ET ÆRLIG INNLEGG ETTER EN TØFF UKE

Jeg vil ikke være den bloggeren som legger skjul på det når ting ikke er bra, eller later som at alt går fint. Jeg vil dele veien min mot målet mitt på ærlig vis. Jeg er et menneske som alle andre, selv om jeg er personlig trener og dette med kosthold og trening bør være «lett for meg».

fremgang

Mange av dere har sikkert sett bildet jeg la på instagram i går. Fremgangen min for to uker siden og frem til nå (i går). Utad kan det se ut som at alt går fint med diett og trening, siden dette er ganske tydelig fremgang. Men hva som skjuler seg bak er noe litt annet.

Denne uka har vært mentalt tøff for meg. Jeg har vært utrolig vannete og oppblåst hele tiden. Jeg har hatt lite energi, lite arbeidslyst, lite lyst til å se mennesker generelt. Jeg har ikke hatt lyst på maten jeg skal spise. Jeg har vært dritt lei av å følge en plan, være på diett og hele tiden måtte tenke over hva jeg putter i kjeften. Lei av at kroppen min er så følsom for stress. Følsom for negative tanker og mismot. Generelt har jeg vært lei med stor L.

IMG_0296

Når man har et mål så er det veldig viktig for meg å trives med det jeg gjør og ha glede av prosessen. Stort sett har jeg det, men ikke denne uken her. Å det er faktisk helt greit. Man kan ikke forvente at alt skal være greit og fint hele tiden.

Jeg har målet mitt klart og tydelig i hodet.
Somregel gleder jeg meg over tanken på det og kjenner at jeg har troa på at jeg skal komme dit en dag. Jeg stresser ikke, men gleder meg over alle små skritt i riktig retning. Men enkelte dager ser jeg ikke noe annet enn her jeg er nå, og jeg blir slått ned av negative tanker. Tanker om at jeg aldri kommer til å klare det, at jeg er for mentalt svak, for lite viljesterk og alt for glad i å spise (alt for) mye. Jeg får tanker om at jeg er en dårlig PT siden fremgangen min går så sakte, at jeg ikke klarer å praktisere det jeg lærer bort. Jeg føler at metabolismen min er skadet for alltid etter flere år med anoreksi da jeg var yngre, og jeg blir sint på meg selv fordi jeg lot det gå så langt den gangen.

feed-faith

Lista er lang over dystre, mørke tanker som enkelte dager kan drukne meg helt. Etter å ha grått ut litt frustrasjon, løpt ifra meg på idrettsbanen og fått klarnet hjernen så har jeg det klart for meg. Jeg må fòre troa mi med positivitet. Jeg VET jeg kan klare akkurat det jeg vil. Det har jeg faktisk bevist for meg selv utallelige ganger. Det er ingenting som tilsier at jeg ikke skal klare det denne gangen.

Jeg må også minne meg selv på at det faktisk er ok å ha svake øyeblikk, dårlige dager og stunder med mismot. Jeg er fortsatt et menneske.

4 comments
  1. Det du skriver om er veldig gjenkjennelig. Synes det er utrolig tøft av deg å dele det med andre! Det er godt å vite at det både er eksperter og vanlig dødelige som har vanskelige perioder innimellom 🙂 Stå på, du er så flink! 🙂

    1. Tusen takk Martine! Jeg syns det er viktig å vise «baksiden av medaljen». Jeg er lei av å se så mange bloggere og offentlige personer gi uttrykk for at alt er greit hele tiden. Det er det jo ikke for noen! Tuusen takk for fin kommentar 🙂

  2. Utrolig bra og ærlig skrevet. Jeg kjenner meg veldig igjen, spesielt med at vonde minner fra fortiden «river» i progresjonen når det gjeldet det mentale. Det er i slike øyeblikk man bare må gønne på videre, noe som viser hvem man er. Du er utrolig flink! Stå på videre! 😀

    1. tusen takk for gode ord Helene! 🙂
      Det er virkelig ikke farlig å åpne seg med slike innlegg når jeg bare får støtte og gode ord tilbake 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *