I årene før jeg konkurrerte i bodyfitness høsten 2012 trente jeg med styrke som fokus og det ble en del av «Julie»- det å være fysisk sterk og løfte tungt. Å sette rekorder styrkemessig har gitt meg utrolig mange øyeblikk av glede og lykkerus, mange herlige treningsøkter og mestringsfølelse. Det har også gjort meg skuffet på meg selv, ildsint og frustrert når makstester ikke har gått som jeg vil. Alt i alt har styrke vært «min greie».
Jeg er ikke like sterk i alle øvelser nå som jeg var da jeg trente styrkeløft og kun det. Sånn er det når man prioriterer fitness og fysikk fremfor styrkefokus alene. Man blir ikke best i en ting om man gjør fem andre ting i tillegg. Likevel har jeg fortsatt den delen av hjernen som husker hvilke vekter jeg løftet og hvordan det føles å slå sin egen rekord. Jeg VET at jeg har mye mindre kroppsvekt nå enn da, og derfor blir det ikke riktig å sammenligne styrken min nå og for 10 kilo siden. Da jeg begynte å trene med fokus på styrkeøkning nå i januar, var jeg ved friskt mot og tenkte at «jeg får starte der jeg er», selv om det betydde mye lavere vekter enn jeg har hatt før. Av og til må man møte sitt eget ego i døra og gi den en real bitch-slap.
Jeg satte i gang og hadde enormt bra økning i mange uker. Både i benkpress, knebøy, markløft, chins, dips og pushups. Man klarer alt om man bare vil og jeg lot ikke tanker om hvor sterk jeg hadde vært bryte meg ned eller hindre meg i å stå på. Om det ikke er helt bra nå så blir det hvertfall ikke bedre om man gir opp! Det gikk så bra at jeg håpet på ny, fersk pers i benkpress i for noen uker siden. Min gamle pers var på 72,5 kg, og da med 73 kg kroppsvekt.
72,5 kg gikk bra, men da jeg prøvde 75 kg mistet jeg troa og tok ikke stanga helt ned til brystet. Det ble dermed ikke godkjent. Jeg prøvde flere ganger og med forskjellige oppvarminger. Det gikk ikke.
Kanskje det er vanskelig for dere å sette dere inn i hvor kjip følelse det gir for meg som har styrke omtrent som en del av min identitet, spesielt når jeg har trent så lenge for å nettopp klare dette. Jeg følte meg svak og pinglete og utrolig skuffet. Jeg måtte rett og slett «ta meg selv til side» og spør; Hva ville du sagt til en kunde om du hadde fått en mail med beskrivelse av denne opplevelsen?
Jeg hadde sagt følgende;
Nei vel, så gikk det ikke med 75 kilo denne gangen. Det betyr ikke at du ikke er sterk . Det betyr ikke at du ikke har jobbet hardt. Det betyr IKKE at du aldri kommer til å klare det. Det ENESTE som hindrer deg i å nå 75 kilo i benkpress er at du gir opp. Børst av deg og gå videre !
Antrekk: Tights // Topp på tilbud! (adlinks)
Av og til feiler man. Av og til klarer man ikke det man så veldig gjerne vil klare. Det hender at vi ikke presterer så bra som vi hadde håpet på. Og vet du hva? Det er ikke værre enn at man fortsetter å jobbe og man prøver på nytt ! Å takle nederlag er noe alle vinnere blir gode på. Ingen når målene sine uten noe motgang, litt hinder og noen fall. Ikke konsentrer deg om å klare alt – konsentrer deg om å reise deg når du faller!
