DE NYE KOSTRÅDENE – MIN KOMMENTAR

Nylig ble de nye nordiske kostrådene presentert, og de er noe annerledes enn de forrige rådene. Mange vil kanskje tenke at de er vanskelige å følge, mens andre vil syns at de burde vært strengere. Hovedforskjellen mellom de gamle og nye rådene vil jeg si er det økte fokuset på klima og at kostholdet generelt bør være mer plantebasert. Jeg vet mange har reagert på at maten som anbefales for øyeblikket er mye dyrere enn det som ikke anbefales, noe jeg absolutt kan si meg enig i. Her har staten en jobb å gjøre dersom rådene skal være mest mulig gjennomførbare for alle. – Også de med mindre god økonomi.

Jeg tenkte å skrive litt om dette og har for ordens skyld listet opp de nye rådene under her og lagt til min kommentar under hvert punkt merket i kursiv. Merk at dette er min personlige mening, og det er helt opp til deg som leser å gjøre deg opp dine egne meninger 🙂

  1. Kaffe og te kan være en del av et sunt kosthold. Men innta max 400 mg koffein pr.dag. Det tilsvarerr 4 kopper kaffe eller knappe 2 liter te. Begrens inntaket av energidrikker, ufiltrert kaffe og sukkerrik drikke.
    Dette syns jeg er fornuftig. Et for høyt inntak av koffein er ikke bra og kan påvirke søvnhygiene og søvnrutine negativt. Her er det dog veldig individuelle forskjeller når det kommer til toleranse. Personlig kan jeg ikke ha mer enn maks to kopper kaffe tidlig på dagen hvis jeg skal unngå at det påvirker søvnen min negativt.

  2. Innta minimum 90 gram fullkorn hver dag tilsvarende eksempelvis en tallerken grov kornblanding og to skiver ekstra grovt brød.
    Dette er fornuftig og bør være relativt overkommelig for de fleste. Det kunne vært lagt til at man kan velge grove kornprodukter generelt, og at dette også bidrar med fiber.

  3. Spis et variert utvalg av frukt og grønnsaker hver dag. Minst 500-800 gram.
    Denne er jeg enig i. Frukt og grønt bidrar med essensielle vitaminer og mineraler som vi ikke produserer selv.

  4. Poteter kan være et del av et sunt kosthold. Spis dem kokte eller bakte. Begrens inntaket av potetprodukter med tilsatt salt og fett.
    Denne er jeg enig i.

  5. Et lavt til moderat inntak av fruktjuice kan være en del av et sunt kosthold. Begrens inntaket av fruktjuice til barn.
    Delvis enig. Det kunne vært presisert at man bør velge juice som ikke har flere tilsetningsstoffer enn nødvendig for en ok holdbarhet og smak. Det må dog nevnes at denne typen juice ofte er mye dyrere enn andre.

  6. Belgfrukter bør være en viktig del av kostholdet. I et kosthold med lite kjøtt, er belgfrukter som linser og bønner en viktig kilde til protein, jern og sink.
    Belgfrukter er veldig bra – men har ikke en komplett aminosyreprofil. Mange belgfrukter bør derfor kombineres med andre proteinkilder som for eksempel nøtter for at man skal få en komplett proteinkilde. Dette blir muligens noe for komplisert til å ta med i et nordisk kostråd- men likevel verdt å nevne. Personlig kan jeg ikke spise for mye belgfrukter fordi magen reagerer veldig kraftig på det. For min del må jeg derfor velge om jeg skal følge et kostråd eller om jeg skal sørge for en velfungerende tarm… Dette er et veldig normalt fenomen.

  7. Innta 20-30 gram eller mer av usaltede nøtter hver dag. Det er også anbefalt å inkludere frø som linfrø og chiafrø.
    Enig i denne.


  8. Innta 300-450 g fisk hver uke. Minst 200 g bør være fet fisk som sild, makrell og laks.
    Om man skal unngå kjøtt og må begrense belgfrukter på grunn av magen, må man nesten nødt til å ha et mye større inntak enn dette om man skal dekke proteinbehovet hva gjelder middagsmat. Jeg ser ikke helt hvorfor mengden er satt til 450 gram som øvrig grense.


  9. Inntaket av rødt kjøtt bør være lavt, maks 350 g hver uke. Inntak av prosessert rødt kjøtt bør være så lavt som mulig.
    Jeg har respekt for hva forskerne har kommet frem til rundt rødt kjøtt når det kommer til fare for tarmkreft (som er blitt en normal kreftform i Norge). Likevel tror jeg de som ikke liker fisk og ikke liker eller kan ha store mengder belgfrukter vil slite med denne.


  10. Spis gjerne litt hvitt kjøtt, men ikke mer enn det som er bearbeidet. Av miljøhensyn bør ikke inntaket overskride nåværende nivå (175 g i uken). Det bør helst være lavere. Erstatt gjerne kjøttet med plantemat, som belgfrukter og fisk.
    For så vidt ok. Fra et miljøhensyn-perspektiv forstår jeg det. Om man tenker dyrevelferd kan det likevel være like bra å kjøpe hvitt kjøtt fra lokale bønder og fra gårder hvor man vet at dyra har hatt det bra. Dette er er helt annen diskusjon, og jeg tenker det er viktig at hver enkelt gjør seg opp meninger om hvilke sak de vil kjempe for. 175 gram i uken tilsvarer to små kyllingfileter, noe som i og for seg er en ok mengde – så lenge man spiser andre proteinkilder til middagsmat.


  11. Innta 350-500 gram melkeprodukter hver dag. I hovedsak produkter med lite fett. Eksempel; en liten yoghurt, 1 glass melk og noen skiver ost.
    Denne er jeg enig i, og bør være helt overkommelig for de aller fleste.

  12. Et moderat inntak av egg kan være en del av et sunt kosthold. Det mangler forløbig forskning på helseeffektene av å spise mer enn ett egg daglig. Har du høyt kolesterol, bør du være varsom med inntaket.
    Her er det viktig å presisere – før hele Norge blir livredde for å bruke to egg i pannekakerøra – at det mangler forskning på noe betyr ikke at det ikke stemmer. Og om helseeffekten er lik om man spiser ett egg eller tre, kan man like godt spise tre hvis man liker egg og ikke har høyt kolesterol. Egg inneholder mye protein, vitaminer og mineraler. Det er ikke en matvare jeg ville kuttet ned på uten en god grunn!


  13. Innta minimum 25 gram pr.dag av vegetabilske oljer. Knappe 2 spiseskjeer. Begrens inntaket av smør og tropiske oljer.
    Denne er ok.

  14. Det er anbefalt å unngå å drikke alkohol.
    Fra et helseperspektiv – ok. Jeg tenker likevel at noen glass i et hyggelig sosialt lag innimellom gjør så godt for vår mentale helse at jeg frivillig lar denne gå. Jeg tenker det bør handle mer om modifikasjon.

  15. Begrens inntaket av søtsaker og andre sukkerrike matvarer.
    Enig i denne. Men – skal det bli mer gjennomførbart, bør reklame for godteri og snacks på TV utgå, prisene bør øke og den stadige tilbudsstrømmen bør begrenses. I tillegg bør prisene på frukt og grønt bli betraktelig lavere.

Jeg syns ikke de nye rådene er avskrekkende. Absolutt ikke. Samtidig er jeg allergisk mot alt som ligner på skremselspropaganda når det kommer til mat. Det er en allerede forvirret verden vi lever i, og nok av mennesker er hysteriske rundt hva de bør spise. En annen ting jeg vil nevne, det er anbefalt proteininntak. Dette er forsket mye på, og tallene som fremstilles hos pan-Norway er et inntak på 56 g protein pr.dag – noe som er et helt nytt tall for meg. Hvor de får dette fra, aner jeg ikke. Jeg stusser på at det kun en fremstilt ett tall så vidt jeg kan se. De som trener trenger åpenbart mer enn de som ikke trener, og proteinbehov vil naturlig nok variere ut ifra kroppsvekt og mengde muskelmasse. Jeg ber deg derfor ta akkurat det tallet med en solid dose salt (pun intended :P).

Det aller viktigste rådet mener jeg burde vært: IKKE OVERDRIV NOE og GJØR SÅ GODT DU KAN. Man kommer ikke utenom at vi er forskjellige alle mann, både når det kommer til hva vi liker, hva vi trives med å spise, hva som gir oss matglede og hva slags mat kroppen vår tolererer (les; intoleranser). Man må ikke sitte å knaske på kikerter når man er i tidsklemma. Man kan faktisk kjøpe seg en ultraprosessert proteinbar en gang i blant uten at noen dør av det. Man kan også spise en brødskive med salt salami etter en svett gåtur i fjellet- og ingen omkommer av det heller. Kostråd er fint og flott, men husk å bruke sunn fornuft og se på det større bildet!

KOSTHOLDSTIPS TIL BESVÆR

Det dukker opp stadig nye «do’s and don’ts» når det kommer til kosthold. Faste og ultraprosessert mat er det som kanskje har vært mest i vinden den siste tiden, og flere og flere uttaler seg og fremmer dette som om det er det eneste rette. – Som vi har sett så mange ganger før om så mange andre ting. Jeg sier ikke at faste ikke er bra eller at ultraprosesert mat er å anbefale. Det jeg vil belyse i dette innlegget er hvordan vi tolker det vi hører av informasjon.

Det som er så kjedelig og usexy er et faktum som sjelden belyses i sammenhenger hvor meninger om kosthold skal frem. Det faktumet er at kontekst, mengde og situasjon spiller en enormt stor rolle når det kommer til å avgjøre hva som er best for individet, og at ett råd aldri funker like bra for alle. Det er selvsagt ikke like enkelt og legge frem som det er å legge frem en bastant påstand…

Jeg har skrevet om dette flere ganger før, spesielt i perioder hvor noe blir ekstremt hypet opp og flere og flere sverger til nye dietter og spisemåter som skal være deres nye frelse. Samtidig er det andre som går i kjelleren fordi denne nye hypen ikke passer så godt for dem, selv om det visst nok skal være det eneste som funker.

La meg ta faste og ultraprosessert mat som eksempel, siden det er veldig i vinden om dagen.
Faste er det ingenting galt med, men likevel kommer det an på kontekst. For en person som småspiser mye og gjerne sliter med oppblåsthet eller andre fordøyelsesproblemer, kan det å ha et 8 timers spisevindu være en veldig god løsning. For en person som kvier seg for å spise for mye og som allerede er på kanten til å være undervektig er det dog ikke en like god løsning.
For en person som baserer mye av kostholdet sitt på ferdigmat og lite frukt og grønt er det helt supert å styre mer mot mindre prosessert mat og fokusere på å få i seg mer rent kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, frukt, nøtter og belgfrukter. For en person som bruker mye tankevirksomhet og energi på å lage nei-mat lister og som allerede spiser over snittet næringsrikt, kan det å kutte all ultraprosessert mat bli toppen av et allerede mathysterisk fjell…

Ser du hva jeg mener?

Jeg er veldig i mot å gi samme råd til alle. Vi er på forskjellige steder og lever forskjellige liv. Ikke minst har vi ulikt forhold til mat og ulike matvaner. Å ha som base at man skal spise næringsrikt med frukt, grønt, grove kornprodukter, magre meieriprodukter, fisk, kjøtt og nøtter er et fint og generelt råd som gir mange muligheter for variasjon og individuell tilpasning. Å lage en liste over alt man ikke skal spise vil for de aller fleste ikke ha positiv innvirkning.

For en småbarnsmor med lite tid til matlaging er det mye bedre at hun lager en Toro tomatsuppe med egg enn at hun kjøper en grandis, fremfor å fortelle henne at hun må lage suppa fra bunnen, hvis ikke er det barnemishandling (satt på spissen).

KONTEKST folkens!!! Og en annen viktig ting – SMÅ, OVERKOMMELIGE GODE ENDRINGER. Litt om gangen. Det kan gjøre store forskjeller over tid!

Er du frustrert over at du ikke takler faste og/eller blir helt svimmel av all den prosesserte maten du må nekte deg? Pust med magen. Husk på at alle gode endringer er bra og man trenger ikke å gjøre alt perfekt for å ha god helse. You do you. Ta med deg de rådene du har nytte og glede av og la resten ligge.