HISTORIEN OM SNICKERSEN SOM SMULA NED PÅ BRYSTET

«Jeg skulle ønske jeg var så flink som den og den personen»
«Jeg skulle ønske jeg klarte det og det»
«Jeg skulle ønske jeg utrettet noe og kom noen vei i livet»
«Jeg skulle ønske jeg fikk like gode resultater som den og den»
«Jeg skulle ønske jeg ikke følte meg feit»

Å?
så hva venter du på?
Hvem venter du på?
…og hvorfor venter du?

Jeg tok meg selv i det for noen uker siden, der jeg satt i sofaen med beina opp, håret til alle kanter med halvspiste snickers på fanget og smuler på brystet og psyket meg opp til å bevege meg. «Jeg vil være ei energisk jente som våkner med livslyst og pågangsmot til å gjøre akkurat hva hun vil uten å utsette ting, late seg og spise ting som ikke gjør kroppen noe annet enn uvel» tenkte jeg, mens jeg fanget en halvspist peanøtt som nesten datt ut av munnen. I det tanken var tenkt, sa jeg til  meg selv; Så få ræva opp av sofaen å vær ei sånn jente!

Det er ikke antall snickers i skuffen eller hvor god sofa jeg har som avgjør hvor mye jeg får gjort på fridagen min. Det er ikke genene mine eller fortiden min som avgjør hva jeg utretter og hvordan jeg føler meg i dag. Vet du hva som avgjør det? Det er hva jeg faktisk gjør. Det er hva jeg bruker resursene mine og tiden min til og hvor jeg plasserer og fordeler energien min.

Fra tanken var tenkt så gjorde jeg en endring.
Jeg la vekk snickersen. Jeg krysset ut nelly.com. Jeg tok på meg treningsklær og bestemte meg for å gjøre det «den jenta» ville gjort. Da jeg kom hjem lagde jeg en god og sunn middag og avsluttet dagen med å øve på spansk, noe jeg har utsatt alt for lenge. Dagen ble forandret. Ikke fordi jeg forandret meg. Ikke fordi motivasjon banka på døra å tilbød meg en starterpack. Ikke fordi en eller annen sa noen magiske ord eller en enhjørning spytta glitter på meg. Jeg tok et valg, også tok jeg flere valg. En rekke gode enkeltvalg utgjorde forskjellen.

Ikke vent på endring.
Skap den.