Dette innlegget blir nesten som en fortsettelse av innlegget i går om kampen mot sofaen. Det er nemlig noe jeg har oppdaget etter ørten år som treningsentusiast. Av og til er man demotivert, og motivasjon er en ustabil variabel man rett og slett ikke kan lene seg på.
Å sitte og vente på at motivasjonen skal dale ned i fanget på deg er håpløst. Du kan bli motivert av youtubefilmer, stramme folk på instagram eller at buksa er trang, men hvor lenge varer det? Antakelig helt til det kommer en regnværsdag og du føler deg sliten. Hvor motivert er du da?
Jeg lener meg ALDRI på motivasjon. Jeg lener meg på dedikasjon.
Motivasjon vil alltid komme og gå. Det det handler om er at du må være dedikert og ha det klart for deg hvordan du vil ha det og hvordan du vil leve, uansett hvilke dag det er eller hvor dritt du føler deg. Om du går på gymmet med denne instillingen vil du oppleve mestring, du vil oppleve at du faktisk kan prestere bra selv på dårlige dager. Du vil oppleve at du faktisk er kapabel til veldig mye selv om du kanskje er demotivert. Og hva skjer da? Du vil kjenne på mestring – og der har du nøkkelen. Mestring er noe av det mest motiverende som finnes.
Mitt råd er derfor; ikke vent på motivasjon til å gjøre noe. Finn en grunn som er god nok til at du finner krefter til å gjøre det du skal. Bestem deg for hva du vil oppnå. Start med å bare trene på det, trene på det og trene på det igjen. Når du da opplever mestring vil det gi deg treningglede, pågangsmot og ikke minst resultater.
Denne traff meg midt i fleisen 🙂 Har det vanskelig i privatlivet for tiden og å trene er det siste jeg vil, men antagelig det beste jeg kan gjøre for meg selv!
Takk for innlegget jeg sårt trengte! 😀
Det tror jeg også. Bruk den vanskelige tiden på å gjøre noe bra for deg selv og kroppen din, hvis ikke tror jeg bare det vil føles enda verre faktisk 🙂 Sender deg en klem!