Jeg fikk spørsmål om jeg kunne skrive om min erfaring rundt dette, og det skal jeg selvsagt gjøre. Det er på høy tid at det blir satt mer lys på dette. Nydelige Silje Mariela skrev forøvrig et genialt innlegg om samme tema, les innlegget her.
Som tidligere nevnt så har jeg
…alltid vært en «småspiser» som fort kan gomle ting i tide og utide – helt til de siste årene.
…vært både overvektig og undervektig (noen år som anorektiker).
Med andre ord så har jeg god erfaring med sprekker, smeller og utskeielser i mange former. Man kan si dessverre, men det syns jeg absolutt ikke det er. Det har lært meg enormt mye. Jeg har aldri slitt med overspising eller «binge» perioder, men jeg har vært en aktiv småspiser, spesielt i perioder med stress eller uregelmessige måltider eller på diett.
Topp fra Rohnisch ♥♥ Shorts fra Craft (adlinks)
Jeg spiser generelt veldig sunt, men jeg spiser KUN mat jeg liker og mat jeg har stor glede av å spise. Dette er noe som er svært viktig for meg, og det er også grunnen til at jeg veldig sjeldent føler for å «skeie ut» eller spise noe jeg vet ikke er fornuftig. Jeg sier ikke dette for å skryte, men det er slik det er for meg. Jevnt over har jeg lite cravings eller behov for å kaste meg over noe som helst annet, så lenge jeg vet at jeg har gode måltider som smaker godt gjennom dagen. Hadde jeg spist mat jeg ikke likte – da hadde jeg nok skeiet ut veldig mye oftere!
Når jeg først skeier ut så er det en bevisst handling. Om lysten melder seg så hender det at jeg bestemmer meg for at; ja, nå skal jeg unne meg noen sjokoladenøtter eller yoghurtnøtter (mine to favoritter i her verden! :D) og kose meg med dem. Jeg skal ikke hive dem i meg og sitte igjen med dårlig samvittighet. Når jeg først bestemmer meg for å spise noe søtt skal det jammen meg nytes. Jeg er sjefen over valgene mine. Bestemmer jeg meg for å spise noe søtt eller mindre sunt så er det faktisk HELT ok, og ikke noe jeg behøver å hate meg selv for i ettertid.
DET HENDER LIKEVEL at jeg ender opp med å småspise ting, mer eller mindre uten å tenk over det. For eksempel peanøtter. Ti stk her og ti stk der. Dette skjer ofte hvis jeg er stresset eller ikke har fått spist et ordentlig måltid. Jeg VET at dette er ting som trigger søtsug og sultfølelse, så når jeg merker at jeg kommer inn i en del dårlig steam- da tar jeg meg i det. Måten jeg gjør dette på er f.eks å skrive det inn i målplanen min for uka, eller skrive et notis på hånda. Kroppen min trives så mye bedre med ordentlig mat fremfor småsnacking.
Jeg hater ordene «sprekk» og «smell». Det fremstiller utskeielsen som noe du er et offer for. Noe som kommer etter deg som et troll uten av du har kontroll. Det ER helt ok å skeie ut, men sørg for å nyte det! Er det en ting jeg har lært av alle mine mat-strabaser så er det det at dårlig samvittighet er bortkastet. Det hjelper jo ingenting når maten allerede er spist? Om jeg finner ut i ettekant at jeg ikke burde spist så mye – da vet jeg hva jeg skal prøve å gjøre anderledes neste gang.
♥ I sosiale sammenhenger- Bursdager, bryllup, vennekvelder eller restaurantmiddager. Skal vi se på det som en «sprekk» fordi vi ikke får veid maten eller ender opp med å spise litt kake? Hva med den sosiale verdien, opplevelsen, den gode stemningen, det sosiale? Skal det druknes i dårlig følelser rundt mat? Det syns jeg så absolutt ikke! Hva smaker bedre enn brownies og is i godt selskap eller kald øl i solsteiken? Det er lite, spør du meg.
Jeg kan fint ende opp med en pose sjokoladenøtter og yoghurtnøtter i bilen på vei hjem fra jobb eller fire kakestykker hos ei venninne, selv om jeg er på diett, selv om jeg vet det ikke er fornuftig rent næringsmessig og selv om jeg kanskje ikke «burde» (er det ikke uansett meg selv som lager disse «reglene» ? da sitter jeg med makta til å gjøre unntak!) . -Men ender jeg opp med å gjøre det likevel – så nyter jeg hver eneste bit! Når jeg først har tatt valget, hvorfor ikke nyte det i det minste? I perioder kan det bli veldig ofte, og jeg kan kjenne på at jeg «mister kontrollen». Da minner jeg meg selv på at det er MINE hender som plukker opp søtsakene, og MIN munn som spiser dem. Jeg har valget hver eneste gang jeg blir fristet. Så er det opp til meg om jeg skal la meg friste OG NYTE DET eller bestemme meg for å la være å være tilfreds med det.
EI valgene dine !
DU er sjefen 😉
Innlegget inneholder sponsorlenker
