«JEG SKULLE ØNSKE NOEN FORSTO MEG»

«Jeg skulle ønske noen forsto meg»

Har du tenkt det før?
Da har du sikkert også erfart at denne «noen» ikke alltid finnes. Noen ganger er du alene med alt du tenker og føler. Det kan føles helt håpløst og veldig ensomt. Men skal jeg si deg noe? Du trenger ikke andre mennesker til å forstå deg.

 

«Burde jeg tenke sånn? Burde jeg føle det og det?»

Det er egentlig likegyldig. Du føler det du føler og tenker det du tenker. Det er ikke feil uansett. Bekreftelse fra andre kan man ikke alltid regne med å få. Enkelte ting vil ikke andre klare å forstå. Det du trenger er å akseptere hva du føler og tenker, uavhengig av om andre forstår deg eller ei. Det er menneskelig å føle og tenke og vi er alle forskjellige. Ingenting er rett eller galt og det finnes ikke noe fasit.

Selv har jeg perioder hvor jeg føler for å være mer alene. Gå inn i min egen boble og isolere meg litt fra alle rundt meg. Jeg kan tenke mye rart og føle på mye som er helt ubegripelig at jeg skal føle på. Som jeg har skrevet om før har jeg følt meg tynget av tanken på alt jeg burde, ikke burde, må og ikke må, men det siste året har jeg akseptert mer og mer at jeg er meg på både godt og vondt. Jeg har lært å akseptere mer og mer at jeg ikke er hyper-Julie hele tiden. Jeg er ikke på topp til en hver tid. Jeg tenker og føler mye jeg aldri snakker om eller viser. Behovet for bekreftelse fra andre om at jeg er normal er ikke noe å trakte etter. Det vil alltid være ting som andre ikke forstår. Og vet du hva? Det er ok.

«Jeg skulle ønske noen forsto meg»
 – Begynn heller med å akseptere deg selv!

Vi er ikke logiske skapninger. Ting kommer og går i rykk og napp. Følelser kommer og går. Tanker dukker opp og forsvinner. Det er ikke verre enn det. Ikke let etter aksept fra andre eller regn med at andre nødvendigvis forstår deg. Start med å akseptere deg selv og alt du er – ikke bare de gode sidene og de gode dagene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *