Kaloriøkning – hvordan gå frem?

I dag skal jeg svare på et spørsmål jeg fikk i kommentarfeltet her på bloggen. Et meget aktuelt og interessant spørsmål som jeg vet mange lurer på. Hvordan går man fra et for lavt kaloriinntak til et mer normalt inntak på best mulig måte? ‘

Spørsmålet lyder som følger;

«Hei! Interessant dette med forbrenning og hvordan den adapterer etter å ha gått med et for lavt inntak over tid. Men hvordan ville du rådet folk å gå frem om man ønsker å øke kcal-mengde, men opplever å legge på seg av en minste kcal-økning? Ser det er forskjellige meninger om dette temaet, noen sier man bør gå rett opp på 2500 ++ kcal, mens andre mener man bør øke veldig gradvis uke for uke»

I teorien kan man øke rett opp til 2500 kcal (eller den mengden man bør ha) omtrent fra den ene dagen til den andre, og kroppen vil da oppjustere forbrenningen relativt raskt. Kroppen takler dette fint. Man vil oppleve en vektøkning i form av vannmengde i kroppen og også mer magevolum grunnet større matinntak, noe som er helt naturlig. Har man en god adapsjon, vil dog ikke vektøkningen bli veldig stor (med mindre man øker inntaket opp til et stort kalorioverskudd. Da vil vektøkningen være større, men da over tid)

I praksis ser jeg dog større på det og har derfor egne tanker om det utover det som i teorien fungerer fint.
Alle er forskjellige, og dette med mat og matinntak er for mange mer komplekst enn å bare spise og svelge.
En stor kaloriøkning er ikke bare uvant for kroppen og magesekken. Det kan også være en påkjenning for psyken, selv om kroppen takler selve økningen veldig fint. Har man spist lite over lang tid, er man vant med å kjenne en viss metthetsfølelse eller fraværet av den. Når man da øker matmengden betraktelig, vil man merke stor forskjell både på metthetsfølelsen og den helhetlige følelsen i kropp og hode. Det er et faktum at det for mange vil oppleves problematisk rent psykisk å plutselig skulle innta så mye større mengder mat, og man kan få følelsen av at man legger på seg. Denne følelsen mener jeg at man skal kunne unngå ved å øke inntaket gradvis.

På denne måten sørger man for at magen vender seg til et større og større matinntak, samt at man unngår denne overrumplende følelsen av å være overstadig mett. Øker man for eksempel med 200 kcal av gangen (pr.dag, pr.uke for eksempel) vil man få en nærmest sømløs overgang til et høyere og høyere kaloriinntak. Det er da større sjanse for at man føler at både kropp og psyke «henger med».

Er man typen som ikke bryr seg nevneverdig om det å være veldig mett og kan spise mer uten problemer, er det ingen grunn til at man skal øke gradvis. Da kan man like godt øke det man skal nokså momentant, eller over en relativt kort periode.

Mitt svar er derfor; dette er svært individuelt.
Du kjenner deg selv best, og vet også hvordan du takler et økt matinntak. Det viktigste er at du gjør det i DITT tempo og gjør det som oppleves best for deg. Det er ingen grunn til å utsette seg for en psykisk påkjenning som kan unngåes ved å bruke god tid. Det er heller ingen grunn til å gjøre det til en lang prosess, dersom du vet at du takler å gå rett på.

Jeg håper dette var oppklarende og til hjelp!
Gjør det som passer best for DEG 🙂

God torsdag!

Del gjerne!
error
2 comments
  1. Tusen takk for svar! Tror mange (inkludert meg selv), som lever på «litt for lite» og driver mye kardio er redd for å gå opp masse i vekt om man øker kcal-mengden, men som du sier, så lenge man ikke overskrider sitt dagsbehov bør kroppen klare å justere dette selv. For man SKAL ikke gå rundt å være sulten og sliten hele tiden .. På tide å trosse frykt for vektøkning og mat, dette må prøves ut 🙂

    1. så sant!! Kroppen presterer best og lystrer når vi gir den nok næring, selv når målet er redusert fettprosent. Et moderat underskudd er alltid bedre enn et overdrevent underskudd. Vi vil ha kroppen med på laget 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *