TAKKET VÆRE KONKURRANSEINSTINKTET !

I did it!
Jeg hadde som mål å klare skjørteløpet, 1 mil, på 1 time og 15 min. Det klarte jeg med glans! 1 time og 6 min brukte jeg, og jeg kan virkelig ikke huske sist jeg var så sliten. Takk for alle lykkeønskninger på facebooksiden min!

GPS’en trøblet under hele turen. Koblet seg på og av i tide og utide. Utrolig irriterende og demotiverende! Jeg endte opp med å skru av lyden så jeg ikke skulle høre maset om at «GPS signal lost… GPS signal restored» hvert tiende minutt. Jeg tenkte at jeg visste at løypa va 1,1 mil, så om jeg stoppet Endomondo når det var 1 km igjen så ble det hvertfall registrert riktig tid.

Jeg gikk hardt inn og ga virkelig alt. Utnyttet nedoverbakkene og slettene for det de var verdt. Fy søren så tungt det var! De to siste kilometerne gikk kun på viljen, hardt drevet av mitt syke konkurranseinstinkt – for ikke å snakke om stoltheten min som jeg gjør alt for å bevare (det beviste jeg nok en gang i dag, haha). Hadde jeg ikke skrevet på bloggen at jeg håpet å klare det på 75 min så hadde det aldri skjedd.

Dette var mitt andre forsøk på 1 mil, og jeg kan si såpass at det er ikke 1 mil løping jeg syns er så innmari moro. 6 km holder i massevis om det er snakk om treningsglede. Dette løpet var dog en skikkelig selvtillitsboost og en real prøvelse. To ting jeg liker veldig godt. Så har jeg jo fått gjort noe jeg ikke har gjort før, og! Bonus ☺Følte meg faktisk helt uovervinnelig når jeg gikk opp trappa hjemme med gelèbein og verkende hoftebøyere.

Oppi all galskapen og vondtene hadde jeg hvertfall valgt helt riktig antrekk. Det har faktisk mye å si når man skal løpe såpass langt. Min trofaste løpekompis, 2xu tightsen som også finnes i mange fine farger, lange sokker, genser med hull til tommelen (det blåste nemlig noe helt vilt her i går) og caps for å skjule et tomatrødt ansikt, det var helt on point ☺Greit å vite til neste gang jeg blir fristet til å gjøre noe lignende!

Innlegget inneholder sponsorlinker