Jeg snakker mye om treningsglede, mestring, hvor mye fysisk aktivitet har å si for livskvalitet og velvære og hvordan man skal nå et mål på best mulig måte. Noe jeg ikke så ofte snakker om, er lykke. Det kan nok oppfattes som litt «off topic» her på denne bloggen, men likevel vil jeg skrive noen ord om det. Psykisk helse er vel så viktig som den fysiske når alt kommer til alt, og de påvirker hverandre.
Jeg skrev så vidt om dette i en instagrampost for litt siden. Man kan finne tips over alt til hvordan man kan bli lykkeligere. Eksempler på dette kan være å være ute i naturen, ha sunne og gode relasjoner med andre, spise sunt, få nok søvn, gjøre ting du liker og å være fysisk aktiv. Dette er ting vi til stadighet blir minnet på over alt i sosiale medier. Men hva når man ikke klarer å kjenne på lykke over disse tingene?
Jeg er i samtale med mange forskjellige mennesker i forskjellig livssituasjon i løpet av en arbeidsuke, og det har fått meg til å tenke over dette. Det er nemlig ikke få som kjenner på at disse «typiske» lykketipsene ikke fungerer, og at følelsen av lykke og tilfredshet rett og slett føles uoppnåelig. Det er heller ikke få som faktisk ikke kjenner på følelsen av mestring, selv om de mestrer det ene etter det andre. I min jobb som PT og kostveileder ser jeg hvor viktig det er for å få motivasjon og driv til å stå på med trening og sunt kosthold jevnlig. Uten belønningen som mestring og lykkefølelse er, er det vanskelig å stå på dag inn og dag ut, og enda vanskeligere å gjøre varige endringer. Man merker ikke gevinsten, så hvorfor skal man orke? Jeg kan forstå det veldig godt.
Det har altså fått meg til å tenke.
Hva om lykke først kan slippe til om man rydder bort det som dekker over den? Ting som legger slør over den og gjør det vanskelig for den å slippe til? I stedet for å hige etter alt som tilsynelatende gjør oss lykkelige, kanskje løsningen er å rydde plass til den?
Før du tror jeg er ute å flakser på metaforhimmelen – la meg utdype.
Du har sikkert opplevd å være lei deg eller frustrert over noe, å ha en såkalt «klump i magen». Det kan være en relasjon som ikke er bra, noen du savner eller en bekymring du bærer rundt på. Hvis du da får en gladelig nyhet eller opplever noe gøy – har du merket deg at du ikke klarer å glede deg like mye som du hadde gjort dersom klumpen var vekk? For du har sikkert merket det også- når du ikke har noen klump i magen er det lettere å legge merke til fine ting rundt deg, sette pris på små ting, ta gode matvalg, holde gode treningsrutiner og generelt sette mer pris på det gode i livet ditt. Når vi ikke har ting som legger demper på gleden er det lettere å kjenne på lykke.
Selv merker jeg meg noen ting som legger direkte demper på lykke- og velværefølelsen min. Av og til uten at jeg er bevisst på det med en gang. Problemer/ kommunikasjonssvikt i relasjoner (venner/ familie/ bekjente), bekymring, destruktiv input (f.eks nyheter, konfliktfylte tv-serier etc), stress og rot. Etter at jeg ble bevisst på dette har jeg tatt grep. Om jeg har noe usagt eller noe jeg vil ta opp med en venn eller bekjent, så gjør jeg det og får det ut av verden. Av og til krever det enormt mye, men det er en stor lettelse når det er gjort. Jeg unngår å bruke tid på tv-programmer som består mye av konflikt, intriger og vold, og jeg sørger for å ha god oversikt på dagens gjøremål og holder det ryddig rundt meg. Grep som ved første øyekast kan se ubetydelige ut, men jeg merker enorm effekt på psyken og humøret mitt. Jeg går ikke rundt å tenker på det hele tiden, men om jeg merker at tungsinn eller «flathet» plutselig sniker seg innpå, tar jeg en ny evaluering av hva det er som gjør det. Har jeg stresset for mye? Har jeg utsatt å ta en viktig samtale? Er man bevisst på hva som påvirker en, er det lettere å gjøre noe med det og rydde plass til lykke.
Jeg oppfordrer deg til å tenke over hva som påvirker deg, humøret ditt og lykkefølelsen din. Hva tror du påvirker deg negativt? Eliminer det om du kan. Da tror jeg veien til velvære og lykke blir kortere <3
