GJØR DU DENNE FEILEN ?

Jeg tror vi gjør det alle sammen i perioder. Snakker for mye om og tenker for mye på alt vi ikke får til og alt som ikke er som vi syns det burde. Det kan faktisk stå i veien for fremgang og forandring.

Negativitet påvirker oss, kanskje ikke bevisst, men det gjør noe med mentaliteten, innsatsen og yteevnen vår. Hver gang du tenker noe negativt, for eksempel «det skjer jo aldri noe endring» eller «jeg burde fått dette til for lengst» eller «jeg føler alt har stoppet opp» – kan du snu det til noe positivt og produktivt ? Det er jeg sikker på at du kan.

IMG_0595-001

Av og til står jeg opp på feil bein og jeg kjenner at jeg er negativt innstilt til dagen som venter. Hele kroppsholdninga lyser av at jeg kunne trengt seks timer mer søvn, blomster på døra, sol og varme, en tom to-do liste, nyvaska leilighet også videre også videre. Det syns så utrolig godt når jeg ikke er i positivt modus. Speilbildet er ikke til å ta feil av, og jente i speilet ser grumpy og utslitt ut. Heldigvis har jeg evne til å se det selv, at den holdninga jeg utstråler enkelte dager ikke gjør annet enn å setter brems på det positive.

Kanskje jeg ikke har den beste dagen, men kunne det vært verre? Ja, det kunne det alltid. Alltid! Jeg kan ikke endre alt som er negativt, men jeg kan endre holdningen min til det.

Ikke gå i fella å bli en offer for din egen negative innstilling!

cOuHeCwiJ6

Går det tregt med styrkefremgang? Går det tregt med estetiske endringer på kroppen? Føler du at du har stagnert? Jobb videre. Du kommer ikke nærmere målene dine ved å sutre, sluntre unna og prate om alt som ikke er som du skulle ønske. Det eneste som tar deg nærmere noe bedre, det er innsatsen din.

Å ha en vinnerinnstilling innebærer å stå på videre når du ikke ser noen endring. Det innebærer å finne andre løsninger når noe ikke fungerer. Å backe deg selv på dager hvor ting er tungt istedet for å gi etter for latskap og tullete unnskyldninger. Å stå på når du lykkes og stadig har fremgang, det er enkelt. Det klarer alle.  – Men å stå på videre når ting går trått, det krever guts og ståpåvilje.

VELG positivitet i dag ! VELG å tenke nytt ! VELG å sette brems på offermentalitet!

Del gjerne!

7 TING SOM GJØR DAGEN MIN LITT BEDRE

I dag vil jeg rett og slett spre litt positive tanker og dele noe jeg har tenkt på de siste dagene. Hverdagen kan være både slitsom og til tider kjedelig, men hvis vi legger merke til alle de små herlighetene blir det så mye bedre. De små lyspunktene kan virkelig gjøre en stor forskjell om vi husker å sette pris på dem.

IMG_5293

1. Når jeg sover så godt at jeg våkner og er helt imponert
De nettene altså, de som bare tar meg langt inn i en drømmeverden av avslapning, et tomt hode og en fullstendig nedstresset kropp. De er det noe spesielt med. Får jeg en natt med skikkelig god søvn, da kan jeg takle det aller meste med et smil.

2. Når jeg våkner tidlig og har god tid til en stor kopp kaffi, mailsvaring og en morgentur før jobb. Da har jeg fått en drømmestart på dagen. Om resten av dagen er kjip eller stressende så lever jeg fortsatt lenge på den deilige starten. Heldigvis skjer dette relativt ofte så lenge jeg kommer meg i seng tidlig nok. Jeg er et A-menneske så det holder.

IMG_5283

3. Når jeg får muligheten til å virkelig være der for kundene mine. Ikke bare når alt går på skinner, men spesielt når jeg kan være et lyspunkt og en gledespreder når ting er tøft. Ingenting er bedre enn følelsen av at man kan bety noe for andre.

4. Lyset på himmelen i det sola går ned. Det er magisk. Om jeg får makrellskyer og litt hint av rosa bak fjellene, da kjenner jeg på ren lykke. Det finnes nesten ikke noe vakrere.

5. Når jeg kommer på gymmet etter en lang dag, skikkelig gåen og ør i hodet. Også kjenner jeg plutselig på gleden av å kunne løfte tungt og bruke kroppen, selv om jeg kanskje er sliten. At jeg aldri går lei kan jeg ikke forstå. Trening er uten tvil noe som gjør dagen litt bedre og som gir meg glede hver eneste gang.

IMG_5153

6. Å bruke tid sammen med familien min og gode venner og virkelig legge merke til hvor godt det er å være rundt mennesker som er glad i meg selv om de kjenner meg ut og inn. Det har gått opp for meg i det siste hvor fint det er, at man har mennesker som faktisk liker en fortsatt, selv om de vet alt om deg. Både gode og dårlige sider!

7. Å kunne se seg i speilet og tenke at den kroppen jeg ser der, den er jeg stolt av. Ikke fordi den er perfekt, men fordi den har bært meg gjennom alle disse årene og stått på i tykt og tynt. Om jeg ser at jeg har lagt på meg, ja vel. Det er ikke verdens undergang. – Å kunne kjenne på den følelsen, det er fantastisk.

God fredag ! Og husk – Legg merke til de små tingene 😉

Del gjerne!

TO ALL MY CRAZY BITCHES

IMG_3716
Tights (-30%) // Topp (adlinks)

Kjære jenter og damer…
Vi kan være gærne i huet alle sammen i blant. Du er ikke alene om du til tider føler du driver deg selv til vanvidd. Jeg tror vi i bunn og grunn er veldig like i mye av det vi føler og tenker. Jeg har samlet en liten liste med innlegg som kanskje kan hjelpe deg. Uansett hva du føler, tenker og opplever så er du garantert ikke alene !

Del gjerne!

NÅR DU GÅR PÅ TRYNET

Vi har vel gjort det alle sammen.
Spist litt mer enn planlagt. Spist veldig mye mer enn planlagt. Tømt hele kjøleskapet. Reist til butikken for å kjøpe mer.

Èn ting er hva som skjer i handlingsøyeblikket når du inntar den førsten porsjonen – en annen ting er det som skjer mellom ørene når du  innser at du allerede har spist litt for mye. Hva velger du videre? Trykker du inn enda litt mer, eller stopper du?

Det er en tanke som kan være med å skille mellom en ok og uskyldig utskeielse og en food binge som faktisk setter deg tilbake, og det er denne:  «Nå har jeg allerede sprukket, så da kan jeg like godt fortsette». 

IMG_4586

La oss se på logikken i den setningen…
1. Du innrømmer at du har spis mer enn du skulle eller burde. 2. Du forstår at du har gått utenfor det som kroppen din trenger. 3. Du vet du allerede har gjort en feil… Også tenker du at du like godt kan ta enda flere dårlige valg? Valg som tar deg enda lengre fra målet? Det finnes ikke verken logisk eller fornuftig!

Om du har kjørt feil og oppdager det, da håper jeg du snur og kjører riktig vei?
Du fortsetter vel ikke i samme retninger og tenker at «nei, så har jeg kjørt feil så da kan jeg like godt fortsette».

En utskeielse i seg selv gjør ikke nødvendigvis så stor skade, men tømming av et helt kjøkken er en helt annen historie. Når du «går på trynet» eller skeier ut, tenk at det er ok. Det går helt fint. Det smakte godt mens det sto på, også tar du gode valg etterpå. Ikke ødelegg for deg selv ved å gi opp og gi etter. Skeier du ut – ja, så eier du den beslutningen uten at det gjør noe som helst!

IMG_4596

Del gjerne!

«FØLER» DU FOR MYE?

IMG_4181

«Jeg føler ikke det skjer noe»
«Jeg føler ikke jeg får noe fremgang»
«Jeg føler det tar for lang tid»

Har du sagt eller tenkt en av de tre setningene?
Det kan være lurt å legge følelsene litt på hylla når det kommer til trening og kosthold. Rett og slett drite litt i hva du føler, og bare gjøre det du vet er fornuftig for å nå målet ditt. Av og til føler man seg dritt, av og til føler man seg feit og av og til føler man seg skikkelig hengslete. Du kan ikke forvente at følelsene dine skal stemme overens med virkeligheten til en hver tid. Du er jo ikke hengslete og feit om hverandre annenhver dag, eller hva? Det er jo ikke slik at du har fremgang på mandag og at ting går bakover på onsdag, selv om du kanskje føler det slik?

IMG_4174 IMG_4172-001

Feel less, do more. Av og til er det det som må til for å fortsette en produktiv prosess på veien mot mål.
Det kan skje fremgang og bra ting selv når du føler det motsatte. Fokusèr mer på å prestere bra på trening og ta smarte valg i matveien som du vet er bra for deg. En rekke gode valg vil gjøre det jevnt over mer tilfreds og vil ta deg nærmere målet. Hva du føler fra dag til dag er egentlig litt likegyldig. Sett øynene på målet ditt og kjenn heller bedre etter på om du gir alt du kan 😉

God fredag !

Del gjerne!

HOW TO PISS ME OFF #3

Jeg er normalt sett en hyggelig person, det liker jeg hvertfall å tro. Litt utålmodig på privaten, men på jobb gjør jeg mitt ytterste for å være tålmodig i aller høyeste grad. Det er dog èn ting jeg rett og slett ikke tåler. Jeg er allergisk mot bullshit i form av denne setningen «jeg klarer det ikke» og «jeg kan ikke».

Desktop8

Kanskje du føler det sånn der og da og kanskje det til og med er sant akkurat i øyeblikket.
Men å ha en holdning av at du ikke klarer eller ikke kan? Det er ren og skjær bullshit. Det er den største løgnen du forteller deg selv (og meg).

«JEG KLARER DET IKKE».  Hva er det du forteller kroppen din, musklene dine og hodet ditt med den setningen?
At du er svak, at du gir deg, at du har sluttet å prøve, at du ikke er så god som du skulle vært og at du ikke har noe annet valg enn å gi deg. Og hva er alle disse påstandene? Det er tull. Pisspreik.

DU KAN! Og som regel har man mer å gå på enn man føler og kjenner på (med mindre du er Thor Hushovd, da besvimer du mest sannsynlig før du gir deg). Man klarer som regel alltid litt mer. Om du ikke gjør det nå som kommer du til å klare det en dag. Ikke fortell deg selv den største og styggeste løgnen jeg hører – at du ikke klarer det. For det gjør du!

6c6bc88fbb4f759cc2edfb31e54d2ba9

 

Jeg kan også føle på det at dette klarer jeg ikke, men jeg tar meg i det! For jeg KAN! Om ikke i dag eller i morgen så en gang i fremtiden. Jeg er fullstendig kapabel. Det eneste som kan stoppe meg fra å oppnå noe er meg selv, og det skal jeg ikke la skje. Om du føler for å si at du ikke klarer mer, si «jeg skal klare en til!». Om du ikke klarer en til, da har du hvertfall prøvd og ikke gitt opp. Jeg snakker stadig til meg selv på trening når det svir og gjør vondt eller når jeg står ved Candy King hylla i butikken. Com’an Julie, dette klarer du. Jeg sier ikke; dette kan du klare. Jeg sier: dette KLARER du.

Ord og tanker skaper ting i kroppen og mentaliteten vår. Pass på hva du sier og tenker om deg selv.

Spar meg for syting og løgner. Ikke gi deg selv muligheten til å gi opp og gi etter.
Du kan klare akkurat hva du vil og jeg vil ikke høre at du setter begrensninger for deg selv.

Del gjerne!

USUNT BEHOV FOR KONTROLL?

Som personlig trener blir jeg av og til skremt når jeg ser og hører om hvordan enkelte ser på dette med mat, kalorier og makronæringsstoffer. Det er mer normalt enn noen gang å ha kontroll på matinntaket sitt via apper og programmer og alt går ned på gram-nivå.

Jeg tenker ofte på om jobben jeg gjør, som er ment som en positiv veiledning i en sunn livsstil, i enkelte tilfeller kan bidra til at mennesker blir mer anstrengt og glemmer at mat faktisk skal være noe hyggelig og ikke bare et sammensurium av tall.

Jeg er helt klar på at om man har et spesifikt mål man vil nå så krever det at man vet hva man får i seg. Det kommer man ikke unna. Men, hvor langt skal man ta det? Til hvilke nivå skal man ta kontrollen?

IMG_0418nett

Jeg mener det lyser en varsellampe dersom man…

  • Dobbel og trippelsjekker My fitness pal for hvert måltid for å være helt sikker på at alt stemmer på grammet
  • Blir nedstemt/sur/irritert om det viser seg at man har spist noen gram/kalorier feil i forhold til hva man egentlig skulle, istedet for å tenke at gjort er gjort
  • Straffer seg selv ved å spise mindre eller trene mer dagen etter dersom man har spist litt for mye en dag
  • Leiter butikkhyllene opp, ned og i mente for å finne krydderet med minst mulig sukker eller googler rundt for å finne den eple-typen med minst mulig kalorier  selv om forskjellene er minimale (eksempel satt på spissen).
  • Tanker på mat, kalorier og makroer går utover nattesøvnen eller gjør deg stresset

relax-breathe-let-go

Det er positivt å spise mat utifra hva slags mål man har, men det er også viktig å huske på noen veldig sentrale faktum:
Kroppen er ikke en maskin eller robot
Du forbrenner ikke like mye hver dag, og om du får i deg 60 kalorier mer enn i går vil det ha så minimalt å si, om det har noe å si i det hele tatt

Du kan ikke vite hvor mye du forbrenner fra dag til dag
og derfor er det «urettferdig» ovenfor kroppen å «ta igjen» dagen etter dersom du har spist mer enn du skal. Hva om du forbrenner mer i dag enn i går, da? Kanskje kroppen jobber med  prosesser som krever mye energi, som du ikke har lagt inn i kalkulatoren eller som «lifesum» ikke registrerer?

Det kan være feilmarginer vi ikke vet om
Hva om fabrikken har skrevet på feil innhold på matvaren? Hva har det da å si om du har 15 gram for mye av noe en dag? Det kan være ingenting av næringsinnholdet på det vi spiser stemmer, for alt vi vet.

IMG_0415nett

Så hvor går grensen for hvor mye vi skal kontrollere?
Mitt råd er; kjenn etter på din egen grense. Lyser det en eller flere varsellamper (se listen øverst i innlegget) syns jeg du bør legge fra deg alt av apper og kalkulatorer. Begynn å lytte til kroppen din, sultfølelse og energimengde. Du kan aldri få 100% kontroll uansett hvor hardt du prøver. Et alternativ er også å ta utgangspunkt i håndflaten din når du velger mengde og også ta ting på øyemål. Ingen har dødd av å legge fra seg My fitness pal og stole på egen dømmekraft og sunn fornuft, så langt jeg vet om. Jeg mener at en kostplan skal være en guide som gir deg retningslinjer og et innblikk i hva som er riktig mengde for deg utifra hva slags mål du har. Et positivt verktøy som ikke skal gjøre deg besatt, men heller et hjelpemiddel som skal hjelpe deg å slappe av.

Del gjerne!

HVORFOR JEG IKKE LENER MEG PÅ «MOTIVASJON»

Dette innlegget blir nesten som en fortsettelse av innlegget i går om kampen mot sofaen. Det er nemlig noe jeg har oppdaget etter ørten år som treningsentusiast. Av og til er man demotivert, og motivasjon er en ustabil variabel man rett og slett ikke kan lene seg på.

Å sitte og vente på at motivasjonen skal dale ned i fanget på deg er håpløst. Du kan bli motivert av youtubefilmer, stramme folk på instagram eller at buksa er trang, men hvor lenge varer det? Antakelig helt til det kommer en regnværsdag og du føler deg sliten. Hvor motivert er du da?

Jeg lener meg ALDRI på motivasjon. Jeg lener meg på dedikasjon.

IMG_2939-001

Motivasjon vil alltid komme og gå. Det det handler om er at du må være dedikert og ha det klart for deg hvordan du vil ha det og hvordan du vil leve, uansett hvilke dag det er eller hvor dritt du føler deg. Om du går på gymmet med denne instillingen vil du oppleve mestring, du vil oppleve at du faktisk kan prestere bra selv på dårlige dager. Du vil oppleve at du faktisk er kapabel til veldig mye selv om du kanskje er demotivert. Og hva skjer da? Du vil kjenne på mestring – og der har du nøkkelen. Mestring er noe av det mest motiverende som finnes.

Mitt råd er derfor; ikke vent på motivasjon til å gjøre noe. Finn en grunn som er god nok til at du finner krefter til å gjøre det du skal. Bestem deg for hva du vil oppnå. Start med å bare trene på det, trene på det og trene på det igjen. Når du da opplever mestring vil det gi deg treningglede, pågangsmot og ikke minst resultater.

IMG_0117

Del gjerne!

KAMPEN MOT SOFAEN

wpid-img_20150417_111903.jpg

Du vet den følelsen når du er ferdig på jobb, det regner ute, du er dritsliten og parkerer på sofaen. Minuttene går og du stirrer tomt ut i lufta. Treningsklærne føles som om de er nedgravd i en jungel hundre kilometer med sump unna. Sjøløver som roper og videoer om slipsknuter på youtube er mer interessant enn å reise seg. Bare to minutter til, tenker jeg. Så blir det ti minutter istedet.  Jeg har to valg. 1. Dra meg opp og skifte klær. 2. Bli liggende.

Så får jeg omsider dratt deg på trening hvor jeg finner ut at jeg har glemt den ene skoen. Jeg har to valg. 1. Kjøre hjem å hente den andre og antakelig bli sittende på sofaen igjen. 2. Trene på sokkene. Valget er relativt lett. Jeg setter i gang med oppvarmingen og finner ut at jeg har glemt mitt dyrebare headset som jeg er fullstendig avhengig av om dagen. Da har jeg et nytt valg. 1. Gi opp denne økta fordi jeg føler meg dritt og fordi alt går i mot meg. 2. Trene på sokkene uten headset.

wpid-img_20150417_112055.jpg

Jeg endte opp med sistnevnte og det gikk seigt i starten. Dere kjenner sikkert igjen når det lyser så tydelig at man ikke vil være der at man har samme nedover-geip som en bitter åttiåring som hater alt og alle. Etter en god oppvarming satte jeg i gang med ukens tyngste økt. Første øvelse gikk seigt før jeg plutselig innså at, hei, dette klarer kroppen min faktisk veldig fint. Det er mellom ørene jeg er slapp og sliten!

Det ble, mot alle odds, en veldig god økt med god kontakt og tunge løft. Jeg gjorde alt jeg skulle og fullførte som planlagt. Jeg satt igjen med en god følelse. Hvordan hadde det føltes om jeg hadde blitt liggende på sofaen istedet?

wpid-img_20150417_111943.jpg

En sunn livsstil handler ikke alltid om lyst, iver og sprudlende energi. Av og til handler det om å ta bevisste valg på tross av hva du føler, kjenner og tenker. Valg som du vet vil ta deg nærmere målene dine og som du vet du har godt av. Jeg skal være den første til å innrømme at noen dager er rett og slett tunge. Men det kommer også dager hvor det går lett. Noe annet kan vi heller ikke forvente. Tross de tunge dagene så er det verdt det.

Del gjerne!

KOMMER KILOENE LØPENDE ETTER DEG?

Er du deppa eller frustrert over at du har lagt på deg den siste tiden? Kanskje du har gått på vekta etter et langt opphold og fått deg et sjokk? Har du følelsen av at kiloene kommer løpende etter deg?

Det er fort å tenke tanker som «jeg skjønner det ikke, jeg har jo spist sunt og trent» eller «legger jeg virkelig på meg så fort??».

Kjære jenter og gutter… Det er èn ting som må til når man innser at ting har gått feil vei. Det er en god, gammeldags evaluering av egen innsats.

IMG_3676-001

Selv kan jeg bli frustrert og lei meg over uteblivende resultater når jeg føler jeg har vært flink over en lengre periode. Men, når jeg setter meg ned å tenker over hva jeg faktisk har gjort i detalj denne perioden er det som regel ganske lett å finne feilene. Eksempler kan være; småspising mellom måltider (som man ikke tenker over), sosiale sammenkomster med god mat og drikke, jente/guttekvelder med god mat og drikke, slurvete eller ingen planlegging av måltider, målitder på farten som man ikke har oversikt over, spising i farten også videre, også videre…

Ting som dette er ikke ødeleggende i seg selv, men blir det for mye og for ofte, da har det faktisk noe å si på fremgangen din. Det er nemlig aldri slik at kiloene kommer springene etter deg. De er en følge av valgene man tar, om de er bevisst eller ikke.

IMG_3860

Så, om du er en av dem som føler at noen har vært i skapet ditt å krympet klærne dine bak din rygg – sett av tid til en real egenevaluering. Hva har du gjort den siste tiden? Hva tror du har utsatt fremgangen din? Hva kan du gjøre bedre fremover for å unngå den samme utviklingen? 

Et annet aspekt en må tenke over er – når man velger sosiale ting og hygge fremfor å spise det man egentlig burde. Da kan du spørre deg selv; var opplevelsen/det sosiale verdt utskeielsen? Mest sannsynlig kan du svare «ja». Er det da noen krise om du har utsatt egen fremgang noen uker, fordi du har hatt det moro og sosialt? Da vil jeg si «nei» med mindre du har dårlig tid på å nå målet ditt. Det er noe helt annet med den maten man trykker i seg alene i stua fordi man ikke gidder å lage en ordentlig middag. Er det verdt utskeielsen? Antakelig ikke. Velg dine utskeielser med omhu. Tenk over om det virkelig er verdt det.

Take-Your-Passion-and-Make-It-Happen

Husk folkens :
DU ER IKKE ET OFFER FOR HVA SOM SKJER MED KROPPEN DIN. DU HAR MAKTA. LIKER DU IKKE DET SOM SKJER? VÆR ÆRLIG MED DEG SELV, GJØR NOE MED DET.

Del gjerne!

UNNGÅ OVERSPISING – MINE RÅD

Jeg får stadig mail fra mennesker som sliter med overspising, enten periodevis eller daglig. Gjengangeren er at de ønsker å slutte med det og få det under kontroll. Definisjonen på overspising er litt forskjellig, men generelt sett går det ut på at man for eksempel spiser normalt en hel dag for så å til slutt «sprekke» ved å omtrent tømme kjøkkenet for alt av mat. Brødskiver med pålegg, godteri, frokostblanding, nøtter også videre. Ikke nødvendigvis usunne ting, men i enorme mengder. Man blir mett men fortsetter likevel å spise som om man nesten er i en transe.

Jeg har lest mye og studert dette en del og har mine egne tanker om hva som kan bidra til at man slutter med overspising. Derfor vil jeg gjerne dele mine tips med de som måtte slite med det.

Overeating

1. Ikke sett alt for strenge regler for deg selv
Overspising skjer ofte når man har gått sulten lenge eller har tenkt mye og lenge på mat gjennom dagen. Når fokuset og følelsene rundt mat blir for sterke kan man bygge opp et veldig stort behov for å kaste i seg det man først kommer over, også blir man aldri tilfredsstilt. Spis jevnt med mat gjennom dagen og prøv å unngå og gå sulten over lengre tid.

2. Dropp «spisedager» og «fastedager»
Ekstreme ting kan fort trigge behovet for å overspise. Spisedager (hvor man spiser det man vil i frie mengder en hel dag) kan fort gå over alle støvleskaft dersom man har fulgt en streng diett ellers i uka, og også gi dårlig samvittighet, som igjen kan trigge overspising. Fastedager (hvor man spiser tilnærmet ingenting) kan også trigge behovet for å overspise dagen etter eller dagen før, på grunn av at sulten blir uutholdelig og også fordi det psykiske rundt maten blir anstrengt. Et jevnt inntak av mat hver dag hele uken er best, både for kroppen og for psyken.

binge

3. Om det er følelser som trigger deg til å overspise –
Ofte ligger det noe følelsesmessig bak behovet for å overspise. Kanskje man er stresset på grunn av at mye nytt skjer i hverdagen, kanskje man er redd for å ikke strekke til på jobb eller skole, kanskje forholdet ditt henger i en tynn tråd. Om du er i en slik situasjon – prøv å husk på at følelsene fortsatt vil være der når du har spist ferdig, og ingen mat i verden kan fjerne problemet ditt. Prøv å snakke med noen eller få ut frustrasjon og stress ved å for eksempel male, skrive eller rett og slett prate med noen du stoler på.

4. Ikke bruk mat som straff eller belønning
Mat er nødvendig for kroppen for at vi skal fungere optimalt. I en perfekt verden ville vi spist fordi vi var sultne og fordi vi trengte energi. Dersom mat blir brukt som straff (i form av at man enten sulter seg eller overspiser) og også som belønning, skaper man et unødvendig følelsesmessig bånd til maten og relaterer det til vonde eller gode følelser. Å spise mat bør være en selvfølge når man er sulten, ikke noe vi gjør fordi vi føler det ene eller det andre.

dreamstime_3294725

5. Ikke gjem deg bort
Det beste du kan gjøre for deg selv og de rundt deg er å være ærlig om hva som foregår og at du eventuelt trenger hjelp. Snakk om hva du føler og tenker. Å brenne inne med det selv vil ikke gjøre deg noe godt. Når du føler behov for å overspise, kontakt en venn eller et familiemedlem, eventuelt helsepersonell. Det er ingen skam å be om hjelp.

Et jevnt inntak av mat og et kosthold uten ekstremt strenge regler eller begrensninger er absolutt det jeg anbefaler deg som sliter med overspising daglig eller periodevis. Unngå strenge regimer og å ekskludere ting totalt fra kostholdet. Jeg anbefaler faktisk også å unngå ting som My fitness pal og lignende apper og hjelpemidler som setter et stort fokus på kalorier og gram. Prøv å gi litt slipp på kontrollen, for i mange tilfeller vil det ende opp med å gå for langt. Å få fokuset bort fra maten og over på det å leve og lytte til kroppens signaler – det er alfa omega.

 

kickasssss

Del gjerne!

MÅLET ER NÅDD. HVA NÅ?

I går ble jeg sittende å tenke.
Når jeg har nådd målet mitt, hva skjer da?

11960315_10207645946125329_1963058665_o

Jeg tror at grunnen til at veldig mange faller tilbake til gamle (u)vaner og legger på seg igjen når de har nådd et mål er fordi de ikke har planen klar for hva som skal skje når målet er nådd. Det sier seg selv. Når man er i mål så blir det et slags antiklimaks, og om man da ikke har noe plan for veien videre så er det veldig fort å falle tilbake i gamle handlingsmønstre.

Jeg fikk denne a-ha opplevelsen da jeg hørte på en podcast med Layne Norton om revers diett. Han sa det så enkelt; «You wanna loose ten pounds…And then, what?»

Ja, nettopp. And then, what? Hva skal du gjøre når du er kommet dit? Dette er et utrolig viktig spørsmål som det er smart å tenke over. Har du en plan for veien videre er sjansen mye større for at du klarer å beholde resultatene dine. Da tenker jeg ikke på en diffus plan om at «da skal jeg bare spise sunt og trene». Jeg mener en konkret plan på hvordan du skal legge opp ting. For la meg være ærlig – antiklimakset etter at et mål er nådd kan føre til at man slapper litt for godt av fordi man er så fornøyd med egen innsats. Det er ikke noe negativt med å feire en seier eller måloppnåelse, men man må også komme seg raskt inn igjen i gode vaner for å beholde resultatene man har oppnådd.

11901651_10207645947645367_1268821249_oNår fjellet er besteget og du er på toppen, hva gjør du da?

Jeg merket det faktisk veldig godt senest i juni, da jeg klarte alle målene mine som jeg hadde satt for måneden. Etterpå var det nesten tungt å fortsette videre fordi jeg allerede var så fornøyd. Det er da man må stå på videre og ikke bli slapp!

Nye, større mål er ikke alltid nødvendig å ha, men klare tanker om hva du skal gjøre for å vedlikeholde det du har bygget opp, det er uhyre viktig – med mindre du ønsker å gå tilbake dit du var før du startet. Tenk på dette mens du klatrer oppover, ikke når du allerede er på toppen.

Jeg har sagt det før og sier det igjen – det er derfor det er så viktig å vite prisen på det du ønsker deg. Ønsker du å rippe deg ned til en tydelig sixpack og du vil beholde den, da må du vite prisen det koster. Ønsker du å bygge deg opp til å klare 8 repetisjoner med 10 kilo ekstra i chins, da må du vite hva som skal til for å vedlikeholde styrken, med mindre du har lyst til å miste den igjen. Både form og styrke er ferskvare, og for å se bra ut og prestere bra må man jobbe konstant. Vit dette når du setter deg mål, og også når du legger en plan for vedlikehold. Er du ikke villig til å gjøre jobben som kreves for å vedlikeholde (og ikke bare komme dit), da kan du heller ikke forvente noe annet enn å falle tilbake der du var.

God tirsdag !

Del gjerne!

FØR DU SAMMENLIGNER DEG MED ANDRE

IMG_2337

Når du sammenligner deg med andre, har du tenkt på dette…?

At personen du sammenligner deg med har en annen kropp enn din og kanskje helt annen genetikk enn deg?
  To mennesker kan være så uendelig forskjellige. Kroppsbygning, hoftebredde, beinlengde, struktur på ribbein, skulderbredde…Lista er uendelig. Når du da sammenligner deg med noen andre, hvordan er det i det hele tatt mulig når du tenker over dette? Det har nemlig mye å si på helhetsbilde av en fysikk, hvordan skjelett og beinstrukturen er.

At personen du sammenligner deg med kanskje har gjort helt andre ting enn deg i alle år helt frem til nå?  La oss si at du er 25 år og du sammenligner deg med en annen person på samme alder. Tenk på alle de årene dette mennesket  kanskje har gjort helt andre ting enn deg, trent heler anderledes, kanskje vært skadet eller kanskje hatt super fremgang hele tiden? Tenk om dere har gjort absolutt alt forskjellig frem til nå, og likevel forventer du å se lik ut som denne personen?

dont-compare-yourself-to-others-quote

At personen du sammenligner deg med kanskje har brukt ulovlige midler for å se ut som de gjør?  Dette er noe man aldri kan si sikkert, og dette er god nok grunn i seg selv til å aldri sammenligne seg med noen! De som bruker ulovlige midler presterer bedre og bygger fortere. De er derfor fullstendig umulig å sammenligne seg med for en person som er dopingfri.

At personen du sammenligner deg med kanskje har ofret ekstremt mye krefter, vennskapsforhold, sosiale sammenkomster og kanskje sin egen lykke for å se ut som de gjør? Dette er jo et ekstremtilfelle, men det finnes faktisk mange av dem. Kanskje nettopp den du sammenligner deg med har gått en vei som du eller andre aldri ville gått, fordi prisen for en rå fysikk hadde blitt for høy.

At personen du sammenligner deg med, til tross for den rå fysikken, er svært ulykkelig? Det er ikke sikkert du ville hatt fysikken til forbildet ditt dersom du visste hvordan det føles å ha den. Lykke kommer nemlig ikke av et perfekt ytre. Man kan ha en rålekker kropp og fortsatt være misfornøyd.

Husk alltid på: DU er du. Ingen andre. Du er unik. Aldri gå i fella og sammenligne deg med noen andre enn deg selv. ALDRI.

 

Del gjerne!

SUNNHET OG HELSE – HVA ER DET ?

Man kan diskutere lenge om hva god helse egentlig er. Noen mener det er å ha et perfekt kosthold med mist mulig behandlet mat, andre mener det er godteri på lørdag, andre mener det er bare det å være frisk. Jeg mener uten tvil at helse ikke bare handler om kropp, men også om det mentale.

Jeg har prøvd å spise helt «perfekt». Jeg hadde et kosthold med rent kjøtt og fisk, poteter, ris, grønnsaker, frukt, ingen søtsaker, ingen ferdigprodukter eller halvfabrikata, ingen alkohol og ingen matvarer med mer enn tre ingredienser. Så jeg bra ut? Rent fysisk følte jeg at jeg så bra ut. Men hadde jeg det bra? Absolutt ikke. Jeg drømte om brunost og pepsi max omtrent hver natt, og jeg planla dagen slik at jeg unngikk å spise sammen med andre. Kun for å kunne ha 100% kontroll på det jeg fikk i meg.

Rent kostholdsmessig så fikk kroppen min i seg veldig mye bra mat og god næring. Rent fysisk var kroppen i fin balanse og alt fungerte bra. Men samtidig slet jeg med dårlig treningsmotivasjon, dårlig humør, dårlig søvn som følge av dårlig humør og generelt en miserabel hverdag med lite sosialt rundt mat og hygge.

IMG_3387

Da kan man spørre seg – er et perfekt kosthold egentlig sunt? Og er det egentlig noe som heter et perfekt kosthold? Når jeg ser tilbake så ser jeg ikke på den perioden som perfekt i det hele tatt. Jeg hadde det tragisk og jeg eide ikke matglede.

Når jeg ser tilbake på den siste måneden av livet mitt så ser jeg følgende;
En jente som trener nesten daglig, spiser masse grønnsaker, frukt, bær, kjøtt og fisk og nyter maten. Jeg ser ei tilfreds jente som koser seg i sola med fire kalde øl og som opp til flere ganger har sittet i en godstol med beina på bordet og en nugattiskive i hånda. Ei som får kick av både fisketur og melkesyre på gymmet. Jeg ser ei tilfreds, livsglad og SUNN jente!

Etter min mening så er det ikke først og fremst kostholdet som avgjør om man er sunn eller ei. Det handler vel så mye om hva som foregår mellom ørene våre. Hva foregår oppi topplokket når du spiser, trener og lever generelt? Har du det bra? Er du frisk? Smiler du ofte og ler mye? Har du glede av livet du lever?

Enjoy-life

Om du spiser fire chipsflak «for mye» eller tar ei bolle på bensinstasjon så betyr ikke det at du er usunn i mine øyne. Min definisjon på dårlig helse og et usunt liv er en hverdag preget av vonde følelser, tvangsregimer, latskap, og begrensninger som går utover humør og livsglede og et alt for stort fokus på noe som til syvende og sist ikke gjør deg noe annet enn lei deg og utilfreds.

Del gjerne!

MITT STØRSTE KOMPLEKS

I dag har jeg lyst til å fortelle dere om mitt største kompleks. Vi har vel alle noe, eller hva?

Helt ærlig – jeg startet å trene fordi jeg ville ha tynne bein. Absurd, eller hva? JEG ville ha tynne bein! Jeg var 13 år og mitt eneste ønske i denne verden var  å ha thigh gap. Jeg trente for èn grunn og èn grunn alene – tynne bein. Det var starten på mitt liv som gymrotte.

Jeg trente knebøy i smith til krampa tok meg (hadde fått for meg at det var verdens beste øvelse). Sjekket låra i speilet før og etter trening, gikk på vekta før og etter trening. Målte med bukser og målebånd. Desperat etter det mellomrommet mellom låra. Jeg kjempet en hard kamp.

IMG_0551-002

Det har seg nemlig slik at frøken Julie er ikke skapt med den type kropp. Jeg brukte mange år med frustrasjon og timevis med tanker om hva jeg kunne gjøre for å forandre beina mine. Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg tenkte på det dag og natt. Og jeg ble utrolig sliten. Det er vondt å føle at man aldri kommer til å bli fornøyd, selv om man gjør alt som står i sin makt.

Til den dag i dag så sitter det litt igjen. Jeg ønsker meg ikke lenger mellomrom mellom låra, men fortsatt er det beina jeg først ser på når jeg har blitt tatt bilde av eller om jeg ser meg selv på film. Som om jeg automatisk leiter etter feil ved dem. «Lårpolitiet» tropper opp for å finne det som er galt.

IMG_0553-001

Vet dere hva?
Lårene mine er faktisk en av mine fysiske styrker. De kan både løfte tungt, sprinte fort og også holde ut en mil lang løpetur. Da jeg konkurrerte var faktisk beina det jeg stilte sterkest med når det kom til muskulatur. Hvordan kan jeg misslike noe slikt? Hvordan kan meg misslike noe jeg genetisk er begavet med?

Jenter og gutter – vi må lære oss å sette pris på den kroppen vi har. Du har fått èn kropp. Lær å like det du ikke kan forandre. Og om du bestemmer deg for å forbedre noe, sørg for å like kroppen din underveis i prosessen. Nå kan jeg faktisk se på beina mine og tenke at lavere fettprosent kan jeg alltids få, men jeg har faktisk veldig bra bein.

Jeg har lært meg å like dem. Ikke fordi de er perfekt, men fordi de er en del av meg.

Del gjerne!

MOTIVASJON – MINE FEM BESTE TIPS

Etter at jeg skrev dette innlegget om fremgangen min den siste tiden så fikk jeg spørsmål om jeg kunne skrive et innlegg om motivasjon. Hvordan «henger man i stroppen» over lang tid? Motivasjon er uten tvil et av de aller viktigste momentene når det kommer til resultater. Det er svært individuelt hvordan man blir, og holder seg motivert, men dette er mine personlige erfaringer.

1. FØLGE NOE JEG VET ER FORNUFTIG OG TILPASSET MÅLET MITT
Dette er uten tvil det viktigste for meg personlig. Å ha en diett og et treningsprogram som er tilpasset meg og målet mitt. Dette innebærer en god blanding av øvelser jeg mestrer veldig bra, øvelser jeg vil bli bedre på og også noe jeg liker godt. Da kan jeg styrke svakhetene mine, øke der det trengs og samtidig ha det gøy. Dietten må være med mat jeg trives med å spise. Har jeg dette på plass så har jeg ingen god grunn til å gjøre noe annet enn det jeg skal.

IMG_2825-001

2. FJERNE DEMOTIVERENDE FAKTORER
Er man inne i en dårlig periode enten fysisk eller mentalt (og på veien mot mål så kan du vedde på at det kommer en eller flere ganger) så er det uhyre viktig å kvitte seg med demotiverende faktorer fra utsiden. Eksempler; instagramkontoer med perfekte kropper, en treningskompis som bare syter og klager, trange klær som ikke passer lenger og  baderomsvekta. Er det noe som får fokuset mitt bort fra tanken om at jeg kan klare dette, så kvitter jeg meg med det!

3. MINN DEG SELV PÅ AT DET ER KREVENDE OG DET ER OK
Hadde det vært enkelt å nå et mål så hadde alle gått rundt å vært strålende fornøyd med seg selv. Slik er det ikke. Når jeg kjenner på at det er krevende å holde seg til planen (og det frister mer å droppe trening og ta en kald øl på fiskebrygga) så hjelper det å minne meg selv på at det er faktisk krevende å jobbe mot et mål. Det er ikke alltid en dans på roser. Om jeg gjør det jeg vil i et svakt øyeblikk litt for ofte så vil veien til mål bli enda lengere. Det er helt ok å føle seg svekket til tider, det er en del av prosessen!

11262238_10206841028002879_750561954_n

4. VÆRE DIN EGEN LAGSPILLER
Dette har jeg skrevet om maange ganger og er en av de mest populære søkeordene i bloggen min – noe jeg er glad for!  Å være sin egen lagspiller innebærer at man er den som kommer med oppmuntrende ord når fremgangen ikke er slik man ønsker. Det innebærer å backe deg selv opp når du har tunge dager, minne deg selv på at du klarer dette. En god lagspiller støtter opp laget i både tap og seier. En god lagspiller gjør deg bedre. Sørg for å ikke snakke nedlatende til deg selv, men vær mot deg selv slik du ville vært mot en venn/venninne i samme situasjon!

5. FOKUSER PÅ PRESTASJON NÅR BUKSA FORTSATT ER TRANG
Personlig kan jeg fort bli vant med å sjekke magen i speilet hver morgen for å se etter fremgang. Det er gøy når man ser noe, men enkelte dager ser man ikke noe endring i det hele tatt. Det kan til og med se ut som det har gått feil vei enkelte dager! Hva gjør jeg da? Jeg dropper sjekken i speilet og flytter fokuset mitt på treningen istede. I dag skal jeg klare den og den vekta i den og den øvelsen, eller i dag skal jeg løpe så og så fort. Resultatet? Mismot blir byttet ut med mestringsfølelse og jeg får nye krefter til å stå på videre.

Del gjerne!

JEG ER IKKE DUM

Noen er skrudd sammen slik at de lærer fort, kan lese seg til det meste og forstår ting uten å prøve det først. Andre er som meg. Helt motsatt.

Jeg må høre det, lese det, skrive det ned, prøve det flere ganger og helst få det vist visuelt opp til flere ganger. I skolesammenheng har jeg ofte følt meg dum, eller treg i nøtta. 

Når jeg bestemte meg for å melde meg på PT-studiet og fikk bøkene tilsendt i forkant var det to ting som sto i hodet på meg. 1. Dette blir for mye for meg. 2. Jeg kommer aldri til å klare å bestå eksamen med så mye som skal læres. Feite bøker fulle av anatomi, latinske ord og begrep jeg aldri hadde hørt om. Hadde jeg vært en kløpper til å lære ting ved å lese så hadde jeg ikke blitt stresset av haugen med bøker. Men jeg satt på gulvet i leiligheten min med bøkene rundt meg, og tårene trillet. Hvordan skulle jeg klare å oppnå drømmen min nå?

IMG_0844

Jeg bygget opp en solid dose mot og stilte opp på skolen. En av de første dagene kom jeg i prat med ei i klassen som ville studere medisin og som mildt sagt er skoleflink. Hun ga meg følgende råd; Glem hvor mye du skal gjennom. Begynn på side 1 !

Det gjorde jeg. Jeg leste hver side flere ganger (èn gang holder nemlig ikke…), skrev notater, spilte inn min egen stemme som ramset opp muskelfester og utspring og hørte på opptakene på bussen til og fra skolen hver dag. Jeg leste høyt, skrev ned og leste alt på nytt. Jeg fulgte nøye med på lærerne når de hadde pt-timer med kunder på senteret der skolen var, lyttet til det de sa og stilte spørsmål til læreren (og antakelig flere av medelevene mine) omtrent ble grønn i trynet. Jeg gjorde det jeg måtte for å lære.

IMG_2388-001

Siden den gangen har jeg lært at jeg må være min egen lagspiller. Jeg må backe meg selv opp istede for å oppføre meg som en motspiller og kjempe i mot min egen seier. Nei, jeg er ikke den som lærer raskest. Men jeg lærer. Og når jeg har lært noe så sitter det. Selv om det kan føles slik når jeg blir overrumplet med mye nytt så er jeg ikke dum.

Poenget mitt med dette innlegget er å oppmuntre deg som er slik som meg. Som trenger den ekstra te-skjeia og de ti ekstra gjentakelsene. Det betyr ikke at du er dum. Det betyr bare at du må oppmuntre deg selv litt ekstra, heie på deg selv og ikke minst – begynne på side èn og ta det derfra. Jeg hadde ikke trodd at jeg kom til å leve av mitt eget firma noen år senere, da jeg satt på stuegulvet druknet i bøker med verdens største mismot. Men det gjør jeg i dag ☺

Del gjerne!

STRESSMESTRING – FEM TILTAK

Jeg har veldig fort for å bli stresset når jeg har mye å gjøre, press fra flere kanter og mange ting som skjer. Dette har jeg jobbet mye med det siste året. Det å takle stress uten å bli anspent, agressiv og sliten. Det er jo en gang slik at jeg elsker å ha mye og gjøre og jeg elsker å ha mye og tenke på, men det setter større krav til stressmestring om jeg ikke skal ende opp som en frynsete fillerye.

♥ Noe som har hjulpet meg enormt mye er flere ting. Det første er å begrense kontortida mi slik at jeg ikke er tilgjengelig tjuefire syv. Det sklir ut innimellom når jeg vet jeg har fått en viktig mail, men jevnt over er det mye bedre enn før. Selv om jeg har en anderledes jobb så er det fortsatt bare en jobb, og det betyr ikke at jeg skal gjøre det hele døgnet.

IMG_2330Genser fra Adidas her (adlink)

♥  Avkobling er også noe jeg har satt av mer tid til. Jeg går bevisst inn for å gjøre ting som ikke har med jobben å gjøre. For eksempel det å lese krimbok, besøke venninner og ikke snakke om trening og jobb, rydde, gå turer, gå på kafè eller spille Hay day på Ipaden (haha). Hodet har fort for å jobbe på spreng konstant for oss som er veldig personlig involvert i jobben, og da tror jeg avkobling er ekstra viktig. Det finnes en verden utenom jobb, og hjernen trenger også fri.

♥ Å si nei. Noe som alltid har vært vanskelig for meg, men som jeg blir bedre og bedre på. Man har jo ofte en teori om at folk blir sure når man sier nei, men min erfaring er at de fleste viser forståelse for det. Det er ikke farlig å si nei i det hele tatt. Blir det for mye så blir det for mye og man kan ikke gjøre alt og gjøre alle til lags.  Synd å si, men det er sant.

IMG_9457

Slutte med ting (og mennesker) som sliter deg mer ut enn det bygger deg opp. Jeg tror det er så viktig å kjenne etter. Det jeg styrer og ordner med, gjør det meg glad, gjør det meg bedre eller sliter det meg bare ut? Det er veldig bra å presse seg, være utenfor komfortsonen og gjøre ting du ikke gjør til vanlig. Men om det ikke gir deg noe som helst bra verken underveis eller etterpå så vil jeg ikke si det er verdt det. Det kan være tøft å innrømme at man vil gi opp noe eller noe, men når valget er tatt vil det føles som en lettelse.

♥ Bruke trening som terapi
Selv om jeg jobber med trening og tenker mye på det så klarer jeg heldigvis og skille det fra min egen trening og fremgang. Uansett hvor sliten jeg er så blir det alltid bedre med ei treningsøkt. Ingenting er som å løfte på døde ting, kjenne kroppen jobbe eller kjenne frisk luft i ansiktet. Undervurdert terapiform!

Hvordan takler du stress i hverdagen?

Del gjerne!

«OPTIMALT» FREMFOR TRIVSEL ?

Det er fort gjort å ta det man gjør til ytterpunktene og sluke alt man kommer over av råd og tips. Nå om dagen er det ikke akkurat lite å få tak i av artikler om trening og kosthold, og masse «dette MÅ du» og «dette må du IKKE». Med andre ord – det kan fort bli stressende og et slit å drive med trening og sunt kosthold.

Om du er blant dem som kjenner på mismot rundt dette, at det føles mer som et mas og noe negativt fremfor noe som gir deg noe bra, da bør du lese videre.

Å være i fysisk god form og få resultater trenger ikke nødvendigvis bety at du gjør alt perfekt hele tiden. Du trenger heller ikke sprengtrene, sultespise og eleminere masse forskjellig mat fra kosten for å få fremgang og leve sunt. Du trenger ikke følge absolutt alle råd som blir gitt i hytt og pine her og der.

IMG_0301

Har du tenkt på at det faktisk er viktig å ha det GØY med det du gjør? Undervurderer du viktigheten av TRIVSEL?

Du trenger ikke føle at du ikke gjør ting bra nok om du velger en fjelltur fremfor en beinhard styrkeøkt en gang i blant. Ja, styrketrening er det som bidrar mest til forming av fysikken, men er det ikke viktig å ta ting litt på lysten og i blant? Det er selvsagt supert om du har lyst til å trene styrke hver økt, men det er strengt tatt ikke noe galt i å ville gjøre noe annet innimellom

Husk på at alt trenger ikke å være optimalt hele tiden. Har du et mål så er det helt klart ting du bør prioritere foran andre ting, men i det store og det hele så er det lov å gi seg selv litt pusterom. Om noe som er «optimalt» i følge boka men ikke gjør deg glad,  men heller tar fra deg gleden, da mister det sin hensikt.

♥ Hva er bra med målet ditt om jobbingen mot det gjør deg stressa og deppa?  Tenk litt på det…

Del gjerne!

«FLINK PIKE» SYNDROMET

IMG_9230-001
Genser // Bukse (adlinks)

Har du fort for å føle at du alltid kunne vært bedre, burde gjort mer, burde løpt lenger, løftet mer, holdt ut lenger eller at du burde sett bedre ut, selv når du gjør så godt du kan?

Ordene «burde», «skulle» og «må» er ikke negative ord i seg selv, men det kan bli for mye av dem. Spesielt for oss som hele tiden higer etter å bli bedre. Helst på alt på en gang!

Jeg sier det sikkert tretti ganger i løpet av en arbeidsuke. SÅ LENGE DU GJØR SÅ GODT DU KAN så er det BRA NOK! «Ja, men jeg burde klart det og det…» – men du gjorde jo så godt du kunne? Hva mer kan du gjøre?

Det er utrolig destruktivt å fortelle seg selv at man burde klart mer, når man faktisk har gitt alt. Man er der man er, og man må gjøre sitt beste med sitt utgangspunkt. Når du gir alt så gjør du det beste du kan nå. Kanskje du klarer mer neste gang, men her og nå så er ditt beste, ditt beste.

tumblr_m0kg13lIdW1qah2fqo1_500

Mange av oss har godt av å ta en skritt tilbake å se oss selv litt i perspektiv.
Om man først tenker at man «burde», «må» og «skulle» ha gjort så mye mer og anderledes så kan man fort oppdage at man faktisk gjør så godt og så mye man kan. Man blir ikke best på en dag og endring tar tid.

Pass deg for hva du sier til deg selv. Du er en spiller på ditt eget lag. Back deg selv opp, oppmuntre deg selv til å gi alt og klapp deg selv på skuldra underveis. Ikke bare når du klarer noe nytt, men hvert skritt på veien. Å være sinna på deg selv fordi du ikke er der du vil være akkurat nå, eller ikke klarer det du vil klare helt enda, er bare negativt og tar deg ingen steder.

Husk at INGEN er perfekte. INGEN er best i alt. INGEN får til absolutt alt!
Hvorfor skal du da føle at du skal være disse tingene?

 

Del gjerne!

KROPPSPRESS – MÅ DET ØDELEGGE?

IMG_9457-002

Kroppspress.
Et ord vi hører fra alle kanter om dagen.

Det er fitnessbabes på instagram, modeller på lindex plakater, victorias’ secret shows på tv, muskeldamer i bladhyllen, de perfekte sixpack mødrene i bassenget, den stramme naboen som trener i shorts og salatprat blant damene i pausen på jobb. Press fra alle kanter. Eller som jeg ser det – Mennesker med kropper fra alle kanter.

Jeg forstår veldig godt hva som menes med kroppspress. Det er såpass mye nakenhet og fokus på utseende rundt omkring at det er klart alle og enhver kan kjenne på at de «burde» sett slik og slik ut.  Men hvem er det egentlig som bestemmer at du skal la deg presse?

Verken tv, media, blader, bloggere, PT’er, modeller eller utstillingsdukker tvinger deg til å la deg presse til noe som helst. Det er ikke de som sier at du må la deg påvirke. JA- de påvirker deg kanskje og gjør at du føler deg presset, men kan vi virkelig legge skylden på andre?

IMG_9454-001

Jeg kan snakke for meg selv. Jeg har latt meg rive med av påvirkning fra samfunnet og endt opp med følelsen av å være for feit. Resultatet ble at jeg slanket meg omtrent til døde. Jeg VET hva det vil si å bli påvirket og føle seg presset. Når jeg var blitt tynn og «vellykket» var det plutselig ikke greit å være syltynn heller, da så jeg usunn og syk ut. Kan du tenke deg den hjelpesløse følelsen jeg satt med når jeg endelig hadde nådd målet mitt? Jeg skrev i dagboka mi: «DE BLIR JO ALDRI FORNØYD».

Hva endte jeg opp med? Etter mange år med psykisk slit og desperate forsøk på å gjøre alle fornøyd med meg, endte jeg opp med en kropp JEG trives i. For stor i noens øyne, for liten i andres. For mye fett for noen, for lite fett for andre.  Og vet dere hva folkens? Slik vil det ALLTID være. Jeg har gitt opp å gjøre omverdenen fornøyd.

♥ Det ER mulig å se veltrente jenter på instagram og i blader uten å tenke at du burde vært som dem. Det er mulig å komme dit at du kan se en Victoria’s secret modell å tenke at «hun var flott, men det er jeg og!» .  Du trenger ikke forandre deg bare fordi andre ser anderledes ut ♥

IMG_9454

Jeg NEKTER å la andre fortelle meg hvordan jeg burde se ut. Jeg NEKTER å la meg påvirke negativt av instagram, facebook, reklamer, blader og modeller. Jeg har bestemt meg for å aldri la noen eller noe påvirke meg til å se anderledes ut igjen. Å gjøre alle fornøyd er et døfødt, nedbrytende og evigvarende prosjekt.

Jeg har bestemt meg for å ha en kropp JEG trives i og akseptere meg selv som jeg er, uavhengig av aksept fra andre mennesker eller media. Selvbildet mitt er det JEG som har ansvaret for å bevare, og det er et ansvar jeg aldri vil gi til samfunnet rundt meg noen gang igjen.

Del gjerne!

FIVE SHADES OF BULLSHIT

Hehe, jeg måtte jo bare benytte anledningen til å ha en sånn tittel… (Dette er dog ikke et innlegg om noe som helst rundt filmen). I løpet av en uke, er du klar over hvor mye bullshit du sier til deg selv og de rundt deg? Jeg skal rett og slett ta eksempler fra mitt eget hverdagsliv.

☺ 1. JEG KLARER IKKE MER.
Dette må være det største tullet vi former med munnen vår. Kroppen klarer så hinsides mye at de fleste av oss ikke er klar over potensialet sitt en gang. Det er det mellom ørene som stopper oss! Er du på nest siste intervall og kjenner at låra begynner å surne – da klarer du de to siste dragene. Om det blir lett eller behagelig? Mest sannsynlig ikke. Det betyr IKKE at du ikke klarer mer! Begynn å BRUKE kroppen du har, lær å kjenne grensene dens. For oss som er friske er det helt hårreisende hva kan man klare om man bare vil.

☺ 2. JEG MÅ HA NOE I KJEFTEN.
Sier jeg det? Oh yes. Flere ganger per dag inni hodet mitt. Spesielt hvis jeg har noen øyeblikk av kjedsomhet. MÅ jeg virkelig ha noe i kjeften? Mest sannsynlig ikke. Å holde seg til måltidene vet vi alle at er det beste. Når du blir sulten kan du spise et måltid, utover det trenger du ikke ha noe i kjeften. Virkelig ikke.

IMG_9366-001

☺ 3. DETTE ER IKKE NOE FOR MEG.
Hvor mange ganger har du prøvd, da? Har du virkelig gitt det en sjanse? Her kan det være snakk om en øvelse (eks :almenn hatøvelse – bulgarsk utfall), en matrett eller en ny vane som kanskje gjør deg litt ukomfortabel. Det finnes veldig, veldig lite som ikke er noe for deg. Veldig mye handler om VANE. Bare fordi noe ikke er hysterisk morsomt, dødsbra og artig første gangen så betyr det ikke at det ikke er for deg. Om det er bra for deg så ville jeg prøvd igjen!

☺ 4. JEG MÅ HA EN DIETT SOM ER «SÅNN OG SÅNN OG SÅNN OG SÅNN.. (OG SÅNN OG SÅNN OG SÅNN…)»
Nei, det må du ikke. Dette føles kanskje som et slag i ansiktet, men det er sant. Det du trenger er viljestyrke til å utføre. Dere vet at jeg er for å ha et kosthold man liker, men om man liker å spise McDonalds til alle måltider og chips til dessert så må du rett og slett komme deg ut av vanemønsteret ditt og danne nye vaner. Det viktigste redskapet du har er viljestyrke og et ønske om å lykkes.

☺ 5. JEG TAR DET I MORGEN.
Denne har jeg begynt å ta skikkelig tak i i mitt eget liv. Det jeg ønsker å utsette – det gjør jeg før alt annet. Så er det gjort! Får jeg noe mer lyst i morgen? Nope. Kommer jeg til å faktisk gjøre det i morgen? Antakelig ikke. Da kan vi likegodt ta å gjøre det nå med en gang.

cbcbce0f6b16a0a9d5214f0b4292f2bab23e3c4202bde18fd76158f551aca474

 

Del gjerne!

MESTRINGSFØLELSE OPP NED!

Senest onsdag forrige uke fikk dere se et tappert forsøk på å stå på hodet i videobloggen min. Dagen etter klarte jeg det! Jeg har alltid vært redd for å være opp ned. Det høres kanskje teit og absurd ut, men jeg hater å miste bakkekontakten rett og slett. Jeg har aldri turnet som barn og har aldri vært nysgjerrig på å stå på hender, slå hjul og gjøre sånne ting som de fleste barn prøver i løpet av oppveksten. Det er derfor dette er så innmari stort for meg. Når søstra til Gøran viste meg en teknikk på hvordan man kunne gå frem for å stå på hodet ble jeg litt gira på å prøve å få det til. Målet var å klare det i løpet av året (så dårlig sto det altså til!). Gleden var derfor stor når jeg, etter mange forsøk, plutselig klarte å stå på hodet. Helt uten hjelp og helt uten støtte. Snakk om mestringsfølelse!

Deilig å føle at man har så kontroll på kroppen og at man er stabil. Rett og slett noen sekunder med ren lykke !

Vi må ikke glemme bort hvor viktig det er å iblant kjenne på at man mestrer noe man ikke trodde man ville klare. Jeg tror på at mestringsfølelse er en av de viktigste elementene for å oppnå store ting og også for å holde motivasjonen oppe mot større mål. Små mestringer underveis bygger opp troen på at man kan klare det man vil 🙂

IMG_1834 IMG_1836-001 IMG_1838-001

Siden det er søndag og ukens store nettshoppingsdag (hvertfall her i huset;) tar jeg med noen freshe nyheter x-life har fått inn i nettbutikken. Nå strømmer det på med farger! Mine favorittfarger er og blir korall, eller flamingofarge som jeg kaller det, og klar lyseblå. Deilige farger som gir litt vår og sommerstemning- noe jeg er desperat etter for øyeblikket. I tillegg har de fått inn den nyeste oppskriftsboka til Kristine Weber. Jeg har alle heftene og bøkene hennes, så denne er et musthave!

Desktop80
Oppskriftsbok // Koralltopp // Korallshorts // Sort shorts-skjørt // Blå BB topp // Sportsbh // Blå sokk // Korallfarget sokk

God søndag ! 😀

Innlegget inneholder reklame

Del gjerne!

ER DU 100% FOKUSERT ?

En ting jeg har lært etter mange år med styrketrening er at FOKUS er enormt viktig for å bygge muskler og øke i styrke. I det sekundet man trør inn på gymmet er det kun fokus på akkurat det man skal gjøre. Fokus gir økt prestasjon, man blir bedre på å lytte til kroppen og også til å presse seg.

Det nytter ikke å ha hodet alle andre steder når du skal yte max og få musklene til å virkelig jobbe. Du vil få mye igjen for å konsentere deg om det du skal gjøre.

Jeg merker det for min egen del, at nå som gymmet er overfylt blir det vanskeligere å fokusere. Man må stå i kø, man kommer i prat med folk og det er generelt mye distraherende elementer. Men hvem er jeg på trening for? Meg selv. Løsningen er derfor å ta på seg et headset og entre min egen boble. Usosialt og egoistisk? Kanskje. Men det er da jeg får de beste styrkeøktene. Pratingen tar jeg heller etterpå.

IMG_1885BB Topp // BB Tights  (adlinks)

Om man lar seg distrahere av håret sitt, sminken, hvordan rumpa ser ut i speilet, bildetaking, hva andre folk gjør, hva man skal ha til middag, den dumme tingen han/hun sa i går og what not – hvor får du plass til tanker på det du faktisk driver med her og nå?

Uten fokus er det fort gjort å…
– Trene for lett og underprestere
– Trene for tungt og med dårlig teknikk
– Velge feil øvelser
– Gi seg før man må

Ønsker du optimal fremgang er fokus rett og slett en veldig viktig ting. Kjenn etter hvordan alt føles ut, kjenn etter hvilke muskler du bruker, kjenn etter på at du blir sliten, at du kan tyne ut mer eller sette ned vektene. Vær til stede og bli kjent med din egen kropp og yteevne!

Er DU fokusert når du trør inn på gymmet ?

IMG_1884

 

Del gjerne!

JULIES JULEBUD

Tidenes tittel, eller hva?? :’D

Stressa for julehøytiden som allerede er i gang?  Her kommer mine julehuskeregler!

♥ Å spise masse middag og spise seg mett er ikke farlig
♥ Å spise sammen med familien og venner er koselig og sosialt
♥ Du blir ikke feit av å spise anderledes i et par dager
♥ Legg treningen til morgenen så du har hele dagen til famiien og avslapning
♥ Det er 360 andre dager i året, så cut yourself some slack for once
♥ LEGG VEKK ALL DÅRLIG SAMVITTIGHET!
♥….og den viktigste regelen av alle : KOS DEG ! 🙂

20121224_175451

Jeg forstår veldig godt at du vil ha damagecontrol i jula og helst ikke legge på deg noen ting. Det vil ikke jeg heller, men samtidig så vet jeg, etter en del år med jul, at julemat og julekos er for koselig til å holde seg unna. MÅTEHOLD er derimot noe jeg skal snakke mer om her på bloggen og det kommer i et eget innlegg. Mengden er nok det som avgjør om jula «setter seg på stolen» eller ei 😉 Mer om det på fredag !

Poenget mitt med punktene over er at du skal føle at du kan slappe av i julen og ikke stresse med mat eller trening. Julen er så verdifull og tiden med familie og venner bør være viktigere enn at du skal ha i deg helt perfekt antall gram det og det. Vi har resten av året på å holde oss til et bra kosthold. Hvorfor sløse vekk årets koseligste tid på å stresse? Jeg oppfordrer deg til å øve på å nyte! Tiden flyr så fort! Etter jul har du plenty av tid til å komme deg tilbake i rutine. Don’t worry – be happy !

Del gjerne!