Sitter du med den følelsen av at du ikke trives med livssituasjonen din, samtidig som du er usikker på hva du egentlig bør endre på? Flere spør meg om hjelp til å sette seg mål innen trening og kosthold, og det kan jeg forstå. Det kan være vanskelig å finne ut eksakt hva man skal gå for, og å mobilisere fokus og krefter nok til å gjøre en varig endring.
Da har jeg to spørsmål som kan hjelpe deg litt på vei;
Hvor vil jeg være, fysisk og mentalt om ett år? Hva hindrer meg i å være der, nå?
Om du tenker deg godt om så klarer du å gjøre deg opp noen tanker og ønsker rundt spørsmål èn. Ikke vær redd for å tenke stort! Spørsmål to finner du også svaret på om du tenker deg om og «feilsøker» din egen livsstil og hverdag.
Neste steg er å skrive ned svaret på spørsmål 1, slik at du ser det svart på hvitt og kan minne deg selv på det med jevne mellomrom. Svaret på spørsmål 2 kan hjelpe deg å reflektere rundt hva du har i livet ditt nå som du bør endre for å få svaret på nr.1 på plass. Det kan være flere elementer som hindrer deg, og noen av dem er kanskje vanskelig å bli kvitt. Men kanskje du kan endre synet ditt på dem? Kanskje du kan finne metoder å takle det bedre på?
Dette er en krevende øvelse, men svært effektiv om man går litt i dypet i seg selv og prøver å se det store bildet. Det vi ikke er tilfreds med kan- og bør vi gjøre noe med. De bølgene vi ikke kan stoppe kan vi lære å surfe på, som det sies. Det er virkelig noe med det!
En liten mental opprydning kan gjøre underverker for hvor mange muligheter du ser i ditt eget liv. Løsningene er ofte ikke så langt unna om vi bare kikker i riktig retning.
Jeg har selv reflektert over dette og gjør det ofte. Det er fort gjort å surre seg inn i en hverdagsrutine som til slutt ender opp med å bli noe annet enn du egentlig ønsker. Dette kan fort resultere i at man holder det gående en stund, for så å ende opp i en situasjon hvor man føler seg helt tom. For min del går opprydningen ofte ut på at jeg må endre prioriteringene mine, sette grenser for meg selv, ta pauser og sette av tid til flere ting som er viktig for bare meg. Og ikke minst – tillate meg selv å gjøre nettopp det uten å kjenne på dårlig samvittighet. Jeg har ikke anledning til å gjøre akkurat det jeg vil hele tiden og fokusere kun på meg selv, og det vet jeg gjelder de fleste av oss. Men vi bør ha en balanse i livet hvor vi samkjører det å tar vare på oss selv samtidig som vi gjør så godt vi kan for andre.
Dine mål og ønsker er ikke mindre viktige enn andres! Sett deg ned og tenk over disse spørsmålene over her og ta litt tid til deg selv. Vi lever bare en gang, og det er alltid riktig tid for å ha det bra <3
Viljestyrke – noe en og en hver av oss til tider kan føle at er en stor mangelvare. Hvorfor kan vi ikke la den sjokoladen være og hvorfor kan vi ikke bare få ræva opp av sofaen og ut på joggetur?
Vi mennesker liker komfort. Punktum.
Det er likevel et faktum at litt for mye komfort over tid ikke blir så komfortabelt likevel. Latskap og økende kroppsvekt er ikke noe vi nødvendigvis setter veldig stor pris på og nyter godene av.
Så, hvordan kan man trene opp viljestyrken?
Hold løftet til deg selv Jeg mener at det handler mye om det å holde løftene man gir seg selv. Rett og slett det å være en person du selv kan stole på. Har du lovet deg selv å trene tre økter denne uka? Vær den som gjennomfører det du har lovet. Har du lovet deg selv å ikke spise deg overstadig mett? Vær tro mot deg selv og stopp når du er mett! Det er veldig ofte slik at viljestyrken vokser når vi erfarer at vi faktisk kan levere, og da er det fint å starte der – med løftene til deg selv. Kan du levere èn gang, så kan det være viljestyrken er sterkere neste gang du står ovenfor et valg, fordi du vet du har klart noe før.
Kjenn svakhetene dine – og legg en plan der etter. Det krever mye energi å ta bevisste valg hele dagen, og det er ingen hemmelighet at i visse situasjoner er det lettere å gi etter og ikke la god viljestyrke stå for valgene vi tar. Hvis man er sulten i bilen på vei hjem fra jobb for eksempel. Da blir den sjokoladen på bensinstasjon ekstra lett å velge. Hvor er svakhetene dine? I hvilke situasjoner ender du oftest opp med å gi etter for dårlige valg? Kartlegg dette og legg opp til at disse situasjonene ikke oppstår. Er du den sultne i bilen, så kan det være en løsning å ha med seg frukt i veska. Er du den som fort dropper trening etter jobb, pakk treningsbaggen dagen før eller avtal en økt med en venn!
Spør deg selv «hvorfor» når du er i ferd med å ta et dårlig valg Når du står med hånda på isen i frysen, spør deg selv hvorfor du er i ferd med å gjøre det. Når du er i ferd med å droppe trening, spør deg selv hvorfor. Som regel kan vi ikke gi oss selv særlig gode grunner til at det er lurt å gjøre. For eksempel; Hvorfor er jeg nå i ferd med å droppe trening til fordel for sofaen? Fordi jeg er slapp og ikke orker. Fordi jeg er trøtt og har sovet lite. Fordi jeg heller kan trene i morgen. Ingen av disse er gode nok grunner, og det vil øke viljestyrken din når du blir bevisst på nettopp det.
Gi det ti minutter Sitter å krangler med viljestyrken over chipsen i skapet som du vet at du egentlig ikke trenger, men bare kjesker på? Gi det ti minutter. Gi viljestyrken litt tid til å fortelle deg at det ikke er nødvendig, at du kan vente til lørdag, at chipsen ikke vil ta deg nærmere målene dine. Ti minutter kan virke lenge, men min erfaring er at de minuttene kan kortes ned for hver gang dette skjer. Fornuften i viljestyrken blir sterkere!
Dette kan jeg skrive mye mer om, men jeg håper dette kan hjelpe dere litt på vei 🙂 Lykke til og god onsdag! 🙂
Du er sikkert litt lei av alt snakket om kroppspress, for det har vært mye snakk om det det siste året. Men dessverre er det fortsatt aktuelt, og jeg har en vinkling på det som jeg ikke har lest om tidligere. For hvor starter egentlig kroppspress? Er det egentlig bloggerne med implantater, reklameplakater av slanke undertøysmodeller og små størrelser i vanlige klesbutikker? Jeg er ikke så sikker på det…
I det sekunder du uttrykker misnøye med deg selv til noen andre, så har du satt fokus på noe du ikke liker ved deg selv og potensielt påvirket den du prater med til å tenke over det samme med seg selv.
Jeg husker som det skulle vært i går, første gang jeg hørte ei i klassen min på barneskolen si at hun hadde så tykk mage. – Og hun var tynnere enn meg. Hva slags tanker oppstår i hodet når man er vitne til noe slikt? Jeg er sikker på at du har opplevd noe lignende!
Kropper finnes i alle fasonger og størrelser. Noen blir tatt bilder av som vises på nettsider, i butikker og i reklamer. Jeg tror ikke det er det i seg selv som skaper mest kroppspress. At vi er forskjellige er liksom ikke noe nytt, og det at noen ser annerledes ut enn oss selv er noe vi burde takle, for det har alltid vært et faktum. Det jeg mener er den verste påvirkningen, er hva vi hører fra de rundt oss.
Selv har jeg blitt mer og mer bevisst på dette, og jeg vet dessverre at jeg ved flere anledninger tidligere har uttrykket misnøye over kroppen min til folk rundt meg. Dette har jeg bestemt meg for at det er totalt slutt på. Ingen rundt meg skal trenge å komme i en situasjon hvor de hører meg si noe negativt om egen kropp, hvor de igjen automatisk setter spørsmål ved sin egen.
Hvis vi alle sammen tar et grep når det kommer til dette, så tror jeg faktisk vi har tatt kvelertak på mye av kroppspresset!
For hva har mest innvirkning på deg – en slank venninne som klager over magen sin, eller en tilfeldig smilende modell på en reklameplakat?
Jeg sier ikke at man ikke skal ha lov til å uttrykke frustrasjon dersom man ikke trives i egen kropp. Jeg tror likevel vi kan bli mer bevisst på hvordan vi ordlegger oss og hvem vi deler det med. I min jobb snakker jeg daglig med folk som ønsker å redusere fettprosenten og/eller forme kroppen for sin egen del, og jeg syns det er flott at de søker hjelp! Det er noe helt annet med direkte nedsnakk om egen kropp hvor man har fokus på alt man ikke liker, og da spesielt til venner og bekjente.
Du har påvirkningskraft på de du prater med, husk på det! Sammen tror jeg faktisk at vi kan skape et samfunn med mindre kroppspress, men vi må starte med oss selv.
God fredag folkens! Er dere tilbake til hverdagen igjen etter juleferie? Uansett kan dette være et fint tidspunkt å fylle spotify-feeden din med inspirerende podcasts om trening, kosthold og helse!
Jeg elsker å høre på podcasts når jeg kjører bil, gjør rent, går turer eller løpe. Jeg har lyttet til litt forskjellig og funnet meg noen gode favoritter som både er behagelig å høre på (viktig med god lyd, spør du meg!) og som har interessant innhold. Det er ikke slik at alle episodene til alle appellerer hver gang, men da velger jeg bare ut de jeg syns høres interessante ut.
Her er mine anbefalinger (til nå):
Treningspodden Silje Thorstensen og Pia Seeberg tar opp aktuelle temaer og deler også mye fra sitt eget liv og egne erfaringer. En underholdende og interessant podcast som både får meg til å tenke, le og smile!
Mentaltrener En litt «dypere» pod hvor Frank Nilsen tar opp mange interessante temaer rundt det mentale aspektet av trening. Fokuset vil jeg si er å optimalisere egen prestasjon og potensiale.
Prestasjonsprat Utholdenhetsekspert Melina Magulas har denne podcasten sammen med mannen sin, og her snakker de om mye forskjellig innen prestasjon. De har ikke holdt på så lenge, men det de har lagt ut til nå har falt i god jord hos meg! De snakker om faglige ting på en måte som alle kan forstå, noe jeg syns er veldig kult.
Sterkere Her prater Martin Norum og Benjamin Christensen, to store navn i treningsbransjen prater om forskjellige aktuelle temaer (ikke bare om hvordan man blir sterkere 😛 ) og avkrefter myter. En god podcast med smarte karer, absolutt verdt å lytte til! De tar opp temaer som jeg ikke har sett så mange andre snakke om, og de har i tillegg fokus på å komme med evidensbaserte påstander, noe jeg digger.
Iron culture podcast Eric Helms og Omar Isuf hoster denne litt mer nerdete podcast vil jeg si, på en positiv måte. Temaene som tas opp tar for seg om kroppsbygging på detaljnivå, noe som ikke nødvendigvis er like interessant for alle. Likevel en veldig interessant pod dersom man er interessert i det avanserte rundt kroppsbygging! Erik Helms har jeg møtt personlig på Afpt convention, og han er en jordnær fyr med en formidabel evne til å formidle avanserte ting på en enkel måte!
Jeg forbinder ikke nødvendigvis velvære med spa og massasje og noe man bare unner seg innimellom. Jeg forbinder velvære med noe jeg syns vi alle bør kjenne på hver eneste dag. «Det har jeg ikke tid til» tenker du kanskje. Der mener jeg du tar feil!
Selv har jeg flere ting jeg gjør daglig for å opprettholde min egen velvære i hverdagen. Det er blitt veldig viktig for meg, og jeg merker veldig forskjell hvis jeg går bort fra det. Velvære må ikke koste noe og du skal heller ikke trenge å dra noe sted for å kjenne på det!
Her er mine tre enkle tips til økt velvære:
…Rydd opp etter deg Jepp, du leste riktig. Jeg tror at rot er med på å kludre til veldig både med tanke på psyke, konsentrasjon og overskudd. Du trenger ikke rydde hele huset hver dag, men litt rydding hver dag gjør enormt forskjell. Ta tallerkenen i oppvaskmaskinen etter bruk, legg tøy i skittentøykurven, gå ut med søpla, fjern tomgods, re opp sengen. Ingen av disse tingene koster deg hverken mye tid eller krefter, men min erfaring er at det virkelig gir økt velvære når det er gjort.
…Vær høflig Haha, en skulle tro at det var en selvfølge. Men nei, det er det slettes ikke alltid. Jeg har likevel tro på at det å oppføre seg fint mot dem rundt seg og de man møter, gir en helhetlig god følelse. Det føles bra å være høflig. Å være sur, frekk og gretten mot andre kan av og til være det som faller mest naturlig, men husk på effekten det har. Både på deg selv og de du møter. Selv om du kommer i situasjoner hvor du har grunn til å bli sur, så går det likevel an å reagere på en høflig måte samtidig som du får frem det du mener.
…Slipp det ut og la det gå Det er ofte så enkelt å stenge ute følelser og manipulere seg selv til å tro at man ikke tenker eller føler. Resultatet av det blir ikke bra over tid, og det går fort utover både handlingsmønster og fravær av velvære. Om du er som meg og ikke alltid er komfortabel med å vise så mye følelser ovenfor andre- sett deg et sted alene og få det ut. Snakk høyt til deg selv. Skrik og hyl om du må. Jeg bruker bilen til å ventilere og det fungerer helt utmerket. Det er utrolig viktig å kjenne på følelsene, slippe dem ut og la dem gå.
Med det ønsker jeg deg en velværefylt dag videre <3
Det er ingen hemmelighet at det å redusere fettprosenten krever en innsats. Innsats krever fokus. Fokus krever energi.
Om du velger feil timing for målet ditt om å redusere fettprosenten, kan det ende opp med å bli en unødvendig slitsom og humpete vei mot mål. Det er derfor lurt å evaluere et par ting før du igangsetter prosjektet.
Spør deg selv; ...Hvordan ser hverdagen min ut nå med tanke på hverdagsplikter, jobb, mentalt og fysisk stress?
Når man skal fokusere på noe som krever mye av deg, er det lurt å legge opp et løp som faktisk kan fungere med hverdagen din. Er du midt i en hektisk periode på jobb eller en periode hvor du vet du må prioritere noe som krever mye av deg, kan det være lurt å heller starte når du vet du har mer å gi. Dersom du ser at du har muligheten til å prioritere fokus på dette nå, er det en fin tid å starte!
...Hva slags grunner har jeg for å ville oppnå dette akkurat nå?
Er grunnene dine drevet av sunne verdier som et ønske om bedre helse og mer overskudd, eller er du kanskje der at du hater kroppen din? Bli bevisst på hva som driver deg, og sørg for at du har positive og solide grunner til at dette er viktig for deg før du starter. Det beste er om du kan motiveres av at du ønsker å gjøre kroppen din godt og at du ønsker å føle deg vel. Mer «overfladiske» grunner med selvforakt som undertone har en tendens til å ikke være holdbare i lengden.
...Hvor er jeg mentalt?
Hva fyller hodet ditt om dagen? Hva bruker du dine mentale krefter på? Om du starter med å være bekymret, stresset og/eller selvdestruktiv kan dette være svært forstyrrende i en slik prosess. Du trenger de kreftene til å ta gode valg for å nå målet og for å være en støtte for deg selv (!). Det er vanskelig å kreve mye av deg selv samtidig som du allerede er okkupert av stress av forskjellig art. Dersom du føler deg positivt innstilt, rolig og klar i hodet, er du mest sannsynlig mer rustet for å gå på med full innsats.
Nå kan det virke som at det aldri vil bli riktig tid for å starte et prosjekt for vektnedgang, men tro meg – det er absolutt ikke det jeg mener å si. Det er dog viktig å være klar over hva det du har bestemt deg for faktisk innebærer, og om du er klar for det. Av og til bør man kjøre på, mens andre ganger er det lurt å vente til man klarer å tilrettelegge bedre. En reise mot et slikt mål er ikke lett, men det kan gjøres svært mye mer behagelig og effektivt om man stiller med en solid grunnmur ved start. Ved å velge riktig timing kan du unngå å skuffe deg selv ved å ikke fullføre, og istedet gå seirende ut!
Ønsker du hjelp med et tilpasset opplegg for vektnedgang med eller uten oppfølging? Les mer her eller kontakt med på din.pt@live.no
«Maskinmodus» – når vi kjører på, setter opp en plan og utfører alt vi skal gjøre. Leverer på alle punkter og presterer gjerne litt over evne og på flere arenaer på samme tid. Avslapping og avkobling blir nedprioritert og handling og effektivitet står i fokus.
Dette er et kjent fenomen for mange. Man har høye krav til seg selv og egen prestasjon. Yteevnen blir foret av lysten til å gjøre det bra. Hele tiden.
Når skal man skru det på, og når er det best å skru det av?
Jeg kjenner meg godt igjen i dette og har jevnt over veldig høye krav til meg selv. Jeg elsker å komme i havn med mål jeg setter meg, og det gir meg en enormt god følelse å «levere varene». Det krever øvelse å vite hvor grensen går og når man bør ta en pust i bakken. Spesielt når prestasjon og måloppnåelse er som en rus.
Fallgruven er at man føler seg elendig når kropp og hode plutselig sier stopp og man ikke lenger kan kjøre på høygir.
Av naturlige årsaker vil ett eller annet begynne å skrante når vi presser oss selv for hardt for lenge. Det er ikke slik at noen har 50% å gi mens andre har 300%. Vi har alle 100%, og yter vi over evne over tid, vil kroppen si ifra. Utifra egen erfaring har jeg laget en oversikt over faresignaler og når du bør lytte til dem.
SETT PÅ BREMSEN HVIS DU... …Begynner å sove dårlig. Et tydelig tegn på stress er når det går utover søvnen. Sen innsovning eller hyppige oppvåkninger tyder på at kroppen er stresset.
…Reagerer sterkere på ting du normalt sett takler Når begeret begynnere å bli fult har vi mindre overskudd til å takle dagligdagse utfordringer. Får du økt puls av at en sms tikker inn, eller blir du lynings sint av at en sokk ligger utenfor skittentøyskurven? Dette kan være tegn på at du må roe ned.
…Sliter med å slappe av fordi hodet er fult av ting du tenker på at du skal få gjort. Det er viktig å kunne koble av og sette en tydelig avgrensing på når du skal prestere og når du skal slappe av. Rører du disse to sammen, er det på tide å sette av en konkret tid til å ikke gjøre noen ting.
…Begynner å glemme flere ting enn normalt og/eller sliter med å fokusere Når vi er stresset (bevisst eller ubevisst) har hjernen begrenset kapasitet til å ta til seg informasjon. Det er på tide å frigjøre litt plass.
…Blir sint/ frustrert når ting ikke går helt etter planen Aggresjon er en «luksusvare», og er ikke nødvendig å kjenne på dersom man har god balanse i hverdagen. Blir du hissig når noe ikke går helt slik du hadde planlagt, så er det på tide å ta et skritt tilbake og se på løsninger. Livet skjer tross alt, og det bør vi ha ro nok til å takle uten å bli vippet av pinnen.
…Mister lysten og roen til å være sosial og/eller gjøre «uviktige» ting Hvis du mister lysten til å gjøre hyggelige «uviktige» ting fordi du er besatt med to-do listen din, så bør du absolutt sette på bremsen. Det å være sosial og koble av med ting man ikke nødvendigvis får «betalt» for, er uhyre viktig for å opprettholde god livskvalitet OG for å energi til (-og glede av!) prestere bedre når du først skal prestere.
Det kalles maskinmodus for en grunn. Maskin og menneske er to forskjellige ting. Maskinmodus er helt topp å være i over kortere perioder og når vi skal være effektive, ,en ikke over lenger tid!
Så når er maskinmodus riktig modus…?
...Når du vet hvordan du skal skru det av og på! Da er det helt ok å legge bort andre ting til fordel for fokusert arbeid mot et konkret mål til en viss tidsfrist eller innenfor en tidsramme. Målet er da naturlig avgrenset og strekker seg derfor ikke over en lenger periode Et eksempel er for eksempel en arbeidsdag. Man går på jobb kl, 9 og er ferdig kl.16. Da kan du ha fokus på å prestere, for å så koble av når du går fra jobb. Eller om du har et mål på trening, så setter du på maskinmodus når du går inn på gymmet, og skrur det av når du går ut.
Å kunne skru av er en genial egenskap som vil gi deg enormt mye bedre yteevne over tid, samtidig som du sørger for å ha det bra og ta vare på helsen din. Hva er vel bedre enn det!?
Med det ønsker jeg deg en GOD, effektiv OG avslappende tirsdag!
...om du ønsker å jobbe målrettet mot å utrette noe nytt og bedre.
Tiden har en tendens til å løpe fra oss, og «vips», så har et år gått. Kanskje uten at man har fått utrettet det man skulle ønske. Du kjenner kanskje til fenomenet med at man setter seg mål man skal nå innen ett år, også glemmer man dem helt bort i løpet av kort tid?
Skal man komme i mål med det man ønsker, er det svært viktig å jobbe målrettet, holde fokus og ta bevisste valg som faktisk tar deg nærmere målet og ikke motsatt. Det innebærer også at man virkelig vil oppnå det målet man har satt seg, og ikke bare liker tanken på å oppnå det.
Da jeg gikk tur i skogen tidligere i dag tenkte jeg nøye over dette. Jeg konkluderte med at jeg har tre spørsmål som har vært svært avgjørende for meg å tenke over, og som har hjulpet meg å nå mål jeg har satt meg tidligere. Spørsmålene er som følger;
💡 Hva ønsker jeg å ha oppnådd om et halvt år/et år?
💡 Hva må jeg endre på for å oppnå det jeg ønsker?
💡 Er det noe jeg bruker tid og energi på i dag som hindrer meg fra å oppnå målet mitt?
Skriv gjerne ned svarene på disse spørsmålene. De kan være veldig nyttig å ta en titt på innimellom når man merker at man mister litt fokus. Det siste spørsmålet syns jeg nesten er det viktigste. Skal man oppnå noe spesifikt så kan man ikke bruke masse tid og krefter på ting som gjør veien mot målet lengre eller som tar bort fokuset ditt. Det er også viktig å evaluere om de tingene som eventuelt tar mye av energien din, faktisk er viktigere for deg enn målet du har satt. Isåfall er det lurt å evaluere målet ditt på nytt og tenke gjennom om du heller burde sette deg andre mål som passer bedre sammen med det andre som betyr noe for deg.
Mål bør være gjennomførbare og forenlige med andre viktige ting i livet ditt. Hvis ikke vil veien mot mål koste deg mer enn det kanskje er verdt.
Husk også på at du er sjefen i eget liv, og det er ingen skam å legge fra seg – eller gjøre om på mål som du ser at ikke lenger trigger deg eller gjør deg noe godt.
Mål skal og bør være noe positivt i hverdagen din og noe som trigger deg til å pushe deg selv til å yte bedre, være bevisst og tenke nytt. Noe som motiverer deg til å erfare, prøve, feile og gjøre bedre når du vet bedre.
Her tror jeg mange av oss er skyldige. Kanskje ikke på daglig basis, men spesielt når ting ikke går helt slik vi ønsker eller når vi møter uventet motgang.
Tanker som «hvorfor skjer dette meg?» og «skal det aldri gå min vei?» – typiske ting vi nøster oss inn i og melker så godt vi kan av. Ofte helt ubevisst.
Det er menneskelig å synes synd på seg selv, og det er LOV! Men – om du ønsker å komme ut av det negative mønsteret så må du gi deg selv en tidsavgrensning på når du skal slutte å rulle rundt i gjørma. Vi er ansvarlige for vår egen lykke, og i de aller fleste tilfeller er det ting vi selv kan gjøre for å få det bedre.
Å snu en negativ tankegang er ikke bare bra for å bedre situasjonen du står i. Det er også med å bygge selvtilliten din og troa på at du kan komme deg ut av det og takle ting. For hver ting vi takler blir vi bedre rustet til å takle det neste gang vi havner i en uønsket situasjon. «Dette har jeg kjent på før, og dette vet jeg at jeg kan takle OG komme meg ut av» – det kan bli din nye tanke!
Det går an å snu negative ting til det positive.
Prøv å tenke over hvorfor situasjonen oppsto. Hvorfor skjedde det og hva kan du lære av det? Hva kan du gjøre annerledes neste gang og hva kan du gjøre for å unngå at det skjer igjen?
Dette er problemløsende tanker som vil ta deg FREMOVER!
Jeg leste et sitat på instagram her før helgen, hvor det sto noe slikt som at «Ikke la gårsdagens nederlag holde deg borte fra dagens opptur». Der ligger nøkkelen! La i går være i går, og det som har vært – la det være. Styr nesa frem og ta med deg ny lærdom og erfaring. Vi har I DAG, og kun det kan vi gjøre noe med.
Jeg elsker hjemmelekser – og da i form av trening og kosthold:) Flere av kundene mine syns det er kjempe inspirerende og motiverende med små, oppgaver i løpet av uken som de kan gjøre når det passer. Oppgaver som er gjennomførbare, men som samtidig krever litt.
I dag vil jeg oppfordre deg til å gi deg selv hjemmelekse! Gjerne for 1 uke av gangen.
Et eksempel kan være å utføre 50 knebøy, 2 timers gåtur, å spise to grønnsaker hver dag eller å drikke vann til hvert måltid. Små ting som i det store og hele gjør en positiv forskjell!
Er det spesifikke ting du ønsker endring på med livsstilen din, kan du starte der. Se på om det er små ting du kan gjøre for å komme nærmere målet ditt om en varig endring. Ønsker du å spise mer grønt? Bevege deg mer? Få til litt hjemmetrening? Komme deg mer ut på tur? Spise mindre søtsaker? Lag deg en hjemmelekse på det! Sørg for at det både er gjennomførbart samtidig som du må legge inn innsats.
Akkurat nå har jeg et konkret mål om å øke mobiliteten i brystryggen, drikke mer vann (jeg drikker katastrofalt lite!) samt å trene mer målrettet på løping. Min hjemmelekse for neste uke ser derfor slik ut:
Mandag og onsdag – Mobilitetstrening i 10 min Tirsdag – Fartslek ute eller på mølle, 20 min Torsdag – Tempointervall med stigning på mølle, 20 min Hver dag – Drikke 1,5 stor drikkeflaske med vann i løpet av arbeidsdagen
Hva blir DIN hjemmelekse? Bruk helgen på å tenke ut noe smart (og gøy!)
Jeg har hørt mye på Treningspodden med Pia Seeberg og Silje Torstensen i det siste, og der snakker de en del om dette med å finne ut hva slags treningspersonlighet man ønsker å ha.
Hva slags person ønsker du å identifisere deg med?
Jeg syns spørsmålet er interessant, for det gjør meg bevisst på hva slags utfall valgene jeg tar, får. Om jeg ønsker å være en helseentusiast som brenner for aktivitet og sunn mat, må jeg ta valg som står i stil med det.
Da jeg var yngre identifiserte jeg med med en typisk «fitnessjente» som trente for å bygge muskelvolum og symmetri. Jeg spiste «fitnessmat» som riskaker, brokkoli og torsk og tenkte lite på om maten var god eller ikke. Jeg hadde med meg matbokser over alt og skippet aldri en eneste trening, uavhengig av dagsform. Etter som årene har gått har jeg gått veldig bort ifra denne måten å leve på, og har funnet mer min greie.
Jeg ønsker ikke å være en person som skipper trening, finner unnskyldninger, bruker mange timer på sofaen, begrenser bevegelsesmengden fordi kroppen er vond og fyller kroppen med mindre bra mat. Jeg ønsker heller ikke å være en person som ofrer alt for trening og mat, som velger bort sosiale settinger og bygger hele hverdagen rundt treningsøktene og måltidene.
Jeg ønsker å være en helseentusiast!
En helseentusiast, slik jeg ser det, tar gode valg for kropp og sinn. Uansett hva følelsene eller humøret sier, så velger en det en vet er best for helsen. Samtidig så kjenner man forskjell på latskap og behov for en dag med treningsfri, og velger det beste for kroppen utifra det. En helseentusiast er også ivrig på å utfordre kroppen og gi den forskjellige prøvelser i form av variert aktivitet. En liker å være funksjonell, og har fokus på å styrke svakheter for å ha en kropp som takler det den utsettes for. Balanse og harmoni i livsstilen er viktig for en helseentusiast, og de velger utskeielse med omhu og vet godt å nyte. Livsstilen skal ikke oppleves som et jag og et mas, men som en gave til kroppen og hodet. En helseentusiast ønsker å være et forbilde for de rundt seg ved å spre treningsglede og iver over sunn og god mat.
Hvem ønsker DU å være? Skriv det gjerne ned, og tenk over hva slags valg og/eller endringer som kreves for at du skal oppnå nettopp det!
Plages du ofte av følelsen av at du kunne prestert bedre når du er på trening? Sammenligner du alle økter med dine beste prestasjoner? Er du stadig misfornøyd og skuffet over egen innsats fordi du ikke alltid klarer like mye?
Da er dette innlegget for deg.
Vi har alle dager hvor kroppen er mindre kapabel til å prestere. Noen ganger klarer vi rett og slett ikke like mye. Vi kan presse oss alt vi klarer, men likevel blir det ikke slik vi forventer av oss selv. Det er et faktum!
Når slike økter oppstår kan vi tenke at vi burde klart mer eller at en har klart mer før. Vi kan føle på at kroppen jobber i mot oss og at fremgangen har stoppet opp.
MEN! Det er et men. Og det vil jeg gladelig dele med dere.
Vi har alltid 100% tilgjengelig å gi. Men, hva disse hundre prosentene faktisk innebærer varierer fra dag til dag utifra søvn, stress, menssyklus, mentalt stress med mer. Dersom du ga alt på trening på mandag og alt klaffet, du løftet tyngre enn noen gang og alt føles bra, så var det dine 100 prosent den dagen. Om da onsdagen kom og du klarte på langt nær like mye men likevel ga alt, så var det dine 100% den dagen.
Innsats – uavhengig av selve prestasjonen er altså det som teller!
Du kan ikke regne med at kroppen din kan yte rent fysisk like bra i hver eneste økt. Kroppen er en evig variabel, og vi kan ikke forvente at den skal være en robot. Det er ikke fysisk mulig! Det du har å gi I DAG er bra nok!
Fokuser på INNSATS – gjør det du kan i dag! Om det er mindre enn du klarte på fredag, ja vel. Så lenge innsatsen er på plass så har du faktisk gjort så godt du kan 🙂
Med det ønsker jeg deg en god onsdag og en fortsatt fin og aktiv uke!
Har du begynt på ørten forskjellige dietter og aldri fullført? Har du prøvd å eliminere forskjellige ting fra kostholdet og ikke holdt ut over tid? Har du «prøvd alt» og aldri følt at du har funnet noe du faktisk trives med?
Årsakene til at man ikke klarer å utføre et gitt regime kan være mange. Her er noen eksempler:
✰ Det er for strengt ✰ Du liker ikke det du spiser ✰ Du må bruke for mye tid og krefter på å velge rett ✰ Kostholdet du har valgt gjør det vanskelig å være sosial
Det er rett og slett slik at vi mennesker liker å ha det greit. Har vi ikke det, så er det begrenset hvor lenge vi klarer å gjøre det vi gjør. Nokså logisk, egentlig?
Viljestyrke rekker enn så langt, men ikke så langt at du kan leve et liv hvor du mistrives.
Du kan fint gå ned i vekt og samtidig; ★ Spise mat du liker og kose deg ★ Være sosial og spise med andre ★ Spise slik som passer hverdagen din ★ Få tilrettelagt så du ikke trenger å stå på kjøkkenet i tide og utide
Det handler om å være bevisst når du velger en spisemåte. Spør deg selv hva du liker og hva som skal til for å trives. Liker du ikke kylling og salat? Da kan du fint spise andre ting og likevel spise sunt. Liker du hamburger? Da kan du finne en versjon som er god og også bra for deg.
Jobb med det utgangspunktet du har! Ikke tre på deg en heldrakt av et kosthold som er så trang at du føler deg deformert og ubekvem.
Ingen av mine kunder spiser ting de ikke liker, og likevel får de ønsket resultat. Det kan gjelde for deg også. Det finnes håp for deg som føler du har prøvd alt og fortsatt ønsker å lykkes. Du må finne hva DU liker! Der ligger nemlig nøkkelen.
Du er IKKE alene! Jeg mailer ukentlig med mennesker som ønsker seg raske resultater, og helst forandring på flere punkter på en og samme tid. Aller helst vil man at alt skulle skjedd i går. Man vil ned i fettprosent, bygge muskler, bli sterkere, bli raskere, ikke være sulten, spise sjokolade – gjerne alt i en salig blanding. Noe som er forståelig!
MEN – det er flere bakdeler med å ønske seg mye på en gang og samtidig være utålmodig….
Det er fort gjort å bli fristet til å endre på kosthold og trening ofte, gjerne fordi man føler at det ikke skjer noe. Kontinuitet er det aller viktigste uansett hva man skal oppnå, og hvis man endrer på det man gjøre hele tiden, mister man nettopp dette. Hold deg til planen din og stol på at den vil ta deg mot målet ditt. Å vingle mellom masse forskjellige opplegg vil føre til at alt tar lengre tid.
Det er fort gjort å kombinere for mange fremgangsmåter. Det er ikke alle metoder som en forenlige med hverandre, og det mest effektive er å ha ett fokus av gangen. Har du mindre å fokusere på, vil det også bli lettere å gjennomføre. OG – du vil se raskere resultater! Unngå å hoppe fra lavkarbo til 5:2 til periodisk faste fordi alle de tre har fungert for andre. Bestemt deg for èn vei å gå.
Det er fort gjort å stresse så mye… … at hele reisen mot målet blir et stort mas og jag. Her er det viktig å huske på at stress på ingen måte er noen fordel. Om du klarer å holde roen, stole på at du vil se resultater og legge inn god innsats daglig, vil ikke bare reisen mot mål bli mer behagelig. Du vil også komme raskere i mål og ha mer glede av det!
Det er fort gjort å overanalysere og overtenke Burde jeg heller gjøre sånn? Burde jeg gjort sånn? Hva om dette ikke funker? Disse tankene kan oppstå. Da kan jeg berolige deg med at dersom du er god på kontinuitet og har et opplegg som passer deg, så vil du få resultater. De små detaljene blir lite viktig i det store bilde. Legger du inn nødvendig innsats og holder det gående, så vil det aller meste fungere utmerket.
Det er fort gjort å bruke tid på å angre på at du ikke startet før …noe som er helt totalt bortkastet tid. Nå er du jo i gang, og det er bra! Du er nærmere målet nå enn før du startet! 😉
Det er fort gjort å føle at det ikke skjer noe …Følelsene kan svinge mye fra dag til dag og påvirkes av mange forskjellige ting. Når du ønsker resultater så er ikke følelsene det du bør ha mest fokus på. Fører du en treningslogg og bruker målebånd, formbilder, fettklype og/eller vekt, så har du enkle hjelpemidler som gir deg bedre svar på hva slags endringer som skjer, enn hva følelsene forteller deg 🙂
Pust rolig, legg inn innsats og vær tålmodig! – i de aller fleste tilfeller er det oppskriften på suksess 😀
Vi alle har dem i blant. Treningsøkter som føles helt rævva, på godt norsk. Man er gjerne trøtt, ufokusert, mangler muskelkontakt, løfter mindre enn man pleier også videre. ALLE har slike økter!
De kan komme selv om man har et bra tilpasset treningsprogram. Det kan komme selv om du spiser bra, sover bra, hviler nok. Dårlige økter kommer innimellom, uansett om man gjør alt for å ikke få dem.
(Kroppen en kompleks, og ofte er det ting som skjer i kroppen vår som vi ikke vet om eller merker direkte. Det kan også være at vi påvirkes av tanker og følelser helt underbevisst, som igjen påvirker evnen vår til å fokusere og være til stede på trening)
Uansett! Poenget jeg skal frem til i dette innlegget er at de «dårlige»/mindre gode øktene er en del av reisen mot et mål. De er med i regnestykket som til slutt ender opp i resultater. Tro det eller ei – uansett hvor elendige de kan føles, så teller de også!
Resultater er en samling av haugevis av valg og handlinger.
Noen veldige gode, noen mindre gode, noen ok. Ikke ergre deg over de mindre gode øktene. De hører hjemme i reisen mot mål – og ingen er dem foruten 😉
I dag har jeg gleden av å dele et innlegg Stine Nilsen har skrevet! Jenta bak instagramprofilen @friluftslivogcoaching – en profil jeg har lagt veldig merke til og som jeg får mye glede og inspirasjon av å følge. Hun hjelper andre med å mestre livet bedre og deler også mye om hvordan frisk luft og natur har stor betydning for henne og hennes mentale helse. Friluftsliv ligger mitt hjerte nært, og derfor er det en ekstra stor glede å kunne dele dette fine innlegget Stine har skrevet.
Julie har spurt om jeg har lyst til å dele noen tanker rundt hva naturen har betydd for meg og hva den betyr for meg. I tillegg til å skrive litt om hvordan jeg anvender naturen i det daglige. En hyggelig forespørsel som jeg selvsagt takket ja til.
Naturen har sakte, men sikkert stjålet en bit av hjertet mitt. Folk som kjenner meg, er like sjokkert som det jeg selv er; «At du noen gang skulle bli et friluftsmenneske hadde jeg aldri trodd», sier de. Og vet du, det hadde ikke jeg heller trodd.
Jeg var den jenta på skolen som kom i jeans når vi skulle på skitur. Jeg var hun som nektet å gå med regntøy, fordi det var stygt. Generelt gjorde jeg det som kunne gjøres for å skulke turdagene.
I voksen alder har jeg ikke vært noe bedre. Bare det har falt en regndråpe fra skydekke, har jeg holdt meg inne. Nå har jeg derimot, endelig, forstått at det ligger noe i ordtaket: «Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær».
Hva har endret seg?
Jeg har funnet en sjelero ved å komme meg ut i naturen. For meg har naturen blitt til følelsen av mestring og tilstedeværelse – gode følelser som demper uro og grubling.
Det hele startet under en innleggelse jeg hadde i fjor sommer
Jeg var så skakkjørt psykisk at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Tanken på å gjøre noe som helst annet enn å ligge i fosterstilling og håpe at angsten skulle slippe taket, var alt jeg greide. Trodde jeg.
Under innleggelsen ble jeg med ut på daglige turer, hvor jeg fikk erfare at selv om jeg trodde jeg var på randen til å klikke, og fryktet at jeg skulle få sammenbrudd ute i det fri, så skjedde ikke dette. Det gikk altså greit og til min overraskelse, merket jeg at angsten sakte, men sikkert begynte å slippe taket.
Da jeg kom hjem, fortsatte jeg å gå på tur. Jeg lastet ned appen ut.no for å finne turer i nærområdet mitt, og gjett om det var mange flotte turområder, ikke langt fra der jeg bor. Jeg kan f.eks. kjøre 5 min, parkere bilen å gå flere ruter derfra, alt fra 15 minutter til flere timer inn på heia. Dermed kan jeg altså justere turen etter dagsform og helse.
Et av favorittstedene mine tar det mellom 10 og 15 minutter å gå til, og da ender jeg opp med denne flotte utsikten her. Sjelero….
Friluftsliv er jo for sånne som Lars Monsen, har jeg alltid tenkt
Det er for de som bestiger Mount Everest. Eller for de som går over Nordpolen og finner en pervers glede av å tilsynelatende pine seg selv i kulde og snøstorm i ukesvis. Dermed har jeg liksom tenkt at dette er «medisin» for de som egentlig ikke trenger noen medisin. Det er kun for de som i utgangspunktet trives langt inne i skogen, mutters alene.
Der tok jeg feil
Et av problemene mine har vært mangel på et åpent sinn. Et annet har vært et noe forvrengt bilde av hva det å være ute i naturen innebærer og krever. Friluftsliv innebærer og krever nemlig det du velger at det skal innebære, å kreve. Du trenger altså ikke å gå over Nordpolen eller å gå Canada på tvers. Du trenger heller ikke å bestige alle de høyeste fjellene i verden.
Her i Norge trenger du nesten bare å gå ut døren (mange steder), og du er omringet av vakker og fin natur rett i ditt nærområde.
Jeg har med andre ord senket forventningene til det å være ute i naturen. Det er noe av det beste jeg har gjort, både for min fysiske, men i aller høyeste grad, for min psykiske helse. En annen ting er at jeg nå går ut for kosens skyld. Tidligere har jeg konsentrert meg om at jeg MÅ ut og fokuset har ene og alene vært på bevegelsesbiten; Altså at det har blitt et fokus på trening. Etter å ha snudd dette og heller tar utgangspunkt i kosen ved å være ute, og den indre roen det gir, har motivasjonen for å komme meg ut økt betraktelig. Det blir også automatisk trening når du beveger deg i ulent terreng, dermed blir det egentlig bare en positiv bonus, uansett.
Jeg bruker derfor naturen i hovedsak for å bedre min psykiske helse – da i form av å dempe angst og uro. Samtidig hjelper det å komme meg ut på en daglig tur også for å forebygge depresjon. Eller det hjelper for å holde depresjonen i sjakk når jeg er deprimert, slik at jeg ikke går ned i de dypeste dalene.
Friluftsliv gjort enkelt;
Jeg er opptatt av å fremme friluftsliv på en enkel og anvendelig måte. På en måte som ikke krever annet enn å faktisk gå ut av døren, og å finne flotte steder i nærområdet. Det viktigste er at du kommer deg ut, ikke hvor langt du går eller hvor lenge du går. Det trenger ikke være fancy toppturer eller turer på eksotiske steder.
Jeg må jo likevel innrømme at jeg har fått litt blod på tann. Jeg har derfor begynt å utvide «frilufts skillsa» mine. Det vil si at jeg drister meg til å brenne bål, har gått til innkjøp av hengekøye og prøver meg litt frem når det kommer til å bli mer «i ett med naturen». Dog er det ikke slik at jeg ikke drømmer om å oppleve naturen i for eksempel Lofoten. Etter hvert har jeg også lyst til å prøve meg på en lengre vandretur og overnatte i telt. Men det er også fordi jeg etter å ha begynt å komme meg ut i skog og mark, har fått mer interesse for dette. Jeg har trodd at jeg ikke hadde dette «friluftgenet» i meg. Det viste seg at det hadde jeg, noe jeg tror alle har, mer eller mindre. Hos noen er det bare gjemt mer bort. Det handler om å finne det frem, samt å anvende det slik det passer best for en selv. Enten det er snakk om korte turer i nærområdet, eller lengre turer, telting og større ekspedisjoner.
Mine beste tips for å finne glede i naturen:
· Senk forventningene – du trenger ikke gå milevis eller på fancy ekspedisjoner. (med mindre det er det du ønsker).
· Ikke sammenlikn deg med andre, da særlig ikke mennesker med helt ulike forutsetninger enn deg selv. 3 km kan være som en mil for deg, mens en mil kan være
som 3 km for en annen. Det nytter ikke å sammenlikne seg selv med toppidrettsutøvere når du skal gå på ski for eksempel, for deretter å gi opp når du innser at du ikke når opp til deres nivå. Det er kun deg selv og din erfaring du kan ta utgangspunkt i, videre er det kun deg selv og egen fremgang du burde sammenlikne deg med.
· Forsøk å ha et åpent sinn, særlig hvis du er slik jeg var og egentlig hater alt som har med skog og friluftsliv å gjøre. Kanskje ikke det er så ille som du har lagt det til i hode ditt. Gi det derfor en sjanse og start i det små.
· Fokuser på å ha det koselig og gøy – alt som er et ork, blir et ork og det gjør at du mister både gleden av det og motivasjonen raskt. Kanskje du kan finne et ekstra interesseområde som du kan kombinere med å gå tur; Liker du for eksempel å ta bilde så er jo det en fin måte å kombinere de to tingene på. Er du glad i bær eller blomster, så kan du jo kanskje gå på bærtur, for eksempel.
· Følg inspirerende kontoer i sosiale medier – men her er det viktig å følge de som gir deg en positiv følelse. Kanskje noen du kan kjenne deg igjen i. Selv har jeg måtte avfølge mange kontoer. Ikke fordi det var noe galt med dem, men de har vært så langt borte fra mitt utgangspunkt, at jeg dermed har følt meg utilstrekkelig når jeg da sammenlikner meg selv med dem. Og som sagt, det å sammenlikne seg med andre er ikke lurt, derfor er det viktig å følge noen som gir deg positiv næring og som ikke frarøver deg egen glede over det du gjør, basert på dine forutsetninger.
For å oppsummere kort helt avslutningsvis:
Naturen har gått fra å være noe jeg har syns har vært ekkelt, skummelt, kjedelig og slitsomt. Til å bli den beste medisinen mot ulike psykiske plager. I tillegg har den bedret min fysiske helse. Det har blitt en genuin interesse hvor jeg søker ut i naturen enten for å slappe av med en god bok. For å lære nye ting. For å være mer tilstede i øyeblikket, for mer indre ro, samtidig som jeg er i bevegelse. Det kan virkelig anbefales. Som nevnt tidligere: Det trenger ikke å være veldig avansert og du trenger ikke å reise så voldsomt langt for å få flotte naturopplevelser. Om du ønsker, kan du gjerne følge meg på Instagram på kontoen @friluftslivogcoaching. Der deler jeg bilder av turer i nærmiljøet. I tillegg skriver jeg om ulike utfordringer rundt det å slite psykisk, som tidvis gjør det vanskelig å komme seg ut. Men hvor jeg også deler hvor bra det er å komme seg ut, hvordan det påvirker meg positivt både på gode og dårlige dager. Kanskje jeg kan motivere akkurat deg til å finne gleden i naturen
Jeg er så glad for å kunne dele dette innlegget med dere. Ei solstråle av ei dame, Tonje Melheim Næss, sa ja til å skrive et gjesteinnlegg her på bloggen. Ei reflektert dame som deler så utrolig mye bra, inspirerende og tankevekkende på instagramkontoen sin, og som virkelig er et friskt pust i bransjen. Følg henne gjerne; @tonjemnaess
Du vet … Jeg har vært der du ønsker å være. Overbevist om
at en fettprosent så lav at blodårer synes både på magen og på underarmene
skulle gjøre meg lykkelig. Overbevist om at klumpen i magen skulle bli borte,
om jeg bare ble litt tynnere.
.. Om jeg bare løp litt mer. Spiste litt mindre.
Akkurat nok til å overleve – hvem var vel lykkelig av å bare leve likevel – om
man ikke var fornøyd med hvordan man så ut… Jeg følte meg jo ganske crap. Jeg
følte meg ensom, selv om jeg var i et rom med flere venner og familie.
Jeg følte meg ikke særlig vellykket, selv om jeg hadde allrighte karakterer, var god i fotball og hadde både tak over hodet og en ordentlig bra familie. Jeg skulle jo bare bli litt tynnere, så jeg faktisk kunne bli fornøyd med alle de fantastisk bra tingene rundt meg.
Men .. Når er man
egentlig fornøyd egentlig? Hvordan måler man det?
Det hele ble jo
ganske vanskelig, for jeg målte om jeg var tynn nok etter følelsen jeg hadde
inni meg. Og selv om den ikke føltes så veldig bra, så hadde det ingenting
med hvordan jeg så ut å gjøre.
Kjære venner, la meg fortelle dere at det hjalp ikke på klumpen i magen, følelsen av ensomhet, følelsen av å aldri være bra nok, selvtillit eller selvfølelse, å gå ned 30 kg. Det hjalp ikke på alle disse utrolig vanskelige følelsene, å spise så lite mat at det var slitsomt å gå til bussen. Det hjalp ikke på alle disse vanskelige følelsene å trekke seg tilbake fra all sosial omgang, fordi jeg var så redd for at jeg skulle komme i en situasjon der det var «usunn» mat, og at jeg ikke klarte å styre meg.
Jeg trakk meg unna
situasjoner der jeg ikke hadde kontroll, noe som resulterte i mangel på
situasjoner der jeg følte mestring, tilhørighet og mening. Dette igjen
resulterte i at jeg søkte enda mer kontroll i trening og mat, og det tok ikke
lang tid før trening og bevegelse ble noe negativt, vanskelig og.. Rett og
slett en besettelse.
Den gangen lurte jeg på hvordan det var mulig
at jeg følte meg enda mer ensom, og jeg forstod ikke hvorfor den vonde klumpen
i magen hadde blitt større.
… Idag, er det ikke så vanskelig å forstå hvorfor.
Mange venter på å komme på plass som menneske, men kommer det egentlig til å skje? Den ene dagen kan livet føles virkelig bra og man kan stå i situasjoner man opplever å mestre godt. Andre dager kan det være vanskelig å stå opp av sengen, og man kan stå i en vanskelig situasjon der det føles urealistisk å hente ut motivasjon og mestring. Sånn. Er. Livet. Man vil i noen perioder være såkalt «på plass», mens andre dager føles livet utrolig vanskelig. Sånn har vi det hele gjengen.
… Klisjé nok har du faktisk overlevd 100% av de vanskelige
dagene du har hatt hittil. Det vil faktisk si at du er sterkere enn du tror –
og du har mange gode erfaringer og ressurser med deg som du kan ta med deg inn
i nye utfordringer.
For veldig mange
mennesker har det blitt enklere å regulere følelsene ved å spise, sulte eller
trene, fremfor å faktisk ta et oppgjør med følelsene en gang for alle.
Følelser som sorg,
glede, sjalusi, frustrasjon, ensomhet kan være vanskelig å håndtere på en
psykologisk måte. Mange tyr derfor til spising eller sult for å regulere
ubehagelige og overveldende følelser, og for å endre sinnstilstand. Et slikt
mønster kan faktisk være skadelig over tid.
For å komme seg ut at
et slikt destruktivt mønster i forhold til mat, men også trening, handler det
om å identifisere og erkjenne for seg selv hvilken funksjon maten eller
treningen har.
Hva utløste reaksjonen?
Var det noe som skjedde i forkant?
Var det noe du tenkte på?
Opplevde du en spesifikk fysisk reaksjon?
.. Når man oppdager
at denne måten å håndtere utfordringer på kan medføre store helsemessige
konsekvenser, enten fysisk, psykisk eller begge – kan man begynne å endre vanene
sine. Litt etter litt. Dette tar tid, og må uten tvil jobbes med kontinuerlig.
Hver eneste dag.
Om du sitter med en ubehagelig følelse som igjen kan trigge negative tanker, vil hjernen lete etter noe som kan «løse» dette. For mange kan denne løsningen være sult, mat, eller trening. Derfor kan det være hensiktsmessig å litt eller litt jobbe med å opparbeide seg andre vaner som kan hjelpe på utfordringene man sitter med eller står i.
Det å spise, utløser en kortvarig lykkefølelse og kan være en demper på emosjonelle utfordringer som man ikke vet hvordan man skal ta fatt på. Trøstespising blir bare en tildekking av vonde følelser der og da. Kort tid etterpå sitter du der med dårlig samvittighet og følelsen av mangel på mestring, og kanskje spiser du enda litt mer for å dekke over de vonde følelsene igjen. Det blir en ond sirkel som kan være utfordrende å komme ut av.
Å
lære å håndtere, bevisstgjøre og bearbeide følelser – uten å bruke mat som en
rømningsvei, er veldig viktig. Mat handler ofte om følelser og opplevelse av
egen sinnstilstand.
Når vi blir bevisste på å ha valgt «feil», eller bevisste på at vi burde/kunne valgt annerledes, kan dette føles som et tap. Men kjære venner – det å gjør feil gir oss flere verktøy til å takle utfordrende situasjoner neste gang. Vi lærer faktisk masse av å gjøre feil – det er VIKTIG å gjøre litt feil her og der. Vi kan ikke alltid ha kontroll på alt i livet.
Det
er så enkelt å forsøke å skyve vekk ubehagelige og vonde følelser, gå med høye
skuldre, bare kjøre på og late som alt er greit. Ikke vær redd for følelser
eller svakhetene dine. De kan gjøre at du kommer i bedre kontakt med deg selv
og andre mennesker, og dette skaper en tilhørighet vi er helt avhengig av for å
føle oss bra. Det å jobbe med egen selvtillit handler ikke om å bare gå rundt å
føle at du hele tiden er så fantastisk bra til en hver tid. Det handler kanskje
om å akseptert at man er alt. Flink til noe, mindre til i noe annet. Og det er
helt greit. Og så kan vi øve oss på å bli bedre på de områdene vi ønsker. Litt
hver dag, resten av livet.
.. Og husk – selv om du går inn i et rom der det er mange bra og dyktige folk, så blir IKKE du mindre bra. Du har mange gode kvaliteter andre digger – tro på det.
Som mange av dere mest sannsynlig vet allerede, så er jeg veldig opptatt av å ha et avslappet forhold til trening og mat, og det å faktisk ha det bra. Her har jeg skrevet fire gyldne regler som støtter opp om nettopp dette.
♥. ALDRI – ALDRI -ALDRI GJØR TING I TVANG ELLER I SINNE MOT DEG SELV Jeg utfører ikke EN eneste treningsøkt fordi jeg har spist noe jeg ikke burde eller trent for lite. Straffetrening og sulting er to ting jeg aldri gjør, og som jeg også er veldig nøye med å snakke med kunder om. Dette er for å bevare min egne psykiske helse og fordi jeg er venn med kroppen min og vi jobber i team.
♥. VÆR ÆRLIG MED DEG SELV. Jeg kjenner forskjell på fraværende treningslyst som følge av at kroppen og hodet er sliten, og fraværende treningslyst som følge av at jeg er lat og giddalaus. Dette er to forskjellige ting. Om man ønsker resultater er det svært viktig å kjenne forskjell. Treningslyst skal selvsagt være der, men enkelte dager er tunge. Enkelte dager må man rett og slett ta seg i nakkeskinnet fremfor å bli på sofaen. Er du sliten fordi du er giddalaus eller fordi du har presset deg for hardt? Min gyldne regel er: vær ærlig med deg selv. Gi deg selv et dytt bak når du trenger det, og gi deg selv treningsfri når du trenger det.
♥. VIT HVA DU VIL OG HANDLE DER ETTER Dette går litt i det samme som punktet over. Jeg vet at jeg vil ha en funksjonell kropp og vedlikeholde styrke og muskulatur, derfor velger jeg å dra på trening selv om det av og til ikke frister. Kjenner jeg at jeg trenger hvile så velger jeg det fremfor trening. Ta valg som stemmer overens med det du har bestemt deg for å oppnå.
♥. ALDRI – ALDRI- ALDRI LEGG SKYLDEN PÅ ANDRE Ditt liv er DITT ansvar. Ingen andre kan oppnå ting for deg. Om du ikke oppnår det du ønsker så er det du som må gjøre noe. Du er ikke et offer, du er din egen sjef. Om du ikke liker slik ting er i dag, gjør noe med det.
Dette har jeg skrevet om haugevis av ganger før, men jeg må bare gjenta meg selv! Når man har et ønske om å oppnå noe, uansett om det er på trening eller med andre ting så er det så uhyre viktig å være en spiller på sitt eget lag. Om du er din egen motspiller så vil du ikke komme langt, og du vil hvertfall ikke ha det bra på vei mot mål.
Og hva vil det egentlig si i praksis å være sin egen lagspiller? – Oppmuntre deg selv når ting går dårlig eller er hardt – Skryte av deg selv når du utretter noe bra – Reise deg når du går på trynet, børste av knæra og fortsette videre – Fokusere på å bli bedre enn deg selv og ingen andre – Gjøre en helhjertet innsats
Er ikke dette slik du ville oppført deg mot dine medspillere? Du ville vel ikke… – Hatet dem om de gjorde en feil – Gjentatt gang på gang at de aldi blir bedre – Snakket nedlatende til dem – Sparket dem når de lå nede – Fortalt dem at alle andre er mye bedre
Tenk litt på det! Ofte kan det faktisk hende at vi behandler oss selv på en måte som vi ALDRI ville behandlet andre. Back opp deg selv og behandle deg selv bra! De største oppnåelsene vil du ha når du spiller på lag med deg selv
GOD onsdag! Nyter du sommeren? Nå kan du kanskje nyte den enda mer, etter å ha lest disse tre punktene med ting du ikke trenger å bry deg om lengre 😀
Om pulsen er så og så høy når du trener styrke …Hva pulsmåleren din sier, er egentlig veldig lite relevant når du trener styrke. Om du ønsker godt treningsutbytte og fremgang, er det mye mer viktig at du presser deg selv og får god kvalitet på øktene dine, spiser nok og får tilstrekkelig med hvile. Høy puls vil si at kroppen jobber hardere, men det er ikke ensbetydende med mer økning i styrke eller mer muskelvolum.
Den sjokolade(biten?) du åt på mandag Det du allerede har spist, kan du faktisk ikke gjøre noe med. La det der gå og tenk fremover. Neste gang du står på valg, husk på den gode følelsen du får når du velger riktig! Og dersom du har tenkt på sjokolade i tre uker nå – ta deg en bit og få det ut av systemet.
Folk som kommer med negative kommentarer rundt det du spiser og/eller hvordan du trener …Med mindre det er oppriktig godt ment og konstruktiv kritikk – la det prelle av. Folk som har nesa oppi andres business uten velment baktanke, fortjener virkelig ikke tiden du bruker på å tenke på det de har sagt. Om det er direkte plagsomt, så går det også an å si ifra (og det burde du!) at nok er nok. Ingen setter pris på uønskede, dumme kommentarer.
Og med det ønsker jeg deg en fortsatt nydelig dag 🙂
Kroppen sier ifra når det er noe den har behov for. Signalene er nokså tydelig og klare – om vi bare lytter til dem. Trener du for mye, stresser du for mye, spiser du for lite?
Her er eksempler på tydelige signaler kroppen gir;
SØVNMANGEL / SØVNFORSTYRRELSER – Søvn er «luksusvare» for kroppen, og om den er stresset eller oppjaget, går det veldig fort utover nettopp dette. Om du sliter med å sovne, bør du tenke over om du kan redusere stresset som kroppen utsettes for. Trening, mentalt stress, tankekjør, for lite næring – alle disse opplever kroppen som stress. Dersom det totale stressnivået blir for høyt, vil kroppen slite med å roe seg nok ned til få sove.
Kan du redusere/ fjerne noen stressfaktorer i livet ditt? Det er ofte ikke så mye som skal til før begeret ikke renner over lengre. Gode eksempler på stress som enkelt kan reduseres, er mobilbruk før leggetid (inntrykk og tanker), jobb etter jobb (prøv å få tankene over på noe annet når arbeidsdagen er slutt), tilstrekkelig med mat (slik at kroppen kan hente seg inn og restituere som den skal).
MANGLENDE TRENINGSLYST / SLAPPHET Blir det for mye for kroppen, vil den prøve å justere situasjonen ved at du blir tiltaksløs, og dermed får mer lyst til å være i ro. Nokså enkelt, men likevel litt vanskelig å forholde seg til. Kanskje jeg bare er lat? Lurer du kanskje på. Da gjelder det å tenke rasjonelt. Hvor lenge har det vart, og hvordan er ditt totale stressnivå per nå? Dersom du har hatt ei uke i syden på solsenga og kjenner på tiltaksløshet når du kommer hjem, så er det nok ikke overtrening som er problemet 😉 Har du hatt en hektisk periode, vil kroppen ha større behov for å hente seg inn. Da er det fornuftig å gi den det den trenger, fremfor å presse seg på trening (da vil du nemlig bare gjøre situasjonen verre).
DU ER SVAKERE / TYNGRE I KROPPEN Kroppen jobber med prosesser vi ikke vet om, hele tiden. Enkelte dager har du sikkert kjent på at kroppen kjennes unormalt tung og at du er svakere. Dette er tegn på at den jobber med noe – og at treningen på toppen da, blir litt mer enn den har overskudd til. Det kan også være at den har fått for lite næring og/eller søvn. Løsningen da, er å ta en hviledag, eventuelt en helt rolig økt, en gåtur i skogen, en lett pilatesøkt eller lignende, spise godt og sørge for å få nok søvn. Enkel aktivitet som ikke krever så mye restitusjon, næring som kan hjelpe kroppen med prosessene den jobber med, og nok hviletid.
LYTT til kroppen og gjør nødvendige endringer. En misfornøyd kropp vil aldri ta deg til nye høyder <3
Jeg tror det dessverre er slik for mange, at vi klandrer oss selv for alt vi ikke har fått til, alt vi ikke har fått gjort, alt vi ikke er og alle dårlige valg som burde vært gode. Men hva hjelper det egentlig?
Tar du et dårlig valg så har du to valg å velge mellom; Det første er å være sur, skuffet og lei deg. Tenke at du er dum, lat, urutinert, udisiplinert også videre, også videre.
Det andre er å børste av knærne, styre nesa frem og tenke at du vil ta et bedre valg neste gang sjansen byr seg!
For vet du hva? Det er bedre med 10 dårlige valg og 1 godt valg, enn 11 dårlige valg. Det er faktisk det. Av og til er vi der at det krever mer av oss å velge rett, om vi skal være ærlige. Skal vi da bruke krefter på å kjefte på oss selv, eller skal vi samle mot og krefter til å snu den dårlige trenden?
Har du spist dårlig frem til nå i dag? Slutt med det nå, og spis bra resten av dagen.
Har du ikke trent på lenge? Kom deg opp av sofaen og gjør noe form for aktivitet. Latskap trenger ikke å vare i evigheter, du sitter på valget hele tiden!
Ikke grav deg ned!
Alle gode valg teller, og du får nye sjanser hele dagen, hele tiden. YOU CAN DO THIS!
Det trenger ikke være vanskelig å forbedre matinntaket sitt, snarere tvert i mot! Jeg tror vi er flinke på å overkomplisere det, og derfor blir det fort til at vi gir opp eller ikke en gang orker å prøve. Her kommer fem sjekkpunkter du kan se om du får til å huke av. Punkter som vil bidra til at du har gode grunnpilarer i kostholdet ditt 🙂
Du spiser grønnsaker hver dag Ikke nødvendigvis mye eller til hvert måltid, men noe hver dag er kjempe bra for deg! Grønnsaker er gode kilder til viktige næringsstoffer, og det trenger ikke å være vanskelig å få i seg. Snik det inn i smoothie, lag gode og smakfulle salater eller hiv dem på grillen. Grønnsaker gir haugevis av muligheter til gode smaksopplevelser.
Du unngår å spise deg stappmett Dette er et viktig punkt, og jeg vet mange kan syns akkurat dette kan være vanskelig. Øv deg likevel på å kjenne etter på metthetsfølelsen. Ta til deg mindre porsjoner og spis saktere. Det er ikke bra for oss å spise for mye, så dette punktet vil jeg si er det viktigste. Legg ned bestikket mellom hver bit, så skal du se at du faktisk kjenner deg mett fortere.
Vann som tørstedrikk Vann er viktig for alle kroppens funksjoner, og det er kjempe lurt å bruke det som tørstedrikk fremfor sukkerholdige drikkevarer som juice, saft og brus. En annen fin ting med vann er at det ikke trigger søtsug! 🙂 Om du er på «bruskjøret» kan du starte med å bytte ut ett av glassene med dagens drikke med vann, og heller ta overgangen gradvis.
Unngå dårlig samvittighet og stress rundt mat SÅ viktig! Vårt forhold til mat er veldig avgjørende for matvalgene våre. Du bestemmer hva du putter i munnen, og da kan du også bestemme hvordan du skal ha det rent psykisk rundt dette med mat. Spis næringsrikt og fornuftig, og om du bestemmer deg for å spise noe mindre sunt, NYT det og kos deg med det! Mat skal være en av livets gleder, og ikke noe som skaper dårlige følelser i oss.
Mat som belønning og kos Dette med det mentale rundt maten henger sammen med dette. Jeg anbefaler å unngå at man bruker næringsfattig mat som belønning. Prøv heller å se på mat som et verktøy for at du skal føle deg bra, fungere bra og ha overskudd i hverdagen. Det er selvsagt lov å kose seg, og det skal man – men det er lurt å tenke over hva og hvorfor du velger å spise det du spiser (les også «Belønner vi oss selv med de gale tingene?»)
Egenreklame Ønsker du hjelp med å få orden på kostholdet ditt? Send meg en mail på din.pt@live.no 🙂
Dette er noe jeg virkelig brenner for og noe av det som gjør jobben min til en enormt stor glede. Det å se mennesker kjenne på mestringsfølelse!
Mange er dessverre der at de ikke kjenner på mestring i hverdagen i det hele tatt, og det kan føles som at ingenting av det de gjør blir bra eller slik de hadde tenkt. Evnen til å gjennomføre noe virker helt borte.
…Så hvordan kommer man seg videre derfra?
Dette kan føles både meningsløst og unyttig ved første øyekast, men det kan gi enormt store ringvirkninger for deg;
Sett deg få, små daglige mål som du VET at du klarer å gjennomføre. Da snakker jeg om å for eksempel gå deg en tur på 15 min, bruke 10 min på tøying, ta 3 serier med 10 knebøy i stua hjemme eller start dagen med en sunn og næringsrik frokost.
Da tenker du kanskje «det der er så lite, jeg burde jo ha klart mye mer!«
Feil! Akkurat den tanken er den som kan bremse for deg og hindre deg i å få gjort noe i det hele tatt. Jeg kan fortelle deg at èn liten mestring kan være starten på en rekke flere mestringer, og også av større kaliber. Det handler om å starte der du er, med noe du vet du klarer å gjennomføre. Sannheten er at vi ofte må mestre noe før vi klarer å mestre flere og større ting. Vi må ikke starte med å bestige Mount Everest når det kanskje føles som en kamp bare det å komme seg opp av sofaen. – Ta små steg, sett deg små, daglige overkommelige mål!
Ta tak i livet ditt og start i dag – og ikke undervurder det å starte i det små. Av og til må vi krype før vi kan gå.
Kommentarer på utseende – Dette er noe jeg brenner veldig for, og jeg håper du tar deg tid til å lese. Kanskje du er en som gjør det, den som blir kommentert om, eller kanskje du er blant dem som er vitne. Uansett mener jeg vi har et stort ansvar for å få en stopper på dette.
….
«Jeg ser du har lagt på deg!» «Nå syns jeg du er for tynn!»
En slik kommentar kan gjøre enormt med skade. Kanskje personen som blir snakket til takler det, men det er ikke bare der skaden kan skje. Det kan være mennesker rundt som er usikre på sitt eget utseende. Når en slik kommentar dukker opp, kan det få hvem som helst til å bli usikker. «Ser de at jeg også har lagt på meg? Ser de etter om det er forskjell på kroppen min hver gang vi møtes?» Slike tanker kan oppstå når som helst, og i hvem som helst.
Det er naturlig å begynne og stille spørsmål til seg selv når en selv eller andre får negative kommentarer om hvordan en ser ut. Det er også naturlig å suge inn magen litt ekstra eller kle seg med større klær når det settes lys på at andre vurderer kroppen din.
ER DU EGENTLIG KLAR OVER hva du sier når du kommenterer andres utseende?
For hva godt gjør det egentlig, å fortelle noen at de har lagt på seg eller blitt «for tynn»? Er du usikker på om de er klar over det? Føler du deg bedre selv? Ser du for deg at de tar til seg kritikken på grunn av det du sa, og bestemmer seg for å slanke seg eller legge på seg?… Og hvorfor tror du egentlig at noen ønsker din mening, helt uten at de har spurt etter den?
Slike ord og kommentarer skaper vonde følelser. Ikke bare i den personen du snakker til, men til alle rundt også. Jeg har en oppfordring til deg som ønsker å bidra til at det blir en stopper på dette. Neste gang noen kommenterer din eller andres kropp – spør dem rett ut hvorfor de føler behov for å si noe om det!
Vi må bli bevisste på dette! Psykisk sykdom kan starte med èn enkel kommentar. Mennesker kan utvikle alvorlig sykdom på grunnlag av unødvendig piss som vi føler behov for å spy ut. Bli med å sette foten ned. Still spørsmål til de som kommenterer. Det finnes ingenting bra med å få uønskede kommentarer rundt utseende.
Er du bekymret for noens helse, vis heller at du bryr deg! Spør hvordan de har det. Spør om de vil bli med på en fjelltur eller sykkeltur. Del sunne oppskrifter med dem. Bidra til positivitet og inspirèr andre til å ta vare på helsen sin. IKKE ved å slenge unødvendige og sårende kommentarer. Vær et medmenneske og vis omtanke på en ordentlig måte. En måte som faktisk kan bidra til noe bra.
