NÅR TRENING BLIR EN AVHENGIGHET

Jeg er veldig opptatt av det mentale rundt både trening og kosthold. Som du sikkert har merket utifra det jeg ofte blogger om, så syns jeg det er uhyre viktig, og absolutt noe vi bør være bevisst på. Mental helse er vel så viktig som fysisk helse, og de henger sammen i veldig stor grad.

Jeg fikk et spørsmål på snapchat om jeg kunne skrive om treningsavhengighet. Når en driv til å trene bikker over til å bli noe man må gjøre for å ikke miste besinnelsen.

Det er vel og bra å være «avhengig» av trening i den form at man blir rastløs om man ikke får trent, eller føler seg mest vel om man får inn bevegelse i hverdagen. Det er det ikke noe negativt med. Problemet oppstår når det blir en besettelse. Når det blir mer et jag enn en glede.

Et spørsmål som er viktig å spørre seg selv;
Hvilke tanker har jeg før jeg drar på trening, og hvilke følelse driver meg til det?

Om følelsene og tankene er i negativ forfatning er det et faresignal. «Hvis ikke jeg får trent i dag så legger jeg på meg». «Hvis ikke jeg får trent hardt nå så mister jeg en dag med fremgang». «Jeg må trene for å se bra ut og jeg kan ikke misse en eneste økt». «Jeg kan ikke skippe en treningsøkt, da har jeg ikke bra nok viljestyrke». «Jeg føler jeg feit/svak når jeg ikke får trent». Og lignende ting i samme dur, med en undertone av tvangstanker, press, nedbrytning, dårlig samvittighet og trusler til deg selv. – Dette er tanker som påvirker oss utelukkende negativt, og som gir oss en usunn driv til å trene.

Som jeg har nevnt en god del ganger før – trening skal GI energi, ikke TA energi!

Trening TAR energi med en gang det blir negative følelser og tanker rundt det.

Vi presterer best og trives best når vi har det bra med oss selv. Det innebærer å ta vare på sitt eget hode og følelsene vi skaper i oss selv. Om noe går fra å være positivt til å gi dårlige følelser, bør vi sette på bremsen og ta noen skritt tilbake.

Spør deg selv;
Hvorfor trener jeg?

Om svaret ditt er; «for å ikke bli gal av min egen dårlige samvittighet«, så er mitt råd til deg; ta deg treningsfri og ikke dra på trening før du kjenner på ekte glede over det. Øv på å ikke tillate deg selv å bli drevet av negative tanker. Du skal trene fordi du ønsker kroppen din vel. Fordi det gir deg noe positivt. Fordi du blir glad av det. Ja, noen dager er dørstokkmila lang for de fleste og det er ikke alltid slik at vi har så innmari lyst til å trene, men gjør det likevel fordi vi vet at det gir en god opplevelse. Ikke fordi du hadde blitt dårlig mentalt om du ikke hadde gjort det, men fordi du sitter igjen med en god følelse etterpå.

Vær bevisst på tankene dine og hvilke følelser du har rundt avgjørelsene du tar. For min del er det helt avgjørende å ikke la meg selv bli drevet av noe negativt, til å gjøre noe jeg egentlig burde hatt glede av. Gleden forsvinner når jeg bryter meg selv ned mentalt og glemmer bort hvorfor jeg egentlig trener.

Du investerer ikke i helsen din dersom den mentale helsen går i dass mens kroppen blir i toppform!

Hodet er vel så viktig som kroppen!
Og dessuten- hva hjelper det å prestere bra på trening, følge rutinene dine eller å se bra ut, dersom du ikke evner å føle deg bra med deg selv i hodet? 

God søndag <3

Del gjerne!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation