EDIT; Etter å ha mottatt en del triste og kjipe kommentarer må jeg be deg som leser dette om å lese det som faktisk står her, og ikke masse mellom linjene som ikke er fakta. Dette er ikke snakk om noe anorektisk tilbakefall. Det er ikke mer enn en revers-diett etter en lang periode i kaloriunderskudd.
Det har seg slik at jeg har ligget i kaloriunderskudd og presset meg selv for å komme ned i fettprosent over lang tid nå, og det er på tide å gjøre litt om på ting. Jeg har lekt superwoman og er på overtid. Det er harde fakta.
Antrekk fra Adidas : Topp og tights (adlinks)
Å ligge i kaloriunderskudd over land tid kommer med flere følger. Forbrenningen justeres naturligvis etter inntaket. Jeg har presset kroppen ganske lenge, og langt mer enn jeg burde. Hodet og kroppen min er sliten og jeg har, helt ærlig, kjørt den litt i grøfta. Jeg spurte meg selv om jeg ville gjort det samme med en kunde, og svaret var helt klart og tydelig; aldri i verden. Så hvorfor gjør jeg dette mot meg selv da?
Jeg har snakket med flere andre PT’er om dette «problemet», at man alltid har troa på at man tåler mye mer og at ens egen kropp holder ut så mye mer enn andres (les; klienter), og dermed tar vann over hodet. Jeg kjenner på at kroppen min faktisk har fått nok nå, hodet også. Det er hardt å innrømme, men jeg innrømmer det.
Hvordan merker jeg at nok er nok? Treningslysten er mer laber enn den noen gang har vært, jeg sliter med å få sove, jeg blir veldig fort stresset og utslitt, humøret synker av og til til skremmende nivåer og jeg føler meg ofte likegyldig. Jeg kjenner egentlig ikke igjen meg selv. Utrolig nok øker jeg hele tiden i styrke og har god fremgang på trening. Dette er nok takket være konkurranseintinktet mitt når jeg har satt meg mål.
Treningsdagbok (adlink)
Det som skjer nå er at jeg skal øke kalorimengden fra uke til uke. Dette er fordi jeg skal bygge opp forbrenningen min gradvis igjen, slik at kroppen henger med på forandringen og for at forbrenningen skal øke gradvis i takt med det økte matinntaket. Hvor fort jeg kommer til å øke kommer an på hvordan kroppen reagerer. Om den tilpasser seg fort vil jeg kunne øke matinntaket raskere. Om vekta øker for fort må jeg holde litt på bremsen. Det viktigste nå er at jeg får opp forbrenningen min slik at kroppen kan få det bedre. Jeg kommer ikke til å oppgi hvor mye jeg spiser for det er urelevant, men enn så lenge ser økningen slik ut:
Uke 1 = 100 kcal økning. 500 g nedgang i vekt.
Jeg spiser MER og jeg har faktisk droppet i vekt. Et tydelig tegn på at kroppen slapper mer av. Jeg kan dog absolutt ikke regne med at jeg fortsetter ned i vekt. Det viktigste nå er at kroppen min kommer i balanse. Utseende og fettprosent får jeg legge litt til siden. Nå skal helsa være i fokus. I dag øker jeg med ytterligere 100 kcal, så får vi se hvordan det går. Jeg føler meg allerede bedre etter de første 100 kaloriene i økning.
Jeg holder dere oppdatert på denne litt uvante og små-ubehagelige reisen. Forhåpentligvis ender dette bra. Jeg har jo utført en slik prosess med kunder flere ganger før, men det er jammen meg skremmende når man skal gjøre det på seg selv…