Vi er ferdige med jul og klare for å gripe an hverdagen. Jeg vet mange har panikk for nyttårsforsetter og kvier seg for å både innrømme at de ønsker endring, og også for å lage store planer i den mest klisjefylte måneden av alle – januar. Jeg skal likevel dele noen råd når det gjelder å sette seg mål, finne tilpassede tiltak og dermed lage seg en handlingsplan. For jeg vet mange der ute har ting de ønsker å oppnå, vaner de vil endre og drømmer de vil oppnå. Man må ikke vente til mars for at det skal være akseptabelt. Du kan starte i dag :)
Sett konkrete mål
Det er flere viktige ting å tenke på når man skal sette seg et mål. Det bør være noe du virkelig har lyst til, og du bør ha en god grunn. Dette kan du begrunne for deg selv. Gjerne skriftlig, slik at du kan se tilbake på det i dårlige / demotiverte perioder (de kommer). Målet kan gjerne være helt konkret. Jo mer konkret, jo enklere er det å følge med på fremgang. For eksempel: «Bedre helse» er et diffust mål. «Lavere blodtrykk» er et konkret mål. «Bedre kondis» er et diffust mål. «3 min kortere tidsbruk på 5 km» er et konkret mål.
Handlingsplan
Hvordan skal du nå målet du har satt deg? Uten en handlingsplan surrer man litt rundt i blinde uten mål og mening. Skal du få et resultat du ikke har fått før, må du gjøre noe du ikke har gjort før. Et godt tips her er å finne ut hva du kan gjøre målrettet som du har mulighet til å tilpasse inn i hverdagen din. Det du skal jobbe mot, det må prioriteres. Kanskje du også må nedprioritere noe annet for å få tid og overskudd til det du har bestemt deg for. En god handlingsplan er også til en viss grad fleksibel. Det vil si at om ikke det går helt etter plan A, har du en god plan B (og gjerne også C). Slik unngår du å dette av lasset med en gang livet ikke går helt slik du tenkte.
En god handlingsplan bør bestå av;
– Hvilke tiltak du skal gjøre, helt konkret
– Tidspunkt (og eventuelt varighet) for det målrettede tiltaket
– Alternativ til opprinnelig planlagt tiltak
Et eksempel: Målet er redusert tidsbruk på 5 km. Jeg legger opp til 3 løpeøkter per uke, hvor hver økt har varighet på 20-40 min. Jeg skriver disse øktene inn i kalenderen. Jeg lager også en plan B med 1-2 alternative tidsrom hvor jeg alternativt kan utføre en økt. Enten en løpeøkt som planlagt, eller for eksempel en kortintervall som tar kortere tid. Dersom èn eller flere av øktene av en eller annen grunn blir umulig å få utført grunnet noe uforutsett, kan jeg altså ty til plan B. Uavhengig om plan A eller B utføres, har jeg uansett jobbet meg nærmere målet mitt.
Tidsramme – delmål
Det er ikke alle mål det er like enkelt å tidsbegrense. Et eksempel på det er vektnedgang. Det er likevel mulig å lage en tidsramme på handlingsplanen ved å dele den opp. Selv liker jeg å lage meg månedsmål som består av delmål mot et større mål. Hovedmålet mitt kan være å bestige Romsdalseggen i august. Delmål i januar kan da være å utføre fire motbakkeøkter med sekk på mølle og fire intervalløkter, for å gi et eksempel. For hver måned setter jeg meg nye mål som i det store bildet tar meg nærmere hovedmålet.
Delmål med tidsramme er en fin måte å holde fokus på hovedmålet, uten at det blir for overveldende og for langt unna. Delmålene bør være lagt opp slik at de tar deg nærmere hovedmålet ditt.
Til slutt;
Å jobbe mot et konkret mål og oppnå det, gir en helt egen mestringsfølelse. Å følge egen plan skaper selvtillit og mestringstro. Det unner jeg virkelig alle å oppleve. Om du ikke føler at du er i stand til å få til noe, ei heller holde løftene du gir til deg selv- kanskje du må rette fokuset mot noe annet enn strenge regler og høye krav. Husk at mål ikke må være store og ambisiøse for å ha betydning i livet ditt. Kanskje det å holde kjøkkenbenken ren eller å re opp senga hver morgen er et fint mål i seg selv. Du kan starte der. Mestring kan komme i mange former. Start der du er og ikke sammenligne deg med andre.
Lykke til! <3
