Min fremgang med 4×4 intervaller

Som noen kanskje fikk med seg så startet jeg med èn ukentlig økt med 4×4 intervaller i februar. Det var en god stund siden jeg hadde gjort det, så jeg startet veldig rolig for å sørge for at jeg kjente på mestringsfølelsen og ekte løpeglede. Det er så viktig for meg gå frem på en måte som gjør at jeg aldri gruer meg til en eneste løpeøkt. Da vet jeg at sjansen er større for at jeg vil klare det over lang tid, og å stadig få fremgang.

Selv om jeg startet rolig – og kanskje også litt roligere enn jeg hadde trengt, så har jeg hatt en fantastisk god progresjon som jeg virkelig er fornøyd med. Det motiverer virkelig til å fortsette! Jeg skal løpe KK-mila i Oslo 5 september og har dette i bakhodet som et langsiktig mål som jeg ønsker å prestere bra på. Det blir første gang jeg deltar på et 1 mil langt løp, så derfor ønsket jeg å starte tidlig med forberedelsene.

Helt siden jeg startet med dette har jeg gått frem slik at jeg har hatt lik fart på alle fire dragene. Rett og slett for å få en god og målbar oversikt over hvordan jeg ligger an hele tiden. Siden min første 4×4 intervalløkt 4 februar har jeg økt farten på dragene med hele 2,5 km/t! Det er jeg veldig fornøyd med. Jeg har et lite mål om å klare å øke enda 1 km/t, og det tror jeg absolutt jeg skal få til. Nå som coronaviruset herjer skal jeg kjøre øktene ute, og det blir spennende å se om jeg klarer å holde samme fart. Det er ingen ukjent ting at det er tyngre å løpe ute enn på mølle.

Pulsen er også en interessant greie. Jeg ser faktisk en god forbedring der også ved at gjennomsnittspulsen i øktene er nokså lik nå som da jeg startet, selv om farten har økt betraktelig. Det er et meget godt tegn!

Hvordan man puster og hvordan selve løpsteknikken er har også veldig mye å si. Høyfrekvente korte steg versus lange og færre steg kan gjøre veldig stor forskjell. Min erfaring er at det er svært individuelt hva som passer hver enkelt best og hva som faller mest naturlig. For min del har jeg kommet inn i en veldig god rytme med lengre steg enn da jeg startet. Når jeg kjenner at pulsen øker på, prøver jeg å fokusere på å puste jevnt og finne en god takt ved å puste inn gjennom nesa og ut gjennom munnen. Det blir en slags beroligende boble jeg går inn i når jeg kjenner at det begynner å bli tøft å holde tempoet oppe. «Å finne roen i egen pust» vil jeg kalle det – en fin greie man kan øve litt på når man er ute å løper. Så lenge jeg beholder roen og kontrollen på at pusten holdes jevn, er det også mye lettere å beholde god takt på beina. God rytme = god flyt. Nå som flyten er bedre i løpingen føles det også mye mindre anstrengende.

Planen nå fremover er som sagt å løpe ute, hvertfall så lenge treningssenteret er stengt. Da får jeg også mer «realistisk trening» med tanke på at løpet jeg skal delta på foregår ute. Jeg tenker også å implementere flere langkjøringsøkter i treningsuka mi, slik at beina kan bli mer vant med lengre distanser.

Dette er spennende! Jeg holder dere oppdatert om fremgangen videre også 🙂

Del gjerne!
error
Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *