Da har jeg endelig fått sett dette mye omtalte programmet på TV Norge kalt «16 ukers helvete» hvor seks kjendiser skal gå gjennom et ekstremt opplegg med trening og kosthold med hjelp av Martin Johnsrud Sundby som treningsveileder og ernæringsfysiolog Anette Skarpaas Ramm. Jeg syns idèen om å lage et tv program med fokus på livsstilsendring i seg selv er en veldig god ting. Hadde det bare vært fokus på en varig endring…
En liten forventningsavklaring er på sin plass:
Tittelen på programmet forteller oss at deltakerne skal gjennom et 16 ukers helvete. Det i seg selv gir ikke lovord om varige, gode vaneendringer eller noe som er behagelig i seg selv. Grunnen til at jeg likevel henger meg opp i mangelen på bærekraftighet, er at samtlige deltakere ikke sier noe om at de ønsker å gjennomgå et heftig regime som de aldri i livet vil klare å opprettholde utover disse 16 ukene. Samtlige har ønsker om å få bedre helse, ta bedre vare på seg selv og å kunne være en god forelder for barna sine. Dette nevnes flere ganger gjennom episodene. Når dette kommer såpass godt frem, er det synd at det ikke informeres om at denne typen opplegg ikke er noe å anbefale dersom man ønsker en varig livsstilsendring. En «boost» og en forsmak av hvordan det er å tyne seg selv til ytterpunktene – så absolutt. Men en innføring i hvordan man kan få en generell god livsstil? Ikke i det hele tatt. Det virker for meg som at deltakerne har en forhåpning om at dette opplegget skal hjelpe dem videre på vei til en varig endring. Jeg håper inderlig at de får god hjelp med hvordan de kan modifisere opplegget videre etter disse 16 ukene, slik at det faktisk vil kunne passe inn i hverdagen demmes og bli noe de kan leve med og trives med.
Jeg satt med notatblokka klar da jeg begynte å se dette programmet. Notatene ble mange og lange. Jeg skal dele mine tanker med dere og forhåpentligvis belyse noen ting rundt dette programmet som kan være til hjelp for andre som ønsker å gjøre en livsstilsendring. Jeg har mye på hjertet, så dette blir del 1.
Min aller første tanke i episode 1, er disse testøvelsene deltakerne blir satt til å gjøre på møte. Situps, pushups og hengende beinhev. Tre øvelser som i utgangspunktet er ok, men relevante? Hva sier din evne til å ta pushups om din helsestatus? Og hengende beinhev? Hvordan er dette en relevant øvelse for å finne ut status på din fysiske form? Hengende beinhev er en øvelse som for mange er både vanskelig og ubehagelig, også for folk som har trent før. Både pushups og hengende beinhev er også betydelig tyngre når man er tyngre. Siden deltakerne ikke har kroppsvekten på sin side, er det heller uheldig å bruke nettopp disse øvelsene, spør du meg.
…Og hva med å skape mestringsfølelse? Omtrent samtlige av deltakerne klarte lite til ingenting av disse øvelsene, og det de uttrykte var at de følte at de ikke fikk til noen ting. Har de da fått et fint og realistisk inntrykk av hvordan det er å trene på senter, og gir det lyst til å prøve videre? Tvilsomt. Hvis formålet var å gi dem en hard realitycheck på hvor dårlig det lå an, så har de nådd målet. Jeg syns dog det kan gjøres på en mer skånsom måte. At en utrent person vil føle seg utrent når de starter med trening er helt normalt. At de skal føle seg som et håpløst prosjekt er helt unødvendig.
Skulle jeg tatt i mot disse deltakerne og introdusert dem til styrketrening, ville jeg tatt dem gjennom for eksempel knebøy til benk, sittende roing og skulderpress. Tre øvelser som er enkle å instruere og som de fleste kan få til. Om de ikke hadde fått dem til, hadde jeg skalert dem eller funnet alternativer som de mestret. Å skape mestring og god følelse for en person som aldri har vært på treningssenter før og som ønsker å komme i gang, ser jeg på som helt essensielt. Å få dem til å gjøre noe de ikke har gode forutsetninger for å klare, vil bare gi dem en dårlig følelse.
Et treningssenter er ikke noe drømmeplass for en person som aldri har trent, det er viktig å huske for oss som skal introdusere dem til det. Om det hadde blitt lagt opp til mer mestring og godfølelse, hadde det vært større sjanse for at de ble mer motivert fra start. I stedet uttrykker flere av dem at de hater å trene og at de ikke føler de får til noe som helst. Veldig trist syns jeg! Førsteinntrykket av treningssenter kunne vært en helt annen. Når det er sagt, så ser det ut til å gå bedre for de fleste av dem utover i episodene og flere får en mer positiv opplevelse. Det er veldig positivt. Jeg håper å se enda mer smil, mer mestring og mer glede utover i de kommende episodene. Å gjøre mange ting man ikke får til, og i tillegg trene seg svimmel og kvalm er helt unødvendig for å kalle en treningsøkt effektiv (spesielt når man ikke liker å trene i utgangspunktet!!)
Mine tanker om kostholdssregimet kommer i en egen post. Som sagt har jeg mye på hjertet, så jeg vil dele det opp. Merk at jeg ikke kritiserer enkeltpersoner her, men konseptet deltakerne blir introdusert for, fra et personlig trener-perspektiv.
Mer kommer! 🙂
