Har du tenkt på alt du fortjener applaus for?

Når man scroller gjennom sosiale medier så kryr det av suksess og vellykkethet. Folk som trener, går til fjelltopper, leverer bacheloroppgaver, blir fast ansatt, får ny rekord i markløft eller løper 10 km på ny tid. Folk mestrer hele tiden, alle slags storslagne ting.

Jeg vurderte å ha «Mestring» som tittel i dette innlegget, men jeg vet at det ordet ikke helt når opp til poenget jeg vil ha frem i dag. For de som føler de mestrer mye og ofte er tittelen «Mestring» kjedelig. For de som føler de sjelden mestrer noe, er det bare uinteressant og fjernt.

Uansett hvilke kategori du er i, så vil jeg gjerne dele noen viktige tanker rundt dette med nettopp deg.

Jeg skal ikke male om hvor viktig mestring er og hvor mye det hjelper oss å oppnå enda mer enn vi gjør allerede. Det kan du lese i hvilke som helst selvhjelpsbok. Jeg skal snakke om en litt annen vinkling som ikke nødvendigvis handler om hva du presterer.

Jeg nevnte dette så vidt i instagramposten min i går med følgende tekst;

Det er ikke bare mestring i å presse seg på trening, spise bra, skape rutiner, ta gode valg, prestere bra eller oppnå noe man har bestemt seg for. Den beste mestringen (etter min mening) er å takle motgang, nederlag og sorg. Ting som ikke ender i medalje, diplom, bevis eller premie. Ting som kanskje ingen andre ser, men som likevel er enormt verdifullt og betydningsfullt. Du kan kjenne på at du er en ekte vinner ved å stå i det som kommer din vei – om det så bare er DU som vet om det. Tenk litt på det! 🙌

Sannheten er at man blir ikke premiert for seirene man vinner på hjemmebane, inni eget hodet eller i livet generelt. Ingen står klar med en diplom når du overvinner en frykt eller når du bearbeider en sorg. Det vanker ingen fysisk premie når du kanskje etter mange måneder med søvnløse netter endelig klarer å legge bort stresset over noe du ikke kan forandre. Det er vanskelig å vise på et bilde på instagram at du kjemper kamper det ikke går an å fotografere, og få likes på det. Det kan se ut som at man ikke får til noe som helst utenom det som vises i informasjonen på Facebook eller i instafeeden. Likevel kan det være enormt store oppnåelser og fremskritt bak et menneske.

Jeg vil gjerne belyse hvor enormt viktig det er å kjenne på følelsen som kommer av å stå i noe og jobbe med utfordringer underveis når de kommer. Livsmestring og fremskritt. Husk på at alt du utretter og oppnår er like stort selv om kanskje ingen ser det eller vet om det. Hvert skritt du tar for deg selv i positiv retning fortjener du skryt for. Dette er spesielt viktig å huske på når man står til knærne i dritt med ting bare du kan fikse opp i. All utvikling som skjer bak «lukkede dører» er like verdifull, om ikke mer verdifull enn alt som er synlig for andre. Du har rett på å kjenne på mestring for alt du oppnår!

Jeg ble minnet på dette selv etter forrige uke hvor jeg tilfeldigvis hadde mange gode samtaler med flere hvor de delte ting de jobber med på et personlig plan som de syns er vanskelig. Ting de ikke deler offentlig, men som likevel opptar mye tid og krefter. Jeg ble sittende å tenke «Fy søren så sterk du er! Så mye du står i uten å dukke unner». Og dette gjelder nok mange av oss. Hvem applauderer? Naturligvis ingen andre enn de som eventuelt vet om det. Det fikk meg til å tenke på hvor viktig det er å være bevisst på dette ovenfor seg selv. Minne seg selv på hvor god jobb man gjør, om det så er psykisk eller mentalt eller begge deler. Skryte av seg selv for alle positive endringer og valg man gjør. Gi seg selv en klapp på skuldra for at man holder ut og står oppreist i vanskelige ting. Rett og slett huske på at man kan være sin egen heiagjeng, selv om det er fort gjort å tenke at «Dette er det ikke noe vits å applaudere for». For JO! Det er det!

En annen viktig ting jeg også vil presisere, som jeg vet er vanskelig for både meg og mange andre; Del det med noen du stoler på dersom du er komfortabel med det. Ikke for å få support eller medfølelse, men for å lette på følelsen av å være alene. Det kan føles lettere hvis man deler det med noen, selv om de ikke nødvendigvis kan hjelpe deg eller bidra på noen annen måte enn å lytte. Jeg har selv prøvd å bli bedre på å dele ting med mine nærmeste og det er helt klart sårbart og kan være vanskelig hvis man er vant med å takle ting alene. Men jeg lover deg; det føles fint å slippe noen inn for å gi en sniktitt av hva du står i og mer av hvem du er. Gjør du det til noen du stoler på så har du ingenting å tape.

Til slutt; Hva enn du står i, hva enn som opptar oppmerksomheten din og hva enn du syns er vanskelig akkurat nå – husk å gi deg selv en klapp på skuldra. En high five for at du holder ut og ikke gir deg. Skriv ut en diplom til deg selv om du vil; «Gratulerer med å ha gjennomført level X i LIVET». Tillat deg selv å kjenne på mestringsfølelsen!

Ha en GOD fredag <3

Del gjerne!
error
2 comments
  1. ❤️

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *