Kaloriøkning – hvordan gå frem?

I dag skal jeg svare på et spørsmål jeg fikk i kommentarfeltet her på bloggen. Et meget aktuelt og interessant spørsmål som jeg vet mange lurer på. Hvordan går man fra et for lavt kaloriinntak til et mer normalt inntak på best mulig måte? ‘

Spørsmålet lyder som følger;

«Hei! Interessant dette med forbrenning og hvordan den adapterer etter å ha gått med et for lavt inntak over tid. Men hvordan ville du rådet folk å gå frem om man ønsker å øke kcal-mengde, men opplever å legge på seg av en minste kcal-økning? Ser det er forskjellige meninger om dette temaet, noen sier man bør gå rett opp på 2500 ++ kcal, mens andre mener man bør øke veldig gradvis uke for uke»

I teorien kan man øke rett opp til 2500 kcal (eller den mengden man bør ha) omtrent fra den ene dagen til den andre, og kroppen vil da oppjustere forbrenningen relativt raskt. Kroppen takler dette fint. Man vil oppleve en vektøkning i form av vannmengde i kroppen og også mer magevolum grunnet større matinntak, noe som er helt naturlig. Har man en god adapsjon, vil dog ikke vektøkningen bli veldig stor (med mindre man øker inntaket opp til et stort kalorioverskudd. Da vil vektøkningen være større, men da over tid)

I praksis ser jeg dog større på det og har derfor egne tanker om det utover det som i teorien fungerer fint.
Alle er forskjellige, og dette med mat og matinntak er for mange mer komplekst enn å bare spise og svelge.
En stor kaloriøkning er ikke bare uvant for kroppen og magesekken. Det kan også være en påkjenning for psyken, selv om kroppen takler selve økningen veldig fint. Har man spist lite over lang tid, er man vant med å kjenne en viss metthetsfølelse eller fraværet av den. Når man da øker matmengden betraktelig, vil man merke stor forskjell både på metthetsfølelsen og den helhetlige følelsen i kropp og hode. Det er et faktum at det for mange vil oppleves problematisk rent psykisk å plutselig skulle innta så mye større mengder mat, og man kan få følelsen av at man legger på seg. Denne følelsen mener jeg at man skal kunne unngå ved å øke inntaket gradvis.

På denne måten sørger man for at magen vender seg til et større og større matinntak, samt at man unngår denne overrumplende følelsen av å være overstadig mett. Øker man for eksempel med 200 kcal av gangen (pr.dag, pr.uke for eksempel) vil man få en nærmest sømløs overgang til et høyere og høyere kaloriinntak. Det er da større sjanse for at man føler at både kropp og psyke «henger med».

Er man typen som ikke bryr seg nevneverdig om det å være veldig mett og kan spise mer uten problemer, er det ingen grunn til at man skal øke gradvis. Da kan man like godt øke det man skal nokså momentant, eller over en relativt kort periode.

Mitt svar er derfor; dette er svært individuelt.
Du kjenner deg selv best, og vet også hvordan du takler et økt matinntak. Det viktigste er at du gjør det i DITT tempo og gjør det som oppleves best for deg. Det er ingen grunn til å utsette seg for en psykisk påkjenning som kan unngåes ved å bruke god tid. Det er heller ingen grunn til å gjøre det til en lang prosess, dersom du vet at du takler å gå rett på.

Jeg håper dette var oppklarende og til hjelp!
Gjør det som passer best for DEG 🙂

God torsdag!

Melker du dine egne negative tanker?

Her tror jeg mange av oss er skyldige. Kanskje ikke på daglig basis, men spesielt når ting ikke går helt slik vi ønsker eller når vi møter uventet motgang.

Tanker som «hvorfor skjer dette meg?» og «skal det aldri gå min vei?» – typiske ting vi nøster oss inn i og melker så godt vi kan av. Ofte helt ubevisst.

Det er menneskelig å synes synd på seg selv, og det er LOV! Men – om du ønsker å komme ut av det negative mønsteret så må du gi deg selv en tidsavgrensning på når du skal slutte å rulle rundt i gjørma. Vi er ansvarlige for vår egen lykke, og i de aller fleste tilfeller er det ting vi selv kan gjøre for å få det bedre.

Å snu en negativ tankegang er ikke bare bra for å bedre situasjonen du står i. Det er også med å bygge selvtilliten din og troa på at du kan komme deg ut av det og takle ting. For hver ting vi takler blir vi bedre rustet til å takle det neste gang vi havner i en uønsket situasjon. «Dette har jeg kjent på før, og dette vet jeg at jeg kan takle OG komme meg ut av» – det kan bli din nye tanke!

Det går an å snu negative ting til det positive.

Prøv å tenke over hvorfor situasjonen oppsto. Hvorfor skjedde det og hva kan du lære av det? Hva kan du gjøre annerledes neste gang og hva kan du gjøre for å unngå at det skjer igjen?

Dette er problemløsende tanker som vil ta deg FREMOVER!

Jeg leste et sitat på instagram her før helgen, hvor det sto noe slikt som at «Ikke la gårsdagens nederlag holde deg borte fra dagens opptur». Der ligger nøkkelen! La i går være i går, og det som har vært – la det være. Styr nesa frem og ta med deg ny lærdom og erfaring. Vi har I DAG, og kun det kan vi gjøre noe med.

GOD MANDAG 😀

Fredagsmiddagen? Pita med masse godt!

Forrige fredag hadde jeg og kjæresten en nydelig fredagsmiddag sammen. Pita med alt som er godt!

Blandingen av agurk, eple, rødløk og avocado er utrolig god, og smakene komplementerer hverandre i aller høyeste grad. Prøv! 😀

I min pita hadde jeg;
Skinke, stekt i panna, blandingen med rødløk, agurk, eple og avocado og Alfaspirer.

I kjærestens pita hadde jeg;
Karbonadedeig, blandingen med rødløk, agurk, eple og avocado og litt hamburgerdressing.

Resultatet ble NYDELIG!

Ha en nydelig fredag folkens <3

Slik får du i deg NOK mat!

Etter innlegget på søndag hvor jeg forklarte hva som skjer i kroppen når man spiser for lite, føler jeg det er på sin plass med et innlegg hvor jeg gir tips til hvordan du kan unngå nettopp dette.

Noen av oss overvurderer hvor mye mat vi faktisk trenger, mens andre undervurderer det, og gjerne også i veldig stor grad. I tillegg er det lett å bli forvirret av kroppens signaler, spesielt hvis man har gått over lang tid og spist for lite, slik at sult og metthetsfølelsen ikke er helt «i vater».

Først og fremst – finn ut hvor mye du faktisk trenger.
Her vil jeg anbefale å oppsøke en fagperson. Det finnes mange kalkulatorer på nett og på apper som kan gi deg tall på hvor mye du trenger av de forskjellige næringsstoffene, men utifra hva jeg har sett så er de ikke alltid til å stole på. En fagperson kan regne det ut for deg, i tillegg til at de kan bruke skjønn utifra egen erfaring og kunnskap – noe som er mye mer enn en formelbasert kalkulator kan.

Når du vet hvor mye mat du trenger i løpet av en dag, er det lurt å tenke over når på dagen du har behov for mest næring. Når er du mest sulten? Jeg skrev et eget innlegg om måltidsrytme, så det kan du lese HER. Planlegg slik at du har så faste tider på måltidene som mulig. Kroppen trives med rutiner, og da vil også sult- og metthetsfølelsen vende seg til rytmen og mest sannsynlig melde sin ankomst.

Ikke dropp måltider! Dette er viktig. Kroppen din blir så glad når den får jevnt med næring, og om du snyter den for et måltid vil du merke det på hvordan du føler deg. Vi trenger energi gjennom hele dagen!

Unngå kullsyreholdig drikke mellom måltider dersom du sliter med at du «aldri blir sulten». Kullsyre fyller magen og lurer deg til å tro at du ikke har plass til mat.

Lag deg delikate matpakker med på jobb og gjør måltidene til noe hyggelig. Inviter noen på middag eller lag mat sammen med venner eller kjæreste. Matglede er en reell greie, og absolutt noe vi bør ta på alvor. Om du hater å kokkelere, kan du søke rundt på matblogger for å finne sunne, enkle oppskrifter.

Ikke bruk sulting som straff! Dette er det viktigste av alle disse punktene. Ikke sett deg selv i en situasjon hvor du straffer deg selv med å ikke spise. Mat er en livsnødvendighet og bør ikke brukes som avstraffing. Kroppen din er uskyldig, ikke la ting som plager deg gå utover den! Er du frustrert eller lei deg over noe, prøv heller å avreagere ved å rydde, vaske, gå deg en tur eller snakk med noen. Problemet er aldri selve maten – da er det heller ting vi må rydde opp i topplokket vårt.

Med det ønsker jeg deg en god tirsdag! og NYT maten 😀

Enkel og sunn middag med søtpotet og kylling

Jeg elsker at man nå får kjøpt ferdigstekt kylling på butikken! Jeg har ingenting i mot å bruke tid på kjøkkenet, men hvis man er skrubbsulten eller på farta er det virkelig en genial løsning. I denne retten kunne jeg selvsagt stekt kyllingen selv, men benyttet meg likevel av den ferdigstekte denne gangen 🙂

Søtpotetbåtene fant jeg i frysen, så de tinte jeg litt før jeg krydret dem med salt og pepper og stekte i ovnen på 200 grader i ca 20 min. Da blir de crispy på utsiden og myke inni – helt perfekt!

Sammen med avocado (som byr på sunne fettsyrer) ble dette et komplett og nydelig måltid med proteiner, fett og karbohydrater. Enjoy!

Dette skjer i kroppen når du spiser for lite

Når man ønsker å redusere fettprosenten, er det fort gjort å falle i fella med å spise for lite. Man tror at mindre mat betyr bedre resultater, noe som kan gi fatale følger. Nå skal jeg gi en enkel innføring i hva som faktisk skjer når man spiser for lite over lang tid.

Det jeg tenker de fleste er mest bekymret for er FORBRENNINGEN. Hva skjer egentlig med forbrenningen når vi spiser for lite over lengre tid?
Etter en lengre periode med lavt matinntak, skrur kroppen vår automatisk ned forbruket av energi for å spare krefter. Energistasjonene i cellene våre bli mer effektive slik at vi bruker mindre energi enn vanlig på å utføre de samme oppgavene, og kroppens termostat skrus ned slik at du bruker mindre energi på å produsere varme. Denne «sparemodusen» gjør at kroppen bruker mindre energi på vedlikeholde den vekten du er på nå, noe som ofte kan være én av grunnene til at man sliter med å gå ned i vekt selv om de spiser mindre.

HVA SKJER MED FORDØYELSEN?
Så lenge vi får i oss mat, vil fordøyelsen fungere slik den skal i de fleste tilfeller. Men, om du spiser for lite fett, kan det påvirke hvor god evne kroppen din har til å ta opp viktige fettsyrer og de fettløselige vitaminene A, D, E og K. Disse vitaminene er blant annet viktige for kalsiumopptak, og signalene til musklene våre (sammentrekning og avslapning) og for immunforsvaret.

BEINBYGNINGEN vår er også avhengig av nok mat og blir skadelidende dersom matinntaket er for lavt over lengre tid. Redusert beintetthet kan bli et resultat, og det kan igjen gi høyere risiko for beinbrudd. Nok mat og riktig sammensetning av næringsstoffer samt fysisk aktivitet er viktig for å oppretthold høy beintetthet.

IMMUNFORSVARET svekkes hvis matinntaket er lavt over lengre tid. «Stresset» i cellene våre blir forhøyet, og vi blir mindre motstandsdyktige mot bakterier, virus og sykdom generelt.

…Og hva med HORMONBALANSEN?
Når du får i deg for lite energi kan du oppleve en endring i hormonnivåene i kroppen. Hormonene som styrer appetitten din opp og ned blir påvirket slik at du får økt sultfølelse. I tillegg kan du oppleve en nedgang i østrogen og testosteron. Lavere testosteron kan faktisk føre til ustabil eller ikke eksisterende menstruasjon hos jenter, og over lengre tid kan det også påvirke fruktbarheten både hos menn og kvinner.

Ikke bare kroppen blir skadelindende. HODET trives heller ikke med for lite mat. For lite energi fra mat legger demper på overskudd, energi og humør. Dette påvirker vår evne til å fokusere, tenke rasjonelt og takle hverdagen dårligere. Det varierer dog veldig mye fra person til person i hvilke grad dette merkes.

Som du nå sikkert har fått en større forståelse av, så er vi avhengig av nok næring for å fungere optimalt. Senere i uken vil jeg skrive et innlegg med konkrete tips til hvordan du kan sørge for å få i deg nok mat og være god mot kroppen din! 🙂 God søndag <3

Gi deg selv hjemmelekse!

Jeg elsker hjemmelekser – og da i form av trening og kosthold:) Flere av kundene mine syns det er kjempe inspirerende og motiverende med små, oppgaver i løpet av uken som de kan gjøre når det passer. Oppgaver som er gjennomførbare, men som samtidig krever litt.

I dag vil jeg oppfordre deg til å gi deg selv hjemmelekse!
Gjerne for 1 uke av gangen.

Et eksempel kan være å utføre 50 knebøy, 2 timers gåtur, å spise to grønnsaker hver dag eller å drikke vann til hvert måltid. Små ting som i det store og hele gjør en positiv forskjell!

Er det spesifikke ting du ønsker endring på med livsstilen din, kan du starte der. Se på om det er små ting du kan gjøre for å komme nærmere målet ditt om en varig endring. Ønsker du å spise mer grønt? Bevege deg mer? Få til litt hjemmetrening? Komme deg mer ut på tur? Spise mindre søtsaker? Lag deg en hjemmelekse på det! Sørg for at det både er gjennomførbart samtidig som du må legge inn innsats.

Akkurat nå har jeg et konkret mål om å øke mobiliteten i brystryggen, drikke mer vann (jeg drikker katastrofalt lite!) samt å trene mer målrettet på løping. Min hjemmelekse for neste uke ser derfor slik ut:

Mandag og onsdag – Mobilitetstrening i 10 min
Tirsdag – Fartslek ute eller på mølle, 20 min
Torsdag – Tempointervall med stigning på mølle, 20 min
Hver dag – Drikke 1,5 stor drikkeflaske med vann i løpet av arbeidsdagen

Hva blir DIN hjemmelekse? Bruk helgen på å tenke ut noe smart (og gøy!)

GOD FREDAG!

Forslag til tre effektive «miniøkter»

I går snappet jeg for Aktivejenter, og der snakket jeg om begrepet «miniøkt». Det er ikke noe fasit på hva en slik økt innebærer, og det kan være mye forskjellig. For min del kan det variere i alt fra for eksempel sprintintervaller, sirkeltrening, AMRAP eller rointervaller. Kjennetegnet er at økta er utført på 15-20 min.

Jeg fikk en del respons på dette, og derfor ble jeg inspirert til å dele tre gode miniøkter med dere i dag! Perfekt om man har lite tid, eller som meg i går- at man ikke har fått trent i løpet av en hektisk dag og bare vil ha en «kjappis» før man drar hjem.

Her er tre effektive miniøkter:

15 min AMRAP (as many rounds as possible)
Start med 5 min som du bruker på dynamisk oppvarming. Finn deretter frem utstyret du trenger. Utfør så mange runder du klarer på 15 min med følgende øvelser;
Knebøy eller utfall bakover – 15 reps
Rumensk markløft med manualer- 15 reps
Skulderpress – 15 reps
Fremoverbøyd roing – 15 reps

Ellipseintervaller
Start med 4 min moderat hastighet som oppvarming.
Deretter kjører du 2 min med tung belastning (så tungt at det er vanskelig å holde høyt tempo) etterfulgt av 2 min med lett belastning og høyt tempo. Gjenta 3-4 ganger.

EMOM – Every minute, on the minute
Økten går ut på å kjøre x antall repetisjoner av en øvelse i løpet av hvert minutt. Den tiden som er igjen av minuttet brukes til hvile. Hvert minutt får du en ny øvelse.
Start med 5 min dynamisk oppvarming. Finn deretter frem utstyret du trenger. Sett på timeren og følg med på tiden underveis. Hver av disse øvelsene har du 1 minutt på å utføre:

Minutt 1 = 10 utfall bakover pr.bein
Minutt 2 = 15 kettlebell swing
Minutt 3 = 20 sek strak planke
Minutt 4 = 15 burpees eller spensthopp
Minutt 5 = 15 omvendt roing eller facepulls med strikk
Minutt 6 = 15 pushups på bakken eller til benk
Gjenta alle disse to ganger

Lykke til og god onsdag! 😀

Hvem er du som «treningsperson»?

Jeg har hørt mye på Treningspodden med Pia Seeberg og Silje Torstensen i det siste, og der snakker de en del om dette med å finne ut hva slags treningspersonlighet man ønsker å ha.

Hva slags person ønsker du å identifisere deg med?

Jeg syns spørsmålet er interessant, for det gjør meg bevisst på hva slags utfall valgene jeg tar, får. Om jeg ønsker å være en helseentusiast som brenner for aktivitet og sunn mat, må jeg ta valg som står i stil med det.

Da jeg var yngre identifiserte jeg med med en typisk «fitnessjente» som trente for å bygge muskelvolum og symmetri. Jeg spiste «fitnessmat» som riskaker, brokkoli og torsk og tenkte lite på om maten var god eller ikke. Jeg hadde med meg matbokser over alt og skippet aldri en eneste trening, uavhengig av dagsform. Etter som årene har gått har jeg gått veldig bort ifra denne måten å leve på, og har funnet mer min greie.

Jeg ønsker ikke å være en person som skipper trening, finner unnskyldninger, bruker mange timer på sofaen, begrenser bevegelsesmengden fordi kroppen er vond og fyller kroppen med mindre bra mat. Jeg ønsker heller ikke å være en person som ofrer alt for trening og mat, som velger bort sosiale settinger og bygger hele hverdagen rundt treningsøktene og måltidene.

Jeg ønsker å være en helseentusiast!

En helseentusiast, slik jeg ser det, tar gode valg for kropp og sinn.
Uansett hva følelsene eller humøret sier, så velger en det en vet er best for helsen. Samtidig så kjenner man forskjell på latskap og behov for en dag med treningsfri, og velger det beste for kroppen utifra det.
En helseentusiast er også ivrig på å utfordre kroppen og gi den forskjellige prøvelser i form av variert aktivitet. En liker å være funksjonell, og har fokus på å styrke svakheter for å ha en kropp som takler det den utsettes for. Balanse og harmoni i livsstilen er viktig for en helseentusiast, og de velger utskeielse med omhu og vet godt å nyte. Livsstilen skal ikke oppleves som et jag og et mas, men som en gave til kroppen og hodet. En helseentusiast ønsker å være et forbilde for de rundt seg ved å spre treningsglede og iver over sunn og god mat.

Hvem ønsker DU å være?
Skriv det gjerne ned, og tenk over hva slags valg og/eller endringer som kreves for at du skal oppnå nettopp det!

God onsdag <3

BEDRE LØPEFORM (nybegynner); slik kan du legge opp treningsuken

Er du nybegynner og ønsker du å forbedre kondisjonen og/eller løpeformen? Her får du helt konkrete tips til hvordan du bør gå frem!

Når man skal starte med jogging, er det uhyre viktig å starte rolig. Man ønsker å bygge opp toleranse for treningsformen og samtidig gjøre det lystbetont. Vær derfor ekstra nøye med å gjøre det gjennomførbart i starten. Startfasen er ikke tiden for å kjenne på blodsmak og melkesyre. Her er mestring i fokus.


Slik kan du legge opp treningsuken:

Mandag – 20 min med intervaller
Start med å gå raskt i 5 minutter. Deretter prøver du å småjogge (et tempo som tillater deg å prate) i 1 min og gå raskt i 1 min, fem ganger. Avslutt økta med 5 min rolig gange.
Gjør det mer avansert ved å øke lengden på løpeintervallene. Øk til f.eks. 2 min lett jogg og 1 min rask gange.

Onsdag – Løype
Finn en rundløype eller et område du vil nå rundt som tar deg til sammen ca 30 min, gjerne i ulendt terreng. Gå i oppoverbakkene og nedoverbakkene, og småjogg på slettene.

Fredag – Fartslek
Start med å gå rolig i 5 minutter. Deretter spurter du/løper fort ca 50 steg (ca 50 meter), for så å gå 100 steg (ca 100 meter). Gjenta 6-8 ganger. Ta pauser underveis ved behov. Avslutt med 5 min rolig gange.


Cluet er å hele tiden holde litt igjen slik at man unngår å bli overrumplet av følelsen av at man ikke får det til. Press deg litt og litt, akkurat nok til at du er litt ukumfortabel, samtidig som du mestrer det du bestemmer deg for. Ønsker du et tilpasset opplegg for å øke kondisjonen og løpeformen, send meg gjerne en mail, så hjelper jeg deg!:) din.pt@live.no

God tirsdag!

ROSA SLØYFE LØPET 2019

På lørdag gikk det av stabelen her i Kristiansand!
Rosa sløyfe løpet 2019 – Et løp for en veldig god sak.

Jeg har snakket om dette helt siden sommerløpet i sommer, og endelig var dagen her. Planen min var egentlig å trene nokså målrettet mot dette siden det var tidtaking, men det gikk ikke helt slik jeg hadde håpet på. Lange dager på jobb og mye på privaten gjorde rett og slett at løpingen ble nedprioritert fremfor andre (viktigere) ting. – Noe som er helt ok. Jeg fikk noen gode økter i forkant, og det viste seg å være nok til å få en god opplevelse!

Kroppen føles lett og fin og kondisen hang absolutt med. Det må være noe av det beste jeg kjenner på – en kropp som virkelig fungerer! Jeg fikk med meg min eldste storebror, David, også. Han har aldri vært med på noe slikt før og liker egentlig best gåturer i skog og mark. Likevel ble han med og løp derfor også 6 km sammenhengende for første gang i sitt liv! Det beste av alt var at han mestret det utrolig bra og kjente på at det fristet til gjentakelse. Det blir jeg SÅÅ glad for å høre 😀

Løpeglede er noe jeg aldri trodde jeg skulle kjenne på da jeg ikke er noen «typisk løper» (hva enn det betyr?). Nå kjenner jeg virkelig på glede og iver over løping og løpetrening. Det gir meg så mye å ha en funksjonell kropp. Ikke bare innenfor gymmets fire vegger, men også i fart!

Vi tok det nokså rolig og holdt derfor ikke så høyt, men heller jevnt tempo gjennom løypa. Målet mitt var å få David til å få en god opplevelse, og det gikk i boks! Nå er det på tide å sette seg nye mål. Da blir det mye lettere å holde løpingen vedlike gjennom høsten 🙂

Har du lyst til å komme i gang med løpingen? Da har jeg et blogginnlegg for deg som publiseres i morgen. I tillegg vil jeg tipse deg om å sjekke ut løp i ditt nærområde. Å ha et konkret mål gjør det mye mer motiverende og gøy! Meld deg gjerne på med noen du vet du kan ha det moro sammen med 🙂 Det er tross alt det viktigste – å bruke kroppen og ha det gøy!

Finn en måltidsrytme som passer DEG!

Man kan lese seg gal når man søker på hvilke tidspunkter man bør spise på og ikke. Hvor mange timer det skal gå mellom hvert måltid og når første og siste måltid bør være. En viktig ting man sjelden leser er det jeg skal dele nå!

For å ha et AVSLAPPET forhold til mat, bør man ha matvaner som er
– Enkle og gjennomførbare
(Det bør være lystbetont og hyggelig fremfor en byrde)

– Det bør passe inn i hverdagen

(Om det blir et stress og et jag er det fort gjort å gå bort ifra planen)

– Det bør passe deg og din kropp

(du bør kunne unngå lengre perioder med sult/søtsug, samt overdreven metthetsfølelse. Dette for å ha det så komfortabelt som mulig. Mer komfort = større sjanse for at man klarer å gjøre det til en vane!)

Vi er forskjellige og hver enkelt kan ha forskjellige behov når det kommer til mat. Ingen er like og vi har forskjellige preferanser.
Dersom du leser på nett at frokost bør være klokka 8 og kveldsmat senest kl 21, så er det fint og flott for veldig mange. MEN – dersom det ikke passer deg eller din hverdag, så sier det seg selv at det ikke går for DEG!

Når og hvor ofte du bør spise avhenger derfor av deg og din hverdag.
Dersom du er sulten når du våkner, så mener jeg du bør spise når du våkner. Om du ikke blir sulten før klokka 12, så bør du spise klokka 12. Utover det så anbefaler jeg å ha 3-4 timer mellom måltidene. Erfaringsmessig så er dette passe for de aller fleste, og også gjennomførbart med tanke på tid.

Det er ikke slik at forbrenningen din stopper dersom du ikke spiser kl 07 på morgenen, og det er heller ikke slik at du slutter å forbrenne mat etter kl.20. Det som dog noen ting det er lurt å tenke på;

– Faste tider på måltidene er noe kroppen trives med.
Har du faste tider du spiser på vil du unngå mye søstug, overdreven sult og å følge deg uopplagt. Kroppen vil da forvente mat til samme tider hver dag, noe som også gjør det lettere å holde en jevn måltidsrytme. Unngå småspising mellom måltider – hold deg til de faste måltidene.
– Spis mest mat til de måltidene du er mest sulten.
Er du mer sulten på dagtid, så spiser du en større lunsj. Er du veldig sulten på kvelden så spiser du en større kveldsmat, også videre. Vær observant og kjenn etter når du har mest behov, og regulere måltidsstørrelsen der etter.
– Sørg for å få i deg mat etter en treningsøkt
Dette er for å støtte opp om restitusjon. Oppbygging etter nedbrytning. Dette er viktig for å få godt utbytte av treningen.

Lytt til kroppen DIN! Lykke til 😀

Følelser og prestasjon

Plages du ofte av følelsen av at du kunne prestert bedre når du er på trening? Sammenligner du alle økter med dine beste prestasjoner? Er du stadig misfornøyd og skuffet over egen innsats fordi du ikke alltid klarer like mye?

Da er dette innlegget for deg.

Vi har alle dager hvor kroppen er mindre kapabel til å prestere. Noen ganger klarer vi rett og slett ikke like mye. Vi kan presse oss alt vi klarer, men likevel blir det ikke slik vi forventer av oss selv. Det er et faktum!

Når slike økter oppstår kan vi tenke at vi burde klart mer eller at en har klart mer før. Vi kan føle på at kroppen jobber i mot oss og at fremgangen har stoppet opp.

MEN! Det er et men. Og det vil jeg gladelig dele med dere.

Vi har alltid 100% tilgjengelig å gi. Men, hva disse hundre prosentene faktisk innebærer varierer fra dag til dag utifra søvn, stress, menssyklus, mentalt stress med mer. Dersom du ga alt på trening på mandag og alt klaffet, du løftet tyngre enn noen gang og alt føles bra, så var det dine 100 prosent den dagen. Om da onsdagen kom og du klarte på langt nær like mye men likevel ga alt, så var det dine 100% den dagen.

Innsats – uavhengig av selve prestasjonen er altså det som teller!

Du kan ikke regne med at kroppen din kan yte rent fysisk like bra i hver eneste økt. Kroppen er en evig variabel, og vi kan ikke forvente at den skal være en robot. Det er ikke fysisk mulig! Det du har å gi I DAG er bra nok!

Fokuser på INNSATS – gjør det du kan i dag! Om det er mindre enn du klarte på fredag, ja vel. Så lenge innsatsen er på plass så har du faktisk gjort så godt du kan 🙂

Med det ønsker jeg deg en god onsdag og en fortsatt fin og aktiv uke!

Livsstilsendring – gjør du disse feilene?

Har du begynt på ørten forskjellige dietter og aldri fullført?

Har du prøvd å eliminere forskjellige ting fra kostholdet og ikke holdt ut over tid?


Har du «prøvd alt» og aldri følt at du har funnet noe du faktisk trives med?

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Årsakene til at man ikke klarer å utføre et gitt regime kan være mange. Her er noen eksempler:

✰ Det er for strengt
✰ Du liker ikke det du spiser
✰ Du må bruke for mye tid og krefter på å velge rett
✰ Kostholdet du har valgt gjør det vanskelig å være sosial

Det er rett og slett slik at vi mennesker liker å ha det greit. Har vi ikke det, så er det begrenset hvor lenge vi klarer å gjøre det vi gjør. Nokså logisk, egentlig?

Viljestyrke rekker enn så langt, men ikke så langt at du kan leve et liv hvor du mistrives.

IMG_9417

Du kan fint gå ned i vekt og samtidig;
★ Spise mat du liker og kose deg
★ Være sosial og spise med andre
★ Spise slik som passer hverdagen din
★ Få tilrettelagt så du ikke trenger å stå på kjøkkenet i tide og utide

Det handler om å være bevisst når du velger en spisemåte. Spør deg selv hva du liker og hva som skal til for å trives. Liker du ikke kylling og salat? Da kan du fint spise andre ting og likevel spise sunt. Liker du hamburger? Da kan du finne en versjon som er god og også bra for deg.

IMG_8680

Jobb med det utgangspunktet du har! Ikke tre på deg en heldrakt av et kosthold som er så trang at du føler deg deformert og ubekvem.

Ingen av mine kunder spiser ting de ikke liker, og likevel får de ønsket resultat. Det kan gjelde for deg også. Det finnes håp for deg som føler du har prøvd alt og fortsatt ønsker å lykkes. Du må finne hva DU liker! Der ligger nemlig nøkkelen.

GOD tirsdag 🙂