Ding,ding! Der har vi årets bloggtittel!
Som jeg skrev om for en tid tilbake så har jeg meldt meg inn på kampsportsenteret på Lund i Kristiansand. Der trener jeg Brasiliansk Jiu Jitsu to ganger i uken. Jeg har aldri gjort det før og det nærmeste jeg har vært den type aktivitet er et klumsete besøk innom en grapplingklubb hvor jeg var mer opp under taket enn på bakken, og selvsagt kickboksing, som forøvrig ikke kan sammenlignes.
Ett av målene for året var å prøve flere nye ting og være mer ukomfortabel. BJJ innfrir de to tingene veldig bra. Her jobber man på bakken helt inntil en annen person og man kan igrunn ikke komme noe særlig nærmere. Man har for eksempel ansiktet oppi hverandre, en arm over halsen og en oppi rumpa mens man samtidig sitter skrævs over dette andre mennesket, – og det er bare èn posisjon man kan havne i.
Jeg har ikke problemer med intimitet i den forstand, men om man har en intimgrense så blir den sprengt nokså fort og man lærer virkelig å slappe av uansett hvem som ligger over deg eller motsatt. Det kan være en femtikilos jente eller en hundreotikilos mann, det vet du aldri før du kommer på trening.
Mine utfordringer i denne sporten er at mye av cluet er å ikke bruke muskler, men teknikk, noe jeg har store problemer med å få inn i skallen. I tillegg går man med en morgenkåpelignende drakt med store bukser og belte i livet, og lange negler og sminke er så upraktisk som det kan få blitt, to ting jeg ikke klarer meg uten. Tilsynelatende passer jeg ikke helt inn, men vet dere hva? Jeg trives så utrolig godt! Så ukomfortabelt, så klamt, så lærerikt og så anderledes!
Jeg smågruer meg litt til hver eneste trening, men det har jeg så utrolig godt av. Klapp på skuldra til meg selv som har tatt et solid steg ut av komfortsonen med rosa sparegrisuniform!
Alle bildene er lånt av Kristiansand Kampsportsenter