Smoothie med brokkoli og gulrot

Til morgenen i dag lagde jeg en skikkelig helsebombe som ble SÅ god! Det er ikke alltid at grønnsaker i smoothien gir den beste smaken, men visse blandinger blir rett og slett veldig gode og friske. Denne ble perfekt!

Jeg brukte;
1/2 brokkoli (med stilk)
2 gulrøtter
1 neve rabarbra
2 dl RÅ ananas juice
1 scoop vaniljeprotein

For å få en tynnere konsistens kan du enten legge til mer juice eller litt kaldt vann. Min ble nokså tykk, men likevel veldig god. En mettende frokost hvor fire av fem om dagen er i boks 😉

Del gjerne!

Til deg som helst vil at alt skulle skjedd i går

Du er IKKE alene!
Jeg mailer ukentlig med mennesker som ønsker seg raske resultater, og helst forandring på flere punkter på en og samme tid. Aller helst vil man at alt skulle skjedd i går. Man vil ned i fettprosent, bygge muskler, bli sterkere, bli raskere, ikke være sulten, spise sjokolade – gjerne alt i en salig blanding. Noe som er forståelig!

MEN – det er flere bakdeler med å ønske seg mye på en gang og samtidig være utålmodig….

Det er fort gjort å bli fristet til å endre på kosthold og trening ofte, gjerne fordi man føler at det ikke skjer noe.
Kontinuitet er det aller viktigste uansett hva man skal oppnå, og hvis man endrer på det man gjøre hele tiden, mister man nettopp dette. Hold deg til planen din og stol på at den vil ta deg mot målet ditt. Å vingle mellom masse forskjellige opplegg vil føre til at alt tar lengre tid.

Det er fort gjort å kombinere for mange fremgangsmåter.
Det er ikke alle metoder som en forenlige med hverandre, og det mest effektive er å ha ett fokus av gangen. Har du mindre å fokusere på, vil det også bli lettere å gjennomføre. OG – du vil se raskere resultater! Unngå å hoppe fra lavkarbo til 5:2 til periodisk faste fordi alle de tre har fungert for andre. Bestemt deg for èn vei å gå.

Det er fort gjort å stresse så mye…
at hele reisen mot målet blir et stort mas og jag. Her er det viktig å huske på at stress på ingen måte er noen fordel. Om du klarer å holde roen, stole på at du vil se resultater og legge inn god innsats daglig, vil ikke bare reisen mot mål bli mer behagelig. Du vil også komme raskere i mål og ha mer glede av det!

Det er fort gjort å overanalysere og overtenke
Burde jeg heller gjøre sånn? Burde jeg gjort sånn? Hva om dette ikke funker? Disse tankene kan oppstå. Da kan jeg berolige deg med at dersom du er god på kontinuitet og har et opplegg som passer deg, så vil du få resultater. De små detaljene blir lite viktig i det store bilde. Legger du inn nødvendig innsats og holder det gående, så vil det aller meste fungere utmerket.

Det er fort gjort å bruke tid på å angre på at du ikke startet før
…noe som er helt totalt bortkastet tid. Nå er du jo i gang, og det er bra! Du er nærmere målet nå enn før du startet! 😉

Det er fort gjort å føle at det ikke skjer noe
…Følelsene kan svinge mye fra dag til dag og påvirkes av mange forskjellige ting. Når du ønsker resultater så er ikke følelsene det du bør ha mest fokus på. Fører du en treningslogg og bruker målebånd, formbilder, fettklype og/eller vekt, så har du enkle hjelpemidler som gir deg bedre svar på hva slags endringer som skjer, enn hva følelsene forteller deg 🙂

Pust rolig, legg inn innsats og vær tålmodig! – i de aller fleste tilfeller er det oppskriften på suksess 😀

Del gjerne!

Peanøttgrøt

Som jeg nevnte i innlegget om hva jeg vil gjøre i september, så er jeg i gang med havregrøtsesongen! I dag vil jeg dele en av mine favorittvarianter med dere, nemlig peanøttgrøt.

Du trenger;
3-4 ss knuste peanøtter eller 3 ss peanøttmel
Ønsket mengde havregryn
Melk eller vann
1/2 boks vaniljekesam u/sukker
1 ts kakao
4 ss peanøtter
En klype salt

Kok opp grøten med salt, knuste peanøtter og vann eller melk. Rør inn kesam og kakao og topp med hele peanøtter. Grøten blir fyldig og god, med deilig smak av peanøtt og sjokolade <3 Perfekt til en småkjølig høstmorgen. NYT!

Del gjerne!

…Du vet de «dårlige» treningsøktene…?

Vi alle har dem i blant. Treningsøkter som føles helt rævva, på godt norsk. Man er gjerne trøtt, ufokusert, mangler muskelkontakt, løfter mindre enn man pleier også videre. ALLE har slike økter!

De kan komme selv om man har et bra tilpasset treningsprogram. Det kan komme selv om du spiser bra, sover bra, hviler nok. Dårlige økter kommer innimellom, uansett om man gjør alt for å ikke få dem.

(Kroppen en kompleks, og ofte er det ting som skjer i kroppen vår som vi ikke vet om eller merker direkte. Det kan også være at vi påvirkes av tanker og følelser helt underbevisst, som igjen påvirker evnen vår til å fokusere og være til stede på trening)

Uansett!
Poenget jeg skal frem til i dette innlegget er at de «dårlige»/mindre gode øktene er en del av reisen mot et mål. De er med i regnestykket som til slutt ender opp i resultater. Tro det eller ei – uansett hvor elendige de kan føles, så teller de også!

Resultater er en samling av haugevis av valg og handlinger.

Noen veldige gode, noen mindre gode, noen ok. Ikke ergre deg over de mindre gode øktene. De hører hjemme i reisen mot mål – og ingen er dem foruten 😉

God mandag!

Del gjerne!

GJESTEPOST | Natur og psykisk helse – Stine Nilsen

I dag har jeg gleden av å dele et innlegg Stine Nilsen har skrevet! Jenta bak instagramprofilen @friluftslivogcoaching – en profil jeg har lagt veldig merke til og som jeg får mye glede og inspirasjon av å følge. Hun hjelper andre med å mestre livet bedre og deler også mye om hvordan frisk luft og natur har stor betydning for henne og hennes mentale helse. Friluftsliv ligger mitt hjerte nært, og derfor er det en ekstra stor glede å kunne dele dette fine innlegget Stine har skrevet.

Julie har spurt om jeg har lyst til å dele noen tanker rundt hva naturen har betydd for meg og hva den betyr for meg. I tillegg til å skrive litt om hvordan jeg anvender naturen i det daglige. En hyggelig forespørsel som jeg selvsagt takket ja til.

Naturen har sakte, men sikkert stjålet en bit av hjertet mitt. Folk som kjenner meg, er like sjokkert som det jeg selv er; «At du noen gang skulle bli et friluftsmenneske hadde jeg aldri trodd», sier de. Og vet du, det hadde ikke jeg heller trodd.

Jeg var den jenta på skolen som kom i jeans når vi skulle på skitur. Jeg var hun som nektet å gå med regntøy, fordi det var stygt. Generelt gjorde jeg det som kunne gjøres for å skulke turdagene.

I voksen alder har jeg ikke vært noe bedre. Bare det har falt en regndråpe fra skydekke, har jeg holdt meg inne. Nå har jeg derimot, endelig, forstått at det ligger noe i ordtaket: «Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær».

Hva har endret seg?

Jeg har funnet en sjelero ved å komme meg ut i naturen. For meg har naturen blitt til følelsen av mestring og tilstedeværelse – gode følelser som demper uro og grubling.

Det hele startet under en innleggelse jeg hadde i fjor sommer

Jeg var så skakkjørt psykisk at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Tanken på å gjøre noe som helst annet enn å ligge i fosterstilling og håpe at angsten skulle slippe taket, var alt jeg greide. Trodde jeg.

Under innleggelsen ble jeg med ut på daglige turer, hvor jeg fikk erfare at selv om jeg trodde jeg var på randen til å klikke, og fryktet at jeg skulle få sammenbrudd ute i det fri, så skjedde ikke dette. Det gikk altså greit og til min overraskelse, merket jeg at angsten sakte, men sikkert begynte å slippe taket.

Da jeg kom hjem, fortsatte jeg å gå på tur. Jeg lastet ned appen ut.no for å finne turer i nærområdet mitt, og gjett om det var mange flotte turområder, ikke langt fra der jeg bor. Jeg kan f.eks. kjøre 5 min, parkere bilen å gå flere ruter derfra, alt fra 15 minutter til flere timer inn på heia. Dermed kan jeg altså justere turen etter dagsform og helse.


Et av favorittstedene mine tar det mellom 10 og 15 minutter å gå til, og da ender jeg opp med denne flotte utsikten her. Sjelero….


Friluftsliv er jo for sånne som Lars Monsen, har jeg alltid tenkt

Det er for de som bestiger Mount Everest. Eller for de som går over Nordpolen og finner en pervers glede av å tilsynelatende pine seg selv i kulde og snøstorm i ukesvis. Dermed har jeg liksom tenkt at dette er «medisin» for de som egentlig ikke trenger noen medisin. Det er kun for de som i utgangspunktet trives langt inne i skogen, mutters alene.

Der tok jeg feil

Et av problemene mine har vært mangel på et åpent sinn. Et annet har vært et noe forvrengt bilde av hva det å være ute i naturen innebærer og krever. Friluftsliv innebærer og krever nemlig det du velger at det skal innebære, å kreve. Du trenger altså ikke å gå over Nordpolen eller å gå Canada på tvers. Du trenger heller ikke å bestige alle de høyeste fjellene i verden.

Her i Norge trenger du nesten bare å gå ut døren (mange steder), og du er omringet av vakker og fin natur rett i ditt nærområde.

Jeg har med andre ord senket forventningene til det å være ute i naturen. Det er noe av det beste jeg har gjort, både for min fysiske, men i aller høyeste grad, for min psykiske helse. En annen ting er at jeg nå går ut for kosens skyld. Tidligere har jeg konsentrert meg om at jeg MÅ ut og fokuset har ene og alene vært på bevegelsesbiten; Altså at det har blitt et fokus på trening. Etter å ha snudd dette og heller tar utgangspunkt i kosen ved å være ute, og den indre roen det gir, har motivasjonen for å komme meg ut økt betraktelig. Det blir også automatisk trening når du beveger deg i ulent terreng, dermed blir det egentlig bare en positiv bonus, uansett.

Jeg bruker derfor naturen i hovedsak for å bedre min psykiske helse – da i form av å dempe angst og uro. Samtidig hjelper det å komme meg ut på en daglig tur også for å forebygge depresjon. Eller det hjelper for å holde depresjonen i sjakk når jeg er deprimert, slik at jeg ikke går ned i de dypeste dalene.

Friluftsliv gjort enkelt;

Jeg er opptatt av å fremme friluftsliv på en enkel og anvendelig måte. På en måte som ikke krever annet enn å faktisk gå ut av døren, og å finne flotte steder i nærområdet. Det viktigste er at du kommer deg ut, ikke hvor langt du går eller hvor lenge du går. Det trenger ikke være fancy toppturer eller turer på eksotiske steder.

Jeg må jo likevel innrømme at jeg har fått litt blod på tann. Jeg har derfor begynt å utvide «frilufts skillsa» mine. Det vil si at jeg drister meg til å brenne bål, har gått til innkjøp av hengekøye og prøver meg litt frem når det kommer til å bli mer «i ett med naturen». Dog er det ikke slik at jeg ikke drømmer om å oppleve naturen i for eksempel Lofoten. Etter hvert har jeg også lyst til å prøve meg på en lengre vandretur og overnatte i telt. Men det er også fordi jeg etter å ha begynt å komme meg ut i skog og mark, har fått mer interesse for dette. Jeg har trodd at jeg ikke hadde dette «friluftgenet» i meg. Det viste seg at det hadde jeg, noe jeg tror alle har, mer eller mindre. Hos noen er det bare gjemt mer bort. Det handler om å finne det frem, samt å anvende det slik det passer best for en selv. Enten det er snakk om korte turer i nærområdet, eller lengre turer, telting og større ekspedisjoner.

Mine beste tips for å finne glede i naturen:

· Senk forventningene – du trenger ikke gå milevis eller på fancy ekspedisjoner. (med mindre det er det du ønsker).

· Ikke sammenlikn deg med andre, da særlig ikke mennesker med helt ulike forutsetninger enn deg selv. 3 km kan være som en mil for deg, mens en mil kan være

som 3 km for en annen. Det nytter ikke å sammenlikne seg selv med toppidrettsutøvere når du skal gå på ski for eksempel, for deretter å gi opp når du innser at du ikke når opp til deres nivå. Det er kun deg selv og din erfaring du kan ta utgangspunkt i, videre er det kun deg selv og egen fremgang du burde sammenlikne deg med.

· Forsøk å ha et åpent sinn, særlig hvis du er slik jeg var og egentlig hater alt som har med skog og friluftsliv å gjøre. Kanskje ikke det er så ille som du har lagt det til i hode ditt. Gi det derfor en sjanse og start i det små.

· Fokuser på å ha det koselig og gøy – alt som er et ork, blir et ork og det gjør at du mister både gleden av det og motivasjonen raskt. Kanskje du kan finne et ekstra interesseområde som du kan kombinere med å gå tur; Liker du for eksempel å ta bilde så er jo det en fin måte å kombinere de to tingene på. Er du glad i bær eller blomster, så kan du jo kanskje gå på bærtur, for eksempel.

· Følg inspirerende kontoer i sosiale medier – men her er det viktig å følge de som gir deg en positiv følelse. Kanskje noen du kan kjenne deg igjen i. Selv har jeg måtte avfølge mange kontoer. Ikke fordi det var noe galt med dem, men de har vært så langt borte fra mitt utgangspunkt, at jeg dermed har følt meg utilstrekkelig når jeg da sammenlikner meg selv med dem. Og som sagt, det å sammenlikne seg med andre er ikke lurt, derfor er det viktig å følge noen som gir deg positiv næring og som ikke frarøver deg egen glede over det du gjør, basert på dine forutsetninger.

For å oppsummere kort helt avslutningsvis:

Naturen har gått fra å være noe jeg har syns har vært ekkelt, skummelt, kjedelig og slitsomt. Til å bli den beste medisinen mot ulike psykiske plager. I tillegg har den bedret min fysiske helse. Det har blitt en genuin interesse hvor jeg søker ut i naturen enten for å slappe av med en god bok. For å lære nye ting. For å være mer tilstede i øyeblikket, for mer indre ro, samtidig som jeg er i bevegelse. Det kan virkelig anbefales. Som nevnt tidligere: Det trenger ikke å være veldig avansert og du trenger ikke å reise så voldsomt langt for å få flotte naturopplevelser. Om du ønsker, kan du gjerne følge meg på Instagram på kontoen @friluftslivogcoaching. Der deler jeg bilder av turer i nærmiljøet. I tillegg skriver jeg om ulike utfordringer rundt det å slite psykisk, som tidvis gjør det vanskelig å komme seg ut. Men hvor jeg også deler hvor bra det er å komme seg ut, hvordan det påvirker meg positivt både på gode og dårlige dager. Kanskje jeg kan motivere akkurat deg til å finne gleden i naturen

Del gjerne!

MATVARER SOM METTER

Sult er noe som kan sette oss helt ut av spill, og som kan hindre oss i å ta gode matvalg. Å være sulten er uutholdelig i det lange løp, og ideelt sett bør man unngå å gå sulten over lang tid, selv når man ønsker å ha et kaloriunderskudd. Sult er ubehagelig og det gjør reisen mot et mål veldig mye tyngre enn om man heller kan være mett og tilfreds. Det handler mye om matvalg!

Det er ingen hemmelighet at visse matvarer metter mer enn andre. Dette avhenger ofte av hvor mye matvolum du får for kaloriene du skal ha, og også hva matvarene inneholder. Grønnsaker er et perfekt eksempel på at man får mye matvolum for 100 kalorier for eksempel. Her har jeg listet opp matvarer du kan velge for å fylle magen bedre og være mett lengre;

Viktig å presisere:
Det er ingenting galt med matvarene jeg nevner at kan byttes ut her. Dette er ment som forslag til utbytting dersom målet er å bli så mett som mulig:
)

Potet istedet for ris og pasta
Potet har bare 16 g karbohydrater pr.100 g, mens ris har ca 63 g karb pr.100 gram. Om du skal ha for eksempel ca 30 g karbohydrat får du altså 200 g potet eller 40 g ris. Forskjellen er enorm!

Frukt istedet for tørket frukt
Velger du fersk frukt istedet for tørket frukt får du mye mer mat for samme mengde karbohydrat. I tillegg unngår du raffinert sukker som tørket frukt ofte tilsettes. 1 eple på 150 g tilsvarer samme mengde karbohydrat som 25 (!) gram rosiner.

Grove korntyper istedet for fint mel
Grove korntyper metter mer enn fint mel fordi det inneholder mer fiber. Fiber bidrar til økt metthetsfølelse som varer lengre.

Salat istedet for mais
Om du skal ha tilbehør til en hjemmelaget burger for eksempel, og ønsker å bli så mett som mulig, så er salat istedet for mais et godt valg. Du får mye volum i salat i forhold til mais for samme mengde karbohydrat. Eksempel: 75 g mais (1/2 liten boks) tilsvarer 100 g hjertesalat, og som du sikkert kan se for deg så vil 100 g salat gi et helt annet volum og mette mye mer.

Kesam og cottage cheese istedet for yoghurt
Kesam og cottage cheese har mye høyere innhold av protein enn yoghurt har. Protein bidrar til økt metthetsfølelse, mens en yoghurt med lavt proteininnhold og gjerne også mye sukker, gjerne kan stimulere til mer sult.

Nøtter istedet for sjokolade
Å ha en liten pose med nøtter i veska når man er på farta, er mye bedre enn å hive i seg en sjokolade. Nøtter inneholder sunt fett og protein og metter mer enn sjokolade som har høyt innhold av sukker (som kan bidra til både økt søtsug og apetitt).

Avokado istedet for smør
En gjennomsnittlig avokado er på rundt 100 gram, noe som tilsvarer det samme som 2 ss (25 g) smør. Du får altså veldig mye mer matvolum i magen med avokado og det metter derfor mer enn smør. Dersom du ønsker å velge bort smør for å bli mer mett, kan det gjøres enkelt ved å smøre avokado på skiva istedet for smør, eller å ha avokado som tilbehør til middagen istedet for smeltet smør.

Dette var bare noen av mange eksempler som jeg håper du kan dra nytte av! 🙂 God torsdag 😀

Del gjerne!

DETTE VIL JEG GJØRE I SEPTEMBER

Den første høstmåneden. Er vi klare for det?
Jeg er et sommermenneske og må si at jeg må jobbe litt med meg selv for å ikke gå inn i en liten kjærlighetssorg hver gang sommeren er over. Men – det går absolutt an å fokusere på det fine med høsten! Sommeren varer aldri hele året uansett 😀

I september vil jeg…

🍂 Minimum 15 min utendørs aktivitet hver dag
Teamet på snappen Aktivejenter har laget en septemberutfordring. Den går ut på å være aktiv utendørs minimum 15 min hver dag. Det trenger ikke å være noe avansert, man skal bare komme seg ut i frisk luft. Jeg elsker dette og skal absolutt hive meg på! Bruk hashtaggen #ak10vseptember på instagram så får du kanskje en repost på instastoryen til aktivejenter 😉

🍂 Jobbe – MYE!
September er alltid en hektisk måned på jobb. Arbeidsdagene blir lange, men jeg elsker å møte nye og gamle kunder. Ingen dag er lik og det gir meg så mye!

🍂 Trene mer målrettet mot Rosa sløyfeløpet
5 oktober går Rosa sløyfe løpet av stabelen her i Kristiansand. Løpet er på 6 km i en nokså enkel løype for at den skal være overkommelig for de fleste. Selv om det ikke er et så krevende løp, liker jeg likevel å være forberedt. Da får jeg en bedre opplevelse 🙂

🍂 Melde meg på et kurs i kart og kompass
Dette har jeg hatt lyst til lenge, og nå har jeg funnet det perfekte kurset som holdes rett i nærheten av der vi bor. Å finne frem med kart og kompass er noe jeg virkelig har lyst til å mestre!

🍂 Eksperimentere med havregrøten
Høst betyr havregrøt for meg. Denne måneden skal jeg komponere nye kreative varianter. De som blir vellykka skal selvsagt deles her på bloggen 🙂

🍂 Se broren min konkurrere i NM i bodybuilding
Broren min Joakim vant 1 plass i Sandefjord i helgen som var, og lørdag 14 september skal han delta på NM i Tønsberg. Vi håper selvsagt på gull igjen og skal bort å heie som bare det!

September skal bli en fin måned <3

Del gjerne!

MORE IS (ikke alltid) MORE!

For mange er det logisk å tenke at jo mer man trener, jo bedre form blir man i. Jo mer man løper, jo raskere blir man og jo mer og oftere man trener styrke, jo sterkere blir man.

Det stemmer at det kreves en innsats når man vil bli i bedre form, raskere eller sterkere. Men – å øke treningsmengden er ikke alltid det smarteste når målet er fremgang.

Det er noen ting vi må ta hensyn til.
1. Restitusjonsmengde i henhold til hverdagen din
Hva består hverdagen din av? Er du mye på farten, er du mye stresset, er det mange som krever noe av deg store deler av dagen? Dette er ting som gjør at du trenger mer restitusjon enn en person som f.eks. har kontorjobb og en bedagelig hverdag hvor treningen er det eneste som stresser kroppen

2. Restitusjon i henhold til hva slags trening du utøver
Kraftstporter (eks: styrkeløft, vektløfting, sprint) krever lengre restitusjon enn trening der man har moderat intensitet over lengre tid. En styrkeløfter kan ikke trene syv dager i uka med treningsvekter tett opp mot maksløft hver økt. Det vil gi kroppen enormt med stress, og den vil sette på bremsen.  Å trene middels tungt med få øvelser syv dager i uken er noe helt annet (jeg anbefaler ikke syv treningsdager i uken med styrke, men om man sammenligner med det første eksempelet). Har du tunge økter som gir kroppen din mye stress og belastning så er det bedre å holde litt igjen og også periodisere treningsmengden og intensiteten.

3. Restitusjon i henhold til hvor god arbeidskapasitet du har
En person som har trent i mange år tåler mer trening enn en person som nettopp har begynt. En godt trent kropp er vant med å bli «ødelagt» for så å bygge seg opp igjen etter endt økt. Her er det viktig å lære seg å kjenne kroppen sin. Signaler som økt tretthet, slapphet, redusert styrke, hodepine, dårlig søvn og ekstremt nedsatt treningslyst er eksempler på tegn man bør ta hensyn til, og som man kan tilpasse treningsmengden etter. Man bør dog kjenne forskjell på latskap og en sliten kropp…

4. Restitusjon i henhold til matinntak
Ligger du i kaloriunderskudd så trenger man lengre restitusjonstid enn når man ligger i kalorioverskudd. Når du er på diett er det derfor ekstra viktig å ikke la treningsmengden gå over stokk og stein. Trener du for mye i forhold til hvor mye du spiser kan du til og med risikere muskeltap.

Det sier seg kanskje selv når du har lest gjennom disse punktene, men konklusjonen er altså; det kan ikke nytte å trene mer enn kroppen din takler. Det vil ikke gi deg bedre fremgang, det kan heller gi det motsatte. Tilpass treningsmengden etter hverdagen din, treningen din og ditt fysiske nivå. More is not always more …;)

Del gjerne!