Evnen vår til å prestere på trening varierer fra dag til dag og avhenger av flere faktorer. Søvn, mentalt og fysisk stress, matinntak og gjøremål for å nevne noe. Alt dette spiller inn på hvor mye vi evner å yte på trening. Å forvente at man skal prestere optimalt på hver økt er derfor ønsketenkning og langt ifra hva realiteten byr på.
Mange av oss er flinke til å styre opp forventningene til oss selv og aller helst vil vi prestere over evne, uten å ta hensyn til omstendighetene. Dette kan naturligvis føre til skuffelse og nederlag, noe som ikke er bra verken for mestringsfølelsen eller motivasjonen til trening videre.
Jeg snakker mye med kunder om det å bli kjent med kroppen sin. Med det inngår også evnen til å porsjonere ut forventning og se realistisk på sin egen prestasjon. For mange er dette noe som må læres, rett og slett fordi man er vant med å presse seg til det fulle uansett dagsform. Å ikke lytte til – og forstå kroppen kan få dumme følger, både i form av psykiske ting som selvforakt og skuffelse, men også dårligere treningsresultater og en kropp som ikke spiller på lag.
Så hvordan vet man hva man kan forvente av seg selv fra dag til dag?
Jeg pleier å tenke over hva jeg har gjort dagen før og hvordan jeg føler meg både mentalt og fysisk. Om det er mye kaos og stress i hodet og jeg har flere tunge økter bak meg, senker jeg bevisst forventningene og tenker at jeg heller holder litt igjen på belastningen den dagen. Om det mot formodning skulle føles lett likevel kan jeg heller oppjustere belastningen. Hvis jeg har hatt lite stress og mye kvalitetshvile i dagene i forveien har jeg mye høyere forventninger til økta og legger derfor opp til en tyngre og/eller mer krevende økt fordi både kropp og hode er mer klar for det.
Det er også de dagene hvor man ut ifra logikk skulle tro at man var klar for en skikkelig heftig økt, men så opplever man likevel at kroppen sier stopp. Hva er riktig å gjøre da? Lytte til kroppen. Det kan være prosesser i kroppen som foregår uten at vi vet om det eller merker noe nevneverdig til det. Om man da merker at man har mindre å gi på trening kan det være et tegn fra kroppen om at vi likevel ikke skal forvente topp score akkurat den økta. Kunsten er å respektere kroppen nok til å godta at slik er det, og det er ikke alltid vi kan forklare eller forstå hvorfor det varierer.
Ta alltid den totale mengden stress i betraktning når du planlegger en treningsuke. Har du mye å gjøre på jobb, mange ting du skal få gjort, mange mennesker du skal møte? Ting som det kan påvirke yteevnen din på trening. Ha det i bakhodet når du setter en plan for øktene dine. Legg gjerne opp til litt lettere trening de dagene du har mer å gjøre og legg opp til tyngre økter de dagene du har mindre på tapetet. Ha det som en base av forventning og øv også på å lytte til kroppen underveis. Det er av og til de gode dagene kommer ut av det blå, og det samme gjelder de mindre gode dagene. Følg derfor med å være lydhør til hva slags signaler kroppen gir.
Jeg har en leveregel når det kommer til treningen min;
Det er ikke alltid jeg evner å løfte så tungt og løpe så fort og langt jeg gjerne vil, men jeg gjør alltid så godt jeg kan med det jeg har av krefter den dagen!
Det er en fin regel som hjelper meg å holde motet oppe på dårlige dager uten å bli skuffet over meg selv når jeg kanskje løfter litt mindre eller løper litt saktere. Det er også veldig motiverende de dagene jeg har mer enn normalt å gi. Gode treningsresultater kommer av (tilpasset) innsats både på gode og dårlige dager! 😉
Med det sier jeg GOD FREDAG!
