HVORDAN KOMME UT AV UVANEN MED OVERSPISING?

 

I dag vil jeg svare på et veldig godt spørsmål jeg fikk på snapchat (pt_julie) i helgen. Dette vet jeg angår mange og er et utbredt problem. Lurer du på noe? Send meg gjerne en snap så svarer jeg deg enten på snapstory eller i et blogginnlegg. Du forblir selvsagt anonym.

Mitt råd til deg er å gjøre små endringer av gangen. Sett deg for eksempel et mål om å holde deg til for eksempel èn håndfull godteri pr.dag, eller 2 glass brus hver dag etc. Alt etter hvordan du ligger an per i dag. Sett deg små mål som er gjennomførbare. Setter du deg for store mål og endrer for mye på en gang, kan det bli overveldende og føre til at du feiler og blir enda mer skuffet på deg selv.

Vaner tar tid å endre, så det er lurt å gi seg selv tid. Det vil også hjelpe å legge opp til faste måltider som er godt sammensatt, slik at kroppen får den næringen den trenger. Faste måltider vil gjøre det lettere å unngå overspising og småspising gjennom dagen. Om kroppen får godt med næringsrik mat, vil du også oppleve mindre søtsug og trang til å spise usunt.

I en slik fase som dette vil jeg ikke anbefale å ha hovedfokus på vektnedgang, men heller på å gjøre små endringer litt og litt. Uvaner må vendes, og da er det bra å ha fokus på det i første omgang. Vektnedgang kan heller da bli en bonus, eller et mer langsiktig må når vanene er på plass og du er klar for ytterligere endring.

En annen ting å tenke over er også, Hvorfor overspiser jeg?
Er det følelser du ikke får utløp for eller er er det ting som gjør deg overveldet? Prøv å kartlegge hva slags følelse du sitter med i det lysten til overspise eller lysten på usunn mat oppstår. Kan disse følelsene eventuelt takles/ deales med på en annen måte? Viktige spørsmål og helt avgjørende for hvor lett det vil bli å slutte med uvanene.

Lykke til <3

Del gjerne!

2 Thoughts on “HVORDAN KOMME UT AV UVANEN MED OVERSPISING?

  1. Fint svar, Julie! Rutiner og ordentlig næring er alfa omega, i tillegg til at det er lurt å kartlegg og hvordan konkret det kan takles :)

    Jeg kan godt komme med litt egne erfaringer også, da jeg slet i mer enn 6 år med overspisinger (binge-eating). For meg hjalp det ikke å fokusere på det underleggende bak overspisingen så «sent», ettersom vanene da hadde blitt så godt etablert. Jeg hadde riktignok tatt litt tak i det som kanskje hadde fått meg til å overspise til å begynne med, men det hjalp ikke å få meg til å slutte å overspise. Jeg måtte fokusere på det som det hadde blitt: en vane, en forferdelig dårlig vane. Det føltes som jeg ikke hadde kontroll, men kunnskap om hjernen og kroppen fikk meg til å innse at jo, jeg har kontroll. Jeg har bare på et eller annet sed «gitt» den (til «spisemonsteret» inne i meg). Jeg tenkte rett og slett «det er ikke et alternativ å overspise». Når «suget» kom, erkjente jeg at det var der (istednefor å prøve å fokusere på andre ting for å håpe at det går over), og hyllet meg selv for at jeg satt meg makten (haha). Jeg hadde rett og slett bestemt meg for å vinne! Jeg må si jeg begynte i det små da, begynte med én situasjon som oftte innebar overspising. Når det gikk bra gikk jeg over til andre situasjoner. Det tok tid å snu, og det var mange tilbakefall – og det må man rett og seltt akseptere. Idag overspsiser jeg ikke, og har ikke gjort det på flere år. Men, jeg har ‘spist for mye’, slik ALLE gjør i ny og ne – spesielt om man slurverer med måltidsrutinene eller er stresset. Av og til er det ikke en grunn heller. Det er uansett et skille mellom å spise for mye, og når det er blitt en sykdom. Uansett form for overspising tror jeg det er viktig å ikke la det definere seg selv. Ja, det føles dritt å miste kontrollen, men man er ikke et dårlig eller feit av den grunn. Nå er vi jo også forskjellige selvfølgelig, og det er ikke én løsning som passer alle, men jeg tror det kan være nyttig å vite at det finnes andre i samme situasjon :)

    • Så fint å høre din erfaring!
      Takk for at du delte :)
      Inspirerende å lese hvordan din reise har vært. Det du sier med at man ikke må la det definere en selv, er utrolig sant! Og også dette med at det er helt naturlig å gå på noen smeller på veien. Man må være lagspiller på eget lag og backe seg selv hele veien! :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation