Føler du at livet går i mot deg og at du kommer i stressende, vonde eller ubehagelige situasjoner? Blir du fristet til å syns synd på deg selv?
Mamma pleier å si; «nå må du slutte å være så navlebeskuer«
Det er nettopp det vi fort kan bli når vi møter motgang. Vi har kun fokus på oss selv, hvordan vi føler, hvor dritt livet er og hvor synd det er på oss. Om vi bare løfter blikket litt bort fra egen navle så blir persektivet et litt annet.
Jeg hadde en opplevelse på tirsdag med en mailsamtale som rett og slett fikk meg til å føle meg som en total failure, uten at jeg ble anklaget for noen ting. Utifra en tilfeldig samtale som dog endte god, fikk jeg denne elendige følelsen av at jeg bare burde gå å legge meg i et hjørne. Jeg inntar ofte denne posisjonen når jeg føler at noen er misfornøyd med meg eller ikke liker meg. Jeg blir en navlebeskuer og ser kun meg selv, mine følelser og hvordan jeg oppfatter det . Kjæresten min sa; «det kan jo være at personen du mailet med hadde en dårlig dag og reagerte utifra det». Ja, det kan faktisk godt være, og likevel tredde jeg en striesekk over hodet og følte at hele landet hatet meg… (…)
Så hva er feil med at vi ofte inntar denne selvsentrerte posisjonen?
Vi burde åpne øynene og innse at vår oppfatning ikke er den eneste, og hva vi gjør eller hva vi sier har ikke innvirkning på vår verdi. Jeg har ingen grunn til å føle meg rævva på grunn at at noen missliker meg for en grunn som kanskje ikke en gang dreier seg om meg. Verden tipper ikke over fordi noen sa noe lite hyggelig til meg.
Det er ikke synd på meg fordi jeg møter motgang og kommer borti folk som er lite hyggelige. Jeg er ikke et offer for omverdenens grusomheter. Uhavhengig av andres mening, mine handlinger, tanker eller ord er jeg av konstant verdi. Når jeg faller i grus over at noen missliker meg så viser det bare hvor liten del av helheten jeg faktisk ser !
Trengte den her i dag! Takk!
Nei, det er ikke mer synd på meg enn andre, nei, og ikke deg heller. Sånn er det bare! På denne måten unngår vi å bli et offer, men heller aktør i eget liv.Takk for et fint innlegg!
Kjenner meg igjen! Har to personer i livet mitt, som på en måte ALLTID klarer å si ting som jeg tar ille opp. Klarer ikke helt å finne ut om det er JEG som leser for mye i det som blir sagt, eller om det er DE som kommer med «stikk» for å trykkke meg ned. Lyst til å kutte de ut fullstendig, men føler meg ond hvis jeg gjør det. Så trikset er kanskje å ikke sentrere alt som blir sagt rundt seg selv, men heve seg over det. Dog, inntil det viser seg at det faktisk er nedvurderende kommentarer.
Ha en fin dag!
Kjenner meg igjen, der !
Om det ikke er noen du kan kvitte deg med, så ville jeg rett og slett sagt i fra til dem neste gang de sa noe som gjorde vondt. Kanskje de ikke er klar over det? Hvis det er noen som er glad i deg så vil jeg tro at de setter pris på at du sier ifra 🙂
Håper det løser seg, det er ikke bra å bli brutt ned med jevne mellomrom!
Klem
Godt poeng! Neste gang (det byr seg en mulighet) skal jeg spørre hva personen(e) mente med kommentaren!
Ha en fin dag!