg møtte meg selv i døra ville jeg stoppet meg selv.
Minnet meg på at det er lov å være sliten, lei og utmattet og at det ikke er tegn på svakhet men på menneskelighet. Det er lov å ta en pause når man føler behov, det er greit å være alene istedet for å treffe andre, det er helt ok å trekke seg unna og det er lov å trenge litt ekstra tid.

Om jeg møtte meg selv i døra ville jeg gitt meg en klem.
Vist at jeg ikke er alene, at det er ok å ikke være alt for alle og at jeg må ta vare på meg selv fremfor alt.

ALT JEG HØRER ER «BLA, BLA, BLA» !

Jeg skal fortelle dere noe…

Vet du hva den største løgnen er, av de du forteller deg selv? (Ja, for det er nok flere av dem). Det er «jeg klarer det ikke».

Slapp av, dette er ikke et happy go lucky, tupperwarefrelst hallelujainnlegg – dette er ren og skjær fakta som jeg håper du kan ta på alvor og faktisk ta til deg. 

Jeg er av den ekstremt optimistiske typen og ingen kan ta fra meg troa jeg generelt har på meg selv og andre, det er greit nok. MEN – det er ikke bare det at jeg kanskje er over gjennomsnittet positiv, jeg har nemlig sett det gang på gang på GANG PÅ GANG at ingenting er umulig!

ja2


Her er noen eksempler; 

For det første – i meg selv er jeg et bevis på at man kan klare det man vil. Jeg veide rundt 70 kg som 12 åring, uten noe særlig med muskler. Som 13 åring veide jeg 47 kg, uten verken fett og muskler. Som 17 åring løftet jeg 152,5 kg i markløft. Som 19 åring sto jeg på scenen i bikini på Oslo konserthus rippa, men med muskler. I dag veier jeg ca 67 kg og har en sunnere og bedre fysikk enn noen gang før. Ikke alle målene mine har vært like helsemessig fornuftig, men jeg har bevist for meg selv at jeg jaggu klarer akkurat det jeg vil selv om alle odds går i mot meg.

Mamma er enda et godt eksempel. Etter ørten år med forskjellige pulverkurer og titalls forsøk på slanking gikk hun fra 90 til 69 kg, på en sunn måte og med styrketrening – i en alder av 54 år. Hun kunne tenkt; hvorfor skal det funke nå når ingenting har funket før og når jeg i tillegg er eldre? Istedet bare gjorde hun det som skulle til.

Sist men ikke minst; sjekk ut resultatsiden i menylinjen øverst her på bloggen. Mange mennesker som har oppnådd store ting – kun fordi de bestemte seg og la inn en innsats!

desktop60


Tror du at du kan overbevise meg om at du ikke klarer noe?
Det går ikke. Jeg VET du kan. Jeg VET du klarer det. Det som kreves er at du bestemmer deg og at du gjør det det krever. Ikke sett grenser for ditt eget potensial. Tenk utenfor boksen, tenk nytt, tenk muligheter! Hva som har skjedd før sier ingenting om hva som kan skje i fremtiden!

UTSKEIELSENE DU VIRKELIG KAN NYTE…

Jeg spiser veldig sjelden kake og søtsaker generelt. Men når jeg først gjør det – da sørger jeg for at det er noe jeg virkelig nyter.

I helgen var jeg på jentetur med mamma og på lørdagen ble vi satt ovenfor et bord med forskjellige kaker. Det var kanskje fire forskjellige sjokoladekaker og sjokoladekake er den kaka jeg liker best. Andre kaker er liksom bare helt ok. Jeg smakte litt på disse fire kakene og kun en av dem traff meg midt i hjerterota. En mørk brownies med lys glasur.

king-arthur-brownies

Jeg spiste en stor porsjon og litt til. Den var en blanding av myk og hard, søt og bitter og jeg hadde englekor i bakgrunnen mens den ble drøvtygget og smeltet bort av smaksløkene som inhalerte herligheten og sendte den videre ned i magen hvor den lå og ga meg lykkerus. Jeg satt i bilen hjem i dag og smilte bare ved tanken på den. Så god var den altså. Jeg utbrøt flere ganger til mamma hvor sinnsykt god den var.

Når jeg smaker på en sånn kake, da betyr ikke kalorier noe som helst. Det kaller jeg en utskeielse som virkelig er verdt det!

Noen lurer på om man må avstå fra alle livets goder om man ønsker å holde en god form året rundt. Svaret, det er nei! MEN – det gjelder å velge sine utskeielser med omhu.

marijuana-brownies-recipe

Jeg spiser aldri søtsaker og junk jeg ikke kan virkelig nyte og jeg spiser heller aldri noe «bare for å skeie ut». Når jeg skeier ut så er det et bevisst valg og det er med noe det er verdt å skeie ut for. Og en annen viktig ting – når jeg først har valgt å spise noe så får jeg ikke dårlig samvittighet. Jeg eier valgene mine og velger å tenke at det kanskje ikke var sunt, men det var verdt det!

JA til utskeielser – så lenge du tar et bevisst valg og klarer å nyte det. NEI til utskeielser om du spiser helt ukontrollert bare fordi du kan og deretter får dårlig samvittighet. Det er en stor forskjell der! Den første varianten tror jeg på at bare er bra for oss. Vi har godt av å nyte livets goder og det er sunt for vår mentale helse å kose oss.

VI JENTER…

Jeg lå å scrolla på instagram og kom over to bilder som inspirerte meg til å skrive om noe utrolig viktig. Vi jenter må lære oss å støtte hverandre, heie på hverandre og være på samme lag!

Det første jeg så var dette bildet under, på instagramfeeden til x-life. Jeg tenkte bare; DAMN GIRL! Jeg måtte kommentere det fordi jeg syns dama var så råflott. Også kjente jeg på hvor utrolig godt det føles å si det jeg tenkte istedet for å misunne jenta på bildet å bare scrolle videre uten å gi henne min support. Når jeg så gjennom bildene jeg har likt på insta så så jeg at det faktisk var mange flere bilder av jenter (og katter, haha) enn gutter i baris – noe jeg faktisk kjenner på at jeg er stolt av! JA til å gi jenter likes! Vi er jo råflotte!

14625298_10211055153993395_1470782869_n

Så kom jeg over dette sitatet under her. Så utrolig sant det er! Hvem har ikke kjent på den vonde følelsen det er når man kommer inn i et rom med nye jenter. På trening for eksempel – og man bare blir møtt med skeptiske, målende blikk og ikke et eneste smil fra noen av dem. Eller når man får høre at andre jenter har sagt noe dritt bak ryggen din, løyet om eller til deg eller lignende? Og hvem har ikke kjent på hvor vondt det er når noen sprer falske rykter om deg eller misliker deg helt uten grunnlag?

Vi jenter burde være gode mot hverandre. Vi vet hvor vondt det kan være å være jente. Når  vi blir mislikt og utestengt av andre jenter. Når gutta sårer og skuffer oss, når vi skuffer oss selv, når vi føler vi ikke strekker til, aldri er bra nok eller ser bra nok ut. Vi vet det jo så godt! Så hvorfor kan vi ikke støtte hverandre og være på samme lag? Hallo, vi er jo samme rase!

14628128_10211055153913393_1091964312_n

Damer- la oss gjøre alvor av dette nå. Behandle jentene rundt deg bra. Vis nestekjærlighet. Vi er tross alt i samma båten alle sammen. Vi vet hvor hardt det kan være. La oss gi hverandre et smil, en «like» eller en high five. Spar heller skepsisen til mannfolka og la jentene slippe inn i varmen <3

Who run the world…? 😉

KANSKJE JEG KNUSER NOEN DRØMMER…

Forrige helg gikk NM i fitness og bodybuilding av stabelen i Oslo, og som vanlig er det masse mennesker som blir inspirert av de flotte atletene. Som en følge av det strømmer mailene på.

Jeg må få frem tre ting før du leser videre.
1. Personlig syns jeg sporten er veldig fascinerende og jeg har selv konkurrert. Med andre ord – jeg er ikke motstander av sporten i seg selv.
2. Jeg mener ikke å «svartmale» noe som helst, men som PT har jeg et stort ansvar og se på ting med kritiske øyne.
3. Jeg mener ikke å være nedlatende med noe av det jeg skriver i dette innlegget. Prøv å se det fra mitt perspektiv…

olympia-1960

Jeg får mailer som lyder sånn omtrent slik;
«Jeg så på bikinfitness jentene i helgen og fikk SÅ  lyst til å prøve selv! Ønsker å ned i fettprosent og få en sånn fysikk. Hvor fort tror du jeg kan være klar?»

For det første så lurer jeg på; Hva slags forhold har du til din egen kropp pr.i dag? Utifra eksempelet over så tyder det hun skriver på at 1. hun er ikke fornøyd pr.nå. 2. Hun har dårlig tid og er mest sannsynlig desperat etter endring. Begge de to tingene ville avgjort at jeg ville frarådet denne jenta å konkurrere.

Det er viktig å være klar over at den kroppen jentene stiller med på scenen er slik de ser ut i bare noen dager. Er det det du ønsker, eller vil du ha en forbedret fysikk som du kan beholde hele året? Dersom du ønsker sistnevnte,altså varige resultater, så trenger du ikke gå så drastisk til verks at du går for en konkurranse og det er heller ikke det du burde.

love_yourself_first_

Etter min mening så bør heller ikke det å konkurrere i fitness handle om hvor fort kan du komme deg på scenen. Det bør handle om- hvor bra kan du bli? Mange misforstår også prosessen i seg selv og tror at man bygger mer og mer muskler når man er på konkurransediett fordi man ser større ut når fettprosenten blir lavere. Sannheten er at muskler bygges i forkant av en diett og er der før du starter. Har du ikke nok muskelmasse før du går ned i fettprosent vil du ikke se bra ut uten fett – for å si det akkurat som det er.

Jeg har tatt avstand fra sporten og driver ikke lenger med konkurransecoaching. Dette er fordi jeg ser en negativ og trist trend ved at mange stiller fordi de i utgangspunktet hater kroppen sin, mangler et solid treningsgrunnlag, et sunt forhold til mat og ikke minst ekte treningsglede. Det er helt klart unntak og mange kommer seg gjennom helt fint, men det er likevel ikke noe jeg ønsker å være en del av.

mobil2

Jeg skulle virkelig ønske flere coacher var strengere med hvem de sendte på scenen og hvem de i det hele tatt anbefalte å konkurrere. Jeg skulle også ønske at flere var raskere med å anbefale et annet fokus istedet, for de som kunne trengt det. Hva med styrkeøkning, ny pers i en eller flere øvelser, ny reprekord i chins, fartstopp i sprint eller ny rekord i hopphøyde? Alle slike fysiske mål kan hjelpe deg å få en forbedret fysikk. En konkurransediett er virkelig ikke en lettvinn vei å gå, spesielt ikke om du ønsker varige resultater. Man kan spise mye, trene hardt og likevel føle seg BRA på stranda i bikini! Selv er jeg mer fornøyd nå enn jeg var da jeg så ut som på bildene over. I tillegg er jeg mye sterkere, blidere, hyggeligere og mer energisk.

img_7762

Kanskje jeg knuser/utsetter noen drømmer når jeg svarer på mailene jeg får.
Men jeg må beholde integriteten min og følge magefølelsen når jeg gir råd til unge jenter. Jeg vil ikke se noen ødelegge seg og er det noe jeg ønsker for dem så er det at de skal oppleve hvor bra det kan føles med en kropp i balanse som både ser bra ut og presterer bra. Jeg liker ikke å avvise, men jeg føler det er viktig at jeg som PT er ærlig og gir råd utifra hva jeg kan og har erfart. Ærlighet og integritet mener jeg bør være det minste man kan forvente når man skal ha et svar fra en fagperson.

Jeg tror dog på at det er slik at de som virkelig drømmer om å konkurrere vil forstå hvor mye arbeid som ligger bak og hva det krever, og de vil ikke gi seg før de har bygget seg opp en rå fysikk som de kan stolt vise frem på scenen- Uansett hva andre måtte fortelle dem underveis.

Jeg tror på at ekte drømmer ikke kan knuses. Derfor velger jeg å være ærlig med de som henvender seg til meg, og det kommer jeg til å fortsette med.

DU TRENGER INGENTING FOR Å HA DET BRA

img_5159

Du trenger ingenting for å ha det bra.
Høres det veldig rart ut?

Jeg oppdaget noe veldig interessant i sommer…

Jeg har alltid følt på at det er flere ting som må være på plass for at jeg skal være lykkelig i hverdagen. Jeg må helst ha en kjæreste, jeg må jobbe mye, trene som jeg vil, være sosial og generelt få ting gjort. Hverdagen min har vært formet etter dette og jeg er vant med å kjøre høyt tempo for å leve opp til egne krav. Da jeg dro på ferie til Nord Norge i sommer var det som om bobla sprakk og jeg tok livet helt med ro. Gikk fler dager uten å trene eller gjøre noe særlig, stresset ikke med noe og følte heller ikke noe desperat behov for noe annet enn å bare være.

img_5178

Da jeg kom hjem fra den utrolig deilige og avslappende ferien kjente jeg at «jaget» kom tilbake. Jeg kjente nok ekstra på det fordi jeg ble singel og behovet for å unngå mine egne følelser og tanker ved å gjøre ting, ble enda større. Dette var veldig slitsomt, så jeg tok kontakt med en veldig klok dame jeg kjenner. Jeg forklarte hvor frustrert jeg var over at roen jeg hadde på ferie ble revet bort fra meg så fort jeg kom hjem. Jeg var nysgjerrig på hva hun (som utenforstående) tenkte var problemet mitt siden jeg ikke fant roen her hjemme og hele tiden søkte forskjellige ting for å unngå mine egne tanker og følelser – og ikke minst hvorfor jeg var så redd for å være alene.

Hun spurte meg; Hva er det du har i Nord Norge som du ikke har her? 

På ferie hadde jeg ingen av de tingene jeg normalt sett «trenger» for å være tilfreds. Jeg har kjent på lykkefølelsen i små øyeblikk flere ganger og ikke bare i Nord Norge på ferie. Jeg får små glimt av den stadig vekk. Det fikk meg til å oppdage at alt dette styret jeg skaper rundt meg selv og tankene mine egentlig ikke er nødvendig.

img_5304

Jeg øver på å akseptere ovenfor meg selv at jeg trenger ikke andre mennesker for å kjenne på lykke og ro. Jeg trenger ikke å jobbe meg halvt i hjel for å føle meg produktiv og verdifull. Man kan ha to forskjellige opplevelser av en busstur – den kan være drit kjedelig og evig lang eller den kan gå kjempe fort fordi man slapper av. På samme måte kan jeg ha to vidt forskjellige opplevelser av min egen hverdag, alt utifra hva jeg tenker og føler. Er noe forandret? Nei. Kun det som foregår i hodet mitt.

Det var en stor oppdagelse for meg å innse at jeg trenger ingenting for å ha det bra. Sånn som ferien i Nord viste meg. Ingen kjæreste, fri fra jobb, ingen trening og ingen spesielt produktive gjøremål. Ting jeg tidligere har identifisert meg med og kloret meg fast ved hjemme. Når alle disse tingene som jeg alltid har trodd at gjorde meg lykkelig, ikke var der, var jeg lykkeligere enn noen gang.

Du har det du trenger for å være lykkelig her og nå – uavhengig av omstendighetene dine, hva du oppnår, hvem du er med eller hvordan du ser ut. Det er noe å tenke over… 😉

REDD FOR Å «MISTE» GODE VANER ?

I helgen var jeg på tur med venninna mi og helt siden vi dro på torsdag kjente jeg på at det var skikkelig digg å bare sitte på ræva og spise godteri og drikke øl. Så uvant følelse – men også veldig deilig mens det sto på (jeg er jo tross alt en livsnyter;)). Jeg ble nesten redd for å våkne en morgen å plutselig ikke ha lyst til å trene eller spise sunt igjen – godt koblet jeg av på turen.

img_4109

Slik var det både torsdag, fredag og lørdag. Jeg skeiet litt ut fra min vanlige livsstil hvor morgentreningen ble byttet ut med å sove til kl.11 med påfølgende godteribiter som dessert etter frokost. Lefse som mellommåltid, ingen treningsøkt på kvelden og øl og chips på kvelden. På søndag kjente jeg på det – jeg savnet hverdagen min. Rutinene mine med å stå opp tidlig, lage matpakker, morgenøkta mi på gymmet, kampsport på kvelden og et jevnt inntak av næringsrik mat hele dagen.

På toget hjem tenkte jeg; jeg trenger ikke å være redd for at jeg «miste» livsstilen min selv om jeg velger å skeie ut noen dager. Det ligger i min natur å være aktiv og jeg føler meg mest vel med å spise sunt. Om jeg tar meg «fri» noen dager innimellom så betyr ikke det at jeg mister det helt. Det er tross alt en livsstil og det er slik jeg trives best. Å være redd for å «miste» vanene sine og plutselig bli en slappfisk-versjon av seg selv er det ikke noe poeng i. Slikt skjer ikke over natta, og dessuten har alle behov for en time-out innimellom.

img_4098

Hele helgen har jeg storkost meg i herlig selskap, ledd så tårene har spruta og generelt smilt fra jeg står opp til vi har lagt oss. Det er en del av en sunn livsstil det også – men en real avkobling og kvalitetstid med venner hvor man gjør andre ting enn å trene og spise sunt. En sunn livsstil innebærer et sunt kosthold og mosjon, men jeg tror også på at det å kunne koble av og gjøre helt andre ting noen dager er en del av pakka <3 Det er det hvertfall for meg.

God mandag <3

1474450701

NÅR MAN FØLER SEG SKIKKELIG DRITT

img_2395

Du vet når du våkner opp og bare føler deg dritt?

Heldigvis er det svært sjelden det skjer for min del. Det er helst når det er rett før mensen slår ut eller i perioder hvor jeg har alt for mye å gjøre og jeg føler jeg ikke strekker til.

Det som er ekkelt er hvor realistisk den følelsen er, selv om den er midlertidig. Når jeg først føler meg dritt så er det som om jeg har følt meg dritt hele mitt liv og at det aldri kommer til å ta slutt. Likevel tar det alltid bare noen dager før jeg har glemt hele greia.

img_2404-001Craft seamless tights (bruk rabattkode CRAFT30 for 30% avslag)
// Kort genser (adlinks)

Normalt sett er jeg ei blid og glad jente som bekymrer seg svært lite og er i godt humør. Men når dette dritthumøret slår inn blir jeg så tung til sinns at hvert eneste smil føles ut som et valg mot min egen vilje. Også begynner jeg å tenke alt for mye. Hva om jeg går å innbiller meg at vennene mine syns jeg er grei og gøy å være med? Kanskje jeg egentlig er alt for intens, tar  for mye plass, for lite plass, snakker for mye eller sier ting som tas feil opp? Hva om menneskene jeg møter egentlig syns jeg er helt på trynet? Hva om det er masse mennesker jeg har såret og skuffet, uten å vite om det?

Jeg kan ligge våken hele natta å tenke sånn som det. Være redd for at jeg misoppfatter verden rundt meg og lever i ei rosa boble. Bekymre meg for at ingen egentlig liker meg noe særlig godt og at jeg lurer meg selv med at jeg gjør det bra og er en god person.
img_2407

Hvem vet hvorfor vi er skrudd sammen som vi er og hvorfor noen dager er tunge som bly mens andre er en dans på roser. Når jeg står midt i gjørma så prøver jeg å si til meg selv at dersom det jeg bekymrer meg for stemmer, ja vel. Hva kan jeg gjøre med det? Hva andre tenker og sier kan jeg ikke styre. Det eneste jeg kan gjøre er å sørge for å være den beste versjonen av meg selv og gi mitt beste til de rundt meg, med den kapasiteten jeg har pr.nå. Jeg vet ikke mer enn jeg vet og jeg kan ikke mer enn jeg kan. Å bekymre seg er noe av det minst produktive og løsningsorienterte som finnes.

Av og til føles man seg dritt. Også går det over.
Livet byr på litt av hvert og vi kan ikke bare stå oppreist på solskinnsdager.

SÅ SPIS DEN HIMLA KRINGLA

Jeg fikk en bekymret mail fra en kunde som hadde vært på besøk hos bestemor å blitt tilbudt rullekake og kringle og alle mulige fristelser. Samme uka hadde hun blitt invitert med på date av kjæresten hvor de var på restaurant og hadde noen glass vin med middag og dessert. Hun lurte på; Skal jeg nekte meg ting resten av livet? Må jeg si nei til alle livets goder så lenge jeg ønsker å være slank? Skal jeg føle på dårlig samvittighet hvis jeg velger å spise en kringle hos bestemor?

NEI! Det skal du ikke 🙂

Det har seg slik at uansett hvilke mål du har, så er veien mot mål en reise og den kommer med både oppoverbakker, nedoverbakker, motvind, snøstorm, medvind, smil, glede, sinne, frustrasjon, kringle, laks, treningslyst og dørstokkmil. Det er ikke bare bra eller bare dårlig.

IMG_7991

LIVET SKJER!

Og mens du har et mål og jobber mot det, så settes ikke livet på pause.

Det vi må lære oss er å ;
1. Gjøre det beste ut av forskjellige utfordringer – for de vil komme
2. Velge avvik med omhu
3. Nyte avvikene når vi først har dem
4. Huske på at det er en reise!

Så – blir bestemor ekstatisk for at du spiser ei kringle? Så spis den himla kringla. Det går bra. Det er et langt liv. Velger du bra og fornuftig stort sett alltid så vil ikke små avvik fra hovedveien din styre deg på feil vei.

IMG_8011-001

HUN SÅ MEG

Jeg steller neglene en gang i måneden og for å komme til «negldama» må jeg kjøre inn samme vei som jeg og mamma kjørte en gang i uken da jeg var syk som trettenåring.

Det begynner å bli mange år siden jeg ble friskmeldt fra spiseforstyrrelser og enda flere år siden jeg kjørte inn denne veien for å møte psykologen min på ABUP avdelingen på sykehuset. Likevel får jeg et sug i magen hver gang jeg kjører inn den veien. Jeg husker tilbake til den tiden som alt er en stor tåke.

Noen mener at smerte sitter i kroppen.

desktop35

Og ikke vet jeg, egentlig…
Men jeg merker at jeg krymper meg litt sammen i bilsetet når jeg svinger inn i tunnelen mot sykehuset. Den lille jenta i meg får en klump i magen og jeg ser for meg meg selv i stolen med damen sittende ovenfor meg. Hun spurte om jeg hadde vært på noen gøye turer de siste årene, og jeg fortalte med iver og engasjerte, tynne armer om campingturen jeg og familien min hadde vært på. Jeg glemte alt for en stund. Alt om at jeg følte meg feit og stygg. At jeg var redd for mat og for å ikke bli likt. Jeg glemte helt bort målet jeg hadde om at jeg skulle bli så tynn at ingen i verden kunne kalle meg tykk. Julie tittet frem bak skallet av selvforakt og lidelse.

Jeg får vondt av lille Julie
Jeg får vondt når jeg tenker på hvor uviten jeg var. Hvor stygg og hard jeg var mot meg selv. Det stikker når jeg tenker på hvor utsultet jeg tok i mot oppmerksomheten fra damen på ABUP og hvor uendelig mye det betydde for meg at hun så noe annet enn en tynn, syk liten kropp som alle andre så. Hun så meg. Energiske, glade og letthjertede Julie som lo og gledet seg over småting.

img_6300

Om jeg kunne valgt å slette sykdomsårene mine fra livet mitt så ville jeg faktisk ikke gjort det. Jeg lærte enormt mye. Jeg kjente på skremmende dyp og svimlende høyder og hvor skjørt livet er. Og det beste av alt er at jeg kom styrket ut av det.

Når jeg kjører på veien mot sykehuset så kjenner jeg på stikk fra smerten som var der. Jeg kjenner også på at jeg er evig takknemlig for livet.

TÅLE NEDERLAGET MED Å IKKE VÆRE BEST

Jeg er typen som ikke vedder med mindre jeg er nokså sikker på å vinne, og jeg melder meg ikke frivillig med på ting jeg vet jeg ikke er god på. Generelt sett så liker jeg best å være god, og aller helst best.

Nyttårsforsettet mitt for i år var å være mer ukomfortabel, og som jeg har fortalt før så var det å begynne med Braziliansk Jiu jitsu  på Kristiansand kamsportsenter en av tingene jeg begynte med for å være nettopp det – utenfor min trygge komfortsone.

12806025_1019715411433232_2175499646495848343_n

Ikke bare har jeg godt av å bli fratatt kontrollen min (som jeg elsker alt for høyt), jeg har også veldig godt av å være på et sted hvor jeg er amatøren og den som trenger hjelp. En av mine svake sider er at jeg har vanskelig for å konsentrere meg og dermed også å lære fort – noe jeg kjenner veldig på når jeg er på disse treningene.

IMG_0501

Forrige uke fikk jeg et lite anfall av panikk hvor det gikk opp for meg hvor lenge jeg nå har trent på dette, og fortsatt føler jeg meg ikke noe bedre fordi jeg fortsatt trenger hjelp og fordi det fortsatt er uhyre mye jeg ikke forstår eller får til. Jeg fikk tanker om at kanskje jeg burde slutte, finne på noe annet. Gjøre noe jeg har talent til istedet, bare fordi jeg «aldri blir best». Da tok jeg en prat med coachen i meg og hun sa følgende;

Det er helt ok å ikke være best i alt. Det er fullstendig menneskelig å ikke få til alt like bra. Glem alle andre rundt deg som du føler drar forbi deg og lærer fortere. Glem at dere startet å trene samtidig og at du burde vært på samme nivå. Fokuser på deg selv og gjør så godt du kan. Du må lære deg å godta at du ikke alltid er best!

13445724_1091631394241633_5276274566654778047_n

Jeg har godt av å slite litt. Ha noe å bryne meg på. Kjenne på at Julie er ikke på topp i alle ting. Bli litt frustrert. Rive seg litt i håret. Om jeg så lærer i sneglemodus, så merker jeg hvertfall at jeg får med meg noe. Jeg tror også at det å være den som må læres noe, gjør meg mer ydmyk og også flinkere til å forstå hvordan det er for mange av kundene mine på jobb. De som kommer i samme posisjon som jeg er i på BJJ trening – som må læres alt i sitt eget tempo – noe som egentlig er det mest naturlige i verden.

Ja, jeg innrømmer glatt at jeg missliker sterkt å ikke være best.
Det gruser stoltheten min og rokker ved ståltroa jeg alltid har på meg selv.
Men vet du hva? Det har jeg veldig godt av.

OPPFØRER DU DEG SOM EN SAKKOSEKK?

Du tenker kanskje at dette er et innlegg om at man ikke skal være slapp eller ha dårlig holdning rent fysisk? Det er ikke helt det jeg skal frem til.

Hva skjer med en sakkosekk når noen kommer borti den? Den former seg der etter og blir deretter liggende i ro igjen.
Hva skjer med en sakkosekk om ingen kommer borti den? Absolutt ingenting!

Desktop34

Sakkosekk- mentalitet, det går ut på at du ikke for gjort noe før noen presser deg, dytter deg, tvinger deg eller gjør det for deg. Det går ut på at du sitter å venter på motivasjon. Venter på lyst. Venter på endringer – uten å gjøre noe aktivt for å få det du venter på.

En som tenker som en sakkosekk vil kanskje trene og spise bra om de blir invitert med på trening og sunn middag, for så å dra hjem å sette seg til i sofaen og bli sittende der til neste gang noen tar initiativ til å gjenta det.

12715572_520690634764825_8744594417467190563_n
Shorts til 70% avslag (adlink)

Om du er en av dem som tenker sånn, spør deg selv disse spørsmålene:
– Føler du deg vel med måten du lever på?
– Hvordan føles det etter en dag på sofaen, kontra følelsen du får av en treningsøkt?
– Hvordan føles det å spise masse drit, fremfor et sunt måltid?
– Ser du for deg å være avhengig av andre for at du skal oppnå det du ønsker med livet ditt?
– Om du fortsetter å være passiv til din egen livsstil og utfallet av det blir at du føler deg enda mer uvel og kanskje blir syk, er det ok for deg?

Grunnen til at jeg spør er for å få deg til å tenke. 
Tenke over det faktum at DU er sjefen i ditt liv. DU tar valgene for deg selv. Resultater kommer ikke dalende. Mestring kommer ikke på døra. Endring dumper ikke ned i postkassa. En sakkosekk får ikke gjort noe uten at andre gjør noe. Ikke vær en sakkosekk!

TIL DEG SOM DRIVER MED LEVENDE BEGRAVELSE AV TANKER OG FØLELSER

Torsdag! Ukene FLYR virkelig avsted.
Jeg har sysselsatt meg selv med ekstremt mye forskjellig den siste tiden. I tillegg til mye jobb  på dagtid har jeg hatt mange veldig gode tidlige morgenøkter på gymmet og kveldsøkter på kampsportsenteret med Braziliansk jiu jitsu og kickboxing. Hadde jeg hatt meg selv som kunde hadde jeg lurt på om jeg var skada i hodet. -Og hvem vet, egentlig. Hehe.

IMG_4119

Når ting er litt kaos i hodet så er det lett å ty til avledningsmanøvre. Ting som får meg til å fokusere og leve i nuet, istedet for å tenke. Og tenke. Og føle. Og tenke litt til. Jeg liker så mye bedre å gjøre enn å tenke. Samtidig så vet jeg også at om jeg skal holde på sånn over tid så må jeg til slutt hanskes med tankene også, de tar meg igjen på ett eller annet tidspunkt – om jeg så snur leiligheten på hodet for å sortere alt alfabetisk (noe som høres veldig forfriskende ut! ;))

Om du er som meg – som ikke liker å tenke og føle på ting – her er mitt beste tips;

Skriv ned det du tenker og føler på. Skriv det ned akkurat som du tenker. Om du lurer på ting, skriv spørsmål. Om du kjenner og føler på noe, beskriv det med ord. Selv merker jeg at det blir veldig mye mindre overveldende når jeg har fått det ned på papiret (eller word-dokumentet). Også er det nesten som at jeg forstår meg selv bedre og godtar at jeg tenker, lurer og føler som jeg gjør, når jeg har satt ord på det.

IMG_4122

Jeg kan gå skremmende langt for å unngå tanker og følelser-  og jeg er kapabel til å kjøre meg skikkelig i kjelleren når jeg er i det rette moduset og skal rømme fra det som skjer i topplokket. Da er det viktig å stoppe opp litt og tømme tankene underveis, istedet for å jobbe, trene, sortere og rydde dem bort (som kan føles mye lettere enn å sette ord på det).

Når du kommer hjem fra jobb og trening og leiligheten er sleika, alle skuffer og skap er rydda, vaska og sortert – da vil du måtte hanskes med hodet ditt til slutt likevel.

Jeg får aldri sagt det nok; vi må huske å ta vare på oss selv!

Skriv det ned. Få det ut. Lev videre. Livet er en eneste stor berg- og dalbane, så ikke jobb og strev for å få det til å bli en togbane. Det skal gå opp og ned og det vil det gjøre, uansett hvor mye strever 😉

LA OSS VÆRE ÆRLIGE

Jeg er generelt er veldig avbalansert og rolig person og blir sjeldent sint. Men er det noe som provoserer livskitten ut av meg så er det når folk skylder på andre og omstendighetene sine for ting de i bunn og grunn kan gjøre noe med selv.

Jeg forstår at det tar tid når du har ørten barn som skal på alle mulige aktiviteter, bikkjer som skal luftes, mannfolk som skal mates, støv som skal tørkes og nye vipper som skal settes på. Det er mange av oss som har en hektisk hverdag og det er et faktum at trening og sunn mat må planlegges nøye. Men tenk på dette…

IMG_9417

«Barna og mannen/kona krever for mye tid». Kunne du kommet deg i seng litt før og stått opp litt tidligere så hadde du hatt tid til en treningsøkt. Ikke nødvendigvis på gymmet, men kanskje i din egen stue. Tjue minutter med en eller annen form for trening. ALLE har tjue minutter i løpet av en hel dag.

«Familien min krever at middagen kommer raskt på bordet og smaker godt«. Det er like lettvint å steke karbonadedeig og båtpoteter i ovnen som å steke en grandis. Dessuten, dersom barna dine ikke kan spise vanlig sunn mat så bør du lære dem det om de vil eller ei. Det å være kresen er ikke en kronisk tilstand, det kan og bør gjøres noe med. Selv er jeg oppvokst med at om jeg ikke ville ha det jeg fikk, så kunne jeg ha det så godt. Det er jeg evig takknemlig for i dag.

IMG_9425

«De har skrudd opp prisene så mye på sunn mat at det er uaktuelt». Det kan også bli like dyrt med usunn mat og halvfabrikata som sunn mat når du kjøper ferdigpizza, boksmat, brunost og smågodt. Velg billigmerker som firstprice, x-tra og coop! Og dessuten – om du nedprioriterer andre ting som f.eks. brus og is så kan du spare nok til å ha råd til flere sunne ting.

Og om det likevel skulle bli dyrere med den sunne maten, hva betyr den lille prisforskjellen om utfallet blir slapphet, dårlig humør og overvekt kontra overskudd, energi og en tilfreds kropp?

…»Samboeren min spiser pizza og chips, da klarer ikke jeg å la være». Så da er det samboeren din sin skyld at du er tjukk? Å, nei du. Du bestemmer helt selv hva du putter i brødhullet. At han/hun kan være med å støtte deg er helt klart, men det kan du ikke vente på . Ta en avgjørelse for deg selv og ta ansvar for dine egne valg.

IMG_9435

Også venter jeg på kommentaren; Har du barn, Julie? 
Nei, det har jeg ikke. Men jeg har tre søsken og vi har alle vokst opp med at vi måtte spise det vi fikk, som var vanlig sunn mat, selv om familien i perioder hadde dårlig økonomi. Jeg er også oppvokst med at mamma gikk tur en time omtrent daglig, og det var uansett om huset sto på hodet og kniver og gafler gikk gjennom lufta. Så nei, jeg er ikke mor selv –  men jeg vet at det er mulig å leve sunt og bra, selv med familie og tidsklemme.

JEG ER NOK FOR MEG

I ryddesjauen jeg skrev om i går fant jeg mye forskjellig. Blant annet dagbøker og tekster jeg hadde skrevet fra mange år tilbake. Det var artig lesning, men også en skikkelig oppvekker. Midt oppi mange rare tanker og forvirrede følelser fant jeg denne lille teksten;

Jeg er bra nok for meg selv
Jeg er nok for meg selv
Jeg er bra for meg
Jeg er nok

IMG_2939-001

Dette skrev jeg i 2009, midt i kjærlighetssorg og følelsen av å ikke være bra nok for å ha det slik jeg ønsket. Teksten lyste liksom mot meg midt oppi tenåringstankene og jeg tenkte for meg selv;

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har tenkt «Nå orker jeg ikke mer», eller noe i samme dur. Det har vært så mange ganger at jeg har følt meg helt hjelpesløs, utilstrekkelig, bunnløst frustrert og knust og tenkt at jeg aldri kan smile og mene det igjen. Men hver eneste gang har jeg blitt glad igjen. Det har tatt tid og kostet meg mange tårer, men jeg har blitt glad igjen!

IMG_2934-001

Det finnes noe som kan bli lys i et hvert mørke. Det finnes en åpning i hver tunnel. Uansett hvor langt nede du føler deg så finnes det alltid en vei opp.

Jeg satt på sengekanten en morgen og tanken slo meg. Uansett hva som skjer – Det kommer til å  gå bra med meg!

Livet har gitt meg så mange knyttnever i magen og flathender i trynet de siste årene at jeg har ikke tall . Er det noen erfaringer jeg gjerne skulle vært foruten? Absolutt. Men jeg har lært at det finnes en helt i meg. Jeg er ingen skjør pingle som ikke tåler motvind. Det er det viktig at vi husker på. Du har det som trengs for å komme deg gjennom og over hva enn- og hvem det er du støter på.

Du er det du trenger. Du er nok for deg!

PASS PÅ HVA SOM KOMMER UT AV MUNNEN DIN

Jeg er overbevist om at det vi lar komme ut av munnen vår – det skaper en eller annen form for realitet. Kanskje vi ikke tenker over det, men jo mer vi gjentar en ting, jo mer har vi tendens til å akseptere det og ta det som sannhet.

Du har kanskje merket at du automatisk gir litt mindre innsats etter at du har sagt til deg selv at «dette kommer jeg aldri til å klare»…? Eller at du gir deg selv lov til å slurve når du har sagt til deg selv at du ikke kommer til å få de resultatene du ønsker? At du føler deg enda litt mer dårlig etter at du har sagt til alle at du føler deg syk?

Ord skaper.

large

Jeg har blitt oppdratt med at det å si «jeg får det ikke til», «jeg er dum» eller lignende – det er ren løgn. Jeg har blitt stoppet i å si slike ting, og det har definitivt gjort noe med holdningen min til meg selv og andre, og troa mi på hva jeg og de rundt meg kan få til.

Ja, det er klart man kan bli vemodig, sliten, frustrert og lei. Men å si ting som setter brems på egen og andres utvikling og forbedring er noe jeg mener vi bør unngå i aller høyeste grad. Hva får du ut av å snakke negativt? Blir du inspirert til å gjøre en positiv endring? Blir du trigget til å gjøre noe med situasjonen? Eller gir du opp…?

The-Incredible-Power-Of-Positive-Attitude-Quotes5

Ja, jeg kan bli i tvil i blant om jeg kommer til oppnå det jeg ønsker.
Men jeg passer på å aldri si til meg selv at jeg ikke klarer det, at jeg kommer til å feile, at jeg burde gjøre noe annet eller at jeg ikke er egnet. Alt det der er løgn. Vi kan klare akkurat det vi vil – og det er på tide at vi minner oss selv på det og er vår egen støttespiller! Å gi uttrykk for at man er sliten, utmattet, lei og alt det der er helt ok. En annen ting er å «parkere» med å gi uttrykk for at det ikke finnes noen løsning.

Kanskje det ikke går på første eller hundrende forsøk. Kanskje det krever mye mer innsats enn du trodde. Kanskje det tar ei uke, kanskje det tar tyve år. Uansett hva du står oppi – Ikke fortell nedlatende løgner til deg selv og andre. Husk på at du er kapabel. Du har alle verktøy du trenger for å lykkes med det du drømmer om.

How-to-Change-Your-Life-2

Start med disse endringene: 
Jeg klarer det ikke -> Jeg skal gjøre mitt beste
Det er alt for vanskelig-> Det er utfordrende
Det har tatt så lang tid -> Det tar lengre tid enn ventet, men det får ta den tiden det tar
Jeg har ikke tid -> Jeg skal ta meg tid
Jeg orker ikke -> Jeg vil gjøre så godt jeg kan
Det er så utrolig vanskelig -> Jeg vil prøve så godt jeg kan
Jeg er ikke typen som klarer sånt -> Jeg kan få til det jeg vil med nok trening
Alle andre gjør det bedre enn meg -> Jeg vil gjøre mitt beste
Jeg klarer det ikke alene så jeg dropper det -> Jeg vil søke den hjelpen jeg trenger
Jeg er alt for redd -> Jeg velger å utfordre meg selv
Jeg kommer til å mislykkes -> Jeg skal gi alt jeg har

DET SITTER MELLOM ØRENE PÅ DEG

Se forskjellen på disse to situasjonene…:

1) Du har gått å tenkt på treningsøkta di hele dagen og smågrudd deg fordi du vet den er veldig tung. Når du kommer på gymmet og skal utføre den er det tungt som bly og du tenker hele tiden på hva som kommer etter øvelsen du holder på med, og du ser bare frem til å bli ferdig. Når du omsider får fullført sitter du igjen med en dårlig følelse og tenker at du både burde gjort bedre innsats og at du gruer deg til neste økt.

2) Du har hatt ting å henge fingrene i hele dagen og endelig er du ferdig med alt av jobb og det du skal gjøre. Trening står for tur. Du trår inn i gymmet og gleder deg til å sette i gang. Uten å tenke noe lengre utfører du en og en øvelse og før du vet ordet av det har du gjennomført hele den tunge økta med glans. Du er sliten, men veldig fornøyd.

IMG_0137

Du kan ha nøyaktig samme treningsøkt men oppleve den som natt og dag. Det som gjør forskjellen er hva som foregår mellom ørene på deg.

Er du positiv? Backer du deg selv opp? Trener du for din egen del? Ser du verdien i bevegelse? Er du til stede på trening og konsentrerer deg om å få kvalitet over det du gjør?…. Husker du på at du har valgt dette selv…?

Sliter du med at treningen og alt du gjør føles tungt – ta en opprydning i mentaliteten og innstillinga di. Det kan nemlig være nettopp det du trenger for at trening går fra å være et mas og en jag, til noe du har glede av.

IMG_0165

DU TRENGER IKKE ANDRE TIL Å FORSTÅ

«Jeg skulle ønske noen forsto meg»

Har du tenkt det før?
Da har du sikkert også erfart at det ikke alltid finnes. Noen ganger er du alene med alt du tenker og føler. Det kan føles helt håpløst og veldig ensomt. Men skal jeg si deg noe? Du trenger ikke andre mennesker til å forstå deg.

IMG_4181

«Burde jeg tenke sånn? Burde jeg føle det og det?»

Det er egentlig likegyldig. Du føler det du føler og tenker det du tenker. Det er ikke feil uansett. Bekreftelse fra andre kan man ikke alltid regne med å få. Enkelte ting vil ikke andre klare å forstå. Det du trenger er å akseptere hva du føler og tenker, uavhengig av om andre forstår deg eller ei. Det er menneskelig å føle og tenke og vi er alle forskjellige. Ingenting er rett eller galt og det finnes ikke noe fasit.

IMG_4168

Selv har jeg perioder hvor jeg føler for å være alene, gå inn i min egen boble og isolere meg litt fra alle rundt meg. Jeg kan tenke mye rart og føle på mye som er helt ubegripelig at jeg skal føle på. Som jeg har skrevet om før har jeg følt meg tynget av tanken på alt jeg burde, ikke burde, må og ikke må, men det siste året har jeg akseptert mer og mer at jeg er meg på både godt og vondt. Jeg har lært å akseptere mer og mer at jeg ikke er hyper-Julie hele tiden. Jeg er ikke på topp til en hver tid. Jeg tenker og føler mye jeg aldri snakker om eller viser. Behovet for bekreftelse fra andre om at jeg er normal er ikke noe å trakte etter. Det vil alltid være ting som andre ikke forstår. Og vet du hva? Det er ok.

IMG_4148

«Jeg skulle ønske noen forsto meg»… Begynn heller med å akseptere deg selv.

Vi er ikke logiske skapninger. Ting kommer og går i rykk og napp. Følelser kommer og går. Tanker dukker opp og forsvinner. Det er ikke verre enn det. Ikke let etter aksept fra andre eller regn med at andre nødvendigvis forstår deg. Start med å akseptere deg selv og alt du er – ikke bare de gode sidene og de gode dagene.

NÅR MAN MÅ RYDDE FOR Å FÅ TATT ET BLOGGBILDE

IMG_0074

Mange bloggere tenker nok at de ønsker å ha så bra bilder som mulig og et variert, fargerikt og lettleselig/hjernedødt innhold for å gi en god og enkel underholdningsverdi og samtidig inspirere med bildene og bloggen sin. Det forstår jeg veldig godt. Det er nok bare noe med det at jeg ikke inspireres av sånt selv, og derfor kommer jeg heller ikke på det når jeg tar egne bilder (ref.skoene til høyre i bildet og matta i døra som ligger krølla;)) eller tar direkte hensyn til det når jeg skriver.

Midt oppi denne «perfekte» og «inspirerende» nettverdenen med masse vellykkede mennesker, brede smil, hopp og sprett, knusing av rekorder og halvnake rumpeselfies –Skal jeg si deg hva som virkelig inspirerer meg?
Hva som gir meg lyst til å trene, leve sunt, ta vare på min egen helse psykisk og fysisk og å være den beste versjonen av meg selv?

IMG_0087

  • De som tør å være seg selv, skrive det de mener og føler og gir av seg selv.
  • De med funksjonshemminger som gjør det de kan med det de har.
  • De som har vært gjennom masse vondt men likevel tar tak i livet sitt og får noe bra ut av det.
  • De som tør å innrømme at ting kan være tøft og tør å dele erfaringene sine med andre, uten å pynte på sannheten og utelate fakta.
  • De som skriver om både gode og dårlige tider på mat- og treningsfronten.
  • Oppskrifter med få ingredienser eller oppskrifter som er laget tilfeldig på det man finner i skapene – uten det klassiske blogg-myntebladet på toppen eller den «spruten» med saus over den ferdige retten på en hvit tallerken med blomstervasen på siden full av ferske roser.
  • Selvironi og uhøytidelighet.
  • De som tør å skrive om ting veldig mange av oss syns er flaut og nevne.
  • De som skriver om ting jeg vet jeg ikke kunne lest i et glossy blad på Narvesen.

IMG_0091 IMG_0079

Om bloggene florerer av store, fine, fargerike bilder med symmetri og happyquotes så gir det meg dessverre svært lite. Jeg vil ha ektefølte ting, personlige erfaringer og menneskelighet. Det kan få meg til å ville gi det lille ekstra, tenke litt mer positivt, være litt snillere mot meg selv – og bli minnet på at jeg er omringet av mennesker, ikke perfekte roboter. Å dele og å lese om erfaringer og tanker med andre gir meg så mye energi og glede! Vi er jo mennesker alle sammen, hvorfor ikke være ærlige med hverandre og spille på samme lag?

Hva inspirerer deg?