JEG ER BARE «MEG»

Jeg elsker mennesker. Jeg elsker å være sosial. Jeg elsker å prate med folk. Spørre. Høre. Lytte. Diskutere. Smile. Le. Le litt til. Også får jeg plutselig nok.

Det siste året har jeg brukt mye tid på å finne ut av meg selv og hvorfor jeg er akkurat som beskrevet over her. Hvor er denne grensen og hvorfor finner jeg den aldri før den plutselig bare er der? Hvordan lærer jeg å holde litt igjen så jeg ikke krysser den?

Når jeg krysser den er det nemlig bare en ting jeg vil. Å være alene.

img_1487

Er det noe jeg har lært så er det at vi ikke alltid kan få svar på alt vi lurer på. Visse ting er bare sånn som de er, og det beste vi kan gjøre er å akseptere det. Jeg har mye kapasitet og energi jeg mer enn gjerne deler med dem rundt meg og så lenge jeg kan så gir jeg hundre prosent av meg selv. Men så blir tanken min tom og jeg må fylle på. Akseptere at jeg trenger alenetid og oppladning. Om det så innebærer at jeg må si nei til noen, skru av mobilen og bare være alene.

Jeg kan lure på hvorfor. Jeg kan spørre meg selv hvorfor det ikke bare er å ta seg sammen. Hvorfor jeg er så følsom for lyder, bråk, stress og mas. Hvorfor jeg plutselig kan bli amper, gretten og hissig. Jeg aner ikke hvorfor og heller ikke hvordan. Men jeg har lært meg å akseptere meg selv. Jeg er resurssterk, men jeg må sette av tid til å bare være meg.

img_1499
Topp på 50% // Tights (adlinks)

Av og til kan jeg være sammen med mennesker og gjøre ti tusen ting på en og samme dag. Andre ganger må jeg bare skru av mobilen, tømme kommodene mine, sortere i alle skuffene og legge meg på sofaen å stirre i lufta, helt alene.

Vi er sammensatte mennesker og det er ikke alt vi kan forstå. Jeg tror på at vi likevel må akseptere den vi er. Bruke våre talenter og gode sider, styrke svakheter og sist, men ikke minst – akseptere våre behov.

6 comments
  1. Ikke for å sette diagnose på noen her, men har du lest om høysentitivitet? Kanskje du kjenner deg igjen i noe av det? Kanskje det kan hjelpe med å hm, godta dine behov og at de noen ganger er så utforutsigbare/akutte 🙂

    1. flere har nevnt det for meg og jeg kjenner meg igjen i veldig mye av «symptomene».
      Jeg er likevel litt redd for å sette meg selv i bås på en måte. Men så klart, for å gjøre det lettere å forstå så hadde det sikker ikke vært dumt for meg å sette meg litt mer inn i det. Takk for kommentar og ha ei fin helg! 🙂

  2. Haff… tight utsolgt i strl M

    1. det kan være den kommer tilbake, så jeg ville holdt utkikk 🙂

  3. Jeg kan være på heeeelt lik måte, kjenner meg så godt igjen. Og blir like frustrert hver gang, men å lære å akseptere ting ved seg selv som bare «er sånn» tror jeg er kjempeviktig. Vi er forskjellige alle sammen, og takk og pris for det Og så er det jo så fint at når det ikke er sånn, så er det stikk motsatt!

    1. såå sant Helene! Viktig å akseptere oss selv som vi er og heller være takknemlig for våre sterke sider 🙂

Legg igjen en kommentar til Veronica Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *