I ryddesjauen jeg skrev om i går fant jeg mye forskjellig. Blant annet dagbøker og tekster jeg hadde skrevet fra mange år tilbake. Det var artig lesning, men også en skikkelig oppvekker. Midt oppi mange rare tanker og forvirrede følelser fant jeg denne lille teksten;
Jeg er bra nok for meg selv
Jeg er nok for meg selv
Jeg er bra for meg
Jeg er nok
Dette skrev jeg i 2009, midt i kjærlighetssorg og følelsen av å ikke være bra nok for å ha det slik jeg ønsket. Teksten lyste liksom mot meg midt oppi tenåringstankene og jeg tenkte for meg selv;
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har tenkt «Nå orker jeg ikke mer», eller noe i samme dur. Det har vært så mange ganger at jeg har følt meg helt hjelpesløs, utilstrekkelig, bunnløst frustrert og knust og tenkt at jeg aldri kan smile og mene det igjen. Men hver eneste gang har jeg blitt glad igjen. Det har tatt tid og kostet meg mange tårer, men jeg har blitt glad igjen!
Det finnes noe som kan bli lys i et hvert mørke. Det finnes en åpning i hver tunnel. Uansett hvor langt nede du føler deg så finnes det alltid en vei opp.
Jeg satt på sengekanten en morgen og tanken slo meg. Uansett hva som skjer – Det kommer til å gå bra med meg!
Livet har gitt meg så mange knyttnever i magen og flathender i trynet de siste årene at jeg har ikke tall . Er det noen erfaringer jeg gjerne skulle vært foruten? Absolutt. Men jeg har lært at det finnes en helt i meg. Jeg er ingen skjør pingle som ikke tåler motvind. Det er det viktig at vi husker på. Du har det som trengs for å komme deg gjennom og over hva enn- og hvem det er du støter på.
Du er det du trenger. Du er nok for deg!