FINN – DIN – RÅSKAP

Råskap er et ord som brukes flittig i sammenheng med mental trening og motivasjon. Når jeg hører ordet, forbinder jeg det i første øyekast med blodslit, sprenging av grenser og gnagsår. Du tenker kanskje det samme? La oss snakke litt om det.

Jeg har lest en del bøker i sommer, blant annet boken om Lars Monsen, «Mitt liv». Boka er veldig fascinerende og jeg kan absolutt anbefale den. Men imens jeg leste den gjorde jeg meg opp mange tanker. Blant annet var jeg ute på joggetur etter å ha lest i boka, og da jeg var midt i en bratt bakke på turen og pustet som en fisk på land, tok jeg meg selv i å tenke; «For en svekling jeg er. Dette er ingenting i forhold til den råskapen Monsen utsetter seg for!». I flere andre situasjoner har jeg tenkt lignende tanker, og sammenlignet meg med heltene man leser opp i biografier og hører om i dokumentarer.
Hva blir feil her?

Jeg regner med du allerede vet svaret.
Jeg sammenlignet min egen råskap med andres.

Etter å ha tatt meg selv i å tenke disse nedslående tankene ved flere anledninger, har jeg tenkt mye over det. Jeg skulle gjerne krysset Canada på tvers, bestått fallskjermjegerprøven eller besteget Mount Everest, sånn som man hører disse heltene gjør. Men jeg er ikke helt der, og det er nok ikke det jeg innerst inne drømmer om heller…

Så hva er råskap for meg?

Jeg er ikke den med høyest ambisjoner eller størst drømmer. Det har jeg aldri vært. Likevel har jeg høye forventinger til meg selv og det jeg presterer. Jeg har også et høyt ønske om å ha det bra med meg selv og de rundt meg, og å ha en kropp som fungerer og yter bra. For meg er råskap å presse seg til fysisk utmattelse, selv om hodet har gitt opp lenge før kroppen. Det er å komme seg ut på løpetur når det regner. Stå opp halvannen time tidligere for å trene før jobb. Tørre å skrive den tekstmeldinga å ordne opp med en venn. Stå for noe man føler er rett, selv om andre er uenig. Si nei når man mener nei, i stedet for å si ja for å tilfredsstille andre. For å nevne noe.

For meg handler råskap om å hente frem noe i en selv som krever innsats og fokus. Enten om det er fysisk, mentalt eller følelsesmessig. For noen er det å løpe ultraløp eller å sette verdensrekord i hekk. For deg kan det være noe helt annet.

Hvorfor finne din råskap?
Jeg mener det er viktig å kjenne på det, fordi det skaper mestring og god selvfølelse. Det har vært veldig betydningsfullt for meg gjennom hele livet mitt til nå, og har vært med å bygge min karakter. Det er sunt å jobbe for noe og å mobilisere krefter og fokus for å oppnå noe. Det skaper tillit til oss selv til at vi kan få til det vi bestemmer oss for. Hva du bestemmer deg for er helt opp til deg, og hva som krever din råskap er det kun du som er sjef over. Hvor kult er ikke det?

Tenk litt på det! Hva er råskap for deg?
Gjør mer av det!

YTE – SÅ NYTE

Når man er midt i en treningsøkt og kjenner at man mye heller ville vært alle andre steder. Slappet av, sovet, sett på Netflix eller vært på shopping – men likevel gjennomfører så godt man kan.

Når man er midt i en løpeøkt og vurderer alle mulige snarveier for å gjøre løpeturen kortere, kjenner hvert steg som et støt mot sjela og irriterer seg over alle sømmer og sko som gnisser mot huden, motvind og flagrende mot ansiktet – men likevel gjennomfører så godt man kan.

Når man er i butikken og stirrer ned disken med ferske bakervarer og godterihylla og kjenner hvordan dragningen er reell, men likevel velger å gå forbi og velger noe sunt og næringsrikt.

Det er kanskje kjipt der og da, og det kan føles som man ofrer irriterende mye. Men det er da man høster godene av bevisste, repeterte valg.
…og hva er godene?

Mestring –
å få mestringsfølelse jevnlig gir deg bedre tro på at du kan få til ting. At du evner å være sjefen i ditt eget liv og ta vare på deg selv. Mestring er etter mitt syn, helt avgjørende for å oppnå en god selvtillit og for å fortsette med gode, bevisste valg.

Overskudd –
Det føles kanskje ikke sånn der og da når du er midt i en økt eller står i kampen mellom sjokolade og grønnsaker. Men gode, bevisste helsevalg gir deg overskudd. Ikke bare fungerer kroppen bedre. Du vil også kjenne på at du får overskudd mentalt. Fysisk aktivitet kan også påvirke søvnkvaliteten din positivt, som igjen gir mer overskudd.

Mer nytelse når man først skal nyte –
Det er lettere å virkelig kose seg med vin, smågodt, sjokolade- you name it – når det er et bevisst valg du har tatt, når det er i moderate mengder og når du først har ytt bra i forkant. Opplevelsen blir ikke den samme dersom du nyter for endte gang i ukontrollerte mengder.

Mer trygghet i unntakstilstander –
På ferie, på tur, i selskaper – you name it. Om du får god rutine på å ta gode valg, vil du også kunne oppleve å være mer avslappet i unntakstilstander hvor du ikke har mulighet til å følge vanlig rutine med mat og trening. Kanskje du ikke kan velge «optimalt» der og da, men i det minste har du bygget opp selvtillit nok til å vite at du ikke vil falle totalt av lasset, men gjøre det beste ut av situasjonen. For ikke å snakke om at du vet du er tilbake til gode rutiner igjen så fort det lar seg gjøre.

Godfølelse og velvære
Å ligge på sofaen gir kanskje godfølelse der og da. Men har du merket hvor mye bedre det føles om du har trent først? Hvor godt det føles å ta en frihelg etter å ha gjennomført ukens planlagte økter? Den følelsen gjør det verdt det. Å spise 200 gram sjokolade kan være innmari godt der og da. Men har du kjent hvor godt med smaker med tre ruter, og hvordan smaksopplevelsen avtar etter det, selv om du spiser mer? Og hvor vel man føler seg etter et sunt og næringsrikt måltid, fremfor et måltid som fyller magen på en ubehagelig måte med masse sukker, fett og salt?

Noen ting må erfares før man tror på det. Det gjelder disse punktene ovenfor. Jeg har selv kjent på kroppen hvor mye gode valg har å si for livskvaliteten min, og jeg vil derfor ikke være dem foruten. Ja, jeg kan fint kose meg med mindre næringsrike matvarer, kose meg med kalde øl og nyte en pose smågodt foran TV’en. Men den nytelsen blir best når det ikke skjer så ofte, og når jeg har tatt flest av de fornuftige valgene i forkant. Det handler om å ta valg som gjør deg godt – ikke overfladisk i handlingsøyeblikket, men på sikt. Det kan virke overveldende med alle disse «gode valgene man må ta», men stol på meg. Det er verdt det!

LAG ROM TIL NYE, GODE VANER

Om du har et ønske om å gjøre gode, varige endringer med livsstilen din, vil jeg at du skal stille deg selv disse spørsmålene under her.
Man kan få mange gode råd og tips fra andre, men min erfaring er at de mest varige endringene skjer når vi tilpasser det til oss selv og vår egen hverdag. Har vi reflektert over valgene våre på forhånd, er det også lettere å ta eierskap til dem. Spør deg selv om dette og finn ut hvilke endringer du ønsker og hvordan du kan tilpasse det inn i eget liv:

Hva kan jeg legge til i kostholdet mitt for å sørge for at jeg får i meg vitaminer, mineraler og fiber?
Eksempel; mer grønt til middag, ekstra grønnsaker i matpakken eller frukt i tillegg til noe annet, fruktsalat som dessert.

Hva kan jeg spise mindre av for å gi mer plass til frukt og grønt?
Eksempel; redusere på snacks og søtsaker til fordel for oppkuttet frukt og grønt. Smoothie eller fersk frukt i stedet for juice fra konsentrat.

Hvordan kan jeg velge smart mat og matmengde i sosiale settinger, uten å gå «bananas»?
Stikkord; god planlegging, tenk måtehold. Velg ut noe du virkelig liker å nyt det i små mengder. Nytelsen blir sjelden større, jo mer man spiser.

Hvordan kan jeg unngå at tidsklemma blir en hindring for mine gode valg og rutiner?
Stikkord; middagsplan, ukeshandel, gode nødløsninger når ting ikke går som planlagt.

Hvordan kan jeg øke hverdagsaktiviteten min?
Eksempler; stå og gå mer på jobb og i pausene, gå til trening, gå av et busstopp før, parkere lengere unna dit du skal.

Til hvilke tider på døgnet liker jeg best å trene, og hvilke dager passer det best?
Grunn: Planlegger du trening til tider hvor du vet du har tilstrekkelig tid og overskudd, er det større sjanse for at det blir utført og at det blir en vane.

Kan jeg kombinere trening med andre gjøremål eller sosialt samvær? Eksempel; levering i barnehage/skole, fysisk aktivitet sammen med venner/familie, telefonmøter som kan tas på telefon og kombineres med gåtur

Lykke til og god fredag 🙂

FOR TREG TIL Å LØPE?

Jeg vet mange sitter med et ønske om å kunne løpe og bruke det som treningsform. Men så ser man på sosiale medier folk som viser frem statistikk fra øktene sine logget i Strava og andre apper, og man går i fella med å sammenligne seg med andre. Andre løper både fortere og lengere, og man mister motet.

«Er jeg for treg til å løpe? Er jeg i for dårlig form?» Er det kunder som spør meg. Og det skal jeg si litt om nå!

INGEN er for trege eller for dårlig i form til å løpe.
Det handler om to ting;
1. Ikke sammenligne seg med andre.
2. Starte i et tempo som man mestrer.

Det er ikke slik at økta di ikke blir «godkjent» som en løpeøkt med mindre du løper i minst 10 km/t. Det er ikke slik at det ikke er en fullverdig økt før du har løpt sammenhengende i minst 30 min, eller at pulsen din er høyere enn et gjennomsnitt på 150 slag pr.minutt. ABSOLUTT IKKE! Vi har forskjellig utgangspunkt og form, og som all annen type trening bør øktene våres tilpasses der etter.

En løpeøkt for en nybegynner kan være 1 min rask gange og 30 sek rolig jogg, i 10 minutter. Det kan være rask gange opp en bakke fire ganger og nedtrapping med rolig jogg på flatmark. Det kan være jogging mellom annenhver eller tredjehver lyktestolpe. Det kan være så mangt! Det som definerer om du har hatt en løpetur, avhenger om du utfører det eller ikke. Ikke hvordan, hvor fort eller hvor lenge. Om du får pustebesvær av rolig jogg – da starter du med rask gange kombinert med få joggesteg. Om du får syre i beina av rask jogg, start med rolig jogg! Uansett utgangspunkt er det alltid rom for forbedring. Dårlig løpeform er ingen grunn til at du aldri kan trene på det og bli bedre.

Jeg gikk fra løpe-hatende styrkeløfter til ei som elsker å løpe. Hvordan? Jeg startet i mitt eget tempo. Hadde fokus på å avslutte hver løpetur med et smil og lyst til gjentakelse. Noen ganger la jeg opp øktene for harde, og da lærte jeg at jeg måtte ta det rolig neste økt. Alt handler om å sette riktig tempo og innsats. Lett nok til at man klarer å gjennomføre, tungt nok til at man blir utfordret, passe nok til at man har lyst til å gjøre det igjen. Ved å repetere kunstformen løping på en tilpasset måte, vil man mestre det bedre og bedre. Kroppen vil vende seg mer og mer til det, og man vil klare å presse seg mer og mer, samtidig som man ikke presser seg for mye. En god løpeøkt betyr ikke blodsmak i munnen, syre i beina og dødsangst. Man kan godt få opp pulsen så mye at det blir ubehagelig, men ikke gjennom hele økta. Du kan fint utfordre din egen kropp og kondisjon ved å starte der du er, uansett hva slags fart du klarer å holde eller hvor god kondisjonen din er.

Vil du bli en løper? Da kan du bli en! Start i dag. Det du klarer å yte i dag er alt du trenger 🙂

MÅNEDSMÅL FOR AUGUST

En perfekt start, eller hva?
Jeg føler meg litt overrumplet i overgangen fra ferie til hverdag for å være helt ærlig. Jeg har fått god oversikt på jobb og alt det innebærer, fått unnagjort mye og laget en god plan der. Så vet jeg at mye annet følger med. Egentreningen må struktureres mer nøye når det blir mindre tid til rådighet, og det skal også settes av tid til husarbeid og tid med venner og familie. For ikke å snakke om egentid!

Som Øyvind Hammer sa da han ble spurt hvordan han klarte å krysse Grønland på tvers. «Ett skritt om gangen». Å gå fra ferie til hverdag kan oppleves litt som å stå foran oppgaven å krysse Grønland på tvers. Litt overveldende, rett og slett. Da er det lurt å ta rådet til Hammer – ett skritt om gangen! Å være litt i forkant og legge en god plan er også en god løsning for å få en så god overgang som mulig.

Er skittentøyskurven full, skolesekkene til kidsa fulle av gamle papirer og råtne matbokser (vi har vel alle vært der, haha), avtaleboka ligger under senga og kofferten full av klær du trenger til jobb? Start i en ende. Ta èn ting om gangen og prioriter det viktigste først. For min del var det essensielt å få orden på kalenderen og få oversikt over hva som skal gjøres når. Når det er satt, begynte jeg på skittentøyskurven og sørget for at klær som skal brukes på jobb, ligger klare i skapet. Jeg liker også å forberede kroppen på hverdag ved å begynne noen dager før å stå opp til vanlig tid. Alarmen på, selv de dagene jeg ikke skal på jobb. Komme seg opp av senga og vende kroppen til det som skal skje. Når da hverdagen starter er jeg litt mer forberedt enn om jeg hadde følt meg kastet inn i det med alt flytende rundt meg i et evig kaos. Det lønner seg å være litt i forkant!

Når der er sagt, så er starten på en ny måned ensbetydende med nye mål for min del. Jeg anbefaler alle å sette seg månedsmål. Det bidrar til fokus og proaktivitet. Hva vil du oppnå denne måneden?

Her er mine mål for august:
💛 Tre styrkeøkter i uken (har vist seg å fungere ekstremt bra for meg og min kropp! Less is more)
💛 To løpeøkter i uken (unntak de ukene jeg skal gå lange/tunge fjellturer)
💛 To-do lister for hver uke. Stryke ut underveis som ting blir gjort.
💛 Rydde i bilen. Ha klar tursekken, telt, liggeunderlag og sovepose så det meste er klart til neste tur. (Bilen ser herjet ut etter en sommer på farten)
💛 Komme meg ut i naturen på finværsdager (sommeren er ikke over enda)
💛 Lage minst fem måltider ute i det fri
💛 Plukke bær og fylle frysen, så mye som mulig
💛 Skrive takknemlighetslister, minst èn i uka
💛 Fortsette å sette av tid til å lese, helst litt hver dag

Anbefaler deg å sette deg overkommelige mål, mål som gir deg glede!
God mandag 😀