Måned: august 2016

Har du fått ølvom, campingkropp, sideflesk, hengerumpe eller alle sammen etter ferien? Les følgende punkter nøye…

 1. Livet skjer og jeg håper du hadde det moro.
Vi kommer ikke unna det. Livet vil by på moroheter og situasjoner hvor kroppsfett er mindre viktig enn å ha det gøy og kose seg. Ikke noe galt med det.

2. Fett består av energi og energi kan omdannes.
Ikke tro at de kiloene som har lagt seg på kroppen er der for å bli. Du har all mulighet i verden til å kvitte deg med dem.

3. Det er ikke allverdens som skal til.
Ferievaner er ikke vaner vi har resten av året. Grilling og øl omtrent daglig vil du automatisk  slutte med, og da blir det også mer naturlig å spise sunnere jevnt over. Små justeringer i kosthold og trening, og vips så har du endringen som skal til for å bli kvitt feriekiloene.

4. Det er ikke et problem eller et «set back». 
Å gå opp litt i vekt er ikke noe big deal. Det er et langt liv og du kommer nok til å svinge de fem kiloene opp og ned et titalls flere ganger før du dør, så ta det rolig.

 5. Ikke få hetta og gjør masse drastiske helomvendinger.
Beveg deg litt mer, spis litt sunnere. Ingen grunn til panikk. Ta en dag av gangen. Ikke sult deg eller overtren. Velg smart og hold hodet kaldt. Dette går fint!

We got this! 😉

Jeg kan stå på badet å se meg selv i speilet. Kjenne på at jeg er sliten. At jeg har alt for mye tanker i hodet. Spørsmål og ting som surrer rundt, ting jeg burde gjort og ryddet opp i. Tanker om at jeg burde vært bedre, flinkere, smartere. Så kler jeg på meg og pakker veska likevel. Noen dager lett som bare det, andre dager med følelsen av å ha en førti kilos sekk på ryggen.

Når jeg kommer på jobb handler det ikke om meg eller sekken min.

Om jeg har en aldri så dårlig dag så spiller det ingen rolle. Jeg møter mennesker som kanskje har det verre. Som har opplevd tøffe ting eller har en utrolig dårlig dag. Kanskje jeg møter noen som ser på møtet vårt som dagens eneste lyspunkt. Kanskje jeg får være med personer som trenger en oppmuntring. En oppmuntring som jeg kan gi uten at det koster meg noe som helst. Kanskje jeg blir vitne til noen store smil og gledeshyl, eller blir å lytte til bunnløs sorg og frustrasjon. Kanskje de jeg møter trenger å prate med noen eller trenger å bli sett.

Da handler det ikke om meg eller hvordan jeg har det.
Det handler om hva jeg kan gjøre og være for andre.

Så kommer jeg hjem etter jobb og er alene igjen. Jeg har glemt meg selv i noen timer. Glemt min egen lille boble som av og til kan bli så innmari trang. Da kjenner jeg på at det var godt å kunne være noe for noen andre enn meg selv de timene.

Jeg trenger ikke redde verden og jeg trenger heller ikke være perfekt. Vi kan gjøre mye bare ved å være et medmenneske og ikke bare se de vi møter, men virkelig se dem.