Etter at jeg tidligere har skrevet litt om mitt personlige behov for alenetid og «oppladning» har jeg fått flere henvendelser fra personer som kjenner på det samme og som syns det er både skamfult og problematisk i flere sosiale settinger slikt som samboerskap, på skole og i jobb. Det kan helt klart være en utfordring, spesielt med tanke på at mange som har det slik, ofte er typen som også sier ja til alt og alle og vil være alle steder til en hver tid. Kunsten er å ikke trø over seg selv.
Som jeg har sagt tidligere så blir jeg energisk av å være rundt mennesker og jeg kjenner på meg at jeg gir max av meg selv, spesielt i jobbsammenheng, til de jeg er rundt og når jeg svarer på mail. Når jeg da har hatt en hel dag med jobb fra morgen til ettermiddag/kveld og vært i kontakt med mange forskjellige, kanskje også mange nye mennesker, kan jeg kræsje på sofaen og nesten bli på gråten når jeg får en sms med et helt enkelt spørsmål. Det er frustrerende når jeg elsker å møte nye folk, samtidig som det tapper meg så for energi. Hvordan finne balansen?
Som PT så må jeg møte nye mennesker, snakke med dem og hele tiden tilpasse meg etter demmes væremåte, kommunikasjonsmåte og energi, lytte til dem og oppfatte kroppsspråk. Dette er det jeg elsker mest med jobben! Det er dog viktig å huske på at dette krever energi. Når man bruker energi må man også fylle på.
Jeg er blitt god på å si nei. Når fredagen kommer og arbeidsdagen er slutt og jeg får meldinger av venner eller familie så hender det at jeg rett og slett venter med å svare eller sier at jeg må nødt til å slappe av litt. Det hender også at jeg sier ja, men at jeg advarer om at jeg er sliten og dermed ikke på mitt normale energinivå. Det er også slik at enkelte mennesker gir mer energi enn de tar, og dette kan man kjenne tydelig hvis man er obs på det.
Jeg henter energi av å være på trening med headsettet på og koble ut omverdenen. Jeg trener på et annet gym enn der jeg jobber, rett og slett for å ha et fristed hvor jeg ikke må tilpasse meg noen andre eller prestere for noen. Jeg får også ny energi av å slappe av på sofaen hjemme, hos mamma og pappa, eller hos gode venninner som kjenner meg godt og ikke forventer noe. Disse «fristedene» er gull verdt og det holder meg gående i en hektisk hverdag.
For deg som er samboer har jeg følgende råd; snakk om hvordan du har det og hva du har behov for! Har du behov for at stua er tom en times tid når du kommer hjem fra jobb, si ifra. Har du behov for en kveld alene, si ifra. Om du føler for å trene med headset på uten å prate, gi beskjed om at det er fordi du trenger alenetid og ikke fordi han/hun har gjort noe galt. Alle har behov som trengs å bli dekket, så du gjør lurt i å være ærlig med deg selv og den/de du bor med. De som er glad i deg vil respektere dine behov.
Ta vare på deg selv – det er deg du skal leve med hver dag resten av livet…