KOMFORT VS. GOD HELSE

Vi mennesker liker å være komfortable, vi liker å ha det bekvemt og vi liker å gjøre det vi selv vil. Men kan disse tre tingene kombineres med god helse?

Det er ikke alltid det frister å gjøre noe aktivt og det er slettes ikke alltid det frister å spise næringsrikt fremfor noe mindre næringsrikt. Det er heller ikke alltid like fristende å komme seg i seng til en fornuftig tid. Likevel er dette komponentene som bidrar til god helse.

Jeg vet ikke om det bare er meg, men jeg har inntrykk av at vi er mer opptatt av komfort nå enn for tyve-tredve år siden. Jeg hadde en stor og tung damesykkel med tre gir som jeg syklet og svettet opp bakkene hjem fra skolen med i barndommen. I dag har ungdommene elsparkesykkel og elsykkel. Jeg så aldri for meg at det skulle være lett å komme seg hjem. Det krevde det det krevde. Jeg har inntrykk av at den typen holdning er i ferd med å dø mer og mer ut, og vi legger opp til mer komfort i alt vi gjør. Å kjenne på litt ubehag har blitt noe vi unngår i mye større grad.

…Men har konstant komfort tatt oss noe sted, noen gang?

Og hva om vi snur litt på det; fysisk aktivitet og sunn mat gir tross alt mer komfort på sikt enn inaktivitet og drittmat…?


…Og hva om hva vi har lyst til kan baseres mer på hva vi vet er bra for oss, fremfor hva vi har lyst til i øyeblikket?

Det er en hårfin balanse i det å skulle motivere andre til å endre livsstil og tankesett. Man ønsker ikke å pushe på så mye at det virker uoverkommelig. Samtidig må det pushes nok til at det skjer en endring. Og faktum er at endring kan være svært krevende. Endring krever at du gjør noe du ikke har gjort før. Og da er ikke nødvendigvis komfort en veldig stor del av det- frem til de gode valgene blir mer en vane.

Om du ønsker å ha en god helse og du står på valg om du skal trene eller ikke eller om du skal ha en næringsfattig eller næringsrik middag…

Er egentlig spørsmålet om hva du har lyst til relevant i det hele tatt, så lenge du har bestemt deg for hva du vil oppnå?

Jeg tror vi kjenner for mye etter på hva vi har lyst til, i stedet for å tenke på utfallet og resultatet at det vi gjør. Det som egentlig er langt mer viktig enn om vi har lyst eller ei. Nå snakker jeg ikke om at man skal tvinge seg til å gjøre en form for fysisk aktivitet man hater og spise mat man brekker seg av. Det finnes nok av alternativer innen både aktivitet og sunn mat til at alle kan finne noe de trives med. Og nettopp det bør stå sentralt i din livsstil – trivsel. Trivsel betyr ikke at alt er komfortabelt til en hver tid. Ei heller betyr det at alle valg er enkle.

Trivsel er dessuten noe jeg kan garantere at du vil kjenne på som et resultat av mestring. Og hvordan oppnår man mestring? Man gjennomfører noe som krever noe av deg.

Jeg tror på at det aldri er for sent å lære seg å jobbe for noe. Om du så har vært komfortabel hele ditt liv, er det aldri for sent å trø ut av komfortsonen og mestre. Ønsker du å gjøre en livsstilsendring anbefaler jeg å jobbe med tankesettet og hvordan du ser for deg at det vil bli. Vi har alle hørt at en livsstilsendring er krevende. Men hva vil det egentlig si? Det er krevende på de dagene hvor dørstokkmila er lang og du virkelig må bestemme deg for å være aktiv. Det er krevende på de dagene hvor alt annet frister enn å spise mat som er bra for deg. Alle disse valgene som krever bevissthet, og at vi legger bort lyst fremfor fornuft. Det er krevende. Det fine med det er at det skaper karakter å ta bevisste gode valg. Det bygger selvtillit når du opplever gang på gang at du kan ta valg basert på noe annet enn det du ønsker akkurat i øyeblikket.

Jeg blir ofte spurt hvordan jeg orker å trene så mye. Nå skal det sies at jeg har en treningsmengde som er tilpasset hverdagen min samt hviletid og matinntak. Utover det er svaret at jeg ikke spør meg selv om jeg føler for det hver gang jeg skal trene. Hadde jeg spurt meg selv om det, hadde mange økter utgått. Det som gir meg lyst til å fortsette, er følelsen jeg får etter endt økt. Når jeg har holdt mitt eget løfte til meg selv. Til syvende og sist kan jeg ikke belage meg på hva jeg har lyst til til enhver tid. Det blir en ustabil måleenhet, og har ingen sammenheng med det jeg ønsker meg aller mest; god helse.

Jeg snakker av årevis erfaring når jeg sier dette. Å være litt ukomfortabel kan ta deg til et veldig bra sted. De minuttene med fysisk aktivitet og den sunne maten gir så mye mer tilbake i form av livskvalitet og livsglede. Ønsket mitt om god helse står sterkere enn lysten til å holde sofaen og spise chips. Enkelte dager kan det føles som at de to ønskene er likestilt, men innerst inne vet jeg hva som gir meg best følelse på sikt. Da gjelder det å handle på nettopp det. Så er det selvsagt rom for sofa og chips også, men det er en bonus.

Jeg håper det jeg skriver her får deg til å tenke. Litt mindre på hva du vil her og nå, og litt mer å hva du vil på sikt. Og merk mine ord; god helse handler ikke om å gjøre alt perfekt eller å lide seg gjennom ting man hater. Det handler om gode valg som tas fordi du har et mål som betyr mer enn umiddelbar komfort.

STRESS SPISING

Visste du at søtsug/ matsug kan være et resultat av at kroppen ønsker å øke produksjonen av velværehormonet dopamin i hjernen, og at det ofte er årsaken til at vi døyver følelser med mat?

Du har kanskje opplevd det selv. Du er stresset, kanskje sovet dårlig, har alt for mye du skulle gjort og i tillegg ringer kjæresten og er sur. Blikket flakker alle veier og ender opp på godteriskapet, og den magnetiske tiltrekninger oppstår.

Man trenger ikke å ha en definert spiseforstyrrelse for å bruke mat for å dempe følelser eller øke nivåene av dopamin. De aller fleste av gjør det av og til, helt uten å tenke oss om. Noen i større grad enn andre selvsagt. Det ligger også litt i kulturen vår. Vi spiser is når vi har kjærlighetssorg, vi spiser kake i begravelse og vi trøster gjerne barna våre også med noe ekstra godt å spise om de er lei seg. Hjernen husker den følelsen som skapes når vi spiser den første (ikke den andre og tredje) sjokoladebiten eller den biten av det kakestykket, når dopamin blir skilt ut. Det er derfor nærliggende å tro at den ønsker å gjenta suksessen på samme måte, og suget oppstår.

Stress er en av tingene som påvirker nivåene av dopamin i hjernen negativt. «Stress spising» er derfor en reell greie mange gjør helt ubevisst. Selv merker jeg godt at behovet for å putte noe i munnen øker i takt med stress, og gjerne som en etterdønning etter en stresset dag, eller i det jeg skal sette i gang med krevende oppgaver. Når jeg er mer i balanse og holder stresset på et mer behagelig nivå samt har spist bra gjennom dagen, oppstår ikke dette suget på samme måte.

Den beste måten å få bukt med dette på er å bli bevisst på to ting;
1. Når suget kommer – tenk over hva du har foretatt deg den dagen, hva du tenker på og hva som eventuelt stresser deg. Prøv å eliminere dette eller redusere stress ved å gå gjennom hva som skal til for å bli kvitt det.
2. Prioriter å hvile, eventuelt å gjøre noe som gjør deg glad og/eller får deg inn i flytsonen – noe du kan drive med som du koser deg med og som ikke fører til ytterligere stress. Dopaminproduksjonen øker når vi er nær noen vi er glad i eller driver med noe vi liker og er i flytsonen. Dette gir også en mer langvarig effekt enn en remse med sjokolade.

Om du merker at du stress spiser – ikke kjenn på skam!
Det er en naturlig reaksjon og det kan i de aller fleste tilfeller gjøres noe med ved å øke bevisstheten rundt det. Vårt indre miljø kan bli mer balansert ved at vi stresser mindre, sover godt, er rundt mennesker vi er glad i og spiser næringsrik mat. Det er heller ingen skam å søke hjelp dersom du kjenner på at dette er et dyptsittende problem. Hvis hverdagen din styres av dette, vil jeg varmt anbefale deg å snakke med noen. Om du ikke ønsker å snakke med noen du har rundt deg, kan du kontakte for eksempel på sidetmedord.no eller ROS.

LEARN TO REST- NOT QUIT

Vi kan alle kjenne på at kroppen er tung i perioder og at både treningslyst og overskudd ser ut til å ha forlatt kroppen for alltid. Kroppens signaler er som regel veldig tydelige, og den gir beskjed når vi trenger hvile. Likevel har mange av oss en tendens til å tenke at disse signalene er det samme som latskap, så vi pusher på likevel. Resultatet av det kan bli at vi blir enda mer slitne og mister enda mer lysten til å trene, som igjen fører til at vi dropper det helt.

Jeg snakker ofte om å skape lyst til gjentakelse når det kommer til trening. Hva innebærer det? Å pushe seg akkurat nok til at du kjenner at du må presse deg, men at du likevel klarer å gjennomføre. Da skapes mestring. Det oppleves tungt men overkommelig, og du får lyst til å gjøre det igjen. Hva tror du skjer hvis man presser seg med et ønske om å skape mestring, når kroppen egentlig trenger hvile? Vi får ikke den samme opplevelsen og det blir mer en nedtur enn en god opplevelse.

Jeg kan selv kjenne på at jeg rives mellom tanken «er jeg virkelig sliten, eller er jeg bare lat?» på de dagene hvor jeg føler meg tom og ikke egentlig orker å trene. Jeg kan gjerne summere opp aktivitetene jeg har gjort de siste dagene, for så å konkludere med at jeg ikke har grunn nok til å være sliten. Da er det en ting som er viktig å huske på; kroppen oppfatter ikke bare treningen som stress den må restituere seg fra. Det er flere andre faktorer som påvirker, blant annet søvn og mentalt stress. Har du hatt en normal treningsuke med den mengden og intensiteten du pleier og samtidig mye tanker og stress på jobb for eksempel, blir totalen av stress for kroppen høyere enn om du bare hadde trent.

Med andre ord – ta kroppen din på alvor. Det kan være underliggende ting den prøver å fikse opp i som du kanskje ikke er bevisst på. Det kan være kroppen din oppfatter omgivelsene rundt deg på en annen måte enn du tror. Den telefonsamtalen som gjorde sterkt inntrykk, den krangelen med naboen, den tidsfristen du styrer med å overholde – alt dette må kroppen håndtere. Da er en god balanse mellom aktivitet og hvile den beste medisin.

Jeg sier ikke at du skal ta treningsfri hver gang du opplever noe som krever noe av deg. Absolutt ikke. Men om du føler deg tom og energiløs en dag, prøv å tenke over hva du har stått i de siste dagene. Noen ganger er det best med en gåtur i frisk luft i stedet for en tung styrkeøkt. Noen ganger kan det lønne seg å ta en hviledag og få lagt seg tidlig om kvelden. Om du føler deg tom èn dag, betyr ikke at du er lat. Om du får nok hvile totalt sett, vil du få flere av de gode dagene og du vil kjempe mindre med dørstokkmila generelt.

Learn to rest. Not quit. Hvile kan også innebære lettere trening enn du pleier, eller en annen type aktivitet. Det er mange måter å hvile på. Men å forvente at kroppen skal prestere like godt alle dager uansett hva livet ellers byr på, er urealistisk. Lytt til kroppen og tilpass belastningen der etter! PS: Husk også at et godt næringsinntak gjør kroppen mer rustet for å hente seg inn fra alle typer stress.