JEG «MÅ» TRENE!! – NEI, DET MÅ DU IKKE

De siste tretten årene har jeg kunnet ta både en og fem dager fri fra trening helt uten å bli rastløs eller få vonde følelser. Jeg evner å være i ro over lengre tid, nyte og slappe av uten at halve hodet er på gymmet. Men- det har ikke alltid vært sånn!

Jeg var en gang en av dem som var konstant tynget ned av følelsen av at jeg «måtte» trene hver dag. Jeg hadde et høyt aktivitetsnivå som kroppen vendte seg til og etterhvert krevde (trodde jeg). Matinntaket stemte ikke overens med aktivitetsnivået og var alt for lavt, men likevel var jeg overbevist om at denne kroppen skulle trimmes, koste hva det koste ville.

…Av og til manipulerer vi oss selv til å tro på noe utifra hva vi føler. Også tror vi så hardt at det oppleves som en sannhet!

Overbevisningen om at man bare «må» noe selv om man ikke har lyst, kommer ofte av at vi enten;
1. Er redd for å få dårlig samvittighet om vi gjør det motsatte
eller
2. Er redd for at det vil få negative følger om vi gjør det motsatte (eks: vektøkning, muskel/styrketap o.l.)

Jeg tok et veldig uventet steg utenfor meg selv en natt for tolv år siden, i den verste perioden med mitt elleville treningshysteri…
Jeg var ute å jogget på Bambi-føre kl 00 en iskald fredags natt, på ren viljestyrke. Jeg holdt på å gå på trynet opp til flere ganger og slet med å holde oppe tempoet og i det hele tatt se bakken foran meg. Ikke så rart, med tanke på at det var bekmørkt og is glatt. Så mistet jeg fotfestet, fløy bakover og gikk ned i noe som lignet en ettbeins-bro, og kastet samtidig fra meg husnøklene, inn i mørket og ut av synet. Til slutt, sittende på rumpa på isen, utbrøt jeg sint og impulsivt til meg selv; «Jeg må være den eneste som er idiot nok til å jogge ute nå!!»

Plutselig ble det klart for meg at; Nei, det er ikke logisk å ut og jogge kl 00 bare fordi du har vært hos besteforeldrene dine på dagstur og ikke har fått trent før på dagen. Nei, det gir ikke mening å jogge på glattisen kl 00, for du kan faktisk ikke se hvor du løper, og du kan heller ikke holde deg på beina, så innsatsen blir begrenset likevel.
– Dette ble en liten smakebit av fornuft! 

Det gikk altså opp for meg at jeg trente med tvangstanker som drivkraft. Jeg drev med galskap! Jeg psyket faktisk meg selv ut og presset meg selv til å gjøre noe hver eneste dag – helt til jeg til slutt trodde at det var det eneste og beste valget for meg (når det egentlig var ren idioti). Opplevelsen den fredags natta fikk meg til å se mine egne handlinger fra et annet perspektiv.

Endringen startet da jeg bestemte meg for å aldri trene når jeg fikk den negative følelsen av at jeg måtte. Fikk jeg den følelsen, så ventet jeg konsekvent med å trene til neste dag. Hviledagene var som ren terror i starten, for å være ærlig. Men det ga uttelling! Man vender seg til det meste, til og med det som koster oss skjorta å gjennomføre. Jeg ble vant med at jeg aldri trente på tvang, og aksepterte at det måtte være slik. Da kroppen min da endelig fikk tilstrekkelig med hvile, merket jeg den gode effekten av det. Humøret var betraktelig bedre og mer stabilt, jeg sov bedre. Treningsøktene gjorde meg glad på ekte – ikke fordi jeg hadde gitt 200% innsats og sprengt alle rekorder, men fordi jeg dro på trening som min egen lagspiller, og ikke med min egen mentale kniv i ryggen. Det ga mersmak.

Nå vet jeg veldig godt av erfaring, at det å tvangstrene ikke fører noe godt med seg.
Man får en falsk opplevelse av glede som kommer når man har gjennomført det man har truet seg selv til å gjøre. Glede over treningsresultatene når aldri gjennom. Irritasjonen og sinne over at det burde vært bedre, tar all plassen. En veldig negativ sirkel av vonde følelser og destruktivt tankemønster.

Føler du at du MÅ trene i dag, selv om du kanskje mangler både lyst og glede?…Hvorfor det egentlig?
…Fordi du vil ned i vekt, fordi du ikke trente i går, fordi du spiste mye til middag, fordi du er redd for å legge på deg, fordi du er slapp og sløv om du lar være…?
Om du svarer noe i samme dur som dette, så ber jeg deg om å se for deg desperate Julie på «joggetur» på glattisen kl.00 på en fredag, som åpenbart ikke jogget for moroskyld eller fordi det ga mening på noen som helst måte.

– Du ville rådet henne til å bli hjemme eller finne på noe gøy istedet, eller hva? ;)

 

Del gjerne!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation