God torsdag !
I dag våknet jeg med følelsen av at, I DAG er dagen for å sette en ny løperekord. And so I did 😉
Da jeg skrev om treningen min så sa jeg at jeg skulle ha en langkjøringsøkt ca hver tiende dag for å holde løpeformen vedlike. Det har jeg gjort, men det har somregel blitt 5 eller 6 km, noe som i og for seg er langt nok for meg. Men som sagt så kjente jeg på meg at dette var dagen for å presse meg litt lenger!
Jeg sto opp, lagde en sukkerfri kakemanndeig og satt den i kjøleskapet. Drakk en liten shake med BCAA, xtreme musclespeed og kreatin og fikk på meg kompressjonsgenser, jakke, løpetights og sko. Så heiv jeg meg i bilen og kjørte bort til gymmet. Spørsmålet var da – 7 km på mølle eller ute? Jeg klarte ikke bestemme meg, så endte opp med å sende noen snaps til folk for å få litt hjelp; «joggetur ute eller inne? svar fort!». Selv om de fleste svarte inne (antakelig fordi det var minusgrader og sludd), svarte fine Karoline «ute!», så da falt valget på det. Med hjelp av Endomondoappen fikk jeg høre det hver gang 1 km var passert. Jeg løp den vanlige runda mi pluss en liten løkke som tilsvarte 1 ekstra kilometer.
Vest med hette – nyhet fra Better bodies (adlink)
Da jeg var kommet til 3,5 km begynte tankene å spinne. «Kom igjen’a… Dette blir litt i lengste laget. Du kan fint ta en snarvei og heller komme deg hjem å få gjort en av tinga du må få gjort…» Også videre også videre. Men så tenkte jeg; hva hadde jeg sagt om det var en kunde som tenkte slik? Samtalen hadde nok vært noe ala slik:
☺PT Julie: Du, dette har du bestemt deg for å gjennomføre. Når du har satt deg et mål så kan du ikke sutre og klage.
☺Julies trassige hjerne: Ja, men jeg kunne ikke vite at jeg skulle bli så sliten.
☺PT Julie: Det er 1 kilometer lenger enn du pleier å løpe. Det finnes ingen grunn til at du ikke skal klare dette.
☺Julie’s trassige hjerne: Jeg kan jo gå litt, det er ingen som ser meg fra veien.
☺PT Julie: Hvorfor prestere dårligere når du vet du kan mer?
Dette var nok til å motivere meg selv til å fortsette. Holde et fint tempo og fullføre 7 km istede for 4, som jeg kunne ha gjort. Jeg digger at jeg kan kommunisere med meg selv på denne måten. Et nyttig verktøy når viljestyrken nesten svikter. Nå gleder jeg meg til å bake ut sukkerfrie kakemenn ! Om de blir vellykka kommer de selvsagt på bloggen 😀
Tøft! Jeg pleier også å ta en alvorsprat med meg selv om det skulle være nødvendig 🙂
det er av og til det bare må til! 😉
Herlig snuppis 😀 Å løpe ute er best og endomondo er super til det 🙂 Good job.
Det var digg! Takk for hjelpa 😀