KROPPSPRESS – NÅR SKAL VI VOKSE OPP??

Jeg er litt smålei av at alle skal forsvare seg i ender og bauer når det kommer til dette med kroppspress.

La meg si det som det er;
Alle vil trives med kroppen sin. Om de kaller det «velvære», «helse» eller «fitnessbesettelse». Vi kjenner på samme greia hele gjengen – vi vil like det vi driver å drasser rundt på hele døgnet. Sånn er det. Finito.

Er vi hysteriske? Syke? Besatt? Friske? Normale? Unormale? 
Nei, jeg tør å påstå at når det kommer til dette ønsket om å føle seg vel så stiller vi nokså likt. Noen legger bare ut litt flere bilder på instagram enn andre. Noen er tynne. Noen er feite. Noen har stor mage. Noen har store lår. Noen har dobbelthake. Noen har sixpack. Hele gjengen har vi samme ønske – å føle oss vel.

Hvorfor blir vi sure når folk i god form poster et bilde av seg selv? Antakelig fordi de tilsynelatende er fornøyd med seg selv, eller hvertfall bildet de poster. Og det er for noen provoserende. Hvorfor blir vi sure når ei større jente viser seg stolt frem? Antakelig fordi vi skulle ønske vi var like komfortable.

Jeg vet ikke med dere, men jeg er oppvokst med at jeg er meg og jeg duger. Jeg har hele tiden sett på det sånn at alle mennesker er forskjellige, og du trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at det stemmer hvis du bare ser rundt deg. Sammenligningsgrunnlaget er så vanvittig lite når du ser hvor ulike vi mennesker er. Jeg trenger ikke å være perfekt for å like meg selv. Jeg har heller ingen behov for å vise meg selv fra min minst flatterende side for at andre skal føle seg bedre eller for å vise at jeg ikke er perfekt. Hvis du tenker deg om en halv gang så vet du at alle er mindre pene fra visse vinkler eller når vi slepper ut magen og krummer ryggen.

Så fortell meg noe jeg ikke forstår…
Hvorfor skal jeg bli sur fordi Ida Markussen har noen vanvittig pene muskuløse lår? Hva er logikken i at jeg skal bli furt fordi hun har noe som jeg, uansett hva jeg gjør, har en anderledes utgave av? Hvorfor skal jeg bli sur fordi Silje Mariela har drømmemagen selv etter fødsel når jeg ikke en gang har født et barn selv? Hvorfor og hvordan i alle dager kan jeg føle noe som helst negativt fordi andre ser ut anderledes enn meg?? Det er jo sånn uansett! Må jeg blåse ut magen å si at jeg spiser sjokolade for at du skal føle deg bra? 

Vet dere hva folkens?
Vi må lære oss å være en well- wisher. En som ønsker andre det beste. En som heier på andre. Sprer komplimenter og smiler på andres vegne. Å tolke andres utseende som kroppspress er ikke annet enn ren idioti. De er de og du er du. Lær deg det med en gang og sett pris på den kroppen du har. Og om du er misfornøyd, gjør de forandringene som skal til for å få en endring. Hva andre gjør kan du enkelt og greit drite i.