Forrige helg gikk NM i fitness og bodybuilding av stabelen i Oslo, og som vanlig er det masse mennesker som blir inspirert av de flotte atletene. Som en følge av det strømmer mailene på.
Jeg må få frem tre ting før du leser videre.
1. Personlig syns jeg sporten er veldig fascinerende og jeg har selv konkurrert. Med andre ord – jeg er ikke motstander av sporten i seg selv.
2. Jeg mener ikke å «svartmale» noe som helst, men som PT har jeg et stort ansvar og må se på ting med kritiske øyne.
3. Jeg mener ikke å være nedlatende med noe av det jeg skriver i dette innlegget. Prøv å se det fra mitt perspektiv…
Jeg får mailer som lyder sånn omtrent slik;
«Jeg så på bikinfitness jentene i helgen og fikk SÅ lyst til å prøve selv! Ønsker å ned i fettprosent og få en sånn fysikk. Hvor fort tror du jeg kan være klar?»
For det første så lurer jeg på; Hva slags forhold har du til din egen kropp pr.i dag? Utifra eksempelet over så tyder det hun skriver på at 1. hun er ikke fornøyd pr.nå. 2. Hun har dårlig tid og er mest sannsynlig desperat etter endring. Begge de to tingene ville avgjort at jeg ville frarådet denne jenta å konkurrere.
Det er viktig å være klar over at den kroppen jentene stiller med på scenen er slik de ser ut i bare noen dager. Er det det du ønsker, eller vil du ha en forbedret fysikk som du kan beholde hele året? Dersom du ønsker sistnevnte,altså varige resultater, så trenger du ikke gå så drastisk til verks at du går for en konkurranse og det er heller ikke det du burde.
Etter min mening så bør heller ikke det å konkurrere i fitness handle om hvor fort kan du komme deg på scenen. Det bør handle om- hvor bra kan du bli? Mange misforstår også prosessen i seg selv og tror at man bygger mer og mer muskler når man er på konkurransediett fordi man ser større ut når fettprosenten blir lavere. Sannheten er at muskler bygges i forkant av en diett og er der før du starter. Har du ikke nok muskelmasse før du går ned i fettprosent vil du ikke se bra ut uten fett – for å si det akkurat som det er.
Jeg har tatt avstand fra sporten og driver ikke lenger med konkurransecoaching. Dette er fordi jeg ser en negativ og trist trend ved at mange stiller fordi de i utgangspunktet hater kroppen sin, mangler et solid treningsgrunnlag, et sunt forhold til mat og ikke minst ekte treningsglede. Det er helt klart unntak og mange kommer seg gjennom helt fint, men det er likevel ikke noe jeg ønsker å være en del av.
Jeg skulle virkelig ønske flere coacher var strengere med hvem de sendte på scenen og hvem de i det hele tatt anbefalte å konkurrere. Jeg skulle også ønske at flere var raskere med å anbefale et annet fokus istedet, for de som kunne trengt det. Hva med styrkeøkning, ny pers i en eller flere øvelser, ny reprekord i chins, fartstopp i sprint eller ny rekord i hopphøyde? Alle slike fysiske mål kan hjelpe deg å få en forbedret fysikk. En konkurransediett er virkelig ikke en lettvinn vei å gå, spesielt ikke om du ønsker varige resultater. Man kan spise mye, trene hardt og likevel føle seg BRA på stranda i bikini! Selv er jeg mer fornøyd nå enn jeg var da jeg så ut som på bildene over. I tillegg er jeg mye sterkere, blidere, hyggeligere og mer energisk.
Kanskje jeg knuser/utsetter noen drømmer når jeg svarer på mailene jeg får.
Men jeg må beholde integriteten min og følge magefølelsen når jeg gir råd til unge jenter. Jeg vil ikke se noen ødelegge seg og er det noe jeg ønsker for dem så er det at de skal oppleve hvor bra det kan føles med en kropp i balanse som både ser bra ut og presterer bra. Jeg liker ikke å avvise, men jeg føler det er viktig at jeg som PT er ærlig og gir råd utifra hva jeg kan og har erfart. Ærlighet og integritet mener jeg bør være det minste man kan forvente når man skal ha et svar fra en fagperson.
Jeg tror dog på at det er slik at de som virkelig drømmer om å konkurrere vil forstå hvor mye arbeid som ligger bak og hva det krever, og de vil ikke gi seg før de har bygget seg opp en rå fysikk som de kan stolt vise frem på scenen- Uansett hva andre måtte fortelle dem underveis.
Jeg tror på at ekte drømmer ikke kan knuses. Derfor velger jeg å være ærlig med de som henvender seg til meg, og det kommer jeg til å fortsette med.
