I det siste har jeg tenkt mye på dette med å nå målene sine, hvorfor mange av oss ikke får det til, hva som gjør det vanskelig og hva som skal til. Det er åpenbart at motivasjon er en viktig faktor. Uten motivasjon får vi ikke gjort stort.
For øyeblikket er jeg veldig motivert. Akkurat nå er det ENKELT for meg å komme meg på trening, det er enkelt å presse meg selv. Selv om jeg ikke er vant med å spise fisk to ganger om dagen så syns jeg det er gøy å prøve det ut akkurat nå. Det er enkelt å droppe mat jeg vet ikke er bra for formen. Når man er motivert er alt så mye enklere.
Er man demotivert så handler det ikke om at du ikke har tid. Det handler ikke om at du ikke orker eller at du ikke liker den og den maten. Det handler ikke om at sjokolade frister eller at kostplanen din ikke funker. Det handler om at du ikke er motivert nok.
♥ Better bodies grunge tights ♥ (adlink)
Jeg har fugt mye forskjellig av både treningsprogram og kostplaner. Jeg kan forsikre dere om at de eneste gangene det har funket har vært når jeg har vært innsilt på å faktisk følge det og gjøre det jeg skal. De gangene jeg ikke har vært motivert så har det ikke funket fordi innsatsen min har vært der etter. På en annen side så er motivasjon ferskvare. Det må jobbes for. Ofte kommer motivasjon av at vi oppnår noe, så et sted må vi starte.
Når jeg har «downperioder» i forhold til trening og kosthold og motivasjonen er på bånn, så er den eneste løsningen å bygge opp en desperasjon for endring. Jeg må bli lei nok av å sitte på sofaen og lei av å spise ikke-optimalt. Kanskje jeg må dra meg selv på gymmet, kanskje jeg må tvinge meg selv til å stå i mot sjokoladen, men det er der det starter. Endringen skjer når jeg trosser motviljen og gjør det jeg vet er best. Motivasjonen øker når jeg opplever at jeg er min egen sjef. Jeg bestemmer selv hva jeg vil gjøre med livet mitt. Av og til er den eneste og beste løsningen å ta seg selv i nakkeskinnet.
♥ Er du i en downperiode motivasjonsmessig så har jeg et råd til deg:
Gi deg selv tid til å bli desperat nok for en endring. Når du blir desperat, ta deg i nakkeskinnet og gjør det du vet du bør. Derfra vil motivasjonen stige. Ofte må man klare en ting før man får lyst til å klare mer!
Nå er jeg heldigvis inne i en god periode, men jeg kjenner meg veldig godt igjen. Dette er noe helt annet enn å være sliten og utslitt i kroppen. Det er som du sier, noe som går på motivasjonen. Hos meg har det vært pga betennelser i feste til biceps og triceps, noe som har vært helt forferdelig i flere måneder, men da har jeg trent, uten å øke noe særlig i styrke på overkroppen for jeg har ikke klart å trene til maks. Ofte er det jo faktisk sånn at det er resultater som driver oss til å gjøre noe, særlig det å trene. Jeg er i en god periode nå fordi jeg opplever resultater igjen, jeg blir sterkere. Jeg ser mange på trening som ikke har noe mål med treningen sin, men som også trives med det (enn hvor lenge det varer). Men for meg hjelper det å klare 32,5 kg i militærpress etter å ha vært stuck på maks 27,5 kg, klare 42,50 kg i benkpress etter kun å klart 35-37,50 kg. Å plutselig klare 8 pullups og 10 chinups er bare helt fantastisk, når man så lenge har slitt med smerter.
Motivasjonen ligger i å se resultater, men da må man også sette seg et mål, eventuelt flere delmål, med treningen. Jeg blir nok aldri sterk nok, men det er deilig å bli sterkere. Motivasjonsboost er å klare 115 kg i markløft og 90 kg i knebøy, noe jeg klarte i sommer, men det er liksom ikke nok. Jeg vil klare 50 kg i benkpress og jeg skal klare 10 pullups. Det skal ikke være lett, men fy søren så gøy det er å lykkes!
Skader og motstand fysisk er uten tvil noe som fort kan stjele motivasjonen og gjøre veien mot mål seig og tungvin. Delmål er gull å ha, samt å huske på at ting tar tid, og om man møter motstand må man bare stå på videre. Vinnere gir seg ikke, men fortsetter! Om det er i snegletempo så er det fortsatt fremgang 😀
Hei! Nå har du akkurat satt ord på min «motivasjonsprosess». Det som er så dumt er imidlertid for min del at tiden fra man mister motivasjonen til man blir desperat nok til å begynne å motivere seg igjen dessverre kan være svært ødeleggende for mål og ønsker.
Ja det er det som er dumt.. Men jeg tror man må gjennom det uansett rett og slett, eventuelt finne noe helt annet man vil drive med som får fokuset vekk fra ting som ikke gjør deg glad og som demotiverer deg 🙂