Av og til føler jeg at jeg blir satt utenfor min egen kropp. Jeg observerer meg selv og menneskene rundt meg som om jeg er utenfor alt. Også begynner jeg å tenke… Er dette slik det burde være? Er jeg på et bra sted? Gjør jeg en forskjell?
Helt ærlig så blir jeg til tider i tvil. Jeg jobber med å hjelpe mennesker med å endre livsstil, forberede fysikken sin, prestere bedre og se bra ut i bikini. Er dette virkelig noe jeg kan ærlig og oppriktig si at er betydningsfullt?
I det siste har jeg kjent på en litt uro og trist følelse når jeg har fått mail fra jenter i alle aldere som lider av selvforakt, de hater kroppen sin og vil endre den til en hver pris. Det er klart jeg kan hjelpe, men burde jeg ikke heller oppfordre til å elske seg selv slik man er?
Jeg har kjent meg nedtynget av disse tankene denne uken. Tankene har kvernet og jeg har gått dypt i meg selv. Jeg ønsker å hjelpe andre med å ta vare på seg selv. Jeg ønsker å bidra til at flere kan bli glad i kroppen sin, kose seg med trening og ha en livsstil som får dem til å smile. Som eleve åring sa jeg med stor selvtillit; «verden er ikke den samme uten meg». Jeg ønsker av hele mitt hjerte å være en person som gjør en forskjell. Ikke bare bidrar til at flere ser smashing ut på stranda. Jeg vil gjøre en forskjell for mennesker, en forskjell som øker livskvaliteten og bidrar til flere smil og mer latter.
Det er flere ting jeg vil endre på i fremtiden, jeg vet bare ikke helt hva det er enda. En ting er sikkert. Jeg vil være en enda tydeligere motstander av selvforakt, straffetrening, sulting, ekstremdietter, overdreven trening og fokus på vekt. Livet er så mye mer, og grunnen til at jeg ble personlig trener i utgangspunktet var for å bekjempe akkurat de tingene jeg nettopp nevnte.
Uansett hva man gjør og hvor mye suksess man har – aldri gi slipp på deg selv og det som er rett for deg. Det har jeg kjent sterkt på den siste tiden. Heldigvis vet jeg at jeg er med å bidrar til at mennesker får en bedre hverdag, bedre helse og et bedre forhold til sin egen kropp, men oppi alt fokuset på utseende er det fort å glemme bort.
Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, men jeg måtte lette hjertet mitt. Det er så mye lettere å skrive enn å si ting høyt. Ønsker du som leser en fin lørdag ♥
Fine tanker, Julie! Det er leit å se at så mange, spesielt unge, ikke syns de er bra nok. Jeg husker godt at jeg hadde disse tankene om meg selv da jeg var yngre, og det er virkelig ikke noe jeg unner andre. Som PTer mener jeg at vi har et ansvar for å hjelpe også med denne delen av helsa. Prøve å snu motivasjonen til å handle om mestring og kroppens fantastiske evne til å klare utfordringer. På den måten kan vi virkelig gjøre en forskjell for folk. 🙂
God søndag!
Absolutt. Jeg ønsker å påvirke til et mer avslappet forhold til både mat og trening og fokusere på treningsglede og prestasjon.
Men så er det jo slik at vi dessverre ikke har makten til å redde alle, og det finnes alltid noen som vil ta alt til ytterpunktene. Veldig trist men sant. Takk for kommentar og god mandag 🙂
❤
<3
Fint innlegg!
En ting er at folk som tar kontakt med deg føler selvforakt for egen kropp. Men du hjelper dem jo også med å like sin egen kropp på sikt. Og da tenker jeg ikke fordi de får «drømmekroppen», men på de fysiske og psykiske endringene man får med trening – både en sterkere og mer funksjonell kropp, samt bedre selvfølelse og selvtillit. Å hjelpe folk igang med trening gjør at de på sikt også vil bli mer glad i og fornøyd med egen kropp, selv om utgangspunktet for å begynne med trening kanskje er «feil».
Det er veldig sant det du sier Kjersti.
Jeg blir vel egentlig bare litt overveldeldet over hvor overfladisk det fort kan bli dette med trening og sunn mat. Men å ønske at det kun handlet om sunnhet og velvære for alle er jo en håpløs drøm…:)