Vi har vel gjort det alle sammen.
Spist litt mer enn planlagt. Spist veldig mye mer enn planlagt. Tømt hele kjøleskapet. Reist til butikken for å kjøpe mer.
Èn ting er hva som skjer i handlingsøyeblikket når du inntar den førsten porsjonen – en annen ting er det som skjer mellom ørene når du innser at du allerede har spist litt for mye. Hva velger du videre? Trykker du inn enda litt mer, eller stopper du?
Det er en tanke som kan være med å skille mellom en ok og uskyldig utskeielse og en food binge som faktisk setter deg tilbake, og det er denne: «Nå har jeg allerede sprukket, så da kan jeg like godt fortsette».
La oss se på logikken i den setningen…
1. Du innrømmer at du har spis mer enn du skulle eller burde. 2. Du forstår at du har gått utenfor det som kroppen din trenger. 3. Du vet du allerede har gjort en feil… Også tenker du at du like godt kan ta enda flere dårlige valg? Valg som tar deg enda lengre fra målet? Det finnes ikke verken logisk eller fornuftig!
Om du har kjørt feil og oppdager det, da håper jeg du snur og kjører riktig vei?
Du fortsetter vel ikke i samme retninger og tenker at «nei, så har jeg kjørt feil så da kan jeg like godt fortsette».
En utskeielse i seg selv gjør ikke nødvendigvis så stor skade, men tømming av et helt kjøkken er en helt annen historie. Når du «går på trynet» eller skeier ut, tenk at det er ok. Det går helt fint. Det smakte godt mens det sto på, også tar du gode valg etterpå. Ikke ødelegg for deg selv ved å gi opp og gi etter. Skeier du ut – ja, så eier du den beslutningen uten at det gjør noe som helst!
Blir klok av deg, tusen takk! 🙂 stå på Julie