GJESTEPOST – Mat, følelser og mental trening

Jeg er så glad for å kunne dele dette innlegget med dere. Ei solstråle av ei dame, Tonje Melheim Næss, sa ja til å skrive et gjesteinnlegg her på bloggen. Ei reflektert dame som deler så utrolig mye bra, inspirerende og tankevekkende på instagramkontoen sin, og som virkelig er et friskt pust i bransjen. Følg henne gjerne; @tonjemnaess

Du vet … Jeg har vært der du ønsker å være. Overbevist om at en fettprosent så lav at blodårer synes både på magen og på underarmene skulle gjøre meg lykkelig. Overbevist om at klumpen i magen skulle bli borte, om jeg bare ble litt tynnere.

.. Om jeg bare løp litt mer. Spiste litt mindre. Akkurat nok til å overleve – hvem var vel lykkelig av å bare leve likevel – om man ikke var fornøyd med hvordan man så ut… Jeg følte meg jo ganske crap. Jeg følte meg ensom, selv om jeg var i et rom med flere venner og familie.

Jeg følte meg ikke særlig vellykket, selv om jeg hadde allrighte karakterer, var god i fotball og hadde både tak over hodet og en ordentlig bra familie. Jeg skulle jo bare bli litt tynnere, så jeg faktisk kunne bli fornøyd med alle de fantastisk bra tingene rundt meg.

Men .. Når er man egentlig fornøyd egentlig? Hvordan måler man det?

Det hele ble jo ganske vanskelig, for jeg målte om jeg var tynn nok etter følelsen jeg hadde inni meg. Og selv om den ikke føltes så veldig bra, så hadde det ingenting med hvordan jeg så ut å gjøre.

Kjære venner, la meg fortelle dere at det hjalp ikke på klumpen i magen, følelsen av ensomhet, følelsen av å aldri være bra nok, selvtillit eller selvfølelse, å gå ned 30 kg. Det hjalp ikke på alle disse utrolig vanskelige følelsene, å spise så lite mat at det var slitsomt å gå til bussen. Det hjalp ikke på alle disse vanskelige følelsene å trekke seg tilbake fra all sosial omgang, fordi jeg var så redd for at jeg skulle komme i en situasjon der det var «usunn» mat, og at jeg ikke klarte å styre meg.

Jeg trakk meg unna situasjoner der jeg ikke hadde kontroll, noe som resulterte i mangel på situasjoner der jeg følte mestring, tilhørighet og mening. Dette igjen resulterte i at jeg søkte enda mer kontroll i trening og mat, og det tok ikke lang tid før trening og bevegelse ble noe negativt, vanskelig og.. Rett og slett en besettelse.

 Den gangen lurte jeg på hvordan det var mulig at jeg følte meg enda mer ensom, og jeg forstod ikke hvorfor den vonde klumpen i magen hadde blitt større.

… Idag, er det ikke så vanskelig å forstå hvorfor.

Mange venter på å komme på plass som menneske, men kommer det egentlig til å skje? Den ene dagen kan livet føles virkelig bra og man kan stå i situasjoner man opplever å mestre godt. Andre dager kan det være vanskelig å stå opp av sengen, og man kan stå i en vanskelig situasjon der det føles urealistisk å hente ut motivasjon og mestring. Sånn. Er. Livet. Man vil i noen perioder være såkalt «på plass», mens andre dager føles livet utrolig vanskelig. Sånn har vi det hele gjengen.

… Klisjé nok har du faktisk overlevd 100% av de vanskelige dagene du har hatt hittil. Det vil faktisk si at du er sterkere enn du tror – og du har mange gode erfaringer og ressurser med deg som du kan ta med deg inn i nye utfordringer.

For veldig mange mennesker har det blitt enklere å regulere følelsene ved å spise, sulte eller trene, fremfor å faktisk ta et oppgjør med følelsene en gang for alle.

Følelser som sorg, glede, sjalusi, frustrasjon, ensomhet kan være vanskelig å håndtere på en psykologisk måte. Mange tyr derfor til spising eller sult for å regulere ubehagelige og overveldende følelser, og for å endre sinnstilstand. Et slikt mønster kan faktisk være skadelig over tid.

For å komme seg ut at et slikt destruktivt mønster i forhold til mat, men også trening, handler det om å identifisere og erkjenne for seg selv hvilken funksjon maten eller treningen har.

  • Hva utløste reaksjonen?
  • Var det noe som skjedde i forkant?
  • Var det noe du tenkte på?
  • Opplevde du en spesifikk fysisk reaksjon?

.. Når man oppdager at denne måten å håndtere utfordringer på kan medføre store helsemessige konsekvenser, enten fysisk, psykisk eller begge – kan man begynne å endre vanene sine. Litt etter litt. Dette tar tid, og må uten tvil jobbes med kontinuerlig. Hver eneste dag.

Om du sitter med en ubehagelig følelse som igjen kan trigge negative tanker, vil hjernen lete etter noe som kan «løse» dette. For mange kan denne løsningen være sult, mat, eller trening. Derfor kan det være hensiktsmessig å litt eller litt jobbe med å opparbeide seg andre vaner som kan hjelpe på utfordringene man sitter med eller står i.

Det å spise, utløser en kortvarig lykkefølelse og kan være en demper på emosjonelle utfordringer som man ikke vet hvordan man skal ta fatt på. Trøstespising blir bare en tildekking av vonde følelser der og da. Kort tid etterpå sitter du der med dårlig samvittighet og følelsen av mangel på mestring, og kanskje spiser du enda litt mer for å dekke over de vonde følelsene igjen. Det blir en ond sirkel som kan være utfordrende å komme ut av.

Å lære å håndtere, bevisstgjøre og bearbeide følelser – uten å bruke mat som en rømningsvei, er veldig viktig. Mat handler ofte om følelser og opplevelse av egen sinnstilstand.

Når vi blir bevisste på å ha valgt «feil», eller bevisste på at vi burde/kunne valgt annerledes, kan dette føles som et tap. Men kjære venner – det å gjør feil gir oss flere verktøy til å takle utfordrende situasjoner neste gang. Vi lærer faktisk masse av å gjøre feil – det er VIKTIG å gjøre litt feil her og der. Vi kan ikke alltid ha kontroll på alt i livet.

Det er så enkelt å forsøke å skyve vekk ubehagelige og vonde følelser, gå med høye skuldre, bare kjøre på og late som alt er greit. Ikke vær redd for følelser eller svakhetene dine. De kan gjøre at du kommer i bedre kontakt med deg selv og andre mennesker, og dette skaper en tilhørighet vi er helt avhengig av for å føle oss bra. Det å jobbe med egen selvtillit handler ikke om å bare gå rundt å føle at du hele tiden er så fantastisk bra til en hver tid. Det handler kanskje om å akseptert at man er alt. Flink til noe, mindre til i noe annet. Og det er helt greit. Og så kan vi øve oss på å bli bedre på de områdene vi ønsker. Litt hver dag, resten av livet.

.. Og husk – selv om du går inn i et rom der det er mange bra og dyktige folk, så blir IKKE du mindre bra. Du har mange gode kvaliteter andre digger – tro på det.

  • Tonje Melheim Næss
Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *