RYDD PLASS TIL LYKKE

Jeg snakker mye om treningsglede, mestring, hvor mye fysisk aktivitet har å si for livskvalitet og velvære og hvordan man skal nå et mål på best mulig måte. Noe jeg ikke så ofte snakker om, er lykke. Det kan nok oppfattes som litt «off topic» her på denne bloggen, men likevel vil jeg skrive noen ord om det. Psykisk helse er vel så viktig som den fysiske når alt kommer til alt, og de påvirker hverandre.

Jeg skrev så vidt om dette i en instagrampost for litt siden. Man kan finne tips over alt til hvordan man kan bli lykkeligere. Eksempler på dette kan være å være ute i naturen, ha sunne og gode relasjoner med andre, spise sunt, få nok søvn, gjøre ting du liker og å være fysisk aktiv. Dette er ting vi til stadighet blir minnet på over alt i sosiale medier. Men hva når man ikke klarer å kjenne på lykke over disse tingene?

Jeg er i samtale med mange forskjellige mennesker i forskjellig livssituasjon i løpet av en arbeidsuke, og det har fått meg til å tenke over dette. Det er nemlig ikke få som kjenner på at disse «typiske» lykketipsene ikke fungerer, og at følelsen av lykke og tilfredshet rett og slett føles uoppnåelig. Det er heller ikke få som faktisk ikke kjenner på følelsen av mestring, selv om de mestrer det ene etter det andre. I min jobb som PT og kostveileder ser jeg hvor viktig det er for å få motivasjon og driv til å stå på med trening og sunt kosthold jevnlig. Uten belønningen som mestring og lykkefølelse er, er det vanskelig å stå på dag inn og dag ut, og enda vanskeligere å gjøre varige endringer. Man merker ikke gevinsten, så hvorfor skal man orke? Jeg kan forstå det veldig godt.

Det har altså fått meg til å tenke.
Hva om lykke først kan slippe til om man rydder bort det som dekker over den? Ting som legger slør over den og gjør det vanskelig for den å slippe til? I stedet for å hige etter alt som tilsynelatende gjør oss lykkelige, kanskje løsningen er å rydde plass til den?

Før du tror jeg er ute å flakser på metaforhimmelen – la meg utdype.
Du har sikkert opplevd å være lei deg eller frustrert over noe, å ha en såkalt «klump i magen». Det kan være en relasjon som ikke er bra, noen du savner eller en bekymring du bærer rundt på. Hvis du da får en gladelig nyhet eller opplever noe gøy – har du merket deg at du ikke klarer å glede deg like mye som du hadde gjort dersom klumpen var vekk? For du har sikkert merket det også- når du ikke har noen klump i magen er det lettere å legge merke til fine ting rundt deg, sette pris på små ting, ta gode matvalg, holde gode treningsrutiner og generelt sette mer pris på det gode i livet ditt. Når vi ikke har ting som legger demper på gleden er det lettere å kjenne på lykke.

Selv merker jeg meg noen ting som legger direkte demper på lykke- og velværefølelsen min. Av og til uten at jeg er bevisst på det med en gang. Problemer/ kommunikasjonssvikt i relasjoner (venner/ familie/ bekjente), bekymring, destruktiv input (f.eks nyheter, konfliktfylte tv-serier etc), stress og rot. Etter at jeg ble bevisst på dette har jeg tatt grep. Om jeg har noe usagt eller noe jeg vil ta opp med en venn eller bekjent, så gjør jeg det og får det ut av verden. Av og til krever det enormt mye, men det er en stor lettelse når det er gjort. Jeg unngår å bruke tid på tv-programmer som består mye av konflikt, intriger og vold, og jeg sørger for å ha god oversikt på dagens gjøremål og holder det ryddig rundt meg. Grep som ved første øyekast kan se ubetydelige ut, men jeg merker enorm effekt på psyken og humøret mitt. Jeg går ikke rundt å tenker på det hele tiden, men om jeg merker at tungsinn eller «flathet» plutselig sniker seg innpå, tar jeg en ny evaluering av hva det er som gjør det. Har jeg stresset for mye? Har jeg utsatt å ta en viktig samtale? Er man bevisst på hva som påvirker en, er det lettere å gjøre noe med det og rydde plass til lykke.

Jeg oppfordrer deg til å tenke over hva som påvirker deg, humøret ditt og lykkefølelsen din. Hva tror du påvirker deg negativt? Eliminer det om du kan. Da tror jeg veien til velvære og lykke blir kortere <3

TENK OVER DETTE

Jeg har mange inspirerende mennesker på følger-lista mi både på snapchat og instagram. Daglig får jeg positiv input av disse i forskjellige former, og jeg føler virkelig dette er grunnen til at jeg bruker sosiale medier. Jeg elsker å bli inspirert.

Ei av de jeg føler, Janne (spreksometfly) la ut disse spørsmålene jeg nå skal dele med dere, på sin snapstory her om dagen:

Hvem ønsker du å være?
Hvilke liv ønsker du å ha?
Hvordan ønsker du å leve?
Hvilken identitet ønsker du å ha?


Ikke tenk realistisk. Drøm deg bort. Skriv det ned.
Så tar vi det derfra i morgen.

Dette er bevisstgjørende spørsmål. Det er ikke alltid man evner å gjøre endringer i retning av det man egentlig ønsker, der og da. Av og til tar det tid og er en lang prosess. Men, jeg har tro på at bevisstgjøring skaper endring, litt og litt. Om du har skrevet ned et ønske og gjort deg selv bevisst på det, kan det påvirke valgene du tar og hvordan du tenker. Som Janne skriver; Skriv det ned. Så tar vi det derfra i morgen. Det kan nemlig være at dette er starten på en positiv endring. Om ikke alt endres på en gang eller èn dag, så kan små endringer litt og litt, til slutt føre deg dit du ønsker å være.

Noe som poppet opp i hodet mitt da jeg leste spørsmålene, var at jeg ønsker å leve i en bedre harmoni, hvor kravene til meg selv står i stil med hva jeg evner å innfri. Det kan innebære at jeg av og til må senke kravene og være mer realistisk (og snill!) ovenfor meg selv. I andre situasjoner kan det bety at jeg må tørre å være mer ukomfortabel, for å oppnå endring mot det jeg ønsker.

Hva popper opp i hodet ditt når du leser spørsmålene?

Kanskje svarene dine på spørsmålene hjelper deg å ta riktig valg neste gang du står på valg om å ta den treningsøkta, ringe den vennen, gjøre noe du du har utsatt, lage den maten, takke nei til det selskapet eller si ja til en god men skremmende mulighet?

Ta rådet til Janne. Skriv det ned. Slipp tankene fri og skriv ned som om ingenting hindrer deg. Det kan påvirke deg positivt. Det kan påvirke valgene du tar, og sakte men sikkert kan det bidra til en varig endring.

God fredag <3

LITE OVERSKUDD? SENK KRAVENE

Er man en person som elsker å være aktiv og ikke har noe problemer med å spise sunt, er det fort gjort å glemme andre ting som spiller inn på overskudd og velvære. Søvn, mentalt stress og tilstrekkelig hvile, for å nevne noe. Tre ting vi har fort for å neglisjere som viktige aspekter av velvære og god livskvalitet.

Jeg er selv en person som ikke har noe problemer med å opprettholde gode vaner på trenings- og matfronten, og jeg ser på sunn mat og trening som løsningen på det aller meste. Etter hvert har jeg også blitt bedre og bedre på hvile. Men jeg tar meg selv i å opprettholde høye krav til meg selv, selv i perioder hvor søvnen er suboptimal og det mentale stresset er høyere enn normalt. Hva skjer da?

Det påvirker overskuddet, humøret og til slutt også evnen til å yte bra på trening og å ta gode avgjørelsen på matfronten. – Som igjen påvirker humør og overskudd ytterligere!

Alt henger sammen. Det jeg er god på er ikke isolert sett bra nok for å opprettholde god livskvalitet. Når jeg ikke sover nok og/ eller er stresset, evner ikke kroppen å yte like bra på trening, og matlyst og sultfølelse påvirkes negativt av søvnmangel. Jeg ender opp med å presse meg til å yte og glemmer samtidig bort at jeg må begynne i riktig ende. Dette skjer like mye med oss PT’er som kunder og andre mennesker. Vi vil så gjerne yte fordi det normalt sett gir oss så mye, selv når kroppen sier stopp fordi grunnbehovene ikke er dekket. Både fordi trening normalt sett gir økt velvære, men også fordi det kan være vanskelig å innse at hvile og nedstressing av og til er det eneste riktige å prioritere, fremfor enda mer trening.

Vi lurer oss selv ved å trosse kroppen og yte over det vi egentlig evner. Tanken om at trening gir overskudd fungerer ikke i praksis hvis man trosser kroppens behov for søvn og hvile fra stress.

Det er en kunst å finne en balanse.
Når trening er det som gir meg best avkobling, føles det ikke umiddelbart naturlig å kutte det ut for å slappe av. Løsningen da er å senke kravene til seg selv. Senke kravene til kroppen. Gjøre det man pleier, men med lavere intensitet og lavere frekvens. Når stressnivået er høyt og søvnen ikke er optimal, kan man ikke forvente at kroppen skal yte som den pleier når disse to tingene ikke er på plass. Det gir absolutt ingen mening. En del av det å ta vare på seg selv, innebærer å tilpasse kravene til egen prestasjon ut ifra hvor mye stress kroppen står i, totalt sett. Lite søvn, mentalt stress og for lite hvile stresser kroppen. Før du kan forvente optimal ytelse fra kroppen din, må du sørge for at de tingene er på plass. Før du kommer dit, må du faktisk senke kravene.

Spill på lag med kroppen.
Gjør det du kan for sove og hvile nok.

Reduser stress før du stresser kroppen med mer trening som den ikke evner å restituere seg fra.

Senk kravene når yteevnen er redusert.

Resultatet vil være at kroppen responderer mye bedre på det du gjør, og du vil kjenne på økt overskudd!

HVA ER (EGENTLIG) VIKTIG FOR DEG?

Vi tar mange valg i løpet av en dag. Hele tiden. Underbevisst og bevisst.
Noen valg er basert på akutte behov, mens andre er basert på mer langsiktige behov.

Om du sitter med en generell utilfredshet rundt hvordan livet og hverdagen din er, så har jeg noen spørsmål jeg vil du skal tenke over.

Kan du nevne tre ting som er viktigst for at du skal trives?

Jeg tror utilfredshet i livet generelt kan oppstå dersom man innvier mye tid og krefter til noe som egentlig ikke er viktig for egen trivsel, eller at man bruker all energien på èn ting, og skyver noe annet som egentlig er like viktig, bort. For å finne ut av om det gjelder for deg, er det viktig å bli bevisst på hva som er dine verdier. Hva er viktig for at du skal ha det bra?

Jeg har spurt flere kunder om dette, og blant svarene er egen helse og trivsel ofte et punkt som kommer opp. Så spør jeg; hva gjør du for å oppnå eller vedlikeholde god helse? Da kan svaret gjerne være at tiden og/ eller energien strekker ikke til. Det er vanskelig å prioritere.
Da blir neste spørsmål; hva du bruker du dagen din til? Time for time. Går man grundig gjennom dette, kan man fort spore opp hvor tidstyvene og energilekkasjen er. Kanskje man bruker mye tid på noe som man kunne delegert bort til noen andre. Kanskje man stresser ned med å se på Netflix, fordi man føler det er den beste måten å koble av på etter en lang dag. Kanskje man bruker mye tid og krefter på for eksempel husarbeid, når man egentlig kunne gjort det på en mer tidseffektiv måte og spart tid.

Tenk over det; Bruker du mest tid på det som er viktig for trivselen din, eller har du en eller flere tids- og energityver?

Noe som er gjengående er at man tror at de gode valgene tar lengre tid og koster mer krefter. Det kan det også se ut som ved første øyekast. Mest sannsynlig fordi de gode valgene ofte krever at man avvenner seg med noe annet, og å endre vaner er sjelden verken lett eller fort gjort. Men èn ting er sikkert – dersom det står mellom dagens status og trivsel så vil det være verdt det!

Se for deg dette eksempelet: Du slumrer fire ganger på morgenen, kommer deg omsider ut av senga. Stresser livet av deg for å få ungene av gårde på skolen og hiver deg i bilen selv på vei til jobb. Egentlig trives du best med å ha god tid, ordne deg en sunn og god frokost til deg selv og barna, og sende dem av gårde i ro og mak. Hvilke valg kan endres på? Leggetid tidligere og stå opp tidligere. Ha sunn mat lett tilgjengelig i kjøleskapet slik at frokosten kan ordnes raskt og enkelt. Er det lett? Ikke i starten. Men det er verdt det dersom det er viktig for deg med en rolig og bra start på dagen.

Eller dette eksempelet: Du skal kle deg om morgenen og finner ingenting som passer. Til slutt tar du på deg noe som du får på, men som du ikke føler deg fin i. Går hele dagen på jobb og føler deg tålig utilpass. Kommer hjem, trøtt og sliten etter jobb, hiver en Fjordland i mikroen og finner frem Netflix og en chipspose. Der blir du sittende frem til du sovner. Egentlig har du et dypt ønske om å føle deg vel i egen kropp og å ha mer overskudd når arbeidsdagen er over. Hvilke valg kan endres på? En god plan over kostholdet hvor du spiser næringsrike og godt sammensatte måltider i tilpasset mengde. Faste tidspunkter i løpet av uken hvor du setter av tid til en aktivitetsform du liker. Chips kun på lørdager. Er det lett? Ikke nødvendigvis. Det krever bevissthet. Men dersom det å trives i egen kropp og å ha mer overskudd er viktig for deg, så er det verdt det.

Jeg oppfordrer deg til å tenke litt over dette i dag.
Finn ut hvilke valg du tar som tar deg lengre bort fra trivsel, og lag en plan på hvordan du kan gjøre færre av de valgene og bytte dem ut med valg som tar deg nærmere.

Vi har kun ett liv, og trivsel bør være en hovedprioritet <3

NYE PODKAST ANBEFALINGER I SEPTEMBER

Woop!
Denne gangen har jeg SÅ MYE BRA å anbefale dere!! Det har virkelig tatt seg opp på podkastfronten den siste tiden, hva gjelder helserelaterte podder. Jeg har lyttet masse og gledet meg til å dele med dere! Trykk på navnet på podkastene for å komme direkte til dem på Spotify 🙂

Jeg nevner i fleng;

Litt for personlig trener
Denne podkasten har jeg falt fullstendig for. To artige og dyktige typer, forelesere fra Afpt, tar for seg forskjellige temaer innen trening på en lett og informativ måte. Jeg blir både interessert og lattermild, noe jeg virkelig kan sette pris på! Dette er en varm anbefaling.

Bertrands Univers
Jeg gikk lenge å hadde ambivalente følelser rundt denne karen og hva han formidlet, helt til jeg fikk et nytt innblikk i hans tankesett. I denne podkasten syns jeg han virker mer menneskelig og jordnær, og han gjør en virkelig god jobb med å få frem gode poenger samt gode svar ut av dem han har som gjester. Virkelig verdt en lytt! Jeg har fått mange a-ha opplevelser gjennom denne podden.

Motivasjons-podden
Øyvind Hammer er ikke noe mindre enn en fantastisk formidler!
Han forklarer ting på en enkel måte og tar eksempler fra en helt vanlig hverdag, noe som gjør det enkelt for lytteren å henge med. Denne fyren er det virkelig verdt å lytte til. Jeg syns også det er utrolig inspirerende hva han har fått til, samtidig som han er en ener på å videreformidle og få lytteren til å tenke selv!

God bedring
En koselig og jordnær podkast med variert innhold av temaer innen kropp og sinn. Her er det ikke noe tungt stoff, men lette men viktige temaer som tas opp. Episodene inneholder ofte spørsmål fra lyttere, noe som også gir en menneskelig touch. Fin å ha på i bakgrunnen når du driver med noe. Man må ikke konsentrere seg på et vilt nivå for å få med seg hva som blir sagt 🙂

Fysisk for psykisk
En skikkelig fin podkast med fokus på sammenhengen mellom det fysiske og psykiske. Temaene preges av nettopp det. Det snakkes om både kosthold, trening, hormoner, motivasjon og psykisk helse for å nevne noe. En informativ og fin podkast.

God lytt! 🙂

FINN – DIN – RÅSKAP

Råskap er et ord som brukes flittig i sammenheng med mental trening og motivasjon. Når jeg hører ordet, forbinder jeg det i første øyekast med blodslit, sprenging av grenser og gnagsår. Du tenker kanskje det samme? La oss snakke litt om det.

Jeg har lest en del bøker i sommer, blant annet boken om Lars Monsen, «Mitt liv». Boka er veldig fascinerende og jeg kan absolutt anbefale den. Men imens jeg leste den gjorde jeg meg opp mange tanker. Blant annet var jeg ute på joggetur etter å ha lest i boka, og da jeg var midt i en bratt bakke på turen og pustet som en fisk på land, tok jeg meg selv i å tenke; «For en svekling jeg er. Dette er ingenting i forhold til den råskapen Monsen utsetter seg for!». I flere andre situasjoner har jeg tenkt lignende tanker, og sammenlignet meg med heltene man leser opp i biografier og hører om i dokumentarer.
Hva blir feil her?

Jeg regner med du allerede vet svaret.
Jeg sammenlignet min egen råskap med andres.

Etter å ha tatt meg selv i å tenke disse nedslående tankene ved flere anledninger, har jeg tenkt mye over det. Jeg skulle gjerne krysset Canada på tvers, bestått fallskjermjegerprøven eller besteget Mount Everest, sånn som man hører disse heltene gjør. Men jeg er ikke helt der, og det er nok ikke det jeg innerst inne drømmer om heller…

Så hva er råskap for meg?

Jeg er ikke den med høyest ambisjoner eller størst drømmer. Det har jeg aldri vært. Likevel har jeg høye forventinger til meg selv og det jeg presterer. Jeg har også et høyt ønske om å ha det bra med meg selv og de rundt meg, og å ha en kropp som fungerer og yter bra. For meg er råskap å presse seg til fysisk utmattelse, selv om hodet har gitt opp lenge før kroppen. Det er å komme seg ut på løpetur når det regner. Stå opp halvannen time tidligere for å trene før jobb. Tørre å skrive den tekstmeldinga å ordne opp med en venn. Stå for noe man føler er rett, selv om andre er uenig. Si nei når man mener nei, i stedet for å si ja for å tilfredsstille andre. For å nevne noe.

For meg handler råskap om å hente frem noe i en selv som krever innsats og fokus. Enten om det er fysisk, mentalt eller følelsesmessig. For noen er det å løpe ultraløp eller å sette verdensrekord i hekk. For deg kan det være noe helt annet.

Hvorfor finne din råskap?
Jeg mener det er viktig å kjenne på det, fordi det skaper mestring og god selvfølelse. Det har vært veldig betydningsfullt for meg gjennom hele livet mitt til nå, og har vært med å bygge min karakter. Det er sunt å jobbe for noe og å mobilisere krefter og fokus for å oppnå noe. Det skaper tillit til oss selv til at vi kan få til det vi bestemmer oss for. Hva du bestemmer deg for er helt opp til deg, og hva som krever din råskap er det kun du som er sjef over. Hvor kult er ikke det?

Tenk litt på det! Hva er råskap for deg?
Gjør mer av det!

YTE – SÅ NYTE

Når man er midt i en treningsøkt og kjenner at man mye heller ville vært alle andre steder. Slappet av, sovet, sett på Netflix eller vært på shopping – men likevel gjennomfører så godt man kan.

Når man er midt i en løpeøkt og vurderer alle mulige snarveier for å gjøre løpeturen kortere, kjenner hvert steg som et støt mot sjela og irriterer seg over alle sømmer og sko som gnisser mot huden, motvind og flagrende mot ansiktet – men likevel gjennomfører så godt man kan.

Når man er i butikken og stirrer ned disken med ferske bakervarer og godterihylla og kjenner hvordan dragningen er reell, men likevel velger å gå forbi og velger noe sunt og næringsrikt.

Det er kanskje kjipt der og da, og det kan føles som man ofrer irriterende mye. Men det er da man høster godene av bevisste, repeterte valg.
…og hva er godene?

Mestring –
å få mestringsfølelse jevnlig gir deg bedre tro på at du kan få til ting. At du evner å være sjefen i ditt eget liv og ta vare på deg selv. Mestring er etter mitt syn, helt avgjørende for å oppnå en god selvtillit og for å fortsette med gode, bevisste valg.

Overskudd –
Det føles kanskje ikke sånn der og da når du er midt i en økt eller står i kampen mellom sjokolade og grønnsaker. Men gode, bevisste helsevalg gir deg overskudd. Ikke bare fungerer kroppen bedre. Du vil også kjenne på at du får overskudd mentalt. Fysisk aktivitet kan også påvirke søvnkvaliteten din positivt, som igjen gir mer overskudd.

Mer nytelse når man først skal nyte –
Det er lettere å virkelig kose seg med vin, smågodt, sjokolade- you name it – når det er et bevisst valg du har tatt, når det er i moderate mengder og når du først har ytt bra i forkant. Opplevelsen blir ikke den samme dersom du nyter for endte gang i ukontrollerte mengder.

Mer trygghet i unntakstilstander –
På ferie, på tur, i selskaper – you name it. Om du får god rutine på å ta gode valg, vil du også kunne oppleve å være mer avslappet i unntakstilstander hvor du ikke har mulighet til å følge vanlig rutine med mat og trening. Kanskje du ikke kan velge «optimalt» der og da, men i det minste har du bygget opp selvtillit nok til å vite at du ikke vil falle totalt av lasset, men gjøre det beste ut av situasjonen. For ikke å snakke om at du vet du er tilbake til gode rutiner igjen så fort det lar seg gjøre.

Godfølelse og velvære
Å ligge på sofaen gir kanskje godfølelse der og da. Men har du merket hvor mye bedre det føles om du har trent først? Hvor godt det føles å ta en frihelg etter å ha gjennomført ukens planlagte økter? Den følelsen gjør det verdt det. Å spise 200 gram sjokolade kan være innmari godt der og da. Men har du kjent hvor godt med smaker med tre ruter, og hvordan smaksopplevelsen avtar etter det, selv om du spiser mer? Og hvor vel man føler seg etter et sunt og næringsrikt måltid, fremfor et måltid som fyller magen på en ubehagelig måte med masse sukker, fett og salt?

Noen ting må erfares før man tror på det. Det gjelder disse punktene ovenfor. Jeg har selv kjent på kroppen hvor mye gode valg har å si for livskvaliteten min, og jeg vil derfor ikke være dem foruten. Ja, jeg kan fint kose meg med mindre næringsrike matvarer, kose meg med kalde øl og nyte en pose smågodt foran TV’en. Men den nytelsen blir best når det ikke skjer så ofte, og når jeg har tatt flest av de fornuftige valgene i forkant. Det handler om å ta valg som gjør deg godt – ikke overfladisk i handlingsøyeblikket, men på sikt. Det kan virke overveldende med alle disse «gode valgene man må ta», men stol på meg. Det er verdt det!

LAG ROM TIL NYE, GODE VANER

Om du har et ønske om å gjøre gode, varige endringer med livsstilen din, vil jeg at du skal stille deg selv disse spørsmålene under her.
Man kan få mange gode råd og tips fra andre, men min erfaring er at de mest varige endringene skjer når vi tilpasser det til oss selv og vår egen hverdag. Har vi reflektert over valgene våre på forhånd, er det også lettere å ta eierskap til dem. Spør deg selv om dette og finn ut hvilke endringer du ønsker og hvordan du kan tilpasse det inn i eget liv:

Hva kan jeg legge til i kostholdet mitt for å sørge for at jeg får i meg vitaminer, mineraler og fiber?
Eksempel; mer grønt til middag, ekstra grønnsaker i matpakken eller frukt i tillegg til noe annet, fruktsalat som dessert.

Hva kan jeg spise mindre av for å gi mer plass til frukt og grønt?
Eksempel; redusere på snacks og søtsaker til fordel for oppkuttet frukt og grønt. Smoothie eller fersk frukt i stedet for juice fra konsentrat.

Hvordan kan jeg velge smart mat og matmengde i sosiale settinger, uten å gå «bananas»?
Stikkord; god planlegging, tenk måtehold. Velg ut noe du virkelig liker å nyt det i små mengder. Nytelsen blir sjelden større, jo mer man spiser.

Hvordan kan jeg unngå at tidsklemma blir en hindring for mine gode valg og rutiner?
Stikkord; middagsplan, ukeshandel, gode nødløsninger når ting ikke går som planlagt.

Hvordan kan jeg øke hverdagsaktiviteten min?
Eksempler; stå og gå mer på jobb og i pausene, gå til trening, gå av et busstopp før, parkere lengere unna dit du skal.

Til hvilke tider på døgnet liker jeg best å trene, og hvilke dager passer det best?
Grunn: Planlegger du trening til tider hvor du vet du har tilstrekkelig tid og overskudd, er det større sjanse for at det blir utført og at det blir en vane.

Kan jeg kombinere trening med andre gjøremål eller sosialt samvær? Eksempel; levering i barnehage/skole, fysisk aktivitet sammen med venner/familie, telefonmøter som kan tas på telefon og kombineres med gåtur

Lykke til og god fredag 🙂

HVILKE HOLDNING HAR DU TIL LIVSSTILSENDRINGEN DIN?

Å endre vaner kan virke som en stor omveltning ved første øyekast. Å endre på handlingsmønsteret vårt krever bevissthet i mye større grad enn det å gjøre som vi alltid har gjort. Likevel er det mange som går rundt å føler på at de «burde» gjøre noe med livsstilen sin, samtidig som det virker som et enormt fjell å bestige. Det kan virke som om gode valg skal tas hele tiden og fristelser venter rundt hvert hjørne. Hvordan gjøre det mest mulig gjennomførbart?

Først og fremst handler det mye om hva slags innstilling vi har til endringene vi har tenkt å gjøre.

La oss si at du har bestemt deg for å trene to ganger i uken. Her har du eksempel på to ulike tankesett;
1. «Jeg har egentlig ikke tid eller ork, og det er ikke sikkert jeg gidder når den tid kommer. Jeg har også hørt at jeg egentlig burde trent hver dag så jeg vet ikke en gang om bare to økter i uka er noe vits. Men greit, jeg prøver»

2. «To dager i uken skal jeg klare. Jeg starter med enkle ting og utfører korte økter. Da vet jeg at jeg klarer å gjennomføre».

Eller kanskje du har bestemt deg for å forbedre kostholdet ditt;
1. «Jeg leste at man bør spise ris og kylling hver dag for å oppnå resultater raskt. Da får jeg preppe klar måltider for noen dager å se hvor lenge jeg holder ut»

2. «Det viktigste er at jeg gradvis forbedrer kostholdet mitt og legger til ting som er bra for meg. Det gir mindre plass til det jeg burde spise mindre av. Først vil jeg innføre mer frukt og grønt. Når jeg mestrer det kan jeg legge til for eksempel fisk to ganger i uken».

Eller kanskje du har fått beskjed av legen om at du bør øke aktivitetsnivået ditt og forbedre kostholdet for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom;
1. «Årh, for noe styr. Alt som frister er å ligge på sofaen etter jobb, og om jeg skal få noe ut av dagen når ungene er lagt, så må jeg få sett noen episoder med favorittserien min før jeg legger meg. Når skal jeg få tid?»

2. «Nå har jeg sjansen til å ta grep. Jeg skal få inn mer aktivitet i pausen i arbeidsdagen, ta med meg frukt og grønt som en del av lunsjen og kanskje stå opp tidligere noen dager for å få til en liten hjemmeøkt eller gåtur før jobb. Her må jeg tilpasse til hverdagen min etter beste evne»

Ser du forskjellen på disse to innstillingene?
Det er markant forskjell, og denne forskjellen er utslagsgivende for hva du velger å gjøre. Hvordan begynne å tenke sånn som i eksempel 1? Du må tenke over hva du får igjen for å ta gode valg. Hva du får igjen kontra hva du eventuelt «mister». De to Netflix episodene, er de verdt å ofre for mestringsfølelse etter en 30 min gåtur i nabolaget? Den beskjeden fra legen, er det verdt å ta på alvor fremfor å være passiv til egen helse? Er du i tvil om det er verdt det så anbefaler jeg deg å prøve det ut.

Hvis vi vet tydelig og klart hva vi får ut av fornuftige valg, er det mye lettere å ta dem. Hvis alt vi forbinder fornuftige valg med er kjedsomhet og ork, vil det ikke bli mange av dem. Det er et faktum. En livsstilsendring kan gjøres lystbetont og fin, det handler bare om hvordan vi forholder oss til det. Til syvende og sist har holdningen vår til det vi gjør enormt mye å si. Det å gjøre noe bra for egen helse og velvære bør ikke være noe vi ser på som negativt visst vi er bevisst på resultatet det gir. Et annet viktig poeng er at dersom du mistrives med livsstilen din slik den er nå, så er det uansett verdt et forsøk å forbedre den. Hva kan bli verre når du allerede mistrives?

Håper dette kan inspirere til å ta gode valg for deg selv! Fordi DU FORTJENER DET <3

God fredag 🙂

SKAP LYST TIL GJENTAKELSE

De aller, aller fleste av oss liker best å være komfortable. Vi liker å mestre det vi gjør og vi liker å kjenne at vi får ting til med god margin. Kjenner du deg igjen?

Jeg har tenkt veldig mye på dette med at veldig mange (inkludert meg selv til tider!) opplever at det er høy terskel for å gjennomføre trening. Noen opplever det hele tiden og andre i perioder. Dette skjer også selv om vi egentlig liker å trene! Hva handler dette egentlig om?

Jeg tror det ligger veldig mye i at vi er for dårlige på å utføre treningsøktene våre på en måte som skaper lyst til gjentakelse.

Med det mener jeg at vi kanskje presser oss litt i overkant mye litt for ofte. Jeg tror vi setter for store krav til hver enkelt økt og jeg tror også vi lager planer for oss selv som ikke tar hensyn til dagsform eller at kroppen ikke er en maskin. Dette resulterer i at treningsøktene blir mindre og mindre lystbetonte og givende, selv om de er «harde» og «effektive» i teorien, rett og slett fordi vi ikke kjenner på at vi mestrer med god nok margin.

Et eksempel på dette er at jeg i en periode hadde ukentlige 4×4 intervalløkter hvor jeg økte farten for hver gang. I starten gikk det fint og jeg kjente på at dette får jeg til- helt til farten var på et nivå som gjorde at jeg følte meg døden nær etter endt økt. Jeg kjente også på at dette klarte jeg nesten ikke å gjennomføre. Da jeg da skulle til med ny 4×4 økt uken etter, gruet jeg meg!

Her må vi stoppe opp. Hvis jeg skal grue meg til en økt hver eneste uke. Hvor lenge tror du jeg klarer å holde det gående da, før jeg finner gode nok unnskyldninger til å la være? Ikke lenge i det hele tatt.

Jeg hadde et fartsmål jeg hadde satt meg, men jeg innså at jeg måtte være litt snillere med meg selv på veien dit. Ukentlig fartsøkning går fint en periode, men så er det lurt å justere litt på intensitet for å få videre fremgang, fremfor å presse gjennom noe som verken kroppen eller hodet henger med på. Det samme gjelder om man har styrkemål eller andre målsetninger også. Veien mot mål er sjelden lineær. Det viktigste for å nå mål er å legge det opp så smart at man får kontinuitet først og fremst, og at man presser på og slipper opp jevnt nok til at man hele tiden beholder pågangsmotet. Dette er en kunst! Om man kjører på så hardt at kontinuiteten til slutt brytes så er man ikke lenger på vei noe sted.

Å skape lyst til gjentakelse (legg til bakgrunnslyd av englekor)
Her har vi nøkkelen til å få kontinuitet og resultater. Vi må trene på en måte som gjør at vi har lyst til å gjøre det igjen. For min del betydde det å endre på 4×4 intervallene slik at jeg varierte med 6×1 min, 5×3 min, 3×6 min og lignende, og hadde fokus på at jeg aldri skulle føle meg døden nær på siste draget. Å avslutte økta med et smil gjør at man kjenner på følelsen av at dette kan jeg få til igjen. Det gir 100% bedre uttelling å gjør det slik, fremfor å utføre 4×4 i seks uker med et nødskrik, for å så aldri gjøre det igjen. Er du med på hva jeg mener?

Ja, det er klart vi skal presse oss! Men det er en lang vei fra å presse grenser til å tømme seg totalt for krefter. Det er også forskjell på å presse seg til utmattelse i hver økt, og å ha èn tung økt, en middels og en lett økt i uken, for eksempel. Sistnevnte vil koste deg mindre å psyke deg opp til og høyst sannsynlig vil det gjøre at du kjenner på mer overskudd og at du faktisk har lyst til å fortsette fremfor å utsette.

Tenk på dette når du planlegger neste ukes økter.
En strategi jeg har er å ha èn-to styrkeøvelser i hver økt hvor jeg presser meg godt, og resterende øvelser hvor jeg skal ha litt mer å gå på. Av løpeøkter har jeg gjerne èn økt hvor fokuset er å få opp pulsen til 85-90% av makspuls (hvor lenge avhenger av dagsform) hvor jeg avslutter økta i et komfortabelt smiletempo (viktig!), og en økt med lengre varighet i et tempo som er helt overkommelig. Med denne fremgangsmåten kan jeg se på treningsplanen min å tenke; dette blir gøy, dette får jeg til.

Det er bare å innse det; vi er for glade i å ha det bra. Å legge opp til det motsatte er oppskriften på å feile! SKAP LYST TIL GJENTAKELSE <3

SETT STANDARDEN FOR UKA

Jeg vet godt at mandag ikke nødvendigvis er favorittdagen til folk flest. Man kjenner kanskje på at man gjerne skulle hatt en søndag ekstra. Nå er det en gang slik at det får vi ikke og ny uke starter etter hver eneste søndag. Jeg brukte mye tid på å hate mandager da jeg jobbet som telefonselger for mange år siden. Jeg forbant mandag med starten på en ny uke med slit, kjedsomhet og strev 8 timer hver dag. Jeg kan ikke skryte på meg at jeg evnet å snu tankegangen min den gangen (det kan jeg nok skylde på holdningen min til jobben å gjøre 😛 ), men i de senere årene har jeg faktisk lært meg å elske mandager. Ja, – elske! Det er faktisk mulig.

Mandag er nemlig en ypperlig mulighet til å sette en god standard for uka.

Jeg har faste rutiner hver mandag. Første bud er å stå opp første gangen alarmen ringer på morgen. Å komme seg opp og ut av senga uten å nøle eller slumre, gir meg dagens første mestringsfølelse. Om det trengs så rydder jeg badet og kjøkkenbenken før jeg drar på jobb slik at det er ryddig og hyggelig når jeg kommer hjem igjen. På jobb starter jeg alltid med å gå gjennom mailboksen og merker av det som haster mest å svare på. Så har jeg dagens første PT-timer og benytter pausene på å svare på mailene i tur og orden. Uansett om en eller flere av mailene er lange og krever tid og konsentrasjon å svare på, utsetter jeg det aldri. Det er ren magi i det å få ting gjort og ikke utsette. Etter jobb eller i en av pausene har jeg alltid en form for fysisk aktivitet. Enten styrketrening, løpetur eller tur i skogen. Jeg skipper så og si aldri mandagsøkta. Når man har gjennomført den er man allerede i gang, og resten av ukens økter blir lettere å gjennomføre. Mandagsmaten er jeg også nøye på at blir bra. Jeg planlegger godt og gjør klar frokost/ lunsj kvelden før (jeg spiser frokost på jobb). Om jeg får i meg bra mat og alt jeg skal på mandag, følger gjerne resten av uka godt på.

Mandagene mine er preget av rutiner, system og orden. Og det har gjort til at jeg liker dem veldig godt! Jeg merker nemlig veldig godt effekten av valgene jeg tar tidlig i uka. De preger evnen min til å fortsette det gode mønsteret. Mandagen er den store kneika – resten går mye mer smurt.

Jeg elsker ikke mandager fordi dagen i seg selv er en fest. Det blir en bra dag fordi jeg holder løftene jeg har gitt meg selv og beviser at jeg kan gjøre det jeg har bestemt meg for. Da er det ingen grunn til å slutte der!

Om du hater mandager – prøv å snu det og tenk over hva du kan gjøre for at mandagen din skal bære preg av mestring og godfølelse. Sett deg noen mål på søndag som du bestemmer deg for å gjennomføre på mandag. Om du mistrives og kjeder deg på jobben – prøv å tenke at du skal gjøre så bra jobb som du bare kan, uavhengig av omstendighetene. Om du føler deg mislykka og tiltaksløs – sett deg mål om å gjøre noe som er overkommelig og gjennomførbare. Gjør mandag til en dag hvor du bestemmer deg for noe og gjennomfører det, store eller små ting! Om resten av uka skulle bli halvveis så har du hvert fall sørget for en solid og god start.

…Og sannheten i de fleste tilfeller er at resten av uka blir bra dersom du er bevisst fra start 😉

DU VIL ALDRI BLI FORNØYD…

…før du klarer å være glad i deg selv.

Man kan nå et mål og oppnå masse bra, men likevel aldri få følelsen av å være fornøyd. Manko på selvaksept og kjærlighet til seg selv er det som står i veien for velvære. Ikke tallet på vekta eller alle valkene.

Jeg har veid mye forskjellig i mitt liv. I perioder har jeg vært lettere overvektig, jeg har vært sykelig undervektig og jeg har vært innenfor forskjellige variabler av normalvektig. Jeg har hatt forskjellige vektmål jeg har satt meg og oppnådd flere av dem, men jeg kan oppriktig ikke huske at jeg noen gang var ordentlig fornøyd med noen av tallene på vekta. – Frem til jeg begynte å jobbe med meg selv og endre fokus.

Nå ligger jeg på en vekt som jeg higet etter da jeg var yngre men som jeg hadde vært livredd for da jeg var sykelig undervektig. Samme person, altså meg, har hatt så forskjellig syn på samme vekt i forskjellig stadier i livet. En vekt som er sunn og helt innenfor normalen. Hva sier det meg? At vekta egentlig ikke har så mye å si og at den aldri har hatt det. Det er synet mitt på tallet og hvor mye jeg aksepterer og liker meg selv som avgjør hvor tilfreds jeg er. Tallet på vekta kunne nesten vært hva som helst og jeg hadde vært misfornøyd uansett. Følelsen av å være fornøyd kom ikke før jeg sakte men sikkert ble mer komfortabel med meg selv og den jeg er. Ikke fordi vekta har stabilisert seg mer, men fordi noe skjedde mellom ørene på meg.

Man kan ikke forvente at det å nå et mål i seg selv vil få deg til å føle deg vel i ditt eget skinn. Det kommer ikke til å skje før du begynner å like deg selv uavhengig av hvor mye du veier eller hva du oppnår. Hodet må være på plass for at man skal tillate seg selv å føle seg bra. Om man kommer dit så kan man faktisk også leve godt med at vekta svinger 5-6 kilo i løpet av året, at man går litt opp i vekt etter ferier eller hvis man i perioder spiser litt mer av ulike grunner, uten å få panikk. Jeg vet det, fordi jeg har erfart det selv.

Her er mine konkrete tips til hvordan du kan ta de første stegene mot selvaksept:

Takler du ikke speilbildet ditt, la være å kikk på det (frem til du kan se på det uten forakt. Du og kroppen din fortjener nemlig bedre).

Dette vet jeg er nokså motsatt av de mange andre sier, som har fokus på at man skal skryte av seg selv i speilet og gi seg selv komplimenter. Jeg vet veldig godt hva selvforakt er, og om man er i dypet av det er det helt håpløst og stå å smile til et speilbilde man hater. For min del var det svært nyttig en periode da jeg var alvorlig spiseforstyrret, å rett og slett unngå helfigurspeil. Om jeg var på steder hvor det var speil over alt, så sørget jeg for å ha fokuset bort fra speilet. Da sparte jeg meg selv for ødeleggende minutter med feilsøking og nedlatende tanker om min egen kropp. I tillegg hjalp det meg å ha mer fokus på andre mer viktige ting.

Når fokuset ikke lenger er på speilbildet – rett fokuset mot hva du liker med deg selv, hva du får til, hva som gjør deg glad og hvem du er som person

Utseende ditt i seg selv er ikke brukende til å glede deg selv eller andre med (med mindre du smiler og ler). Bruk tid med mennesker som får frem det beste i deg, gjør noe hyggelig mot noen, smil til en fremmed. Kjenn etter på følelsen av å bli likt (både av deg selv (!) og andre) og å spre glede. Le sammen med noen, le av en teit video på YouTube, ha gode samtaler, hjelp noen med noe, les en spennende bok, gjør noe hyggelig.
Bruk tid på å oppleve at du fungerer kjempe bra. Ikke utseende ditt, men DU!

MESTRE NOE

Utseende ditt kan gjøre svært lite for deg rent praktisk. Den valken du er så hissig på å fjerne gjør deg ikke til et inkompetent menneske. Flytt fokuset bort fra valkene og gjør noe du mestrer. Lag deg en liste over ting du vil få gjort i løpet av dagen eller uka, kryss av underveis som du får gjort det. Utfordre deg selv til å gjøre noe du ikke har gjort før. Kjenn etter på mestringsfølelsen, og igjen; kjenn og aksepter at du fungerer utmerket – uavhengig av utseende ditt!

Ikke kommentèr eller døm andres utseende

Mennesker som ikke har det bra med seg selv har en tendens til å henge seg opp i, kommentere og dømme andres utseende. Vi har nok alle vært der. Å slutte med dette er et stort skritt i riktig retning mot selvaksept. For hver gang du sier noe nedlatende om andres utseende, skaper du usikkerhet i deg selv. Blir du fristet til å si eller tenke noe negativt- snu det om til noe positivt. Tenk heller over hva du kan si av positive ting om personen, eller la være.

Det høres kanskje patetisk og enkelt ut. Men det å like seg selv krever trening og rett fokus, som det meste annet man vil bli god på. Liker du ikke deg selv vil du heller aldri bli fornøyd med hvordan du ser ut eller hvor mye du veier. Det å være misfornøyd med seg selv er også et uheldig sted å starte dersom man ønsker en endring. Å gjøre endring fordi man hater seg selv er litt som å bruke tanntråd når du har tyggis i munnen.

Om du trives med den du er og aksepterer deg selv her og nå, uavhengig av hvordan du ser ut, kan du gjøre endring fordi du vil deg selv vel. Fordi du kjenner at du fortjener det og fordi du er verdt det <3

TRE TING SOM KAN FÅ DEG TIL Å FØLE DEG BEDRE

  1. Respekter dine egne følelser.
    Er du sliten?
    Ta deg en pause.

    Er du frustrert over noe?
    Få det ut, enten til noen du stoler på eller skriv det ned. Ikke prøv å skyve det bort, det vil bare gjøre frustrasjonen større. Sett ord på det og aksepter at du er frustrert.

    Er du stressa?
    Senk stresset ved å skrive ned det du tenker på og lag en plan på hvordan du kan løse det. Om det er ting du ikke kan løse selv, be om hjelp.

    Har du udefinerbart behov for å gråte og skrike?
    Sett av tid og gå et sted i fred. Hyl og skrik og gjør det du må for å lette på trykket. Du trenger ikke å føle deg dum. Alt for mange brenner inne med denne følelsen og lar det gå utover andre ting i stedet. Da er det bedre å få det ut.

    Har du blitt invitert med på noe du egentlig ikke har lyst eller overskudd til?
    Si nei. Ikke tenk på om de det gjelder blir skuffet eller lei seg. Bryr de seg om deg så vil de respektere det.

    Føler du deg overrumplet av ansvar og plikter?
    Be om hjelp! De aller fleste har stor glede av å kunne hjelpe de de er glad i. Ikke føl at du er til bry ved å be om hjelp når du trenger det.

2. Gjør noe utelukkende for deg selv.
Hei, alle småbarnsmødre 🙂 Lag den middagen DU har lyst på, kjøp deg noe du ønsker deg, tenn duftlys, ta en alenehelg på hytta, ta fotbad og/ eller be om en stille stund til å lese en bok. Alt du gjør trenger ikke å være for å tilfredsstille alle andre rundt deg. Enten om det er familie, venner eller jobben. Tanken er god, men du trenger også å gjøre noe for deg selv. Du er også viktig.

3. Når du planlegger uka – legg inn tid til å gjøre ingenting.
Livet er mer enn plikter, avtaler og sjekklister. Går du konstant på autopilot i pliktoppfyllende modus vil du omsider kjenne på at livet ikke er særlig givende. På lik linje som plikter og avtaler er viktig, bør stunder med «ingenting» være vel så viktig. Da har du tid til å gjøre noe som er utelukkende lystbetont og som gir deg følelsen av at du lever litt for deg selv også.

Lykke til 😉

ER TRENING NOE DU FØLER DU «MÅ» GJØRE?

På fredag deltok jeg på Afpt sin fagdag, noe som var veldig inspirerende. Innledningsvis i fagdagen snakket de litt om at trening har for mange blitt noe de føler at de «må» gjøre og ikke noe som er direkte lystbetont. Dette syns jeg er trist, samtidig som jeg kan kjenne meg igjen i at det kan bli slik. Man har gjerne ting man vil oppnå med treningen, og midt oppi alle målsetningene man setter seg er det fort gjort å glemme bort at det også skal være givende og gøy. Det er tross alt det mest bærekraftige hvis man tenker at man ønsker å fortsette med treningen og holde motet oppe, og ikke bare gå på ren viljestyrke. På et eller annet tidspunkt blir man lei av å tvinge seg selv til å gjøre noe og da er det stor sjanse for å gi opp.

Ja, for å nå mål må man jobbe målrettet. Det er samtidig viktig å prioritere tid i treningen til ting man syns er utelukkende gøy og motiverende. Å kun skulle gjøre det mest fornuftige hele tiden er det ikke alle som syns er like lystbetont, noe jeg kan forstå veldig godt!

La oss si at du har satt deg som mål å bli god i chins.

…Det er en tung øvelse som krever mye av både kropp og hode. Når man legger inn arbeid for å oppnå noe kan man tidvis kjenne på at det ikke er særlig givende men mer noe man gjør utelukkende fordi man vil nå et mål. Det krever mye pågangsmot og dedikasjon. Da er det viktig å ha andre øvelser eller elementer i treningsøkta som du gjør kun fordi det er gøy, uten at du har noe spesielt mål med det. Dette for å gjøre øktene krevende, men samtidig lystbetonte. Har du med noe fornuftig og noe gøy vil det automatisk bli lettere å motivere seg til økta!

La oss si at du generelt trener for å unngå å forfalle. Tape styrke, tape muskelmasse eller gå uønsket opp eller ned i vekt

Hvis dette er din grunn til å trene er det ingen tvil om at du vil møte på utfordringer med å holde motivasjonen og lysten oppe. Ditt «hvorfor» er basert på noe du vil unngå og ikke noe du vil oppnå. Det jeg vil anbefale deg å gjøre da, er å tenke over hva slags trening du liker og hva du trives med. Det har du garantert hørt før, men det er også utrolig viktig. Om man ikke trives med det man gjør så vil det ikke være givende på sikt. Det er også svært vanskelig å presse seg og yte bra når man innerst inne ikke har lyst og kun gjør det fordi man føler man må. Hater du styrketrening men føler at du må for å unngå muskelsvinn og/ eller styrketap? Inviter venner på utendørs tabata med styrkeøvelser og gjør det til noe lite tidkrevende og hyggelig! Du trenger heller ikke å gjøre det så ofte. To ganger i uken kommer du veldig langt med. De resterende dagene i uken kan du gjøre aktiviteter du syns er moro. Hater du å løpe men er redd for å få dårligere kondisjon eller forbrenne mindre kalorier? Finn en annen måte å trene kondisjon på. Sykling, roing, staking, ellipse – hva som helst som får opp pulsen! Hvorfor skal du bruke tid på å bli god på noe du ikke liker når det finnes så mange gode alternativer?

…Eller føler du at du trene fordi du identifiserer deg selv med en person som trener…?

Dette kan jeg kjenne meg igjen i! Om man er i den situasjonen at man identifiserer seg selv med en sporty og aktiv person vil man automatisk også forvente av seg selv at man oppfører seg der etter. Hvis motivasjonen og lysten da plutselig daler i perioder kan det nesten føles som om man er i en identitetskrise. For min del har det hjulpet veldig å tenke alternativt når dette skjer. Ok, så frister det kanskje ikke med den faste 4×4 intervalløkta jeg har på tirsdager. Hva kan jeg gjøre i stedet? Kan jeg endre på intervallene? Gjøre sirkeltrening? Gå en topptur? Du setter reglene selv og det er ingen grunn til at du skal tvinge deg selv til å løpe surmulende intervaller når du fint kunne gjort noe annet og likevel vært aktiv. Om ikke din opprinnelige plan gir deg glede lenger, ikke vær redd for å endre på den! Den beste treningen er den du gjør med glede.

Vi presterer utelukkende best når vi liker det vi gjør. Sørg for at du gjør nettopp det, så legger du samtidig opp til mer stabil motivasjon og glede over treningen din 🙂

God søndag <3

NÅR MOTIVASJONEN HAR DABBET AV

Det har vært et rart og krevende år for de fleste av oss. Trening har vært en av tingene som har vært ekstra krevende og vi har virkelig fått utfordret viljestyrke, kreativitet og motivasjon. Når ingenting er som normalt, når man ikke treffer andre og ikke får dra noe sted så er det helt naturlig at man tenker tanker som «Hvorfor skal jeg gidde å stå på?». Det forstår jeg så godt, og jeg har vært inne på tanken selv. I mitt tilfelle er trening en naturlig del av hverdagen mye fordi jeg ønsker å være et godt forbilde i jobben min, mitt levebrød. Det er derfor ikke aktuelt for meg å legge trening på hylla. Men jeg lyver om jeg hadde sagt at disse lange periodene uten tilgang på senter, sosialt liv og normale arbeidsuker har tært på motivasjon og inspirasjon til tider.

I og med at jeg vet mange kjenner på litt etterdønninger av dette, så vil jeg komme med noen gode påminnelser i dag. Noen påminnelser som jeg tror og håper kan gi deg litt piffen tilbake og gjøre det enklere å huske på hvorfor vi bruker tid og krefter på å utfordre kroppen vår og ta gode helsemessige valg dag etter dag. Det kan føles meningsløst og håpløst til tider. Slik er det for alle!

All bevegelse du gjør er god investering i egen helse
Det er uavhengig av om du løfter tyngre, løper fortere eller på en eller annen måte presterer bedre. Bevegelse er bra uansett. Daglig aktivitet har god effekt på kroppen og helsa vår og forebygger skader og vondter, styrker immunforsvaret, hjertet og skjelettet vårt. Om du ikke har motivasjon til å presse deg hardt eller kjøre på med lange og avanserte økter, gjør en eller annen type aktivitet. Det er uansett bra for kroppen!

En periode uten fremgang i styrke eller utholdenhet betyr ikke at det du har gjort ikke er bra
Denne vet jeg er tøff å svelge for mange og det strider nok i mot veldig mye av det vi har blitt lært gjennom tidene. Faktum er nå at forutsetningene våre for å bli bedre i noe har vært svært redusert. Uten et sted å trene og uten det sosiale aspektet er det vanskeligere å presse seg på samme måte. Med dårligere forutsetninger er det naturligvis mer krevende å bli bedre i noe. Kjenner du på misnøye rundt egen prestasjon det siste året, prøv å snu det og tenk på at du faktisk har trent og at det er bra! Ref. punktet over. Det er ikke noe galt i å ha en periode hvor man trener lettere og ikke yter like bra som man pleier. Det kan faktisk være positivt både for kropp og psyke med en avveksling. Det dummeste du gjør er å tenke over hvor mye treningsutbytte du kunne fått dette året dersom alt var som normalt. Det er bare demotiverende å tenke på og dessuten ikke et reelt sammenligningsgrunnlag. Tenk heller at det du har fått gjort er bra!

Om du ikke får trent etter ditt vanlige program, er det da noe vits å trene?
Ja, det er vits! Kanskje du ikke får gjort helt det du ønsker, men det er likevel alfa omega for kroppen å bli brukt til noe. Prøv å rette fokuset mot alt du kan gjøre og bort fra alt du ikke får gjort. Kanskje det er noe nytt du kan fokusere på å bli bedre på, som du ikke vanligvis gjør? Så lenge du gjør noe så sørger du også for å legge opp til at kroppen er bedre rustet til å takle normal trening igjen den dagen det er mulig å utføre. Tenk mer helhetlig på dette med trening. Om du ikke får trent spesifikt på det du ønsker så kan du bruke tid på å styrke svakheter og utfordre kroppen på andre ting. Alt er bedre enn å kutte all aktivitet fordi du ikke får gjort som du pleier.

Om motivasjonen er lav – senk forventingene til deg selv. Bestem deg heller for å bruke kroppen din gjennom dagen, om ikke annet for helsens skyld. All bevegelse, alt annet enn stillesitting er utelukkende positivt for hode og kropp.

GOD FREDAG <3

NY MÅNED – NYE MÅL!

Jeg håper du som leser har hatt en fin påske!
Her på Sørlandet har været vært helt nydelig, så jeg har kost meg i båt med kjæresten, grilling hos venner, nydelige løpeturer uten jakke (!) og lamming på gården til svigerfar. Jeg sliter alltid litt med å finne roen i ferier, men omsider klarte jeg å nyte jeg også. Skal innrømme at det er noe godt med å våkne av seg selv og ha en rolig morgen fremfor å våkne til alarm og være på beina fra første sekund. Men jeg liker hverdagen for godt til å ikke sette pris på at den er tilbake 😛

Nå er det i tillegg ny måned. April er her og i min verden betyr det alltid nye mål. Det er så forfriskende å vite at fire uker med nye sjanser ligger foran! Denne måneden starter også Dirty girls Spring into summer challenge, som skal vare fra 12 april til 12 juni. Det gleder jeg meg veldig til og er spent på hvordan resultatene vil bli av økt løpefokus i ukene fremover. Målet mitt med utfordringen er å utføre 200 km i løpet av de 8 ukene. Det er betraktelig mye mer enn jeg løper ellers. I en vanlig treningsuke for meg har jeg en økt med intervaller, gjerne 4×4 hvor jeg tilbakelegger ca 5 km, pluss en joggetur på 4-6 km. Nå skal denne mengden kilometer dobles og litt til. Når man skal kombinere det med styrketrening så krever det god planlegging.

Jeg utførte 10 mil i september 2020 og i januar i år, så jeg har fått testet litt forskjellige måter å legge det opp på med tanke på styrketreningen. I september kjørte jeg nokså hardt på hvor hver av de 100 kilometerne var løping. Mye av styrketreningen utgikk derfor både på grunn av mangel på tid men også fordi jeg var mye sliten i kroppen. I januar i år hadde jeg en kombinasjon av løpeturer og gåturer, noe som gjorde det mye lettere å kombinere med styrketreningen. I gjennomsnitt holdt jeg meg til tre styrkeøkter i uken fast gjennom måneden, i tillegg til en kombinasjon av løping og gåing.

Nå gjelder det å legge en strategi for hvor hardt jeg vil gå inn med løpingen. Jeg har laget en plan om å gjennomføre 67 / 200 km fra 12-31 april. For å få en litt «smooth» start på utfordringen vil jeg starte med å ha to løpeøkter, en intervalløkt, tre gåturer og tre styrkeøkter i uken ut april. Gåturene vil da fungere som aktiv hvile. Deretter skal jeg se det an om jeg velger å øke mengden løpeturer inn i mai måned. Det er viktig for meg å beholde gleden med det jeg gjør og jeg vet at blir det for mye av noe eller må jeg ofre noe jeg liker å gjøre, vil det fort bli mer mas enn glede. Det skal jeg unngå!

Det fine med alle disse kilometerne som skal tilbakelegges er at jeg får masse tid til å høre på interessante podcaster, noe jeg virkelig elsker. Når jeg kan gjøre to ting på en gang er jeg happy! Haha. Det kommer et eget innlegg om mine anbefalinger for april senere i uken.

Jeg har også et nyttårsforsett som går ut på å lese en bok i måneden. Til nå har jeg lest «Sult» av Knut Hamsun, «Bli best med mental trening» av Erik Bertrand Larsen og «Født til å løpe» av Christopher Mcdougall. Boka som skal leses i april er «Veien ut» av Bjørn Gabrielsen. Jeg har allerede slukt en fjerdedel av boka og er helt frelst. Han har pakket alt og dratt ut i Nordmarka for å bo der med hundene sine i ett år. Han skriver om hvordan han setter pris på det primitive livet og ønsker å gjøre et slags oppgjør med materialisme og det å være avhengig av mange ting for å kunne være tilfreds og lykkelig. Gleder meg til fortsettelsen og kan allerede anbefale den varmt!

Jeg gleder meg til en ny måned med lysere og lengre dager og første smaken av vår og sommer! 😀

IKKE LA NOEN FORTELLE DEG AT DU IKKE KAN

Jeg er en flittig lytter til diverse helserelaterte podcaster og stort sett bruker jeg enhver ledig anledning til å suge til meg ny inspirasjon og kunnskap. I forrige uke kom jeg over en podcast hvor en fysiolog snakket om enkeltindividets evne til å bli god i diverse idretter, om det handlet om genetikk, barndom eller ren innsats og trening.

Det er et tema som umiddelbart gjør meg veldig interessert. Fysiologi er noe av det mest spennende jeg vet om. Når det er sagt så er jeg veldig opptatt av å ta teori for det det er, nemlig teori og ikke praksis. Fysiologen i podcasten mente bestemt at det du ikke lærer deg som liten vil du ha store vanskeligheter med å bli god på som voksen, hva gjelder idrett. Han begrunnet det med at ferdigheter som eksempelvis vektoverføring og balanse er noe vi mye enklere lærer oss som barn, og som også står svært sentralt i en del idretter. Det finnes ingen tvil om at det å lære seg å sykle for eksempel er mye vanskeligere å lære for en førti åring enn for et lite barn, noe vi alle kan være enig i.

Men at man aldri vil bli god om man starter sent…?

Jeg ble opprørt av det jeg hørte. Ikke fordi jeg ikke forstår hva han mente og teorien bak, for den er i og for seg soleklar. Jeg ble opprørt fordi denne typen uttalelser kan sette en brems for veldig mange og tankene vi har rundt egne evner og eget potensiale. Jeg tok dette opp i en instagrampost på fredag hvor jeg brukte eksempelet om humlen. Ut ifra all logikk skal den ikke være egnet til å fly når man ser på kroppsstørrelsen i forhold til vingene. Likevel flyr den. Det syns jeg er sammenlignbart med oss mennesker. Jeg har hørt mange suksesshistorier med mennesker som presterer over evne, rett og slett fordi de tror at de kan klare det de bestemmer seg for og dermed yter der etter.

Ja, kanskje jeg blander mental trening og fysiologi. Men det syns jeg er rett og rimelig i denne settingen. For hva slags betydning har egentlig våre (teoretiske) fysiologiske begrensinger, dersom vilje og pågangsmot kan overstyre det?

Det er kanskje naturlig at jeg reagerer fordi jeg jobber som personlig trener. Jobben min er å motivere folk til å prestere, ofte utover det de selv tror de kan klare. Og jeg har sett det skje utallige ganger. Det er også stort sett voksne mennesker jeg jobber med, ikke barn. Voksne som har bevegd seg på en måte store deler av livet, kanskje helt uten å bli presentert for ørten forskjellige idretter hvor de har fått muligheten til å lære seg forskjellige fysiske ferdigheter. Et utgangspunkt en fysiolog kanskje ville sett på som krevende om man ønsker å bli god i noe. Men hva skjer når man har troa på noe, når man ser mulighetene til å mestre og når man innser kraften i motivasjon og vilje? For ikke å snakke om resultatene som kommer av kontinuerlig arbeid og det å presse seg utenfor komfortsonen? Man får til ting man ikke trodde man kom til å klare til å begynne med. Og hvorfor får man tro på det? I hvert fall ikke gjennom å bli fortalt at det ikke er mulig!

Skal man la seg motivere av noe så kan man ikke fokusere på begrensinger. Det går ikke. Skal man prestere på et nytt nivå kan man ikke handle ut ifra alle hindrene som dukker opp og la seg stoppe. Ja, man kan tilpasse ut ifra egne forutsetninger. Det betyr dog ikke å legge demper på eget potensiale ved å slå seg til ro med at «jeg har aldri vært god, så da blir jeg det heller ikke». Det stritter i mot en hver celle i kroppen min å si det høyt.

Jeg har sett alt for mange mennesker yte over evne, overraske både seg selv og meg, sprenge grenser og oppnå helt nye ting som ingen hadde sett for seg, til å slå meg til ro med at man ikke kan bli god på noe selv om man starter sent. Det er fint å forstå fysiologi, men man kan ikke bruke det som en pekepinn på hvor god man kan bli. Det blir en begrensning mer enn et hjelpemiddel. Den aller største drivkraften vi har er troa på at vi faktisk kan. Og den troa kan være så kraftfull at den kan overstyre det meste av motgang og hindringer og få oss til å yte så bra at vi til slutt står på målstreken.

Ikke la noen fortelle deg at du ikke kan!
Og som et av mine favoritt mottoer sier; Where there is a will, there is a way.

Vi har ikke like forutsetninger, men vi har alle muligheten til å bli så gode som vi kan og det er først og fremst det mellom ørene som stopper oss!

TRE GRUNNER TIL Å IKKE TRENE I DAG

Det finnes mange unnskyldninger til hvorfor man ikke skal trene og de fleste av oss er veldig gode til å finne dem. I perioder, meg selv inkludert. De fleste grunner er egentlig ikke gode nok hvis man sammenligner dem med alle de gode grunnene til hvorfor man bør trene.

Her er tre grunner til at du ikke bør trene. To av dem eller reelt gode grunner 😉

  1. Du har trent hardt flere dager på rad, sov dårlig i natt og kjenner at det brenner i muskulaturen uansett hva du gjør.
    Dette er tegn på at en hviledag vil gjøre deg og kroppen din godt. Når det sagt så kan det likevel være veldig fint med en liten rolig gåtur for å øke blodsirkulasjonen, fremme restitusjon og få frisk luft.

  2. Du har feber
    Trening er generelt bra for immunforsvaret. Men dersom du har feber har kroppen allerede nok å tenke på. Når man er syk har immunforsvaret allerede en jobb å gjøre, og legger man da til ekstra belastning i form av trening, vil det ta lengre tid før kroppen klarer å bli frisk. Restitusjonen fra treningen vil også bli mer krevende for kroppen.

  3. Du ønsker ikke å prioritere egen helse
    Denne vet jeg kan provosere. Men det er virkelig noe sant med det. Ved å bevisst velge bort trening og bevegelse velger du samtidig å ikke prioritere din egen helse og velvære. Trening trenger ikke å bety en svettefest med titusen reps og tunge vekter. Husk at trening kan være en gåtur i nærområde eller noen øvelser på stuegulvet. ALL bevegelse er GULL VERDT og det skal så lite til! Gjør litt og du har gjort mye mer enn ingenting 🙂

GOD TIRSDAG <3

FIRE GRUNNER TIL AT VI SMÅSPISER (OG LØSNINGER PÅ HVORDAN VI KAN UNNGÅ DET)

Småspising, snacking, alt man putter i munnen mellom måltider.
Ting man bevisst eller ubevisst får i seg som både kan hindre vektnedgang, forstyrre sult- og metthetshormonene og også føre til uønsket vektoppgang.

Hvis man googler søtsug og løsninger på det, får man gjerne opp forslag til sunnere ting man kan spise på. Det er i og for seg greit, for det kan være lurt å innta noe som gir kroppen fornuftig næring når man først skal småspise. Når det er sagt vil jeg poengtere at problemet med dette «suget» slettes ikke forsvinner dersom man bytter det ene ut med det andre. Under her har jeg derfor gitt forslag til løsninger som baseres mer på en varig endring hvor målet er på sikt å ikke innta noe mellom måltider. Dette vil på sikt hjelpe deg å unngå uønsket vektoppgang og også få en bedre balanse gjennom dagen hvor sult og søtsug ikke står sentralt.

Så – småpising og snacking –
Hvorfor gjør vi det og hvordan kan vi kutte ned eller unngå det helt?

1. Ekstrem sult mellom lunsj og middag

Eksempelvis sitter du i bilen på vei hjem fra jobb og magen skriker etter middag, eller det er flere timer siden lunsj og du står å lager middag. Da er det veldig fort gjort å småspise på ett eller annet du har tilgjengelig eller å stoppe innom en butikk å kjøpe noe «raskt».

Løsning; Først ville jeg sett på hva lunsjen din inneholder og hvordan den er satt sammen. Har du en balansert lunsj med proteiner, fett og karbohydrater, samt mye grønnsaker, er sjansen større for at du holder deg mett lenge. Har du en lunsj med to knekkebrød med syltetøy er sjansen stor for at du blir uutholdelig sulten kort tid etter du har spist.
Om lunsjen din er smart og balansert, kan det være det kan hjelpe å justere på hvilke tidspunkt du spiser. Har du 3-4 timer mellom hvert måltid og ikke mer, bør du unngå den verste sulten. Dersom du ikke kan justere på måltidstidene tidligere på dagen slik at det blir kortere tid mellom lunsj og middag, kan løsningen være å ha noe sunt og kalorifattig tilgengelig som fyller magen mens du venter. Eksempel på det kan være en pose med gulrøtter eller 1 eple som du har i bilen eller på kjøkkenbenken. Jeg vil også anbefale å ha en vannflaske tilgjengelig slik at du kan fylle magen med vann i stor grad, frem til neste måltid. Det kan også hjelpe deg å unngå overspising til middag.

2. TILGJENGELIGHET – Snopet ligger (å roper på deg) i skapet

Tilgjengelighet er en av hovedgrunnene til at vi småspiser og snacker på ting. Snopet ligger å roper på oss fra skapene. Når vi da setter oss i sofaen etter en lang dag føles det som en selvfølge å skulle kose seg med ett eller annet.

Løsning; Det mest bærekraftige her er uten tvil å bryte vanen. Rett og slett prøve å bryte sammenhengen mellom sofa og snop. Det bør strengt tatt ikke være noen regel som sier at sofakos betyr inntak av kalorier. Følelsen av at man «må ha noe» kommer fra en vane vi har skapt og den kan brytes. Selv kjente jeg at denne trangen til å kose seg med noe godt hang litt igjen etter jul. Måten jeg løste det på var å begynne å strikke. Da hadde jeg fingrene opptatt med noe og fokuset på noe annet enn hvor digg det hadde vært med noe i munnen, samtidig som jeg slappet av på sofaen etter jobb. Strikking er ikke nødvendigvis fristende for alle, men å finne noe som avleder deg fra tanken på godis kan være lurt. Å lese en bok eller høre på podcast for eksempel.
En annen løsning (som krever litt mindre fokus og viljestyrke) er å ikke ha noe tilgjengelig i skapene. Enkelt og greit. Kjøp kun det snopet du skal spise i helgen og ikke noe mer. På den måten unngår du å ha fristelsen i nærheten når lørdagen er forbi.
Jeg har dog mest troa på å endre handlingsmønster ved å jobbe med fokuset. Lære seg å forbinde sofakos med noe annet enn snacking. Da vil du også lettere kunne avstå fra fristelsen dersom du en gang skulle ende opp med å ha noe i skapene etter helgen likevel.

3. Kjesken etter måltid

Søtsug kan gjerne oppstå etter middag eller andre måltider. Dette er ofte også vanebasert, men det kan også oppstå hvis man rett og slett spiser for mye. På jobben får man kanskje twist etter lunsj eller noe søtt til kaffen etter middag hos venner.

Løsning; Den beste løsningen her er først og fremst å sørge for å ikke spise seg overstadig mett. Men også her er det lurt å bryte vanen. I stedet for å spise noe søtt etter et måltid, gi deg selv femten minutter etter endt måltid og kjenn så etter om behovet fortsatt er der. I de aller fleste tilfeller vil søtsuget gi seg hvis du gir det litt tid.

4. Humørstyrt søtsug

Selv har jeg kjent på at når jeg stresser så begynner jeg fort å tenke på Haribo smågodt og kan nesten kjenne på en utstyrlig driv til å gå å plukke med meg en pose fra godterihylla i butikken. Ofte kan søtsug være humørstyrt, og er vi ikke bevisst på dette kan vi fort ende opp med å spise alt mulig for å få fokuset bort fra det vi føler eller tenker på. Noen stress-spiser, noen trøstespiser og noen gledesspiser, alt etter hva følelsene våre styrer oss til.

Løsning; Denne er den vanskeligste å få bukt med, ofte fordi dette foregår i stor grad i underbevisstheten. Vi kan dog øve oss på å bli det bevisst og velge å handle annerledes. Når jeg kjenner trangen etter å stress-spise kommer, prøver jeg å kartlegge hva jeg stresser med og hva jeg kan gjøre med det. Å skrive lister er min beste venn. Da får jeg oversikt over alt jeg tenker på og det som stresser meg. Derfra kan jeg ta for meg en oppgave om gangen og redusere listen. Dermed innhenter jeg mer ro i hodet og søtsuget slipper opp. Det samme kan fungere bra hvis man trøstespiser også. Sett ord på det du tenker og føler i stedet for å avlede deg fra det med spising.

Det er ikke gøy å høre at man bør bryte vaner og handlingsmønstere. Likevel er det min jobb å gi bærekraftige råd og veiledning. Jeg håper dette kan være til hjelp og inspirasjon til hvordan du kan unngå at småspising blir en sentral del av matinntaket ditt og fokuset gjennom dagen 🙂

EN LIVGIVENDE MÅLSETNING

Jeg har reflektert mye over dette den siste tiden. Hva er egentlig en livgivende målsetning?

Hva definerer et mål som gir oss livsglede, motivasjon, driv og mestring?

For å kunne sette seg et mål som er livgivende (og ikke en energityv) er det viktig å tenke over hva slags verdier som er viktig for oss. Det kan være for eksempel mestring, ny kunnskap, trygghet, stabilitet, fremdrift, tid med familien, god helse, en sterk kropp eller å føle seg vel. Målene vi setter oss bør harmonere med verdiene som er viktigst for oss. Dersom din viktigste verdi er tid med familien, samtidig som du har lyst til å løpe Berlin maraton og vet at det krever timesvis med trening hver uke utenom jobb og hverdagssyssler, så kan det være at målet ditt faktisk ikke er forenlig med det som er viktig for deg. På et eller annet tidspunkt vil du da kjenne på at du må ofre tid med familien for å få inn nok treningstimer.

Dersom din viktigste verdi er stabilitet og du har satt deg et mål om å bli selvstendig næringsdrivende, er det viktig å huske på at den måte å jobbe på innebærer høy risiko og trolig lite stabilitet.

Poenget mitt med å forklare dette er for å sette det i perspektiv hvordan målene våre rett og slett kan sette oss opp mot fiasko dersom vi ikke tilpasser etter våre egne verdier.

For min del er mestring og god helse to verdier som er svært viktig. Da setter jeg meg mål ut ifra det. Jeg ønsker å mestre noe jeg ikke har klart før, og om jeg da setter meg et konkret mål om noe jeg vil mestre, klarer jeg å sette av både tilstrekkelig tid og krefter for å oppnå nettopp det uten at det går på bekostning av andre verdier. Hadde jeg ikke hatt god helse som en av mine andre topp-verdier hadde jeg kanskje satt meg mer ekstreme mål som kanskje satte helsen min på prøve, for å gi et eksempel.

Tenk over dette; hva er viktig for deg?

Tilpass målene dine etter det! Ikke etter hva som «hadde vært kult å gjort», uavhengig av hva som egentlig inspirerer og motiverer deg eller hva som betyr noe på slutten av dagen. Verdiene dine vil alltid ligge i bunnen å påvirke evnen din til å ta avgjørelser. Og vi vet alle at det å jobbe mot et mål krever at vi tar avgjørelser konstant, rettet mot målet.

Jeg ga meg med styrkeløfttreningen som jeg var kommet veldig godt i gang med og som jeg mestret bra for noen år siden. Hvorfor? Fordi jeg plutselig kjente at det ikke var viktig for meg lengre å bli så sterk som over hodet mulig. Det var ikke så kult lenger å sette av 2,5 timer til en treningsøkt som krevde utrolig mye mentalt fokus. Det ble viktigere for meg å bevege meg mer variert, og å ha det gøy. Hvorfor skulle jeg da fortsette å pine meg gjennom timesvis med trening hver uke, rettet mot noe som ikke lenger ga meg ekte glede eller motivasjon, bare fordi jeg hadde satt meg et mål? Hvorfor skulle jeg mate videre på et mål som ikke lenger ga meg driv, inspirasjon og en god grunn til å gi alt?

I dag er det mine to viktigste verdier som driver meg til å trene nesten daglig: Mestring og god helse. Den drivkraften drar meg opp på slappe dager, den får frem smilet mitt når regnet pisker i fjeset på joggetur og det får meg til å gripe om vektstanga på dager jeg kunne valgt å bli på sofaen. Jeg ser for meg en hverdag hvor kroppen fungerer til det jeg vil og jeg trigges enormt av følelsen av å mestre den daglige aktiviteten, som kan være alt fra en gåtur, tøying, en tøff intervalløkt eller en styrkeøkt. Det har blitt viktig for meg, og da er det også en grunnleggende motivasjon som hele tiden ligger der. Et «hvorfor» som trumfer over alle unnskyldninger som dukker opp og grunnen til at jeg tar bevisste valg. Drivkraften bak lysten til å ha god helse og å mestre gir meg utrolig mye glede i hverdagen. Sånn vet jeg at målet mitt er livgivende!

Har du satt deg et livgivende mål?

HVILKE TANKE FÒRER DU?

Vi er i konstant samtale med oss selv. Vi tar avgjørelser, trekker konklusjoner, vurderer, lurer og planlegger. Humøret og bevisstheten vår er veldig avhengig av den indre dialogen. Har du tenkt på hva slags sannheter du serverer deg selv, og hvilke av dem du gir mest oppmerksomhet?

Eksempelvis kan man bli veldig irritert hvis man forsover seg og starter dagen med dårlig tid til å tenke på noe annet enn å komme seg av gårde. Tanken som gjerne sitter igjen etterpå er «fillern, nå rakk jeg ikke å få den gode starten som jeg hadde tenkt». Så er spørsmålet; maler du da videre på hvor galt det gikk på morgenen, eller tenker du hakket videre og tenker løsninger for resten av dagen?

Mindre smarte avgjørelser gjør vi alle med jevne mellomrom. Hva slags utfall det får er dog avhengig av avgjørelsene vi tar i etterkant. Hvilke tanke vi gir mest fòr. «Jeg ødela den gode starten», eller «Nå skal jeg gjøre det beste ut av resten av dagen». Hva du velger å fokusere på legger klar veivalgene du tar resten av dagen og hva slags følelse du til slutt sitter igjen med. Blir du en «slave» for dine mindre gode valg, er du i dårligere stand til å velge bedre. Om du legger det dårlige valget bak deg og fokuserer fremover, er det mye lettere å avslutte det negative og gripe mot det positive.

Den tanken du velger å fòre, den blir størst og tar mest plass. Se for deg positive tanker og negative tanker som to hunder. Den ene gir du mat og den andre ikke. Hvilke tror du blir stor og sterk og hvilke blir svekket?

Mitt liv er for kort til at jeg gidder å dvele over alt som ikke gikk som jeg ville. Av og til gjør jeg det likevel.

Hva får jeg ut av det? Absolutt ingenting. Jeg har med årene blitt bedre på å analysere hva jeg tenker og føler når jeg går inn i en negativ spiral. «Ingenting går som jeg vil», tenker jeg kanskje. Da skriver jeg ned alt som går dårlig og forslag til hvorfor. Så skriver jeg deretter ned hva jeg kan gjøre bedre og hvilke utfall det vil få. Jeg flytter fokuset mitt bort fra problemet og inn i løsning og konkrete grep mot forandring. Ikke bare ser jeg det svart på hvitt hva som kan endre situasjonen min. Jeg hjelper også meg selv til å se på det hele litt utenfra, hvor jeg tydeligere ser hvorfor ting ikke gikk som jeg ville og hvordan jeg kan være proaktiv til at det skal gå bedre fra nå av. Om jeg feiler igjen, da gjentar jeg prosessen. Og merk mine ord- aldri, aldri, ALDRI forteller jeg meg selv at jeg ikke får til noe. Feiler jeg for en’te gang, da ser jeg om jeg bør endre strategi og gir meg ikke før jeg får et resultat jeg er fornøyd med og en følelse som gjør meg godt. På denne måten har jeg bygd opp en tillit til meg selv om at jeg aldri vil bli stående til knærne i en sump av dårlige valg. Ja, jeg kan synke litt og sette meg litt fast i blant. Men løsningene ligger der alltid. Av og til ser jeg dem med en gang. Andre ganger må jeg trø litt feil og sette meg enda mer fast noen ganger til før jeg finner den.

Du trenger ikke skrive noe ned, sånn som jeg gjør, om du ikke liker det. Det handler mest om å skape bevissthet og lære seg å fòre de riktige tankene. Å gå fra en passiv og destruktiv holdning hvor en ikke ser noen åpne dører og kun alt man ikke får til, til å få blikket opp, se realiteten og ta aktive grep. Det er aldri noe galt med deg. Det kan bare være at du har noe å gå på når det kommer til å være bevisst i valgene du tar. Og det krever øvelse. Det handler ikke om hvem du er, men hva du gjør. Du kan skape en endring for deg selv, og mye er gjort i tankene dine. Få huet opp av sanda. Løsningene ligger foran og er åpne for alle som evner å se dem.

FANATISK ELLER DEDIKERT?

Det er fort gjort å oppfattes som fanatisk med en gang man er dedikert med trening og kosthold og prioriterer mye tid til det. Det er også fort gjort å bli fanatisk når man går inn for nettopp det. Hvor går grensen og hva bør man være obs på?

For det første – ingen andre kan fortelle deg om du er fanatisk eller ikke. Det må du kjenne på selv. Jeg forbinder det med å være fanatisk at man ikke gjør noe fordi man har lyst, men fordi man føler man . At man føler seg dårlig hvis man ikke får gjort alt man burde. At man må spise sånn og sånn, hvis ikke skeier man ut fra egne regler man har satt seg. At alt må gjøres på en spesiell måte og til en spesiell tid, hvis ikke går det betydelig ut over humør og livskvalitet. En usunn og jagende fremtoning som er mer stressende enn givende.

Noen ser på det å være fanatisk som at man drar på trening flere dager i uken, velger sunne matvarer, begrenser mindre sunne matvarer og ikke overdriver matinntak og at man velger å være aktiv fremfor å daffe på sofaen. Dette mener jeg blir feil. Man kan fint ta gode og bevisste valg i hverdagen uten å være fanatisk på noen måte. Jeg mener det handler mer om hva slags følelser man drives av til å ta disse valgene.

Selv er jeg skrudd sammen slik at jeg alltid lager meg en plan oppi hodet på hva jeg skal gjøre fra uke til uke med trening og aktivitet, og trives veldig godt med det. Jeg foretrekker alltid sunne matvarer, spiser godt med grønnsaker, overdriver stort sett ikke inntak av godis og holder meg aktiv gjennom uka. Jeg føler meg vel når jeg tar bevisste og gode valg, men om noe ikke går helt etter planen kommer jeg veldig fort over det og lever livet mitt videre. Går alt av planer helt i dass i noen dager, tenker jeg ikke noe videre på det og henter meg heller inn igjen. Jeg har vært der tidligere at trening og mat har styrt hele livet mitt og at jeg har blitt direkte sur og ufordragelig om ting ikke gikk etter planen eller jeg ikke presterte etter egne forventinger. Det ser jeg på nå som en uheldig periode i livet hvor jeg ikke fikk særlig godt utbytte av min «sunne» livsstil.

Som nevnt så bør det være du selv som er dommer for om du er «fanatisk» eller ikke. Hva slags følelser dominerer i hverdagen din? Hva får du ut av livsstil din? Har du glede av det du gjør og hvor fleksibel er du dersom ting ikke går helt etter planen? Om du er i tvil om livsstilen din har gått over til å bli noe negativt kan du stille deg disse spørsmålene. (Om du er i tvil så er egentlig svaret ja!). Om du kjenner at ting har gått over til å bli en negativ spiral bør du ta noen skritt tilbake og spørre deg selv hvorfor du gjør det du gjør. Er det for å oppnå noe spesifikt? Isåfall, finnes det andre måter du kan jobbe mot målet på som er mer positivt ladet? Og må kanskje målet ditt justeres slik at det blir lystbetont i større grad enn en haug med tvangshandlinger?

En sunn livsstil skal være positivt for både kropp og hode. Velger du å trene syv dager i uka så bør det være fordi du har glede av det og ikke fordi du føler du må. Vi har forskjellige utgangspunkt, preferanser og hverdag, så det er kun deg selv som kan finne ut hva som passer deg best og gir deg mest glede. Er du ikke fornøyd med hvordan livsstilen din påvirker deg i hverdagen per nå så bør du stikke en finger i jorda og være ærlig med deg selv. Livet er for kort til å drives til vannvidd av handlinger og valg du ikke trives med!

TRENING PÅ FØLELSEN

Jeg er veldig fan av å følge et tilpasset treningsprogram med utvalgte øvelser og oppsett dersom man har et spesifikt mål man vil nå. Det for at man skal jobbe målrettet, plassere energien på riktig sted og ha en effektiv vei mot målet. En annen ting jeg også er veldig fan av er å tilpasse belastning og intensitet til dagsform. Uansett hvor målrettet og dedikert man er så kommer man ikke utenom det faktum at kroppen faktisk er en evig variabel, og øktene vil oppleves forskjellig.

Hva mener jeg egentlig med å tilpasse belastning og intensitet til dagsform?

Det er så «enkelt» som at man presser seg litt hardere når man har mer å gå på en andre ganger og at man holder litt igjen de dagene man har mindre å gi.

Det høres enkelt ut, men det krever at man er ærlig med seg selv og lytter til kroppen. Om man er veldig gira på å gi på så er det fort gjort å overstyre kroppens signal om at den har lite å gi. Er man lite lysten på trening en dag er det også fort gjort å yte litt mindre enn det kroppen egentlig er i stand til den dagen fordi man . For å kunne tilpasse belastningen riktig er det derfor viktig at man kjenner etter på de riktige tingene.

Føles en øvelse tyngre enn sist du trente med samme belastning? Da kan de være lurt å enten holde igjen noen repetisjoner eller gå litt ned på vekt slik at du trener med litt overskudd av krefter. Føles en øvelse lettere enn sist du trente med samme belastning? Da kan du prøve å ta flere repetisjoner eller å øke belastningen litt.

Det handler mye om å utnytte seg av kroppens yteevne på en riktig måte fra dag til dag. Kroppen er ikke alltid lineær og logisk. Plutselig kan du ha en knall god dag selv etter flere økter på rappen eller flere dager med høyt tempo og stress. Plutselig kan du ha en dårlig dag etter to dager hvile. Det er ingen fasit, så her må vi lytte til kroppen.

I treningsloggen min skriver jeg alltid en plan for uken med øvelser og antall sett og repetisjoner ut ifra hvilke program jeg følger. Vektbelastningen skriver jeg ikke inn på forhånd men fyller inn underveis i økta. Har jeg overskudd til det så øker jeg vektene eller repetisjonsantallet fra sist, og kjenner jeg på det motsatte velger jeg enten å ha samme vekt som sist eller litt mindre. På denne måten følger jeg kroppen underveis – utnytter de gode dagene, og holder litt igjen på de mindre gode.

OBS! Om du har mange økte på rad som er preget av redusert yteevne kan det være et tegn på at du enten må redusere totalbelastningen du får i løpet av uken, eller at du får for lite søvn, mat, hvile eller alle tre.
Om du på hver økt kjenner på overflod av overskudd og hele tiden har mye å gå på, kan det være du kan dra god nytte av å øke belastningen litt på noen av øktene dine for å utnytte mer av potensialet ditt.

HVA MÅ JEG GJØRE FOR Å LYKKES MED MÅLENE MINE?

«Hva må jeg gjøre for å lykkes med målene mine?»
Det er veldig fristende å søke etter den perfekte oppskriften på å nå målene vi setter oss. Oppskriften på hvordan vi kan prestere slik man ønsker eller se ut som man vil. Og det finnes haugevis av oppskrifter for å oppnå forskjellige ting.

Faktum er at mange av metodene som fremstilles for å oppnå mål innen trening og kosthold kan fungere, men det avhenger hvordan du definerer det å fungere.

At noe fungerer- betyr det at du får raske resultater som kanskje er vanskelig (eller umulig) å opprettholde? …Eller er definisjonen på at noe fungerer at det gir ønsket resultat OG kan opprettholdes over tid?

Det viktigste man trenger for å oppnå resultater og vedlikeholde det man har oppnådd er kontinuitet. Varige resultater krever varig endring. Det nytter ikke å vende totalt om på alle vaner en måneds tid for så å gå tilbake til gamle vaner igjen. Skal du oppnå noe annet enn du har per i dag, må du gjøre noe annet enn du gjør per i dag.

Kontinuitet er noe av det folk flest sliter mest med når det gjelder kosthold og trening. Og hvorfor er det slik? Jeg tror det er først og fremst fordi det å gjøre en varig endring er en forpliktelse som mange føler seg usikre på om de ønsker å ha. Det kan også være at noen ser på ordet «kontinuitet» som noe uoppnåelig, muligens fordi de har satt for høye krav til seg selv. At man tenker «alt eller ingenting».

Kontinuitet trenger absolutt ikke å være vanskelig, og det trenger heller ikke innebære en hverdag hvor valg rundt mat og trening styrer hele livet. Å ha kontinuitet i hverdagen kan bety at du velger sunn mat 85% av tiden, at du spiser mindre sunne ting i moderate mengder, at du holder deg aktiv og tilpasser treningsmengden ut ifra hvordan livssituasjonen din er og hva du har mulighet til. Det er uhyre viktig å velge seg vaner man vet man kan leve med og noe som samsvarer med livsstilen man vil leve, uten at man har en «alt eller ingenting» tilnærming.

Jeg kan ta et konkret eksempel. I september hadde jeg et mål om å løpe 10 mil. Hadde jeg tenkt kortsiktig for treningen videre kunne jeg fort bestemt meg for å fortsette med 10 mil i måneden livet ut. Faktum for meg er dog at det ikke er holdbart ut ifra hverdagen min og heller ikke det jeg ønsker å oppnå. Å få kontinuitet (vi snakker 1 års perspektiv eller lenger) ville vært vanskelig for meg om jeg hadde fortsatt med en såpass stor mengde trening. I stedet bestemte jeg meg for å gå for en modifisert tilnærming og skal ha 5 mil i måneden, kombinert med styrketrening. På den måten opprettholder jeg løpeformen jeg har opparbeidet, samtidig som jeg også trener på en måte som jeg vet jeg vil trives med og opprettholde over tid.

Jeg råder deg til å ikke bare tenke kontinuitet i det du gjør, men også en fleksibel kontinuitet! Hold det gående med gode vaner du trives med, og vær fleksibel med vanene dine dersom det oppstår utfordringer, og tenk alternativt. De beste planene er de som faktisk gjennomføres, på den ene eller andre måten.

Akkurat dette med fleksibilitet i forhold til en plan skal jeg skrive mer om siden. Enn så lenge håper jeg du ble inspirert av denne bloggposten og tenker litt over hva slags vaner du vil implementere som både tar deg nærmere målene dine og som du kan like tanken på at du skal LEVE med 😉

MIN ERFARING MED PROSJEKT «10 MIL I SEPTEMBER»

Du som er lei av maset mitt om dette kan galant hoppe over denne posten, haha. Du som er interessert i erfaringene og tankene jeg har gjort meg underveis og etter prosjektet kan lese videre 😀

Du som har fulgt meg en stund vet at jeg har holdt meg absolutt mest til styrketrening og generelt trening av den eksplosive typen. Egentlig hele tiden siden jeg startet å trene. Styrketrening har vært min ting og det jeg har hatt mest glede av og mestring i. De siste årene har jeg dog begynt å løpe litt mer eller mindre jevnlig og har vel funnet denne såkalte løpegleden, noe som er veldig moro.

Jeg motiveres av å sette meg mål, spesielt de av den litt hårete typen og det inspirerer meg til å holde fokus og jobbe målrettet. Selv om jeg ikke har drevet med løping på noe som helst annet enn et hobbynivå og heller ikke har noen ambisjoner om å bli kjempe god i det, ble jeg veldig trigget da jeg hørte om utfordringen om å tilbakelegge 10 mil på fire uker.

Er det en ting jeg har oppdaget underveis i dette prosjektet, så er det at løping, og da spesielt litt lengre distanser som 10 km, krever først og fremst at fokuset og det mentale er på plass. Med min form klarer jeg fint å fullføre 10 km (dog i et tempo som erfarne løpere vil se på som sakte), men det å løpe fortere enn sakte krever en god del mer. Beina og kondisen kommer seg relativt fort med målrettet trening, men hodet må jaggu også trenes for at man skal prestere bra over såpass «lang» tid. Jeg løp 10 km fire ganger i september og hver av disse øktene var utfordrende på hver sin måte. Den første mila løp jeg uten noe form for forventning til egen prestasjon utover det å fullføre. Jeg måtte jobbe veldig mentalt for å holde motet oppe alle 25 rundene rundt på stadion, selv om jeg har gjort det før. Andre turen hadde jeg i en kupert løype på Hovden med mye motbakker, noe som virkelig satte kondisen (og motet!) på prøve. Den tredje mila løp jeg på stadion igjen hvor jeg faktisk slo min tidligere rekord med hele 4 minutter. Den fjerde mila løp jeg i lysløypa i Jegersberg og fikk en veldig god opplevelse, selv om den mentale kampen fortsatt var der. Alle fire gangene kjente jeg på at 10 km fortsatt føles langt. Jeg regner med jeg trenger en del mer mengdetrening for at hodet (ja, hodet!) skal bli vant med- og akseptere belastning over såpass lang tid uten pause. Tanker som «har du ikke løpt langt nok nå?» melder seg fortsatt etter jeg har passert 7 km, og det føles unødvendig tungt å hele tiden skulle overbevise seg selv om hvorfor man skal fullføre. Det virker som hodet er litt for godt vant og veletablert etter snart 15 år med nesten bare eksplosive og kortvarige økter 😛 Takket være staheten min har jeg kommet i mål hver gang.

Jeg fascineres veldig av nettopp dette med det mentale. Jeg liker å presse meg og å bli sliten, men fortsatt har jeg et stykke å gå når det kommer til det å ikke produsere alt for mange hat-tanker på de lengre turene. 5 og 6 kilometer går helt fint og der er jeg også bedre på å presse meg på fart. Det blir spennende å se nå fremover om jeg kan klare å øke den mentale kapasiteten på lengre distanser også, og på sikt også farten. Jeg blir helt satt ut av tanken på at mange maratonløpere løper med en snittfart på 20 km/t i over to timer! Jeg forstår nesten ikke hvordan det er mulig.

Prosjektet har vært utrolig gøy og jeg kjenner virkelig på mestring over hvor bra min egen plan har fungert og hvor bra kroppen har respondert. Selv om jeg økte mengden løping veldig raskt og markant opplevde jeg ingen problemer med verken knær, hofter eller føtter noe jeg også er veldig glad for. Løping er en utrolig praktisk og fin treningsform, noe jeg har erfart i enda større grad når jeg har hatt i gjennomsnitt 2,5 mil i uken. Det er enkelt å få til selv i en hektisk hverdag. Jeg er også veldig fornøyd med at jeg har klart å løpe mila på 56 min og 47 sekund. Da velger jeg ikke å sammenligne meg med noen andre enn meg selv. Om jeg en dag kan klare mila på under 50 minutter skal jeg være veldig fornøyd. Det får kanskje bli neste mål 😀

Alt i alt – et gøy prosjekt og en kul erfaring å ha!
Konklusjonen er at løping er gøy og at jeg absolutt vil fortsette å ha det som en fast greie i treningsuka mi. Det er herlig å bli utfordret!