SEIEREN OVER «ALT ELLER INGENTING»

Edit: Det jeg skriver om her er årsaken til at jeg har hatt økt fokus på måtehold her på bloggen det siste året. Både når det kommer til mat, trening og alt som har med sunn livsstil å gjøre. Takket være denne erfaringen føler jeg at jeg kan være en enda bedre og mer reflektert PT, og møte flere der de er.

 

Jeg er en sånn person. Alt eller ingenting. 0% eller 100%. 
Det kan være både en fordel men også en stor last.

Jeg har trent mye helt siden jeg fikk lov til å begynne på treningsstudio da jeg var 13 år med tillatelse fra foreldre. Det er 13 år siden. Helt frem til i fjor kunne jeg telle på èn hånd de gangene jeg hadde hatt treningsfri mer enn tre dager av gangen, i løpet av alle de årene. Når jeg sier det så skjønner du sikkert hva jeg mener med 100% eller 0%.

I 2016 hadde jeg et ekstremt høyt stressnivå. Jeg trente fem til seks dager i uken, jobbet fra tidlig morgen til sent på kveld. Sov ekstremt lite. Slik gikk det, uke inn og uke ut. Jeg var «avhengig» av både treningsmengden og arbeidsmengden og følte at begge deler identifiserte meg. Jeg kunne ikke la noe gå for å få tid til andre ting. Jeg kunne ikke tillate meg selv å slappe av.

Resultatet ble at jeg ble veldig sliten. Jeg sov tre timer hver natt, hadde konstant sure oppstøt, brystbrann, diarè, oppblåst mage og periodevis ekstreme magesmerter. Jeg hadde også flere opplevelser om natten av at jeg følte meg utenfor kroppen, svevende opp under taket mens jeg kikket ned på meg selv i sengen, før jeg ble livredd og kavet for å lande. I ettertid har jeg lært at det er et tegn på ekstrem utmattelse.

Treningen gikk ut på å hele tiden nå nye høyder. Øke, øke, øke. Selv med ingen av grunnpilarene på plass (søvn og hvile). Jeg skrev treningslogg og satte meg mål hele tiden. Når det til slutt gikk dårligere og dårligere på trening ble jeg sint og skuffet på meg selv.

Resultatet av alt dette var at jeg i lang tid ikke hadde lyst til å trene i det hele tatt. Jeg mistet helt gnisten og måtte kjempe for å gjennomføre hver eneste økt. For meg var dette et worst case scenario og også veldig skamfullt. Både ovenfor meg selv og andre. Jeg MÅ jo være topptrent når jeg er PT! Det var tanken som fulgte meg.

Denne perioden har lært meg veldig mye. Det har vært en lang prosess, og det har helt ærlig vært en prosess jeg aldri hadde sett for meg at jeg måtte gjennom. Men så ser jeg jo det, at jeg er mer menneskelig enn jeg liker å innrømme. Fra å gå til 1,5 times økter med 100% fokus på prestasjon, har jeg jobbet meg frem til en mellomting.  En fin mellomting. Jeg går på trening, koser meg, øker litt hvis jeg vil, gjør noe jeg liker og noe jeg ønsker å prioritere, også går jeg hjem igjen. Av og til tar det 20 min. Andre dager går det 1 time. «Julie the gym rat» har funnet en greie som gir meg glede og som gir meg overskudd. Jeg er ikke udødelig og jeg er ikke en maskin. Det har tatt lang tid å innse, men nå er jeg her. Mitt 100% er ikke lenger 100% innsats, men 100% glede.

Jeg får ikke lenger tårer i øynene av å se på vektene på stanga som er halvert. Jeg er sterk som har kommet hit.

Jeg har blitt både svakere og mindre så klart. Det er følgen av mindre trening og lavere intensitet. Naturens gang. Ikke noe jeg trenger å ta personlig, tvert i mot. Knebøypersen min er ikke meg, den er bare et tall. Store muskler står ikke nevnt i passet mitt, det er bare en evig variabel.

Min kamp for å akseptere min nye mellomting mellom  «alt eller ingenting» har tatt lang tid. Det har også vært ekstremt nødvendig for meg og helsen min. Jeg elsker hvordan livet byr på stadig mer lærdom og erfaring. Av og til koster det mye, men gevinsten er større. Jeg trives oppriktig med meg selv og med hva jeg presterer. Det føles bra!

Det er virkelig en tid for alle ting.

 

2 comments
  1. Så bra at du har funnet din vei. Opplevde deg som veldig avslappet til treningen og likte holdningen din om det å ta ting i eget tempo, justere etter egne evner uten det typiske hardkjør presset jeg har opplevd tidligere ved bruk av pt. Trives veeldig godt med programmet du har laget til meg, og selv om jeg ikke presser meg til bristepunktet så har jeg allerede fått gode resultater syns jeg. Så tusen takk for bra program, og en normal holdning til trening. Du er flink og inspirerende

    1. så fint å lese kommentaren din! Jeg er veldig glad for at du har fått den opplevelsen. Det er akkurat det jeg ønsker! 🙂
      Tusen takk, og ha en fin søndag 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *