MITT STØRSTE KOMPLEKS

I dag har jeg lyst til å fortelle dere om mitt største kompleks. Vi har vel alle noe, eller hva?

Helt ærlig – jeg startet å trene fordi jeg ville ha tynne bein. Absurd, eller hva? JEG ville ha tynne bein! Jeg var 13 år og mitt eneste ønske i denne verden var  å ha thigh gap. Jeg trente for èn grunn og èn grunn alene – tynne bein. Det var starten på mitt liv som gymrotte.

Jeg trente knebøy i smith til krampa tok meg (hadde fått for meg at det var verdens beste øvelse). Sjekket låra i speilet før og etter trening, gikk på vekta før og etter trening. Målte med bukser og målebånd. Desperat etter det mellomrommet mellom låra. Jeg kjempet en hard kamp.

IMG_0551-002

Det har seg nemlig slik at frøken Julie er ikke skapt med den type kropp. Jeg brukte mange år med frustrasjon og timevis med tanker om hva jeg kunne gjøre for å forandre beina mine. Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg tenkte på det dag og natt. Og jeg ble utrolig sliten. Det er vondt å føle at man aldri kommer til å bli fornøyd, selv om man gjør alt som står i sin makt.

Til den dag i dag så sitter det litt igjen. Jeg ønsker meg ikke lenger mellomrom mellom låra, men fortsatt er det beina jeg først ser på når jeg har blitt tatt bilde av eller om jeg ser meg selv på film. Som om jeg automatisk leiter etter feil ved dem. «Lårpolitiet» tropper opp for å finne det som er galt.

IMG_0553-001

Vet dere hva?
Lårene mine er faktisk en av mine fysiske styrker. De kan både løfte tungt, sprinte fort og også holde ut en mil lang løpetur. Da jeg konkurrerte var faktisk beina det jeg stilte sterkest med når det kom til muskulatur. Hvordan kan jeg misslike noe slikt? Hvordan kan meg misslike noe jeg genetisk er begavet med?

Jenter og gutter – vi må lære oss å sette pris på den kroppen vi har. Du har fått èn kropp. Lær å like det du ikke kan forandre. Og om du bestemmer deg for å forbedre noe, sørg for å like kroppen din underveis i prosessen. Nå kan jeg faktisk se på beina mine og tenke at lavere fettprosent kan jeg alltids få, men jeg har faktisk veldig bra bein.

Jeg har lært meg å like dem. Ikke fordi de er perfekt, men fordi de er en del av meg.

4 comments
  1. Du har utrolig flotte bein og ikke minst rompe!!
    Beina er også mitt største kompleks, og det verste jeg vet er å gå i shorts eller kjole..

    1. tusen takk Ane, det setter jeg veldig pris på å høre! 🙂
      Jeg syns du skal prøve å se positivt på beina dine selv om du kanskje har andre ting du liker bedre. De er jo en del av deg! 🙂

  2. Høres akkuratt ut som min tankegang. Uansett hvor tynn jeg ble, så var fremdeles leggene mine ganske «store» i forhold til andre folk sine legger, og resten av kroppen min. Hvordan lærte du å takle å gå opp i vekt etter anoreksien?

    1. Det er slik når man har et område man bare ikke klarer å akseptere. Slitsomt og bortkastede krefter 🙁

      jeg tror det ble lettere å takle fordi det å bygge muskler ble viktigere for meg enn å bli tynn, så da ble det naturlig å akseptere vekta og kroppens forandring. Jeg skifta fokus rett til noe som ble viktigere rett og slett 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *