BIRTHDAY ABS OG INNRØMMELSER

God søndag!
I dag har denne jenta bursdag og tenkte å feire det med å skrive ned noen innrømmelser. Er det noe det er for lite av i bloggverden (spør du meg) så er det menneskelighet, feil og mangler. Feilfrie og perfekte mennesker finnes ikke, så hvorfor kan vi ikke bare være ærlige og ikke late som at vi er noe annet enn normale? På et bilde kan det se ut som at man har alt på stell, men slik er det jo aldri. I dag vil jeg skrive ned litt om meg for at DU skal føle deg bedre! Det kan nemlig skjule seg mye rare ting bak et par synlige magemuskler…

IMG_6163
1. Jeg har feila på sukkeravtalen min, ikke bare èn gang, men ca ti ganger. Jeg spiste sjokolade senest i går.

2. Ja, jeg har synlige magemuskler, men jeg spiser noe usunt støtt og stadig og går ofte utenfor det som er «fornuftig».

3. Enkelte dager vil jeg heller sitte på sofaen med katten og dataen på fanget å se på netflix enn å være sosial eller gjøre noe som helst.

4. Har jeg sjokolade eller noe form for søtsaker i skapene kan du vedde på at jeg blir å småspise på det. Det er grunnen til at jeg ikke har sånt liggende i skapet med mindre det er en spesiell grunn. Jeg har til tider utrolig dårlig selvkontroll.

5. Jeg kan lett spise andres matrester og spør ofte venninnene mine om jeg kan få restene dems.

IMG_6188

6. Enkelte dager går jeg på trening kun for å kunne spise mer den dagen. Jeg er et matvrak.

7. Jeg sleiker alltid alt av boller og sleiver når jeg lager mat (hvis jeg har gjester gjør jeg det selvsagt bare når jeg er ferdig;)) Har faktisk hendt at jeg har spist litt ustekt pizzadeig og.

8. Veldig ofte på joggetur så tenker jeg ut forskjellige snarveier jeg kan ta for å løpe kortere. Det blir dog aldri til at jeg korter inn turen, men tanken er der.

9. Jeg kunne tatt sykkelen istedet for bilen veldig ofte, men jeg føler for å spare kreftene i beina til styrketrening.

10. Av og til styrer jeg i opp til et kvarter for å få et ordentlig bloggbilde, også ender det opp halvdårlig likevel.

IMG_6170

Jeg våknet med mer synlige magemuskler i dag enn forrige bursdag, selv om jeg spiser mye mer nå enn jeg gjorde på denne tiden i fjor. Jeg er også på et helt annet sted mentalt og tar livet veldig mye mer med ro. Det året som har gått nå har lært meg å være mer avslappet, mindre opphengt i å være perfekt og rett og slett gi litt blanke. Det funker tydeligvis veldig mye bedre enn hva jeg har gjort før.

Dagen skal feires med beintrening, kakemix og proteinis! Jeg tenkte å ha i banan og kanel i kaka, det er sååå godt. Kanskje jeg skal lage en topping med peanøttsmør og smelta sjokolade?… Om det blir en suksess kommer det selvsagt ut på bloggen 😉

IMG_6206

God søndag! Kos dere på bursdagen min 😀

SLUTT PÅ KOFFEINAVHENGIGHET

PS PS PS PS !!!! EKSKLUSIV RABATTKODE TIL ALLE MINE LESERE HOS X-life !!

«BLOGG20» gir deg 20% på helebutikken. Gjelder UT DAGEN!

 

Først og fremst må jeg si at koffein er ikke farlig, men i store doser er det ikke heldig for oss. Selv opplevde jeg å få kraftig hjertebank, spesielt på natta, kaldsvetting, skjelving og ekstrem halsbrann. På toppen av dette kom selvsagt dårlig og lite søvn. Dette er ikke følger av et normalt inntak på 2-3 kopper kaffe, dette ble følgen av 6-7 kopper og 3-4 energidrikker daglig. Ikke noe moro, og heller ikke bra for verken hjertet eller kroppen generelt.

Jeg var livredd for å kutte ned på koffeinen. Det høres dramatisk ut, men det er helt sant. Jeg følte jeg måtte ha den dosen for å prestere bra, være effektiv og konsentrert på jobb og for å ha overskudd til å være på topp hele tiden. Bare èn kopp mindre med kaffe føles ut som et slag i trynet. Selvsagt sitter dette aller mest mellom ørene, noe jeg vet veldig godt nå.

For noen måneder siden skrev jeg at jeg ville prøve meg på koffeinavvenning, og det endte med at jeg ga opp hele greia, for å gjøre lang historie kort. Koffeininntaket var en veldig godt innprentet vane og jeg klarte ikke se lys i enden av tunnelen på prosjektet jeg prøvde meg på. Jeg gikk fra en umenneskelig inntak av koffein daglig til null koffein daglig – da sier det seg nesten selv at man blir deppa. Etter dette mislykka forsøket har jeg prøvd å kutte gradvis ned i stedet, og det har gitt en helt annen opplevelse.

IMG_4767

Nå har jeg èn, maks to kopper kaffe (som nyyyyytes) på morgenen før kl.12, eller en energidrikk på jobb. Det er alt. Utrolig nok tok det ikke mer enn en uke før uvanen var brutt, og jeg har ikke merket noe negativ effekt i det hele tatt. Jeg tror nok veldig mye ligger i innstillingen min til endringen, i tillegg til at jeg ikke kuttet alt helt ut men heller kuttet ned på mengden. Hvis jeg er veldig trøtt og sliten på dager hvor jeg skal ha en tung trening tar jeg en PWO shake, og det blir koffeinen for den dagen. Jeg merker enda bedre effekt av PWOprodukter nå enn noen gang når jeg gjør det på denne måten.

Så til deg som går rundt å skjelver og kaldsvetter med hjertet på høygir – spør deg selv om ikke det er på tide å roe ned litt. Hjertet ditt liker ikke hardkjør, og tro det eller ei – litt koffein kan gi like god effekt som mye, det kommer bare an på hva kroppen blir vant med. Jeg har prøvd begge deler! Så lenge du spiser bra og holder deg sunn har du nok av energi til å få gjort det du skal. Stol på at kroppen klarer seg uten haugevis av sentralstimulerende midler!

IMG_4734

TRENINGSPLAN FOR UKEN

IMG_3833IMG_3824

Mandag igjen. Som tiden flyr!
Jeg starter uken med tidenes gangsperr etter beintreningen i går som gikk over alle støvleskaft. Utrolig deilig følelse å endelig få utført en treningsøkt med hundre prosent fokus, helt i min egen selvsadistiske verden. Når man har hatt en rekke middelmodige og dårlige økter så setter man ekstra pris på en økt av den kaliberen jeg hadde i går.

Jeg håper standarden er satt for den kommende uka etter økta i går. Sprintintervall er allerede utført og utover det ser planen for uken slik ut;

Mandag – sprintintervall
Tirsdag – styrke helkropp
Onsdag – styrke helkropp
Torsdag – sprintintervall
Fredag – styrke helkropp
Lørdag – styrke helkropp
Søndag – styrke helkropp/Kjerag

Om det blir tur til Kjeragbolten på søndag så utgår styrkeøkten. Vi må se an været litt. Noen som har gått opp dit og har noen nyttige erfaringer? Bekledning/fottøy/niste ?

IMG_3818 IMG_3841

Dagen kunne nesten ikke fått noe mer effektiv start. Ikke bare har jeg løpt sprintintervaller, jeg har også hørt på podcast med Layne Norton om periodisering av treningen samtidig som jeg fikk rulla litt. Stjerne i boka til meg selv for effektivitet og smart multitasking!

På toppen av all effektiviteten så klarte jeg å sette sammen et antrekk, helt uten å tenke meg om, som matchet neglelakken jeg tok på i går… Små gleder i hverdagen! Shorts fra Craft og topp fra Better bodies. (adlinks). Dette jo bare bli ei god uke 😉

God mandag folkens!
Sett standarden for uka!

SÅ ER JEG BARE ET MENNESKE

Av og til har jeg behov for å lette litt på trykket. Mest for å overbevise meg selv om at jeg faktisk er bra nok og gjør en god nok jobb, selv om jeg ikke alltid innfrir mine egne (skyhøye) krav. Jeg er bare et menneske og utrolig nok trenger jeg stadig en påminner på nettopp det. Utrolig at det skal være nødvendig. Selv om jeg gjerne skulle vært en maskin så må jeg stadig krype til korset og innse at det er jeg ikke.

Vi er alle mennesker, og det kan til tider være godt å dele med andre når man rett og slett har skuffet seg selv. Det er jo tross alt ingen krise!

IMG_0648Topp // Tights (adlinks)

Denne uken har jeg vært ufokusert og slapp på trening
Jeg hadde den planen om å kicke ass som bare det uken før ferie, men nei. Det har jeg ikke klart. Øktene har blitt gjennomført, mer eller mindre halvhjertet. Mest på grunn av at jeg har «reisehode» som jeg kaller det. Hodet fult av stresstanker om alt jeg må gjøre, rekke og ikke minst pakke…

Jeg har spist peanøttsmør utenom måltidene
Jeg har fortalt dere om min peanøttsmørsvakhet tidligere, og at jeg ikke har det i hus normalt sett, nettopp på grunn av at det er noe jeg fort går å småspiser på. Denne uken har jeg altså falt for fristelsen opp til flere ganger.

Jeg har planlagt som en helt men ikke utført halvparten
Jeg ser på meg selv som meget god på å planlegge hverdagen min og stort sett får jeg gjort alt jeg bestemmer meg for. Men denne uken? Nope. Regnskapet skulle vært levert hos regnskapsføreren i går, det skjedde ikke. Baggen skulle vært pakket i går, det skjedde heller ikke. Huset skulle vært vasket på onsdag og det skjedde absolutt ikke. Listen er dessverre lengre enn jeg skulle ønske…

IMG_0649-001

Det var godt å få det ut!
Det er helt ufarlig å ikke strekke til i blant, det må jeg lære meg. Oppi alt jeg ikke fikk gjort så er det andre ting som har blitt gjort. Jeg har gjort ferdig alt jeg skulle med jobb. Jeg har svart på alle mail og jeg har også fått nytt sola på terrassen med en god bok (kremt), x-antall timer. Er ikke det ok da? Jo, Julie. Det er faktisk helt ok.

I kveld reiser jeg til Bodø for en ukes ferie. Jeg kommer til å svare litt senere på mail enn normalt, men svar skal alle få. Oppfølgingskunder kommer ikke til å merke noe til ferien min. Jeg har skrevet ferdig en del blogginnlegg som kommer til å publiseres automatisk i løpet av uken, så jeg håper dere stikker innom 🙂 

JEG ER IKKE DUM

Noen er skrudd sammen slik at de lærer fort, kan lese seg til det meste og forstår ting uten å prøve det først. Andre er som meg. Helt motsatt.

Jeg må høre det, lese det, skrive det ned, prøve det flere ganger og helst få det vist visuelt opp til flere ganger. I skolesammenheng har jeg ofte følt meg dum, eller treg i nøtta. 

Når jeg bestemte meg for å melde meg på PT-studiet og fikk bøkene tilsendt i forkant var det to ting som sto i hodet på meg. 1. Dette blir for mye for meg. 2. Jeg kommer aldri til å klare å bestå eksamen med så mye som skal læres. Feite bøker fulle av anatomi, latinske ord og begrep jeg aldri hadde hørt om. Hadde jeg vært en kløpper til å lære ting ved å lese så hadde jeg ikke blitt stresset av haugen med bøker. Men jeg satt på gulvet i leiligheten min med bøkene rundt meg, og tårene trillet. Hvordan skulle jeg klare å oppnå drømmen min nå?

IMG_0844

Jeg bygget opp en solid dose mot og stilte opp på skolen. En av de første dagene kom jeg i prat med ei i klassen som ville studere medisin og som mildt sagt er skoleflink. Hun ga meg følgende råd; Glem hvor mye du skal gjennom. Begynn på side 1 !

Det gjorde jeg. Jeg leste hver side flere ganger (èn gang holder nemlig ikke…), skrev notater, spilte inn min egen stemme som ramset opp muskelfester og utspring og hørte på opptakene på bussen til og fra skolen hver dag. Jeg leste høyt, skrev ned og leste alt på nytt. Jeg fulgte nøye med på lærerne når de hadde pt-timer med kunder på senteret der skolen var, lyttet til det de sa og stilte spørsmål til læreren (og antakelig flere av medelevene mine) omtrent ble grønn i trynet. Jeg gjorde det jeg måtte for å lære.

IMG_2388-001

Siden den gangen har jeg lært at jeg må være min egen lagspiller. Jeg må backe meg selv opp istede for å oppføre meg som en motspiller og kjempe i mot min egen seier. Nei, jeg er ikke den som lærer raskest. Men jeg lærer. Og når jeg har lært noe så sitter det. Selv om det kan føles slik når jeg blir overrumplet med mye nytt så er jeg ikke dum.

Poenget mitt med dette innlegget er å oppmuntre deg som er slik som meg. Som trenger den ekstra te-skjeia og de ti ekstra gjentakelsene. Det betyr ikke at du er dum. Det betyr bare at du må oppmuntre deg selv litt ekstra, heie på deg selv og ikke minst – begynne på side èn og ta det derfra. Jeg hadde ikke trodd at jeg kom til å leve av mitt eget firma noen år senere, da jeg satt på stuegulvet druknet i bøker med verdens største mismot. Men det gjør jeg i dag ☺

SKAMFULL ALENETID

Stresser du over tanken på at du må leve opp til andres forventninger? Føler du at du av og til drukner i alt du burde, skulle eller må? Jeg har det av og til slik, så jeg vil dele noen tanker med dere. Kanskje jeg ikke er alene om det.

Jeg får av og til akutt behov for å være aleine. Sitte i sofaen og stirre ut i lufta, uten sminke og med håret til alle kanter om jeg vil. Jeg får så akutt behov for å ikke måtte ta hensyn til andre, finne på samtaleemner eller å time gjøremålene mine etter når det passer for andre. Dette behovet kan få meg til å føle meg så svak, ubrukelig og rar. Jeg føler jeg burde klare å takle hverdagen uten å ha jevnlige avbrekk og pauser fra omverdenen. Det ser ut til at alle andre klarer det så bra.

IMG_0431

Jeg har begynt å tenke over hvor mye energi jeg bruker på å være som jeg tror at andre forventer jeg skal være, og som jeg forventer selv og. Jeg fremstiller meg selv så godt jeg kan både til kjente og ukjente. Legger sjela i jobben min og prøver å gjøre alle til lags ved å gjøre det lille ekstra. Prøver alltid å ha et blogginnlegg oppe før kl.11 hver dag og lar så og si aldri uleste mail ligge i dagesvis, men svarer så fort jeg har tid. Jeg prøver alltid å komme på jobb med ti minutters klaring så jeg aldri er for sen for noens klokke…Også kjenner jeg på skam når jeg føler behov for en pust i bakken og litt alenetid? Dette er ting jeg har glede av i hverdagen, men så kjenner jeg på at jeg trenger litt pause av og til. Dette er ikke ment som skryt. Det er en wake up call til meg selv og til alle dere som sitter med samme følelse.

Hvorfor skal jeg kjenne på at jeg burde vært anderledes når jeg bare er meg selv? Jeg trenger pusterom, avkobling og alenetid. Kanskje mer enn andre eller mer enn hva jeg skulle ønske. Men er det virkelig noe galt i det? Jeg bør kunne ta meg en alenedag eller helg uten å føle at jeg burde vært med noen eller burde kjent på noe annet enn det behovet.

IMG_0435

Jeg kjente på skam i helgen for nettopp dette. Behovet for alenetid og en time off.
Jeg sendte en fortvilet sms til Helene og fikk et svar som er så sant som det kan få blitt. Alle har ikke like stort behov for eller forståelse for alenetid. Slik er det, og det er greit. Man må av og til tenke på seg selv og mindre på hva andre mener

♥ Det er viktig å gjøre en god jobb, være der for andre og gjøre så godt man kan. Det er også viktig å ta vare på seg selv ♥

CONFESSION TIME

Er det en ting jeg har inntrykk av at dere lesere elsker, så er det innrømmelser. Da er vi isåfall flere om det! Ingenting gleder meg mer enn å innse at andre er like uperfekte som meg selv (mohaha). Og hvis jeg kan gi noen bedre selvtillit i dag – da gjør jeg det med glede.

♥ FØR FOTOSHOOTEN MIN for noen uker siden bestemte jeg meg noen sekunder for å kjøre stram diett frem til den var overstått, for å se best mulig ut. Jeg fant ut noen sekunder etterpå at «drit i det. Jeg skal fremstå slik jeg ser ut akkurat nå». Så får vi se på sluttresultatet om det var rett av meg (hehe). På selve dagen fikk jeg jo selvsagt mensen og var super vannete. Så, noen strengt diett i forkant hadde mest sannsynlig vært bortkastet uansett.

♥ PÅ EN DÅRLIG DAG kan jeg ta det litt personlig og bli bittelitt lei meg om jeg får en mindre følger på facebooksiden min eller på instagram.  Det føles nesten som at en person rett og slett har sluttet å like meg. Helt ærlig så er det utrolig flaut å innrømme, men det er sant.

bloggbilder ikke slett8

♥ JEG SLITER MED Å VÆRE TÅLMODIG når mennesker forventer medfølelse og sutrer om ting de kun kan endre på selv. Jeg vil si selv at jeg er sympatisk og empatisk, men det virker som det stopper der. Jeg er allergisk mot krokodiller og bulls(hit).

♥ JEG HAR BIKINITRUSER I TO FORSKJELLIGE STØRRELSER, rett og slett fordi rumpa mi minsker og hever, alt etter hvor flink jeg er med maten (det er den det går hardest utover). I stede for å trykke den inn i en for lite truse er jeg like godt ærlig med meg selv og har to størrelser på lager.

♥ JEG ER FOR RASTLØS for yoga, meditiasjon og alt som har med sånn pustegreier, avslapning og rare posisjoner å gjøre. Jeg trives med å ha masse tanker og «rot» i topplokket, uansett hvor populært det er med «indre ro» om dagen.

Sånn, det var det!
Håper du føler deg bedre nå ! 😛

CONFESSIONS #4

Jeg er ikke en av dem som nødvendigvis syns det er «digg» eller «gøy» med cardio. De bloggerne som fremstiller cardio som noe  superhyggelig tror jeg pynter litt på sannheten. JA- det er digg å starte dagen med f.eks. en gåtur i frisk luft, eller å sprinte av sted med vind i håret og kraft i låra. Men la oss være ærlige her, det er ikke alltid det er like moro.

Jeg kan psyke meg opp i flere timer før en cardioøkt som skal vare tyve minutter (hvor absurd er ikke det? :D) . Av og til er det faktisk så lite fristende. Etterpå derimot, DA er det deilig. Det er den følelsen jeg liker best med cardio. Endorfinene og godfølelsen som sitter i kroppen når økta er fullført. Jeg kan ikke si at jeg går på ellipsen å smiler akkurat. Grunnen til at jeg av og til kjører en cardioøkt er fordi jeg tror på helseeffekten ved det, og jeg er veldig fan av å bruke kroppen til forskjellige ting. Å få opp pulsen tror jeg er veldig sunt og kroppen har absolutt godt av det. Ikke fordi det er så innmari moro.

IMG_9720Varm genser // Shorts // Perfekte sprintsko (adlinks)

Sprint og kortintervaller er noe jeg syns  er oppriktig moro. Da kan jeg konkurrere med meg selv og gi hundre prosent i få sekunder før det er pause. Denne treningsformen får meg til å føle meg som superwoman, og da sier det seg selv at det er moro. Men 20 min på ellipsemaskinen…? Du kan vedde på at jeg kikker på klokka hvert halve minutt og gjør alt for å underholde meg selv mens det holder på.

Om du syns det er rævva å gå på ellipsen eller traske på mølla – da er vi to 😉
Jeg oppfordrer deg til å teste sprint med maksimal fart – det kan være du liker det bedre!

PS! I morgen er det «black friday», men x-life har tjuvstartet med «gråtorsdag». Trykk på bildet under og se alt på tilbud! 😀
1416905357

CONFESSION TIME #3…

Here we go again !

Jeg kan ikke si at jeg «lider» av eller plages av tvangstanker, heldigvis. Men når det kommer til cardio har jeg noen veldig sterke preferanser, for å si det slik. Når jeg skal trene intervaller/ powerwalk eller joggetur må det skje på det stedet jeg føler for den dagen. Det kan variere hvor jeg vil gjøre det, men det er alltid på steder jeg har vært før og som jeg kjenner godt. De gangene jeg blir «tvunget» til å ha cardio på et nytt sted føles virkelig ikke bra i det hele tatt. Jeg liker å ha kontroll på hvor langt det er og hvor mye krefter det krever av meg.

Jeg kan godt kjøre tyve minutter for å komme til det stedet jeg føler for å ha cardio den dagen, det gjør meg ingenting. Å ha cardio  på et sted som jeg ikke føler for akkurat da, uansett om jeg er kjent, er ubehagelig og føles helt feil. Det å «bare ta en tur på vei hjem fra jobb» eller «jogge til trening» skjer så abolutt ikke uansett hvor praktisk det er, så lenge jeg ikke føler for det.

IMG_0686God og varm genser // Tights m. høyt liv (adlinks)

Kanskje jeg er litt rar, men ved å velge det stedet jeg har «magefølelse» på at jeg vil ha cardio akkurat den dagen gjør at jeg somregel får gode økter med hundre prosent fokus og også en god følelse etterpå (noe som sjeldent kommer om jeg går på «feil» sted). Når jeg skriver dette virker det jo fryktelig sært… 😀

Det er altså ikke slik at jeg setter meg på bakbeina om jeg må gå på et nytt sted, men jeg liker det absolutt ikke. Det værste jeg vet er å «utforske» nye steder uten å vite over hodet hvor langt det er eller hvor vi skal.
Har du et område hvor du er litt sær?

 

CONFESSION TIME #2…

Som jeg lovet så kommer det en oppfølger av forrige ukes innrømmelse! Jeg kjenner på meg at det kan bli spennende å få tilbakemelding på dette da det egentlig er veldig personlig og egentlig ikke noe jeg prater om. Jeg krysser fingrene for at jeg ikke er den eneste !

IMG_2431Antrekk:  Topp // Tights

Jeg er avhengig av mestringsfølelse – jeg MÅ ha det.

Om jeg går flere dager uten å få ting gjort har jeg fort for å føle meg helt unyttig og sløv (helt ærlig kan jeg ikke huske at sist det skjedde heller). Jeg «føler» hele tiden at jeg burde gjort ting og tang og det roer seg ikke helt før jeg får gjort ett eller annet. Det er en av grunnene til at jeg omtrent får en klump i magen når jeg tenker på at jeg skal ha ferie i to uker uten å lage en eneste kostplan eller ha en eneste pt-time. Jeg ser jo selv, spesielt når jeg sier det høyt eller skriver det ned, at det er helt feil å måle sin verdi i hvor mye man får gjort.

Den beste samvittigheten får jeg etter en super hektisk arbeidsuke som avsluttes med at jeg omtrent jobber, dusjer og gjør reint huset samtidig. Da føles fredagskvelden ekstra god. Ser dere hvor feil det egentlig er?

Jeg skriver ikke dette for å få forslag til løsninger eller sympati, bare så det er sagt.  Jeg har blitt mye bedre på dette og jeg jobber enda med saken. Jeg ønsker bare å dele det med dere slik at dere ser hvor absurd og ulogisk det egentlig er. Kjæresten, familien min og vennene mine liker meg jo like godt uansett hvor mye jeg jobber eller hvor mye jeg får gjort per dag, så hvorfor er det så viktig å prestere?

Jeg har sagt det før her på bloggen og jeg sier det igjen – din og min verdi kan ikke  måles utifra hvordan vi ser ut eller hva vi presterer. Den er konstant. Du og jeg kan ha like god følelse i kroppen etter en slapp dag som etter en hektisk dag med mye arbeid! For min del krever det at jeg blir mer bevisst på å legge fra meg jobbtanker når jeg går fra kontoret. Det er en øvelsessak. Det er faktisk ok å ikke gjøre noen ting av og til. Det er ok om du ikke rekker alt du «burde» gjort !

CONFESSION TIME #1…

Tusen takk for alle svarene dere ga igår!! Nå har jeg fått kartlagt litt og faktisk også f[tt litt ny motivasjon. Tusen takk! Om du ikke har svart enda så er det helt supert om du også gjør det i dette innlegget ☺ Etter at jeg spurte dere i går om hva dere ønsket å lese om så spurte jeg meg selv det samme. Plutselig fikk en bloggidè, og det resulterte i dagens innlegg. Jeg elsker nemlig å lese om at andre ikke er perfekt ! 🙂

Helt siden jeg kom i puberteten har jeg hatt komplekser for beina mine. Jeg har alltid følt at de har vært for store, spesielt rundt  knærne. Dette har fulgt meg i alle år og det er ikke før de siste årene, faktisk etter jeg møtte Gøran, at jeg sjeldent tenker over det. Det har ingenting med selve låra å gjøre, det har mer med at jeg har akseptert at jeg er god nok som jeg er.

IMG_9552

Hvis jeg ble tagget i et bilde på facebook eller jeg så meg selv i et speil eller butikkvindu så var det alltid beina jeg så på først. Jeg lette konstant etter feil, helt underbevisst. Jeg fòret meg selv med negative tanker rundt beina mine og tok det ekstremt tungt hvis jeg fikk kommentarer som «du som har så sterke lår» eller «det kan jo være fint å utjevne litt når du er litt stor i underkroppen» osv osv… Typiske ting folk sier uten at det egentlig er vondt ment. Når man har et sårt punkt så gjør det vondt uansett. Jeg kan huske kommentarer jeg har fått helt ned i eleve års alderen. Den siste kommentaren jeg fikk var: «jeg vil bygge muskler, men jeg vil ikke ha så store bein som deg, da». Det var selvsagt ikke vondt ment, men hadde jeg hørt det da jeg var femten år hadde jeg nok blitt veldig såret. Heldigvis kan jeg kjenne nå at jeg er såpass trygg på meg selv og kroppen min at det ikke er like viktig som før hva andre mener.

Styrketrening har absolutt hjulpet meg å se på beina mine som unike og noe som hjelper meg å prestere og yte bra fysisk, istede for to store byrder. De er faktisk min sterkeste side, både med tanke på styrke og muskelmasse. I tillegg har det hjulpet å ha en kjæreste som er flink til å uttrykke at han liker meg og beina mine akkurat som jeg er.  Poenget mitt med å skrive dette er at du som har komplekser for ett eller annet – du er ikke alene. Selv om jeg trener mye og spiser sunt har jeg likevel områder på kroppen min jeg ønsker å endre. Det betyr likevel ikke at jeg ikke er bra nok som jeg er ! Det gjelder deg og! 🙂