GJESTEPOST | Natur og psykisk helse – Stine Nilsen

I dag har jeg gleden av å dele et innlegg Stine Nilsen har skrevet! Jenta bak instagramprofilen @friluftslivogcoaching – en profil jeg har lagt veldig merke til og som jeg får mye glede og inspirasjon av å følge. Hun hjelper andre med å mestre livet bedre og deler også mye om hvordan frisk luft og natur har stor betydning for henne og hennes mentale helse. Friluftsliv ligger mitt hjerte nært, og derfor er det en ekstra stor glede å kunne dele dette fine innlegget Stine har skrevet.

Julie har spurt om jeg har lyst til å dele noen tanker rundt hva naturen har betydd for meg og hva den betyr for meg. I tillegg til å skrive litt om hvordan jeg anvender naturen i det daglige. En hyggelig forespørsel som jeg selvsagt takket ja til.

Naturen har sakte, men sikkert stjålet en bit av hjertet mitt. Folk som kjenner meg, er like sjokkert som det jeg selv er; «At du noen gang skulle bli et friluftsmenneske hadde jeg aldri trodd», sier de. Og vet du, det hadde ikke jeg heller trodd.

Jeg var den jenta på skolen som kom i jeans når vi skulle på skitur. Jeg var hun som nektet å gå med regntøy, fordi det var stygt. Generelt gjorde jeg det som kunne gjøres for å skulke turdagene.

I voksen alder har jeg ikke vært noe bedre. Bare det har falt en regndråpe fra skydekke, har jeg holdt meg inne. Nå har jeg derimot, endelig, forstått at det ligger noe i ordtaket: «Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær».

Hva har endret seg?

Jeg har funnet en sjelero ved å komme meg ut i naturen. For meg har naturen blitt til følelsen av mestring og tilstedeværelse – gode følelser som demper uro og grubling.

Det hele startet under en innleggelse jeg hadde i fjor sommer

Jeg var så skakkjørt psykisk at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Tanken på å gjøre noe som helst annet enn å ligge i fosterstilling og håpe at angsten skulle slippe taket, var alt jeg greide. Trodde jeg.

Under innleggelsen ble jeg med ut på daglige turer, hvor jeg fikk erfare at selv om jeg trodde jeg var på randen til å klikke, og fryktet at jeg skulle få sammenbrudd ute i det fri, så skjedde ikke dette. Det gikk altså greit og til min overraskelse, merket jeg at angsten sakte, men sikkert begynte å slippe taket.

Da jeg kom hjem, fortsatte jeg å gå på tur. Jeg lastet ned appen ut.no for å finne turer i nærområdet mitt, og gjett om det var mange flotte turområder, ikke langt fra der jeg bor. Jeg kan f.eks. kjøre 5 min, parkere bilen å gå flere ruter derfra, alt fra 15 minutter til flere timer inn på heia. Dermed kan jeg altså justere turen etter dagsform og helse.


Et av favorittstedene mine tar det mellom 10 og 15 minutter å gå til, og da ender jeg opp med denne flotte utsikten her. Sjelero….


Friluftsliv er jo for sånne som Lars Monsen, har jeg alltid tenkt

Det er for de som bestiger Mount Everest. Eller for de som går over Nordpolen og finner en pervers glede av å tilsynelatende pine seg selv i kulde og snøstorm i ukesvis. Dermed har jeg liksom tenkt at dette er «medisin» for de som egentlig ikke trenger noen medisin. Det er kun for de som i utgangspunktet trives langt inne i skogen, mutters alene.

Der tok jeg feil

Et av problemene mine har vært mangel på et åpent sinn. Et annet har vært et noe forvrengt bilde av hva det å være ute i naturen innebærer og krever. Friluftsliv innebærer og krever nemlig det du velger at det skal innebære, å kreve. Du trenger altså ikke å gå over Nordpolen eller å gå Canada på tvers. Du trenger heller ikke å bestige alle de høyeste fjellene i verden.

Her i Norge trenger du nesten bare å gå ut døren (mange steder), og du er omringet av vakker og fin natur rett i ditt nærområde.

Jeg har med andre ord senket forventningene til det å være ute i naturen. Det er noe av det beste jeg har gjort, både for min fysiske, men i aller høyeste grad, for min psykiske helse. En annen ting er at jeg nå går ut for kosens skyld. Tidligere har jeg konsentrert meg om at jeg MÅ ut og fokuset har ene og alene vært på bevegelsesbiten; Altså at det har blitt et fokus på trening. Etter å ha snudd dette og heller tar utgangspunkt i kosen ved å være ute, og den indre roen det gir, har motivasjonen for å komme meg ut økt betraktelig. Det blir også automatisk trening når du beveger deg i ulent terreng, dermed blir det egentlig bare en positiv bonus, uansett.

Jeg bruker derfor naturen i hovedsak for å bedre min psykiske helse – da i form av å dempe angst og uro. Samtidig hjelper det å komme meg ut på en daglig tur også for å forebygge depresjon. Eller det hjelper for å holde depresjonen i sjakk når jeg er deprimert, slik at jeg ikke går ned i de dypeste dalene.

Friluftsliv gjort enkelt;

Jeg er opptatt av å fremme friluftsliv på en enkel og anvendelig måte. På en måte som ikke krever annet enn å faktisk gå ut av døren, og å finne flotte steder i nærområdet. Det viktigste er at du kommer deg ut, ikke hvor langt du går eller hvor lenge du går. Det trenger ikke være fancy toppturer eller turer på eksotiske steder.

Jeg må jo likevel innrømme at jeg har fått litt blod på tann. Jeg har derfor begynt å utvide «frilufts skillsa» mine. Det vil si at jeg drister meg til å brenne bål, har gått til innkjøp av hengekøye og prøver meg litt frem når det kommer til å bli mer «i ett med naturen». Dog er det ikke slik at jeg ikke drømmer om å oppleve naturen i for eksempel Lofoten. Etter hvert har jeg også lyst til å prøve meg på en lengre vandretur og overnatte i telt. Men det er også fordi jeg etter å ha begynt å komme meg ut i skog og mark, har fått mer interesse for dette. Jeg har trodd at jeg ikke hadde dette «friluftgenet» i meg. Det viste seg at det hadde jeg, noe jeg tror alle har, mer eller mindre. Hos noen er det bare gjemt mer bort. Det handler om å finne det frem, samt å anvende det slik det passer best for en selv. Enten det er snakk om korte turer i nærområdet, eller lengre turer, telting og større ekspedisjoner.

Mine beste tips for å finne glede i naturen:

· Senk forventningene – du trenger ikke gå milevis eller på fancy ekspedisjoner. (med mindre det er det du ønsker).

· Ikke sammenlikn deg med andre, da særlig ikke mennesker med helt ulike forutsetninger enn deg selv. 3 km kan være som en mil for deg, mens en mil kan være

som 3 km for en annen. Det nytter ikke å sammenlikne seg selv med toppidrettsutøvere når du skal gå på ski for eksempel, for deretter å gi opp når du innser at du ikke når opp til deres nivå. Det er kun deg selv og din erfaring du kan ta utgangspunkt i, videre er det kun deg selv og egen fremgang du burde sammenlikne deg med.

· Forsøk å ha et åpent sinn, særlig hvis du er slik jeg var og egentlig hater alt som har med skog og friluftsliv å gjøre. Kanskje ikke det er så ille som du har lagt det til i hode ditt. Gi det derfor en sjanse og start i det små.

· Fokuser på å ha det koselig og gøy – alt som er et ork, blir et ork og det gjør at du mister både gleden av det og motivasjonen raskt. Kanskje du kan finne et ekstra interesseområde som du kan kombinere med å gå tur; Liker du for eksempel å ta bilde så er jo det en fin måte å kombinere de to tingene på. Er du glad i bær eller blomster, så kan du jo kanskje gå på bærtur, for eksempel.

· Følg inspirerende kontoer i sosiale medier – men her er det viktig å følge de som gir deg en positiv følelse. Kanskje noen du kan kjenne deg igjen i. Selv har jeg måtte avfølge mange kontoer. Ikke fordi det var noe galt med dem, men de har vært så langt borte fra mitt utgangspunkt, at jeg dermed har følt meg utilstrekkelig når jeg da sammenlikner meg selv med dem. Og som sagt, det å sammenlikne seg med andre er ikke lurt, derfor er det viktig å følge noen som gir deg positiv næring og som ikke frarøver deg egen glede over det du gjør, basert på dine forutsetninger.

For å oppsummere kort helt avslutningsvis:

Naturen har gått fra å være noe jeg har syns har vært ekkelt, skummelt, kjedelig og slitsomt. Til å bli den beste medisinen mot ulike psykiske plager. I tillegg har den bedret min fysiske helse. Det har blitt en genuin interesse hvor jeg søker ut i naturen enten for å slappe av med en god bok. For å lære nye ting. For å være mer tilstede i øyeblikket, for mer indre ro, samtidig som jeg er i bevegelse. Det kan virkelig anbefales. Som nevnt tidligere: Det trenger ikke å være veldig avansert og du trenger ikke å reise så voldsomt langt for å få flotte naturopplevelser. Om du ønsker, kan du gjerne følge meg på Instagram på kontoen @friluftslivogcoaching. Der deler jeg bilder av turer i nærmiljøet. I tillegg skriver jeg om ulike utfordringer rundt det å slite psykisk, som tidvis gjør det vanskelig å komme seg ut. Men hvor jeg også deler hvor bra det er å komme seg ut, hvordan det påvirker meg positivt både på gode og dårlige dager. Kanskje jeg kan motivere akkurat deg til å finne gleden i naturen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *